Hvilke utfordringer har DU hatt i livet????

[Anonym bruker]

Noen seiler gjennom livet uten en eneste sorg eller utfordring, mens andre ser ut til å få alt!!!

 

Hva med deg?

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en alkoholisert far og en tafatt mor.....

Misten gode venner og mitt elskede gubarn i dødsulykker.

Fått gjeldsproblemer pga av at jeg var naiv og lett lurt.

 

Nå om dagen har jeg fast jobb,ett herlig barn og en samboer..vi sliter med vårt,men alt i alt har jeg det ganske bra.

 

[Anonym bruker]

Først ble jeg slått av mamma, mobbet på skolen, bulimi og selvskading senere, endte opp med en psykisk syk ektemann og de utfordringer som det medfører, og det siste er at jeg har diabetes og angina selv om jeg fremdeles bare er i 20-årene..

 

Men, på tross av at helsen ikke er på topp, kan jeg ikke være annet enn takknemlig for at jeg har fått to friske, nydelige barn, og at mannen min også er blitt bedre

 

[Anonym bruker]

Det er så mye. Alkohlisme hjemme, mishandling,vært i barnehjem,fosterhjem,opplevd abort,skilsmisse,utroskap,død,flere drap i familien,mishandling og mye mer.

[ConsuelaBananaHammock]

*Sexuelt "misbrukt" (altså, ikke av en veldig alvorlig karakter, han gikk lengre med andre jenter i gaten. jeg var bare smart å stikke og si ifra til foreldrene mine) av en eldre gutt i gaten når jeg var 5 år. Jeg så ikke såååå ille på det, men ble avhør osv. Etter det fikk jeg aldri det gode forholdet jeg hadde mellom mine foreldre.

 

*Hadde en pappa i fengsel når jeg begynte på barneskolen. Dette var noe man såklart mobbet for.

 

*Var i rettsak mot min egen far, da han hadde truet med å drepe min mor gjentagende ganger.

 

*Ble alenemamma

 

*Mannen min var utro, noe som virkelig kjentes ut som ett lekkert spark i ansiktet siden jeg nettop hadde kommet hjem fra min kusine sin begravelse (9 år gml bare).

 

Men dette er utfordringer, og jeg måtte tenke meg godt om nå faktisk. Så er ikke noe jeg tenker på.

Men ja, noen suser gjennom livet uten noe som helst "tull" mens andre får alt.

Jeg har ikke fått alt, men litt. )

[Anonym bruker]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 8 og det var en del dramatikk rundt dette.

Jeg ble gravid som 16 åring

Jeg fikk en voldsom fødselsdepresjon etter 2.barnet

Min far døde brått for 5 år siden

 

Men nå har jeg det veldig bra og må si at den største utfordringen er ekteskapet til tider:)

[Anonym bruker]

Angst, depresjon, økonomiske problemer og feilvalg av utdanning. Mobbing. Selv omgir jeg meg med mange som seiler gjennom livet, ja, jeg er ikke en av dem, men tror jeg har lært mer enn dem som alt går så greit for. Det er ikke alltid alle er like ærlige, da. Noen snakker aldri om det som er vanskelig, kun om det som er bra.

[Anonym bruker]

Alt var perfekt fram til jeg blei 20år, etter det har det vært mye motgang!

 

Mye sykdom og helseplager hos både meg og mange i nær familie, orker ikke skrive det ned for da blir jeg bare deprimert

 

Min erfaring er uansett at det som ikke dreper meg gjør meg sterkere, har endelig skjønt hva som menes med det nå og det er sant!

 

Jeg har heldigvis fått et friskt barn som gjør livet lysere

[Anonym bruker]

Barndom med krangel, vold og drapsforsøk, psykisk vold. Mobbing. Foreldre skilt.Dårlig valg av kjæreste, fravær og dårlig skolegang. Ingen kontakt med psykotisk far. Dprlig forhold til mor.

Holdt sammen med kjæreste , merkelig nok, hvor det var krangel og han brukte dop. Ble gravid, mest alene, krangel..... Ble alenemor. forsøkte få livet på rett spor, noe eks ikke godtok, alt jeg gjorde var galt. Psykologhjelp.

Både jeg og min eks kom oss videre, og kom begge i andre forhold. Eks sjalu og slenger mye drit den dag i dag.

Jeg og min nye samboer ble gravide, mistet, slet med økonomi, studier, jobb og min eks. Jeg veldig langt nede og ville gjøre slutt på alt, men det er jeg ikke sterk nok til å gjøre. Psykologhjelp og gravid på nytt. God støtte i familie og samboer. Eks fortsatt sjalu og vil ikke miste kontrollen på meg. Men det går.. Tar en dag av gangen og må overse all dritkasting fra eks. Vi må jo samarbeide om vårt felles barn. Det er alt jeg vil ha av kontakt med han. Og ønsker at livet til meg , min sønn, min samboer og den i magen skal bli godt. Det skal vi nok klare selv om det er tøft.

[Anonym bruker]

Mamma og pappa skilte seg fordi mamma ble gravid med min lillebror.

Vi hadde knapt penger til noenting de årene uten min far og lommepengene jeg fikk av bestemor ga jeg til mamma så hun kunne fylle bensin.

 

Mobbing hele barneskolen og litt inn på ungdomsskolen.

 

Jeg oppsøkte et "farlig" miljø for å komme ut av mobbingen. Vanket med tyrkere og slikt i noen år og hadde perioder jeg ikke kunne gå ut av huset engang, i frykt for å få juling. Måtte jeg til byen hadde jeg med meg kniv.

Ble også voldtatt av han jeg var sammen med i denne perioden.

 

Mamma og pappa skilte lag på nytt. Jeg ble med min far på flyttelasset og bodde omtrent alene i Oslo i flere år. Pappa var jo opptatt med jobb.

I tillegg traff jeg en fyr jeg falt pladask for som viste seg å være en psykopat av dimensjoner. Forholdet (og all julingen) tok slutt etter nesten 3 år fordi jeg ble gravid og han slo til jeg ikke var det lengre. Ventet tvillinger, hadde vært på tidlig UL.

 

Mamma døde.

Oldemor døde.

Farmor døde

To av onklene mine døde og en venn kjørte seg i hjel. (selvmord)

Alle dødsfallene på halvannet år...

 

Etter at min mor og oldemor gikk bort ville min bestefar flytte fra bestemor. Og jeg ble den de pratet med, siden vi er en veldig liten familie. Det er kanskje ikke så ille, men en stor belastning på et ungt sinn...

 

Min far håndterte ikke at min mor gikk bort og at alt ansvar falt over på ham, ble deprimert. Sluttet å betale regninger. Jeg oppdaget det etter ca 5 mnd. Da fikk han panikk og stakk av og forsøkte å ta livet sitt. Jeg fikk ham tvangsinnlagt på akutten på det lokale psykriatriske sykehuset.

 

Min bror håndterte heller ikke alt dette tilsammen og tydde til rusmidler for å "lindre" sine smerter. Han er i dag rusmisbruker, men vi jobber med saken. Han er mitt ansvar for vår far klarer ikke å ta det ansvaret.

 

 

Det var de store delene.

Så kommer alle de mindre problemene i tillegg. Som utro forlovede. (godt å være kvitt dritten!), ble gravid med min beste venn som fikk barn med en annen dame, samme dagen jeg skulle hatt termin, osv...

 

Livet skal ikke være en dans på roser og jeg er glad jeg har fått min bit tidlig i livet, så kan jeg forhåpentlig nyte resten av det:)

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke at noen seiler gjennom hele livet uten sorg eller utfordringer. De fleste får sin porsjon, men noen får mye på en gang, mens andre igjen får det fordelt utover i livet.

Har selv opplevd å miste nære relasjoner (både eldre og bittesmå), har opplevd skilsmisse og andre tøffe ting.

Velger å tro at man kommer sterkere ut i andre enden og at man blir litt klokere for hver sorg/utfordring man kommer seg gjennom.

[Anonym bruker]

Alle disse negative opplevelsene er noe vi har med oss, det er med på å forme oss på godt og vondt. Det er erfaringer vi tar med oss i livet. Bruk det til noe positivt! Jeg forsøker det, selv om det er vanskelig. Man er blitt brutt ned og selvbildet og selvtilliten er ikke den beste. Men til tross så er det faktisk mennesker rundt oss som er glad i oss, vi betyr noe for dem og de betyr noe for oss!

 

[Anonym bruker]

19:13:

Du vanket med tyrkere? Og det var liksom farlig i seg selv da eller?

Din mor ble gravid med din lillebror? Tror du tuller med oss, men om du ikke gjør det er det klart du har hatt det fælt. Men trenger ikke bli rasist for det da.

[ConsuelaBananaHammock]

Var vel heller det at moren ble gravid med far, lillebror i magen ) Eller?

[Anonym bruker]

søsteren min døde 1 å halvt år gammel

mobbing på u.skolen

kontrollerende foreldre ( fikk aldri finne på noe)

gravid som 17 åring (med en barnslig psykopat som jeg holdt ut med i tre år)

Økonomiske problemer pga dumsnillhet.

feil valg av skolegang

farmor sin død gikk hardt innpå meg var mye sammen med henne.

Å dårlige venner ( har en del av de enda)

 

Men i dag har jeg kommet over det meste med en god psykolog.

 

 

[Anonym bruker]

Foreldrene min skilte seg fordi min far er alkoholiker.

Fikk kreft som 10-åring. Amputerte en fot. Tilbakefall som 17 åring.

Sliter med å bli gravid grunnet all cellegiften.

Mange bivirkninger etter sykdommen.

 

Men, jeg har et rikt liv. En høy utdannelse, god jobb, en mann jeg elsker og et etterlengtet barn jeg forguder..

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel hennes måte å beskrive det på da, det er mange utrolig kyniske miljøer bestående av bl.a. tyrkere og andre ikke-etnisk norske.

Hun sier jo ikke at tyrkere er noen jævler alle som en.

[Anonym bruker]

19.18, tror hun mente at forholdet mellom hennes mor og far ble slutt da moren ble gravid med lillebroren. Altså at hennes far og mor laget en liten bror. Ikke at moren og broren laget et barn.

[Anonym bruker]

"Vanket med tyrkere og slikt", blir for meg en rasistisk vinkling. Tviler på at hun ville skrevet "norskfødte nordmenn" om det var en annen farlig gruppe hun hadde hengt med. Da er det plutselig bare en gjeng, uten noen form for tilhørighet.

 

Godt jeg misforstod da. Hadde vært ille om moren fikk barn med sitt eget barn ja...

[Anonym bruker]

Hmmm, oki hvor skal jeg begnne? Hadde fprst en sikkelig ok stefar som tok livet av seg. En mor med rusproblemer, en ny stefar med alkoholproblemer. faren min er periodedranker og bryr seg veldig når haner edru men null når han er full (noe som ofte skjer).

Moren og stearen min er kleptomaner begge to, jeg har alltid måtte være redd når de er ute å handler. Politiet har vært hos oss en del ganger og jeg var like jævla vettskremt hver gang.

Ble sammen men kjæresten min da jeg var 13. Mye opp og ned og fram og tilbake. Svigerfamilien min hatet meg i mange år og jeg sleit veldig med det fordi jeg ikke hadde noen skikkelig famile selv heller gjorde alt for å prøv å bli akseptert. (de er ikke norske). Jeg har ofte ønsket å dø i veldig ung alder. Foreldrene mine bryr seg lite om de nydelige barnebarna sine. datteren min holdt på å dø en stund etter hun ble født, det tok hardt på.

 

 

Så nå er jeg atså 20 år og har to pefekte barn:) Klager ikke ett sekund på tilværelsen, elsker å være mamma og ser lyst på livet framover.

[Anonym bruker]

Jeg vanket med tyrkere som har en gjengbenevnelse. Sier jeg hvilken gjeng røper jeg også hvor jeg er fra og tildels hvem jeg er.

 

Og min mor og min far hadde sex og hun ble gravid. Inni magen var lillebror.

Jævla så vanskelig det skal være.

Og jeg er slett ikke rasist, har beholdt mange av mine gamle venner fra den tiden, snille gode mennesker.

 

Men det er ikke til å stikke under en stol at kriminelle innvandrere fra den delen av verden verken har et hyggelig kvinnesyn eller er spesielt snille med ei lita blond jente på 15.

Noe mer du skulle klage på i innlegget eller?

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en alkoholisert mor, som var veldig glad i å ta mannfolk, gjerne voldelige, med seg hjem. Hun giddet ikke jobbe pga psykisk sykdom, det var ikke ofte det var mat i skapene. Jeg begynte å bli veldig syk, men etter mange års sykdom visste det seg at det var reaksjon fra omsorgssvikten. Nå er jeg frisk, og ingen kontakt med mor. Jeg ble også seksuellt misbrukt en gang. Ikke alle seiler gjennom livet nei.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg formulerte meg slikt er at innvandrere ville være feil benevnelse. De fleste av dem er 3 generasjon osv.

I tillegg skrev jeg "og slikt" fordi det også var en kurder, noen bosniere, kosovoalbanere, pakistanere, osv i samme gjengen. Men kjernen var tyrkiske.

Jeg kunne selvfølgelig ha skrevet alle nasjonalitetene, men hva i allverden har det egentlig med saken å gjøre?

 

 

[Anonym bruker]

Hva med å ikke blande nasjonalitet inn i det i det hele tatt??? Det er jo fullstendig irrelevant!

Hilsen meg som kritiserte deg, og som har både tyrkiske og kurdiske venner.

[Anonym bruker]

En psykisk syk mor

En stefar som som røyka hasj - mye!

En annen stefar som tafsa på meg

En stemor som nok ønsket meg til helvete

En alkoholisert morfar

En far med litt alkoholproblemer, etter mitt skjønn

Kastet ut hjemmefra da jeg var 18

Fordi jeg ikke hadde noe sted å bo flyttet jeg til en mann som ikke var snill!

Også måtte jeg finne meg i å ha en jobb for en sjef som var splitte pine gal!!!

 

Men nå har jeg en snill mann og en godt jobb. 2 barn og har det veldig bra, så det kan ende godt fordi om veien er litt kronglete!