Vil si takk for meg..

[ble_mamma_6august 09]

Det passer seg ikke å være gravid nå

Er mye imot abort, men nå er dette den beste løsningen. Jeg vil ikke la et barn vokse opp med en så umoden far, som ikke vil vite av oss. Og så er jeg for ung. Kommer til å slite med dette i ettertid. Men føler selv dette er til det beste for barnet.

 

Dette er et så vanskelig valg å måtte ta, spesielt siden jeg er så imot abort!

 

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Det er kun ditt valg! Om du ikke føler det er riktig å få barn nå, så vet du det med deg selv.

 

Da er det best for deg i din situasjon.

Husk at du ikke må ta abort. Det finnes fine støtteordninger for alenemødre, og det alltids fordeler med å være alene enn sammen også..

 

Bare sørg for å ta et valg du vil og orker å leve med.

 

Lykke til!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

her i gården var faren ikke interessert i kontakt med oss. jeg beholdt barnet og angrer ikke et sekund. nå har hun mya kontakt med pappaen sin og skal faktisk bli storesøster, fordi vi har funnet tilbake til hverandre:)

 

ikke gjør noe du vil angre på. du får hjelp og støtte fra staten. ikke baser valget på om far vil ha kontakt eller ikke, det er dine interesser som skal stå i fokus.

[skorpionfruen]

Du blir ikke dømt av meg. Dette er kun ditt valg og du må gjøre seg som er rett for DEG. Synd at det måtte bli slik, håper du finner en mann neste gang da

[ifie]

Som de andre sier; jeg håper du greier å ta dette valget kun ut fra deg selv og dine følelser, ikke hva kjæresten sier!

 

Jeg har selv måtte ta et slik valg en gang. Ikke pga en teit kjærest, men fordi jeg følte meg alt for ung.

Den følelsen satt veldig langt inne! Og var dyp nok til at jeg tok det valget jeg gjorde.

 

Jeg håper du finner den innerste følelsen din, og at valget du tar blir riktig for deg!

 

Lykke til!!

[ble_mamma_6august 09]

vi er ikke kjærester, heller ikke vært. Han har fått seg kjærest nå, så virker som jeg var bare en tilfeldighet for han. Trodde hn likte meg.. Men det er ikke bare pga han. Det er for meg selv oxo.

Jeg kan ikke angre på å beholde det, å si dette greier jeg ikke lengre.

Jeg er ikke 100% sikker i mitt valg enda, men har søkt om abort hvertfall. Trenger ikke møte opp til timen på sykehuset.

Det er ikke noe enkelt valg. Trenger litt hjelp fra dere om å argumentere positivt og negativt. Jeg blir jo alene med barnet 24t i døgnet. Livredd!

 

Takker på forhånd for gode råd.

 

 

[FruRosa]

Dette er ditt valg og det er bare du som må kjenne på hva du ønsker. Jeg ble gravid da jeg var 21 og min kjæreste og jeg hadde nettopp gjort det slutt. Han ønsket ikke barn og ba meg ta abort. Jeg klarte ikke det. Så da endte jeg opp som alenemor, det gikk faktisk bra. Jeg var kjempe sliten i 3 år skal jeg innrømme Nå er hun 9 år og har blitt en super jente jeg ikke vil vært foruten.

[ble_mamma_6august 09]

jeg forandrer mening fra dag til dag. Er helt fra meg.

HJELP!

[Trilletrill]

Kjære deg, Dette kan ikke være lett for deg uten tvil! Desverre er det mange umodne gutter som gjør jenter gravide og stikker av.

Dette er fult og helt ditt valg, men jeg kan komme med min mening da jeg vet om flere som har tatt abort p.ga liknende.

 

At livet ditt kommer til å forandre seg med babyen det er helt sant, det gjør det for oss alle. Alenemødre har en større utfordrind da de er alene.

Men det er ingen jeg har hørt om eller vært borti som angrer etter at de har fått babyen som de har båret på i 9 mnd. De som jeg kjenner som har tatt abort sliter mye med senere depresjoner og ved senere graviditeter. De sliter mye psykisk og anger og med samvittigheten.

Jeg sier ikke dette for å "presse" deg til noe, men slik har jeg erfart det.

 

Hvis du har en mamma/pappa eller venner som kan være der for deg er det jo flott. Og med et barn kommer denne morsfølelsen som ikke går ann å forklare. Jeg trodde ikke på det før jeg ble gravid (jeg er i starten av min karriere, er forholdsvis ung enda, 25, og har masse jeg skal gjøre i livet).

 

Poenget mitt er, ikke vær redd for fremtiden og vær så snill å ikke ta abort fordi du er redd og ikke gjør noe du kommer til å angre på senere, denne angeren er grusomt å leve med. At faren ikke er med i bildet er utrolig kiipt, men husk det er ditt barn også. Det er du som bærer på det.

 

Uansett støtter jeg deg og valget ditt, hvis du har lyst til å "lufte" dette mer så må du bare sende en mail.

 

Stor varm klem i denne fortvilede situasjonen.

 

 

[klarfornr2]

Jeg tror ikke du kommer til å angre på at du beholdt og så si at du ikke greier det, for du aner ikke hvor glad man blir i dem!

 

Dessuten, hvis du er så usikker, er kanskje ikke det fordi du faktisk er sikker på at du ikke vil ta abort?

 

Husk at det er du som bestemmer over livet ditt, du bestemmer om du er klar for forandringene et barn gir, gå "inn i deg selv" og kjenn etter. Du finner svarene der, ikke tenk på hva folk sier til deg, hva SYNS DU?

[Shiny84]

du kommer aldri angre å at du beholdt det, vet det kan virke som om det ikke går, du har ikke tid, du er så ung, kanskje du blir alene....., men du klarer dette!!!! h*n i magen kommer til å takke deg for at du ikke dreper h*n!

Husk et liv er et liv, enten det er i magen eller på utsiden

 

Ikke meningen å virke krass eller no, men takler bare ikke abort, har sett altfor mange ganger hva det gjør med mennesker, jeg vet ikke om en eneste som ikke angrer på det!!!

 

så lykke til med din avgjørelse, håper du tar den rette!

 

og hvem vet kan jo hende barnefar snur på flisa når ungen kommer, pleier å bli sånn

[ble_mamma_6august 09]

jeg har hele tiden sagt at jeg er imot abort. men nå som jeg er i situasjonen selv, så forstår jeg på en måte mer. Selvsagt kommer jeg ikke til å angre på dersom jeg beholder, men det er tanken på hvor tøft det blir. hadde vært helt anneledes dersom jeg ikke hadde vært alene. Jeg VET at alt kan ordne seg. men tenker oxo på barnets beste. Jeg føler jeg ikke er klar for å ta ansvaret for et lite menneske. Jeg har nok med meg selv nå.

Hadde jeg hatt venner jeg stolte på, venner som støttet meg, så ville det oxo vært lettere. Men har kun familien, å de støtter mitt valg.

[Shiny84]

du er 21 år da!! da var jeg 2 barnsmor alerede, dette går så fint, har du vært mede å lage denne ungen så må du jo ta ansvaret for det også! hadde du blitt voldtatt og gravid hadde du kanskje fått min sympati.

Hvis du ikke er moden nok til å ta ansvar for egne handlinger så bør du jo absolutt bruke prev!! for abort er ikke prev!!!!!!!!!

 

det er et liv, likestillt med ditt og mitt

[¤juliprinsesse¤]

Jeg har også vært i lignende situasjon og tok abort. Jeg hadde det tøft en god stund etter, men likevel angrer jeg ikke. Nå er jeg gravid igjen og det var planlagt. Det føles veldig godt!! Selv om jeg sikkert hadde greid det, må jeg si at i den tiden som har gått har jeg utviklet meg enormt, tatt utdanning, fått fast jobb og ikke minst funnet mannen i mitt liv som jeg gjerne vil ha mange barn med! Jeg føler meg trygg og moden nok til å bli mor, det gjorde jeg ikke sist gang.

 

Vær så snill, ikke behold barnet pga samvittighet for alle 'abort-hatere' her på forumet. Og ikke behold fordi enkelte mener at "har du latt vær å bruke prevensjon, bør du stå for det du gjør". Jeg har vært der og vet at det ikke er så enkelt. Men heller ikke ta abort fordi du er redd og forhaster deg. Tenk gjennom det og snakk med noen. Det er viktig at du har folk rundt deg-uansett hvilket valg du tar.

 

Lykke til uansett hvilken avgjørelse du tar, du er modig uansett.

[camelia4årpåvent]

Hei kjære du:) Jeg ønsker bare å sende deg en god klem, og si at for meg høres det ut som du har tatt valget ditt. Stå på det, og følg magefølsen din. Det er klart dette er vanskelig, du står nå kanskje over ditt livs vanskeligste valg. Men, dette klarer du uansett hva du velger! Husk, at dette ikke er et nøytralt forum å stille et så viktig spørsmål. Her er det mange som endelig har blitt gravid etter lang prøvetid, kanksje spontanabortert flere ganger, og dermed er veldig farget i sitt syn. Jeg håper du kan snakke med noen du stoler på, og ta kontakt med rådgivningstjenester som har dyktige folk som kan hjelpe deg!

 

PS; synes ikke du skal ofre innlegget over en tanke, du vet selv hva som er best for deg.

 

Lykke til!

Klem fra

[pauline og knerten]

Hei jente87,

Vil bare si meg helt enig i dem som råder deg til ikke å ta noen beslutning på bakgrunn av hva abort-motstanderne sier. Én ting er å snakke om abort prinsipielt, en annen ting er det når man vet hva det innebærer i eget unge liv, når spørsmålet er å beholde eller ikke beholde og hvilke enorme konsekvenser dette spørsmålet tross alt rommer. Dette handler bare om deg, og ikke om prinsipp akkurat nå. I en så viktig sak har du lov til å legge prinsippene dine litt til side, når du føler så sterkt at du er usikker og ambivalent. Abort er helt lovlig i Norge, det er det eneste som teller.

 

Spørsmålet er hvilke ambisjoner du har for ditt eget liv. Selv om mange her inne sier at du aldri vil angre idet fosteret er blitt et virkelig menneske og du er blitt kjent med det, så kan det likevel hende at du vil være veldig lykkelig den dagen du har kunnet konsentrere deg for fullt om utdannelse eller å skaffe en jobb som du vil være i og som gir gode vilkår, og blir gravid med den du er glad i. Jeg er født i 1986 og er selv gravid og under utdanning, og ville neppe beholdt om det ikke var et "kjærlighetsbarn" som er på vei... Utfordringen nå tenker jeg er å holde på de samme ambisjonene, og legge vekt på å leve et eget, utfordrende og spennende liv ved siden av omsorgen for barnet.

 

Unge alenemødre fortjener all mulig respekt; de er beintøffe. Du er, som Lillegull84 sier, modig uansett!

Har du noen å snakke med?

 

 

[Fallerifallera]

Jeg synes dette er litt vanskelig å ha en mening om, men kan det være en ide å snakke med Amahea?

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

Har hørt flere som har fått hjelp der, og de har kontorer i de fleste fylkene.

 

Lykke til, uansett!

[Fallerifallera]

Amathea skulle det stå ja...

[ble_mamma_6august 09]

må bare takke for forståelse jeg får fra dere. Dette er ikke noe jeg gleder meg til akkurat.. Barnet hadde selvsagt vært det største i mitt liv. Men alt på feil grunnlag. Ingen mann å dele dette med, ingen hjelp å få.

 

Er utrolig glad i barn, men vil ikke la et barn komme til verden nå. Vil ha leilighet/hus, en jeg er glad i og som er glad i meg, fast jobb. Og at det skal være riktig. Jeg hadde kommet til å gjort alt for barnets beste, men hva om det ikke hadde vært nok. Tenker mye på dette, natt og dag. Har lyst å beholde, men på samme måte oxo lyst å ta abort pga hele situasjonen. Trenger støtte rundt meg, noe jeg ikke får.

 

Ullhue og Reka : hva vet du om jeg brukte prev. eller ikke? gjorde nemmlig det.

[Shiny84]

sellom abort er lovlig i norge så er dt ikke dermed sagt at det er moralsk riktig! det er heller ikke ulovlig å ha samleie med dyr i norge men det er vel heller fåtall av mennesker som gjør det, da det er moralsk forkastelig!

 

Du bestemmer dine egne valg ingen tvil om det, ville bare gi den lille babyn i magen din en stemme....

I denne verden er det lovlig med mye som ikke er moralsk, du må vel heller følge din samvittighet!

Har du samvittighet for å ta bort dette livet du har i dine hender så er det din samvittighet det går på, det er du som skal sove godt og det er du som må svare for dine handlinger!

Så jeg håper du følger din medfødte rettferdighets sans all lykke til deg, ikke vondt ment noe av det jeg skriver, men jeg mener et liv er et liv uansett!!

 

 

dette blir litt utenfor tema, men det er jo ulovlig å drepe noen er det ikke?? men det er lov å drepe noen så lenge de er små og forsvarsløse og ikke passer inn i hverdagen?? blir for dumt!!

 

denne var ikke ment til deg som pers, men generell liksom..

[ble_mamma_6august 09]

forstår hva du mener.. men tenker det som blir ''riktig'' for barnet og meg.

Dette er noe jeg ikke takler alene. Skulle gjerne tatt ansvar, på en annen måte. Men det er til det beste.

Det hadde vært lettere dersom jeg hadde tatt valget tidligere. Tro meg, er ikke for abort. Men man må se det fra et annet perspektiv.

[Shiny84]

det "riktige" for barnet er vel å få livet , men det riktige for deg er kanskje ikke det akkurat nå..........

Men du gjør som du vil,ingen som kan stoppe deg, virker jo som du allerede har bestemt deg!

så lykke til med samvittigheten!!

 

Du ville jo ha både pos og neg innspill..... vet ikke hva du synes mine var, men dette er absolutt ikke noe person angrep, men abort er for meg et ikke tema!

 

jeg er selv i litt av en økonomisk krise og ikke vet hva framtiden vil bringe, så jeg tenkte tanken abort 2 sek før jeg kom til meg selv og forsto hva det egentlig er!!

 

[ble_mamma_6august 09]

et barn skal ha et godt liv. er du ikke enig?

[gutt + knøtt i magen]

Hei!

Eg er sjølv fødd i 88.

For 4 år siden vart eg gravid.

Dei fleste rådet meg til å ta abort, og sa eg aldri ville klare det.

Barnefaren ønsket sterkt at barnet skulle bort.

Mine foreldre sa det heile var opp til meg, dei ville støtte meg uansett.

Eg var fryktelig usikker, det var ett vanskelig valg.

Eg valgte å beholde, og har i dag ein fantastisk sønn på 3 år, og ei el ein på vei. Er no gift med barnefaren og har aldri angra.

Eg skal ikkje påstå at dette er ett valg som er rett for alle,

eller at det har vert lett desse åra, men det var det eineste rette for meg.

Eg trur nok ikkje eg hadde hatt det bra med meg sjølv uten.

Barn er lykkelige så lenge ein er glad i dei!!

Kan nevne at eg no er 2. år student på høgskule og har klart alt det andre sa eg ikkje klarte....

Ikkje ta abort dersom du ikkje veit du klarar å leva med det,

barnet får det bra uansett så lenge du er glad i det.

Masse lykke til med valget!!

Eg veit korleis du har det og misunner deg ikkje denne situasjonen.

Vart forresten sjølv gravid med prevensjon.

Det er eit sjokk å oppleve.

Denne gangen er det planlagt og eg trur nesten ikkje på at eg er gravid, barn er det beste som kan hende ein person!!

Klem frå ei som forstår situasjonen, og ønker lykke til!!!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

synes det er drøyt å sammenligne abort og samleie med dyr...