17 år og prøver på nr 2??

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke det er riktig av dere å være så dømmende. Alt trenger ikke være på stell selv om man er eldre heller. Jeg er 30 og prøver på den første. Jeg har høyere utdanning, er gift og etablert, men må omskoleres pga av helsemessige årsaker. Ergo, vi bør finne et billigere sted å bo, og jeg vet ikke hva som skjer i forhold til jobb i framtiden. Egentlig burde vel vi også vente da, men det kan vi ikke, siden vi har bikket 30 år. Jeg tenker at alt vil ordne seg. Ingen har noen garantier i livet, uansett alder. Jeg synes det er ungt å bli mor til to som 17- åring, og selv kunne jeg ikke tenkt meg det. Men jeg dømmer ikke de som vil det! Noen synes kanskje jeg er gammel, men for meg/ oss, var det riktig å vente, angrer ikke på det. La nå alle få leve livet sitt slik de vil, i sitt eget tempo.

[Miss Misantrop]

Så da ville du, selv med høy alder ha vært en elendig mor og bestemor? Ja, ja... forstå det den som vil.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

da ville ikke jeg vært datter`n din.

Folk må få velge livet sitt selv.

 

[Gjest]

Glad det ikke er min datter, hadde vært veldig skuffet over henne.Se og hør stoff dette her :0(

[† I Jesu Navn †]

Senk blodtrykket misantrop. De får nok mere vett når de blir eldre og ser at dattern sin er uendelig mye verdt, uansett hvilke valg hun gjør i livet. De snakker som de har vett på.

[† I Jesu Navn †]

Jeg leser ikke se og hør, så det vet jeg ingen ting om Idefix. Men jeg vet at folk bør få velge hvordan de vil leve selv. Jeg elsker mine barn og håper at de vil gjøre det som er rett for dem. Ikke rett for deg eller meg. Jeg vil støtte og hjelpe så langt jeg klarer med tid og penger om barnet mitt får barn når det er 15 eller 45. Vi er en familie uansett. Og det kan ingen ting forandre.

[b10na&lillegull]

La de få gjøre som de selv vil.

 

Du vet aldri hva morgendagen bringer.

[Anonym bruker]

ikke rart idefix er mot unge mødre, hun er født i 1920.

[Gjest]

Leser faktisk ikke Se og Hør jeg heller slutta for ørten år siden pga slike historier.Selvsagt kan hun få barn nr 2 nå, hun kan få trillinger om så er, men som jeg sa hadde det vært MIN datter hadde jeg vært skuffa.Har ikke sagt jeg ikke hadde støtta henne den dagen mitt barnebarn var født, men jeg hadde vært skuffa over at hun ikke venta noen år til.Hadde ikke vært stolt over å ha en datter på 17 med to barn nei....

Var selv 21 da jeg fikk min første, uplanlagt og jeg synst det var tidlig når jeg nå ser tilbake.Trodde jeg var verdens mester å kunne alt.

[<3Lykkelig<3]

Jeg syns selv det er ungt, men jeg vet hvem Kristine&Felix er og vet at hun er en utrolig god mor for sin sønn som hun elsker over alt på jord.

Hun har vært igjennom så mye den første tiden etter at Felix ble født.

Og bevisst at hun har den styrke, tålmodighet, kjærlighet, omsorg osv som det kreves av en mor!

Syns dere skal slutte å dømme henne!

 

Lykke til med prøvingen Kristine

 

Hadde bare jeg hatt ett mannfolk ville jeg hatt flere barn

[Anonym bruker]

Regner med at barnefaren er eldre enn deg, Kristine. Gjort noe straffbart han da, som satte barn på deg da du var 15 år. Bare barnet du. Synes det er trist.... Og litt pinlig faktisk, for tenker på de stakkars barna dine som har en mor med veldig liten livserfaring......

[Anonym bruker]

 

Og dårlig mulighet til å forsørge dem

[Anonym bruker]

Pleier ofte å være det når man får barn så tidlig, ikke verdens mest intelligente foreldre og dermed dårlig forutsetnig for godt betalte jobber.... Hvis det i det hele tatt er en jobb........

[KaMa]

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er galt med å få nr 2 når man er 17. Å få nr en når man er 15-16 syns jeg er alt for tidlig, men når man først har et barn i så ung alder så er det vel bare positivt å få søsken til den allerede eksisterende ungen.

 

Og for noen så er kanskje familielivet det som kaller mest.

 

Utdannelse, jobb og å være voksen følger ikke nødvendigvis alder.

[Gjest]

Jer er ikke mot unge mødre, men å planlegge å få nr 2 når en er 17 mener jeg er dumt.Var selv ung mamma.

[Anonym bruker]

Når mammaen kan heve barnetrygd for både seg selv og barnet skurrer det litt.

[Vilja<3]

Jeg fikk barn da jeg var 16. Nå har jeg to barn og godt i gang med utdannelsen, går helt fint det:)

Men jeg hadde nok ikke valgt å få nr. 2 så fort som deg, men vi er alle forskjellig og godt er det.

Lykke til

[maimamma:)]

Jeg syns folk her inne burte passe sine egne saker! Hvertfall du HI, som starter en debatt om det!

Syns du virker veldig moden for alderen Kristine, og om du ønsker barn nr 2 er det helt opp til deg. Lykke til :)

[Anonym bruker]

Jeg tok mastergraden min samtidig som jeg jobbet (100% de to siste årene), og var alenemamma. Javisst, veldig slitsomt, men ingen skal si at det ikke er mulig. (og det gikk IKKE utover gutten min heller, før noen begynner å gnåle om det. Jobbet på dagtid, prioriterte gutten min etter barnehagetiden, og studerte på kvelden)

 

Og ikke alle som har behov for høyere utdanning heller. (Kan legge til at brore min som ikke fullførte vgs engang har høyere lønn enn jeg har..) VGS kan man ta på kveldskurs.

 

Mange som ikke tenker, det er jeg enig i. Men det er definitivt ikke forebeholdt unge mødre. Det ser man blant annet på uoverveide innlegg som slenges inn her titt og ofte.

 

 

 

[Anonym bruker]

...glad jeg ikke er din datter siden jeg da faktisk ikke hadde turt å komme til deg med vonde ting i redsel for at du skulle bli skuffet...

 

 

shame on you!

[Anonym bruker]

Merker at jeg bare må skrive noe her.

Fikk selv barn da jeg var 20 år, gikk gravid på bachelor studiet på BI, tok eksamen en uke FØR og en uke ETTER fødselen. Skrev bachelor oppgaven mens jeg gikk hjemme i permisjon og jeg fikk toppkarakter!

Barn er absolutt ingen hindring for å fortsette utdannelse, vet faktisk om flere eldre mødre som har null utdannelse og dårlige jobber enn unge mødre.

Ønsker deg masse lykke til med prøving av nr. 2, hvis det er det dere ønsker så skal ingen stoppe dere=)

[KristineMed2Sønner<3]

Hei igjen!

 

Det var ikke fint få som hadde skrivd her ser jeg, men kan vel ikke vente noe annet, i å med at dette er ett veldig hissig tema for mange! Å det gjør absolutt ingen ting, for jeg er fullt klart over at det er mange fordommer rundt dette temaet, desværre.

 

Det jeg stusser litt på, etter å ha lest noen av disse innleggene, er vel at dere snakker som om dere vet hvordan vår situasjon er i forhold til jobb, sted og bo, utdannig osv.?

Går dere bare ut ifra at vi ikke har tenkt gjennom dette, å skriver det dere skriver?

 

Vel, Morten er 22år, har en godt betalt jobb som han trives i. Vi har en god og sikker bil, vi flytter nå til en mye større leilighet i langtidsleie på en flott ås ett godt stykke utenfor byen. Jeg har fått mange jobbmuligheter i nærheten, men jeg måtte vente til Felix fikk barnehageplass, noe han har fått nå! Så jeg skal ut i jobb så fort som mulig.

Vi har en fantastisk familie som elsker lille Felix! Han blir behandlet på akkurat samme måte som de ville behandlet barna til mine eldre søsken.

 

Når noen her sier at dere ville vært skuffet over datteren deres hvis hun satt i min situasjon, ja da er det utrolig trist for datteren din. At hennes mor blir skuffet hvis datteren ikke går konkret etter en slags livsplan hennes mor har lagt for henne.

Jeg er så heldig at jeg har en helt FANTASTISK mamma, som alltid, stiller opp for meg uansett hvor mye hun har i hendene ved siden av.

Nei, hun jublet ikke da jeg var gravid for første gang. Men hun satte seg ned med meg på badet mens jeg holdt den posetive testen i handa, holdt rundt meg, å sa at "Uansett jenta mi, hva dere velger å gjøre, så elsker jeg deg like høyt!Å jeg vil støtte deg 110%"

Å mamma sier dette ofte, "Jeg er så stolt av deg jenta mi. Vet du det?"

 

Jeg er så utrolig takknemmelig for den mammaen jeg har.

 

Svigerforeldrene mine er to flotte mennesker som gjerne vil ha oss på middag hele tiden:-) Hehe... De har veggene fulle av bilder med bare Felix. Utrolig glad i mine svigerforeldre.

 

Å dere, hva er det dere mener er livserfaring? Livserfaring, er jo den som gjør dere til den dere er.

Å ja, jeg har såå mye å lære videre i livet. Ett menneske blir aldri utlært!

Jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg har opplevd en del mer, enn de aller fleste 17 åringer har opplevd. På både godt og vondt. MEN det har gjort meg til den jeg er idag, å derfor ville jeg ikke vært det foruten.

 

Å når det gjelder det at Morten gjorde noe ulovelig når han hadde sex med meg når jeg var 15,så ja, alle vet det. Men anmeldelse var aldri noe tema. Mine foreldre visste at jeg ønsket å ha sex med min kjæreste, å at det overhode ikke var noe tvang over det.

 

Å som KaMa sier, så er familielivet det som kaller mest for noen, å det kan jeg med hånden på hjerte si at det er for meg.

 

Å blir det slutt mellom meg og Morten, så klarer vi det også.

 

Så slapp av, det går nok bra skal dere se. :-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du idefix..

Du ville nok ikke vært skuffet over dattern din, du ville vært stolt av henne som hadde hatt2 barn som 17åring, hvis hun hadde klart det fint!

Hvis ikke så må du ha det vondt med sjøl..

 

Jeg fikk barn rett etter jeg fylte 15, å er nå 19 å venter nr 2..

Hele familien er stolt av meg å gleder seg veldig til babyen kommer.

Tror du er redd for ditt rykte jeg, derfor du ikke vil at dattern din skal bli gravid så tidlig..

[smillas]

Du høres ut som en fantastisk mamma, du er et unntak som bekrefter regelen, vil jeg si! Lykke til med å finne både jobb og å bli gravid. Kanskje du skulle skrive arbeidskontrakt først, så har du litt fødselspenger å glede deg til også? Bare et lite tips. Du virker både ressurssterk og snill, et godt menneske som har mye å gi andre. Selv var jeg ikke av samme kaliber på den alderen, hehe, så det er vel det mange sammenligner med når de er så negative.

 

Uansett, jeg husker at du hadde en innlegg om at sønnen din var så storspist en stund som jeg ble fascinert av - så, altså, over til noe helt annet: spiser han like mye fortsatt?

[Gjest]

Jeg hadde aldri kasta min datter eller svigerdatter ut hadde de komt gravide hjem.Jeg kommer til å si at jeg alltid vil støtte de, men at jeg HÅPER at de venter litt med å få barn.

Selvsagt er din mamma stolt av deg Kristine over at du klarer deg.

 

Men som jeg har sagt jeg hadde innerst inne i hjertet mitt blitt skuffet over at hun /han ikke hadde venta litt lengre med å få barn.Men jeg hadde ALDRI sagt ordet abort til de.Jeg har selv sittet med en positiv test i hånden gråtkvalt med en mamma som støtta meg slik at jeg ikke tok aborten jeg hadde bestemt meg for å ta.

 

Jeg var eldre enn deg,men følte meg likevel ikke helt klar.Hvorfor er det så galt av meg å tenke at jeg håper mine barn venter slik at de får oppleve litt mer enn bleier og våkenetter den dagen de er 18 år.?

 

Lykke til videre, jeg er ikke etter å ta deg,jeg har bare sagt hva jeg håper mine barn gjør, at de venter litt lengre enn deg.

Har en venninne som ble mamma som 15 åring, hun har utdanna seg, men hun hadde aldri klar det uten sin mor som hjalp henne hele veien det sier hun selv.