Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #1 Skrevet 15. januar 2009 Unnskyld meg, men hva med å begynne med utdannelse, jobb og faktisk det å bli voksen først?
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 15. januar 2009 #2 Skrevet 15. januar 2009 Unnskyld meg, men hva med å passe sine egne saker, å faktisk forstå at vi alle er forskjellige med forskjellige verdier og livssyn?
*toppris* Skrevet 15. januar 2009 #3 Skrevet 15. januar 2009 er da opp til hver enkelt.... hva med å ikke blande seg inn i andre sine saker.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #4 Skrevet 15. januar 2009 He he, hun er jo ikke myndig engang... Er det ok at en 15-åring planlegger å bli gravid også? Hvor går grensen liksom, frk Tolerant?
Willy Wonka Skrevet 15. januar 2009 #5 Skrevet 15. januar 2009 Enig med HI. Synes det er trist at barn får barn....
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 15. januar 2009 #6 Skrevet 15. januar 2009 Uttaler dere dere på den måten til alle andre mennesker også? Hvis det er noe dere er uenig i, så regelrett håner dere disse menneskene? For en trist holdning! Vi har en sønn på 16 mnd, å vi ønsker nå å prøve og gi han en lillebror eller lillesøster. Det passer veldig bra nå, å vi ønsker det sterkt! Hvorfor skulle ikke vi ha retten til å produsere søsken, når alle andre har det?
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #7 Skrevet 15. januar 2009 når ho først har fått 1 unge så ser jeg ikke problemet med å få et søsken til ungen uten den store aldersforskjellen. Hun har jo allerede blitt mor, og man kan gå skole med to barn også.
Willy Wonka Skrevet 15. januar 2009 #8 Skrevet 15. januar 2009 INGEN som sier at du ikke har rett til å produsere flere barn selvsagt. Dette er et nettsted!!! Og ja, jeg synes det er trist at så unge som deg får barn så tidlig. - har ikke jeg rett til å synes dette?????
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 15. januar 2009 #9 Skrevet 15. januar 2009 Såklart har du rett til å tro/mene det! Men samtidig synes jeg man skal være litt forsiktig med å uttale seg så skarpt om slike ting, som man ikke aner er før man er i situasjonen selv. Jeg gir sønnen min ALT jeg har av kjærlighet, omsorg, mat, oppdragelse, klær ++ Mine barn er det viktigste og dyrbareste jeg har! Sønnen min er en trygg gutt som VET at han er elsket, han VET at han er livets perle, for OSS! Å hjertet mitt gråter, såfort tanken slår meg, om at han skal få høre noe slikt!! At det er syns på oss som fikk han så tidlig, at det er trist at vi fikk han så tidlig, at hele livet vårt er ødelagt fordi vi fikk han så tidlig! INGEN skal våge seg å si noe slikt så min sønns ører får høre! Nei, vi elsker det livet vi har valgt, elsker alt med det, å det er det eneste som teller for meg. Nemlig at min familie har det bra.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #10 Skrevet 15. januar 2009 Hvordan er planene for denne 17 åringer og kommende far i forhold til jobb og forsørgermuligheter fremover? Har begge inntekt? ER de forsikret slik at om en av de dør/blir ufør så klarer den andre å sitte alene med forsørgeransvar for to barn og evt husleie/huslån? Hvilke utdanningplaner har de evt,- og NÅR skal de starte med utdanning? Hvordan skal de brøfø familien under utdanning? SKal en jobbe og den andre forsørge den andre?,- hva om det blir slutt? Ikke bare unge mødre som bør tenke på dette..mange litt eldre også,- men uten utdanning så lurer jeg på HVORDAN de har tenkt å tjene til livets opphold etterhvert..Ikke bare, bare å starte med studier med 2 barn,- man blir vant til å gå hjemme med barn og det blir litt verre for hvert år og tenke tanken på 3-5 år med utdanning for å kunne skaffe seg en ok jobb, med en ok inntekt...Eller bare å komme seg ut i en jobb vil bli vanskelig..Husk, det er nesten ingen jobber man kan jobbe BARE i barnehagetiden eller skoletiden til barna..Hvordan skal dette problemet løses??? osv, osv.... Mange unge mødre tenker nok ikke på hvor vanskelig det er å begynne på utdanning/jobbsøking når barna skal begynne i barnehage. Det er tidkrevende å søke jobb, det er tidkrevende å studere, men en av delen BØR man satse på,- hvis man ikke satser på å gå hjemme og la seg forsørge av mannen/staten....
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #11 Skrevet 15. januar 2009 13.42 her Kan også si jeg hadde barnepike til mine to og hun var 17 år. Hun var veldig voksen og moden for alderen og veldig flink med barn. Hun har ikke unger enda, men alltid vært veldig glad i unger. Nå er hun noe å 20 år. Men det jeg vil si er at man kan være veldig moden som 17åring. Hun jeg hadde som barnepike hadde jeg ikke hatt noe problem med å sett på som ei mor i den alderen hun var i pga sin modenhet. Så kanskje hun på 17 her er veldig moden for alderen. Ikke alle er et barn når man er 17 år. Noen mere moden enn andre. Ikke ser jeg problemet med å få et søsken til den ungen de allerede har. Hun har jo allerede blitt mor, så hvorfor spiller det noen rolle om hun har en eller to? Kjenner ei som fikk tvillinger da hun var 17 år også jeg..Nå er hun gift med 4 unger Og etter tvillingene tok hun utdannelse også. Går elt fint det.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #13 Skrevet 15. januar 2009 Jeg synes det er tidlig. En baby,og ikke minst to,er utrolig mye arbeid, og har man planer om å ta utdannelse etter at barna er født, må man studere når barna sover,er i barnehage,etc..Det blir mye vanskeligere med barn,spesielt som alenemor.Det tror jeg de fleste er enig i. Likevel,det er IKKE umulig. Alle er forskjellige,alle er forskjellige mammaer,men alle kan være gode mammaer,uansett alder. Det er nok det viktigste,tror ikke babyen bryr seg om at mamma ikke har fått doktorgraden sin ennå...;-)
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #14 Skrevet 15. januar 2009 Sikkert ingen som betviler at du er god mamma til din Felix, Kristine. Men generelt er 17 år og mamma ungt, altfor ungt! Det handler ikke bare om kjærlighet til barnet og det andre du nevner, men det handler også om livserfaring m.v Det er så masse en 17 åring ikke har opplevd ennå. Men du skjønner det ikke. Som sagt, tviler IKKE på at du er en god mor for sønnen din.
Gjest Skrevet 15. januar 2009 #15 Skrevet 15. januar 2009 Stå på, Kristine! Skulle heller vært i dine sko, vært 17 og prøvd på andre, enn å være 32 å stå i prøverørskø med første! Men det går nok bra med oss alle, tenker jeg. Lykke til med prøvingen!
mamsen og ML+litenimagen Skrevet 15. januar 2009 #16 Skrevet 15. januar 2009 det er spesielt ja, men noen vil jo si at vi er gale som er gravid med nr to og blir tobarnsforeldre i en alder av 22 og 26 år.
Miss Misantrop Skrevet 15. januar 2009 #17 Skrevet 15. januar 2009 Jeg skal prøve å unskylde deg for at du putter nesen din i andres saker. Ta vare på ditt eget liv og egen familie og la andre ta vare på sin.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #18 Skrevet 15. januar 2009 Tragisk, bare tragisk og trist. 17 år og planlegger nr. 2. Hvorfor ikke kjøpe seg en dukke??? Snakk om å leke voksen.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #19 Skrevet 15. januar 2009 Det er desverre unntaksvis at folk begynner med OG fullfører utdannelse ETTER de har fått barn..Det er dyrt å studere fremfor å jobbe, og det er meget tidkrevende da man ikke bare har vanlige "jobbdager" på skolen, men man må bruke mye av "fritiden" på studier og lekser også..En jobb er man stort sett ferdig med når arbeidsdagen er over..Og mannen som er så flink til å hjelpe er ikke sikkert er der når tiden for utdannelse kommer..Jo yngre man er jo større sjans er det for at det blir slutt..I det hele tatt så er det i dag større sjans for at du IKKE er sammen med far til dine barn om noen år enn om du er det,-UANSETT alder.... De som greier å ta utdanning og skaffe seg jobb etter at de er ferdig med/har fått barn klarer seg jo stort sett UTMERKET og gjør det veldig bra på alle områder i livet..Men det store flertall (90% tror jeg det var) Får esg aldri utdannelse eller jobb dersom de blir mødre første gang som tenåringer.. Visst elsker de barna like mye som andre,- gir de like mye som andre..men en del "dårlige holdninger" gir de desverre også videre... Legg merke til at jeg nevner at det FINNES tenåringer som klarer seg bra før dere starter å skjenne på meg..JEG har ikke laget statistikken...
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #20 Skrevet 15. januar 2009 Synes også det er ungt. Tviler ikke, som de over her, at dere er gode foreldre, men skjønner ikke hvordan dere tenker. Personlig for meg ville det vært en mål å kunne få et stabilt hjem, grei økonomi og være litt mer forbered for nr to. Vi fikk også barn tidlig i 20-årene, vi er begge studenter og leier. Når neste en gang kommer vil vi gjerne ikke være avhenige av å snu på krona for å få ting til å gå rundt. Vi vil ha ting på stell slik at vi overlever dersom noe uforventet skulle skje. Kan jeg spørre hvordan dere overlever, jeg vet ikke hvor gammel din samboeren din er, han kan jo være eldre og jobbe slik at dere klarer dere på det. Til du selv velger hva du vil gjøre. Husker bare selv at jeg som 17-åring enda gikk på vgs og bodde hjemme til mamma og pappa og gledet meg til jeg ble 18 og kunne komme "lovlig" inn på utestedene.
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #21 Skrevet 15. januar 2009 HØR HØR! Støtter deg fullt ut Kristine!!! Selvfølgelig har barnet rett til en storebror, og tviler ikke et sekund på at dere er veldig flinke foreldre, høres slik ut. Ikke lytt til de som er dømmende... Skal innrømme at jeg angrer litt selv for at jeg venta ti år med nr. to, og det var mye grunnet holdninger som er beskrevet over. storebroren her blir helt sikkert en fantastisk storebror, ingen tvil om det, men de blir også på en måte to enebarn- Gjør det du føler er riktig Kristine, og drit i hva de andre sier. Mulig de var barn når de var 17, men det er tydelig ikke du! Stå på!
Miss Misantrop Skrevet 15. januar 2009 #22 Skrevet 15. januar 2009 Jeg forstår ikke at dere ikke forstår at folk er forskjellig. Og jeg vil legge til at jeg personlig hadde bedre økonomi da jeg var 20 en da jeg var 25. Dette pga studier. (Noe som kanskje ikke er så normalt, men det forekommer). Det er bøttevis med mennesker som får barn under lange utdannelser. Nå er det jo også sånn at utdannelse ikke begynner å betale seg før man er over 45 år og så lenge kan man vel ikke vente med barn?
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 15. januar 2009 #23 Skrevet 15. januar 2009 Eyyy prøve på nr 2? Nei nei det kan du ikke.. Husk hva jeg sa bare vent du vil ha fler. Aldri i verden sa du. Og her kommer du ja:D I TOLD YOU SO
serin@ Skrevet 15. januar 2009 #24 Skrevet 15. januar 2009 Lykke til med prøving Kristine Forstår godt dere vil ha et søsken til sønnen deres. Ja, dere er veldig unge, men sikkert veldig flinke foreldre! Hvor gammel var du når du ble gravid? Hva sa foreldrene deres? Synes det er tøft dere gikk gjenom svanagerskapet og nå er forlovet og prøver på nr 2. Beviser noe for dem som synes dere var for unge!
Anonym bruker Skrevet 15. januar 2009 #25 Skrevet 15. januar 2009 Hadde det vært min datter hadde jeg vært så rasende at jeg hadde slitt med å hatt kontakt, hadde nok ikke stilt opp som barnevakt for ofte nei.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå