Hvordan orker dere å være så tunge?

[Anonym bruker]

Jeg har stor forståelse for at det ikke er lett å gå opp 40 kg på så kort tid, når jeg er 90+ så er det for de jeg har gått opp 30 kg over 10 årsperiode... Tror de tre kiloene i snitt hvert år ikke merkes så godt, som 40 på en gang. Jeg har en god venninne som har veier enn 60kg, i sitt andre svangerskap veide hun rundt 90 kg. Hun syntes det var knall tøft!

 

Og jeg lover at jeg som hele tiden veide 10kg mer, har MYE flere krefter enn hun hadde. Kroppen hennes var ikke laget for så mye vekt økning på kort tid..

 

Det viktigste er vel ikke hva folk veier, men hva de syntes om seg selv. Jeg kommer aldri til å trives i idealvekten, til det er jeg altfor kraftigbygget. Ville sett helt latterlig ut, men jeg kunne godt ha veid 15 kg mindere enn det jeg gjør. Jeg er like fult er flott menneske som noen elsker, som noen like å se på og ta på. Jeg har en stor fin rompe og store pupper og det er jeg stolt av! Ikke nok med det jeg har pleier å sjarmere vennene til samboren min i senk fordi jeg er flink med ord og morsomheter.

 

Det er ikke gøy å ikke like sin egen kropp, husk at den skal gi deg en fantastisk liten gave:) Så får vi bare støtte heverandre underveis, det som oppleves som 10 kg for deg trenger ikke så så dumt ut på meg.

[Anonym bruker]

Er du klar over at du bedriver mobbing av HI, 09.19? Stolt av å være så barnslig eller?

[Anonym bruker]

Har ikke orket å lese alle innleggene nedover, men vil svare på det med at medisiner kan gjøre at en legger på seg.

Jeg har en mor som var ganske overvektig (100+) for bare et halvt år siden. Hun tok en del antidepressiva og gudene vet hva, og var skikkelig pløsete og full av vann. Etter ny behandling og ny medisinering rant vannet rett og slett av og hun er nå mer enn 20 kg lettere.

Så det kan nok gjøre en forskjell..

[Anonym bruker]

NN 09.19 her!

 

vil kanskje ikke kalle det mobbing, men blir irritert ja. mange gode grunner til at HI har gått opp i vekt, men det for andre ikke finnes noen gode grunner.

 

vil vel heller kalle det HI holder på med for indirekte mobbing, enn å kalle min irritasjon for direkte mobbing. tenker at hver av oss får ta ansvar for egen kropp og selv om jeg selv er feit går jeg ikke å spør noen som kanskje er feitere enn meg om hvordan de klarer å drasse rundt på alt flesket sitt. nei, HI skulle tenkt seg litt om før hun startet denne tråden på den måten.

[Anita*født*]

Signerer den=))

[Anonym bruker]

Synes det var et veldig dårlig svar jeg, som det oser dårlig innsikt av. Jeg har alltid vært slank, men i svangerskapene endret stoffskifet seg radikalt og kiloene kom selv om jeg trente og spiste MEGET sunt. Så det er ikke snakk om å la vær å legge på seg. I svangerskapet er det noen ting som KAN gjøre det nesten umulig å ikke få økt vekten mye. Men etter svangerskapet faller verdiene tilbake til det normale igjen, og DA er det enklere og gå ned i vekt. Men det er sjelden lett. Jeg for min del gikk to turer hver dag og trente 45 min styrke hver dag. Blodslit var det, men så absolutt verdt det!

 

[pivi]

Hvis du har en meget høy utdannelse, er det vel hovedsaklig reaksjon på den termonologien du bruker, å det bør du forstå.

Spørsmålene diner er lavmålt stilt og hadde du omformulert deg litt med et annet språk hadde det vel heller ikke kommet reaksjoner på spørsmålene dine.

 

Hvis en har vært overvektig hele livet, har en ikke noe forutsetning til å vite hvordan det ikke er å "drasse på alle de kiloene". (jeg ligger i denne katogrien)

 

Svarene som er gitt tidligere fyller stort sett det jeg mener og siden du også har en anonym debatt "gidder" jeg ikke utfylle flere egene meninger og erfaringer.

 

Mvh

 

Pernille

[Thessa og Bebbis]

Synes det er utrolig teit å legge inn et sånt innlegg her jeg.

Unnskyld meg!

Noen sliter med vektproblemer hele livet. Jeg er en av de! Jeg kan ikke skylde på sykdom, men jeg har en mamma som alltid har vært tung.

Aldri vært noe uforsiktig med mat eller godteri. Spiser sikkert likt som deg, men legger desverre på meg lettere enn deg.

Hadde en periode hvor jeg trente livet av meg! Gikk ned til størrelse 38, og veide fortsatt 73 kg. er ikke spesielt høy heller.

Nå har jeg gått opp igjen fordi jeg har ryggproblemer og ikke kan trene 7 dager i uka lenger.

Folk er forskjellige. Du kan ikke sammenligne deg selv med alle andre fordi ingen er like.

Ingen som synes det er gøy å være overvektig, og slike innlegg gjør det ennå værre å veie noen kilo for mye.

 

Ser selv med misunnelse på min bestevenninne som aldri har veid mer enn 50 kilo. Hun kan spise så mye snop og mat hun orker uten å se det på vekta, mens jeg ikke kan spise en skive brød uten å legge på meg. Jeg mistrives veldig med mine ekstra kilo.

Men jeg spiser sunt, og beveger meg så mye jeg klarer.

Så lenge folk har det bra og føler seg vel med seg selv synes jeg de kan veie hvor mye de vil!!!

En kvinne som utståler av selvsikkerhet er så mye mer sexy enn en kvinne som måler andre opp og ned!

[Anonym bruker]

Til HI:

Selv om du ikke mente noe vondt med innlegget ditt, så vil jeg bare få sagt at det er faktisk vondt og sårende og bli kalt for FEIT når man er overvektig. Vi som er overvektige, eller feite som du kaller det, vet det så altfor godt og det er absolutt ikke hyggelig å høre at man er FEIT.

Jeg har kjempekomplekser for hele min kropp og har en evig kamp mot kiloene, spiser sunt og trener, men likevel er det en kamp.

Så vi trenger ikke å bli minnet på at vi er feite.

Vil bare få sagt at da jeg gikk gravid følte jeg meg helt fantastisk, la ikke på meg mer enn 5-10 kg og fikk endelig vise fram magen jeg ellers måtte skjule

Så vi opplever svangerskapet forskjellig, uansett vekt )

 

[piv]

Som om jeg skulle skrevet det selv;-)

Det er bruken av ord som er brukt som får frem forsvarsmuren!!

Feit er et VELDIG negativt ladet ord som gjør at en henger seg opp i nettopp det ordet. Setningen "syntes faktisk synd på de feite" burde nok være skrevet på en smule mer sympatisk måte kansje?? ;-)

[Anonym bruker]

Hei, jeg har sitti og lest gjennom denne tråden og må si jeg er både enig og uenig i mye..

 

Jeg er først enig om at ordet "feit" ikke var særlig heldig.. Det var faktisk sånnat jeg fikk en dårlig følelse da jeg leste det, sikkert fordi jeg vet jeg ER feit! Men jeg trives rett og slett ikke med det..

 

Jeg har alltid vært kraftig, og da jeg var liten ble jeg tvunget til å drive med en idrett, med trening minst 1-2 dager i uken. Samtidig ringte foreldrene mine rundt til familiemedlemmer og fortalte at dersom de ville gi meg noe "positivt" hadde det vært fint om det var i form av en "ting" og ikke mat. Faktisk for ca 1 år siden fant jeg på loftet et brev skrevet av min mor til familien der det sto hva jeg veide og at det var et problem for meg med vekten og at hun håpet familien ikke ville gi meg søtsaker. I tillegg hadde jeg en mor-mor av den strengere typen som sa direkte til meg i ca 6års alderen at jeg aldri måtte gå i tøy med prikker på og striper "feil vei". Denne trenden slang moren min seg på og tilla at sort og mørke farger var mer slankende.

 

Siste året på ungdomskolen trente jeg hver dag, og spiste minimalt. Jeg hadde kjempe god kondis og var sterkere enn flere av guttene i klassen (jeg er, og har alltid vært sterk). Jeg veide meg hver eneste dag og klarte å gå ned til 75kg.

I årene etter har jeg gått utrolig mye opp og ned, så jeg vet GODT hvordan det er å ha vært "stor" (som jeg ble betegnet) hele livet, samma hvor mye jeg har veid og sliitt med kosthold og trent.

Jeg vet også hvordan det er å gå så mye opp og ned i vekt, så ja, jeg syns det er GRUSOMT!

 

Jeg syns det er forferdelig å se seg i speilet og unngår det hest, jeg tar aldri av meg klærne forran samboeren min, og tar sjelden av meg klærne forran speilet. Jeg skjemmes! Og jeg føler meg virkelig forlatt og alene og at det er helt håpløst å komme seg ut av dette! For nå går jeg ikke ned igjen..

Av ulike årsaker, en rekke dødsfall i familien, egen depresjon, overspising, angst osv osv har jeg siden 2003 gått opp og ned konstant fra helt nede i 75kg til max på 107.

Jeg har vært hos ernæringsfysiolog og leger på ullevål der jeg fikk beskjed om at dersom jeg ikke gikk ned i vekt ville jeg antagelig utvikle sukkersyke i løpet av 5-10år. Jeg har prøvd reductil,- slanke tabletter noe som ikke funket, grete roede, cambridge kuren, trening osv osv.

Jeg har ikke greie på om tabletter og hvilke som kan påvirke økt vekt, men det er ikke det som er prob i mitt tilfelle hvertfall..

Jeg fikk også tilbud av Ullevål sykehus og være med i en undersøkelse som omhandlet overvekt og arvelighet, men kunne desverre ikke delta.

 

Så jeg ville bare si til HI, jeg VET hvordan det er å gå opp og ned i vekt, og personlig så hater jeg å veie så mye! I skrivende stund sitter jeg her med mine 105kg og 1,60cm, og jeg syns faktisk det er utrolig tungt..

Men jeg trenger ikke at noen syns synd på meg, og samtidig tenker i samme setning at jeg er feit..

Jeg vet hva jeg er, men setter ikke pris på å bli kalt stygge ord likevel..

 

Et annet poeng i innlegget her, er kanskje nettopp det faktum at vi som er 90+,og muligens har vært det over en tid kanskje føler oss litt støtt, i og med HI til vanlig sier hun er slank.. Vet ikke jeg? Men det er jo klart at det helt sikkert er utrolig vanskelig for HI når hun går opp 40kg under en graviditet. Likevel er det i forbindelse med en graviditet, som jo nå er noe positivt

Det er faktisk de av oss (meg inkludert) som veier 90+ uten å være gravid, og som også faktisk har problemer med å bli gravid..

 

Vi som er runde og gode, er ikke nødvendigvis idioter og mange av oss VET godt at man legger på seg av feks sjokolade. Det er også sånn at selv om vi har et større fettlag på kroppen så har vi minst like mye følelser under, og kan også kanskje hogge litt for raskt til dersom noen som "til vanlig" uttaler seg om et emne flere av oss har levd med i mange år eller hele livet.

 

Hadde det vært så veldig lett å gå ned i vekt tror jeg også flere folk hadde klart det.. og personlig syns jeg det er utrolig vanskelig! Tror likevel jeg ikke er en idiot selv om jeg ikke får det til, da jeg selv også har en høyere utdannelse (noe jeg syns er helt irrellevant). Men kanskje er det noen ganger lurt å tenke seg om 2 ganger når man skal diskutere "feite mennesker", da det kan være mange årsaker til at mennesket veier mer enn BMI tablell tilsier, pluss at det er et ømt tema for mang.

 

Baklager at det ble litt mye her folkens )

[Anonym bruker]

hei,

dette siste innlegget var godt og trist skrevet. forferdelig å skjemmes foran egen samboer til og med, mange som har det sånn!

jeg har alltid trodd dette forumet er for de som er 90+ før graviditeten, da veldig mange når 90 kilo med de 12-30 graviditetskiloene som kommer for de fleste.

tror trådskriver ikke gjenkjenner egen forakt for "feite," og ikke tenker på at noen av oss har det slik til vanlig. skjønner godt at hun har behov for å dele erfaringene med rask vektøkning med noen, men dette ble feil ord og feil forum.

[Anonym bruker]

Enig med det siste innlegget her..

Har også trodd at forumet var for oss som var store i utgangspunktet.

Men selvfølgelig er det sikkert tungt på mange måter for trådstarter og det hun går gjennom med sin vektøning.

Men føler litt det at man kanskje ikke bør komme og "klage" her fordi man nå under en graviditet har lagt på seg så mye, men til vanlig alltid har vært og er slank, og ikke har noen problemer med å ta av kiloene igjen etter graviditeten..

Jeg syns ikke det er passende å lissom skulle være en del av 90+ gjengen og ville dele tanker, erfaringer og frustrasjoner med oss, samtidig som hun trådstarter tar avstand fra o"ss feite" som hun syns så synd på..

Man er vel ikke med i en gruppe eller "gjeng" når man omtaler sine gruppemedlemmer på den måten? Jeg får inntrykk av noe forakt i allefall..

[Anonym bruker]

For en forbanna idiot du er trådstarter!

[såpebobledama]

Forakt er ordet. "Hvordan orker dere" .. nei. Trådstarter kan ro så mye hun vil,men det der blir for dumt.

[Anonym bruker]

helt enig. "ro,ro,ro din båt" rodd så mye nå at åra detter ut. det lyser kvalm og sarkasme av innlegget der.

[Anonym bruker]

Samma her...så det med en gang!!!

idioti!!! er ikke rart det er krig i verden...

[Anita*født*]

Er det ingen som har baller nok si det dem mener med nicket sitt eller? herrigud=))

 

Hele debatten er idiotisk da,hvordan orker dere ? er i seg selv nedlatende,synes synd på de feite? går det ann bortforklare? nei orker ikke lese noe så dumt jeg....Selv er jeg overvektig men dog spretten og sunn og frisk,og ja jeg kan sikkert gjøre noe med det,slutta røyke nå,har jeg klart det klarer jeg sikkert redusere inntaket oxo..Trimme mer spise mindre høres så enklet ut,men var det det var verden fri for feite folk---- hehe----good luck ladys

[Anonym bruker]

Tror det er mange som ikke ønsker å stå fram med nicket med tanke på at de kanskje føler seg utilpass med å innrømme for alle at de er overvektig. vi er jo litt mer anonyme på disse forumene enn i virkeligheten, kan jo hende noen like tanken på at folk kanskje tror dem er slank. vi kan jo se ut akkurat slik vi vil på disse forumene. jeg kan jo si at jeg er 1.80, veldig slank, ikke gått opp noe i svangerskapet og har store faste pupper. mens sannheten er at jeg er 1.65, veier 102 kg, mørk og har lange, flate pupper:) hehe:)

[Anita*født*]

ler.... et herlig mentalt bilde.. klem

[Drømme Stress ned-mamma]

Eg e ikkje gravid enda, men tippa 90 på vekta her for litt siden. Og har heile mitt liv vær rund og god. Men!! Eg lar meg ikkje knekke av den grunn! Eg klare å løpe opp trapper uten å knekke på toppen (bor i blokk..har litt trening )

 

Men ja, eg håpe jo dette var ei gruppe for dei som allerede tippa 90 på vekta føøør no baby-weight.

 

Men eg må og få sei det. Te alle dåkker som slite med selvbildet. Jaaa, me har litt ekstra. Det disse godt når eg har hoppa naken foran speilet for å sjekke "skadeomfanget". Men veit dåkker ka? Me e faktisk bare enda mere kvinner spør du meg!! Mer å ta i, mer å være glad i! Og me damer har et heeerlig flesk syns eg! Me e gode og myke å ligga på, som e ein ganske stooor fordel når en prøve å lage baby'er spør du meg..!! Og heilt ærlig...ville mennene våre ville ha oss og lage baby'er med oss, hvis dei ikkje synes me e rååådeilige?!?! Eg har mer sjangs på menner ute på byen enn alle mine slanke venninner tilsammen! (Nei, eg e ikkje laus, som mor mi sa så fint når eg va 18 år å begynte å fly på byen) Men! Eg e morsom, selvironisk, syde av selvtillitt! Eg elske ikkje kroppen min, men eg har bare denne!! Og ja eg kan slanke meg...og ja eg kaaan begynne å trene. Meeen...harkje sånn kjempelyst...hehe. Så lenge helsa e i orden så e eg happy og fornøyd. Ingen dager e like. Noen dager kan eg ikkje fordra kroppen min...men då veit eg at det e maaaange menner som bare får drømme om å ta seg te rette med den!!!

 

Men tilbake te poenget.

 

Første innlegg virka på meg som noen som prøvde å bare lage sjau her inne. Og beklage hvis HI ikkje meinte det sånn, men det e sånn det blir oppfatta. Og det e nok myyyyye værre for ei som alltid har vært slank å passere 90 på vekta enn det e for meg som alltid har vært på 80-tallet (sånn ca).

 

Så eg syns faktisk synd på deg........

 

 

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Drømme!

 

Jeg må bare svare på innlegget ditt! jeg synes det er fantastisk bra skrevet og det er bare så deilig å se at noen virkelig liker seg selv for den man er! jeg tror det er utrolig viktig å fokusere på det man har enn det man ikke har. isteden for at jeg fokuserer på at puppene henger som to cocker spaniel- ører så priser jeg heller vår herre for at rumpen min er fin og spretten, tross mine mange ekstra kg.

 

Jeg tror alle hadde hatt godt av å tenke mer slik som du gjør.

[Anonym bruker]

Første gangen jeg har vært inne på dette forumet.. og har lest gjennom denne tråden, mer eller mindre..

 

Det første som slo meg, som flere andre har påpekt er at det virker som HI er ute etter en slik diskusjon.. "Hvordan orker dere?" og "synes synd på de feite"... Må jeg få minne deg om at du er for tiden en av dem;)

 

Du sier folk har teite unnskyldninger for hvorfor de har blitt overvektige.. og at det er få sykdommer som gir slik overvekt.. Vel, du sier at stoffskiftet ditt endret seg da du ble gravid...og at legene ikke kan gi noen forklaring.. Jaja, jeg synes jo det er en forklaring.. Men uansett årsak, eneste grunnen til at folk legger på seg er at energiinntaket er større enn det en forbruker..

 

Det sies et sted at kortison ikke har betydning for vekta.. I utangspunktet er dette riktig, men en får voldsom appetitt av den. Jeg er sykepleier og ofte brukes kortison for å få opp matlyst hos syke og ikke godt ernærte pasienter..

 

Jeg er en av dem som har vært veldig slank og som i første svangerskap gikk opp 26 kg.. Alt dette forsvant, men opp gjennom årene har kiloene sneket seg på litt etter litt.. Kanskje ikke riktig forum for meg siden nåla enda ikke har tippet over 90.. Men den gjør nok det i løpet av svangerskapet;)

 

Jo, det er tungt å være overvektig. Men årsakene til at folk ikke klarer å gjøre noe med det er så forskjellige.. Noen er...som meg... for late til å trimme noe særlig, andre sliter med psyken.og maten er en god venn i mørke stunder.. Og de aller fleste antidepressiva gir en viss overvekt..også dette fordi appetitten forandrer seg.

 

Jeg har en plan om å få av meg endel kilo etter fødselen, men jeg har ikke behov for at noen skal se på meg med medlidenhet og tenke "stakkars hvor feit hun er"...

[Anita*født*]

Bra sagt=)

[Anonym bruker]

Må bare få si til Drømme at jeg DIGGER deg:) hehe.. hadde jeg fått halvparten av din fantastiske tankegang..hehe..