Linn,Skrållan&LilleSøster Skrevet 17. desember 2008 #1 Skrevet 17. desember 2008 Bare lurer på hvordan det går med deg`? Skjedd noe nytt på hjemmefronten????
Stine? Skrevet 17. desember 2008 #2 Skrevet 17. desember 2008 Heisann! Joda, er her av og til.. Sliter skikkelig for tiden.. Vært hos time til sosionom i dag på sykehuset.. er 50/50 akkurat nå så vet ikke hvasom er rett i denne situasjonen denne gangen.. Har fortalt alt til min mor og hun støtter meg uansett men jeg tror hun mener at en abort hadde vært best utifra situasjonen vår, for forholdet skranter og han oppfører seg som en liten drittunge der alt handler om han!!! Så håper mamma ringer snart, for hun er så god å snakke med.. Prøvde å snakke med barnefar, men han måtte komme seg bort litt når jeg snakket om det og beholde, for det mener han er for tøft og høre!! Så sitter her alene med blandede følelser og har virkelig ikke peiling på hva som kommer til å skje
Linn,Skrållan&LilleSøster Skrevet 17. desember 2008 Forfatter #3 Skrevet 17. desember 2008 Det var utrolig trist og høre:( Blir jo bare vanskeligere og vanskeligere som ukene går dette:( Lang tid har du på deg? Hva er det som får deg til og tvile aller mest da? Skjønner at tanken på og gå igjennom alt dette alene er skremmende,men du kommer garantert til og klare deg VELDIG bra. Og tenk på hvordan du slet etter sist abort. Jeg kan verken råde deg til det ene eller det andre,men håper for din egen del at du velger det som er rett for deg. Og husk,du kommer ALDRI til og angre på at du behold barnet,men du kan angre på at du tok det bort. Vil bare sende deg en stooooor og god klem*********
Gjest Skrevet 17. desember 2008 #4 Skrevet 17. desember 2008 Hei:-) Har fulgt med deg litt her inne di siste ukene og det virker som du går gjennom og har gått gjennom mye press de siste ukene. Du som egentlig i de første innleggene var så glad for graviditeten, bare se på nicket ditt "skal bli mamma", virker nå helt knekt:-( Jeg må bare si at jeg syntes det er forferdelig at en mann du har vært sammen med så lenge kan gjøre dette mot deg. Jeg tror du har blitt så presset følelsesmessig at du nesten ikke klarer glede deg over noe, og det eneste du tror kan ta vekk smerten over alt som har skjedd er å ta bort årsaken, babyen i magen. Du har i alle innleggene dine skrevet at du virkelig ønsker dette barnet, og selvsagt ønsker du at samboeren din og skal ville det samme. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå, men jeg vil bare si en ting og det er behold spiren i magen. Du virker virkelig som er kjempesterk jente med masse å gi. Forholdet ditt ryker nok mest sannsynlig uansett siden han har behandlet det så elendig, vil du kunne tilgi noengang? Vil du komme over alt han har gjort å sagt? Og ikke minst vil du noensinne stole på at han vil deg alt godt? Det du har i magen er noe helt fantastisk som vil berike livet ditt så mye at det ikke kan forestilles. Når du får det lille nurket opp på brystet vil ingenting annet i verden bety noe. Et barn er konstant, en enorm glede som vil elske deg ubetinget:-) Det å bli mamma er det største i verden og uansett om du blir alene med babyen vil du ALDRI angre. Du vil klare det kjempefint, og kanskje kommer pappaen til å godta det med tiden! kanskje klarer dere dere gjennom dette, kanskje ikke. Men selv om du går et videre tøft svangerskap i møte vil du klare dette supert det er jeg sikker på. Samboeren din vil nok gi seg litt mer etterhvert når abortgrensen er passert, men ikke forvent noe av han. Gled deg over barnet med de som gleder seg med deg, prat med personer som vil deg godt og som tenker på DEG og ikke seg selv. Ikke la deg overkjøre nå den siste uka han har mulighet til å klare å "tvinge" deg! Det er klart han gjør alt han kan nå for han vet det haster, og han ser det funker, han knekker deg litt mere for hver dag. Jeg vet ikke om jeg har rett i det jeg skriver men jeg ønsker deg virkelig alt godt, du kommer til å bli en fantastisk mamma og virkelig se hva som er meningen her i livet! Håper av hele mitt hjerte du står imot presset og følger hjertet ditt:-) Tenker på deg og lykke til med avgjørelsen:-)
Stine? Skrevet 17. desember 2008 #5 Skrevet 17. desember 2008 Ikke lett dette nei... Fikk tips om å skrive for og imot både ved en abort og beholde, men endte opp med like mange stikkord under hvert valg... Skal snakke med mamma i morgen, kanskje hun kan hjelpe meg mer.. Vet at ingen kan gi meg fasitsvaret, men trenger virkelig veiledning av noen som har kjent meg lenge og som vet det meste om meg, så da er hun den beste, føler jeg... Skal sove litt på det og prøve og ta den rette avgjørelsen i morgen
Gjest Skrevet 18. desember 2008 #6 Skrevet 18. desember 2008 Synes dette er helt tragisk lesning.. Det er ikke uten grunn at det ble kvinnene som fikk oppgaven å bære frem et barn! Hjelpe meg så stygg denne kjæresten din er mot deg.. Jeg blir helt sjokkert! Han gjør virkelig alt han kan for at du skal ta abort! Mest sannsynlig så kommer dette forholdet til å ryke uansett om du beholder eller ikke; Du kommer ikke til å klare å leve med at du tok abort pga han, og han kommer ikke til å klare å leve med at du beholdt! Har sett glanseksempel på dette for mange ganger desverre:( Men jeg håper alt ordner seg for deg, og at han får vett i hodet!
Linn,Skrållan&LilleSøster Skrevet 18. desember 2008 Forfatter #7 Skrevet 18. desember 2008 Hvordan har det gått??? Funnet ut noe mere? mange uker er du nå???
Stine? Skrevet 18. desember 2008 #8 Skrevet 18. desember 2008 Har abort time nå på mandag.. Har vell funnet ut at det blir det beste på lang sikt! Hadde det vært helt opp til meg hadde jeg blitt mor i juli, men på grunn av en slik barnefar og hans side fortjener de virkelig ikke den gleden.. Har tenkt mye på hans oppførsel i dette og gjennom alle årene vi har vært kjærester og kommet frem til at jeg ikke vil la mitt barn vokse opp med en slik far! Han drikker seg paranoid og blir skikkelig full, røyker hasj uansett hvor mye jeg har sakt at jeg er imot det.. Han har ikke tatt noe hensyn. Hans mor var her også i dag, og satt bare å sa hvor synd det er på gutten sin hvis han blir far nå, for da tar jeg fra han alt han ser frem til!! Er skremmende å tenke på at hvis jeg bærer fram barnet må jeg samarbeide med disse "monstrene" resten av livet. De har ALDRI spurt meg om hva jeg vil i denne situasjonen og hva jeg mener er best, så de er så egoistiske som bare det!!! Jeg fortjener virkelig ikke denne behandlingen som de har gitt meg!!!! Mamma har tilbyd seg og bli med meg på sykehuset, for har fått time til abort på mandag. Har bare lyst å kutte ut alt som har med denne "bf" å gjøre! Han har bevisst at han ikke klarer å være der som en god samarbeidsparter for meg, og vært fullstendig egoistisk i hele den her situasjonen. Er vell kanskje akkurat nå jeg har trengt han mest, og han har bare fokusert på sine behov i dette... Så har frem til mandag og bestemme meg på, men er rimelig sikker på at jeg kommer til å stille opp å ta det bort fordi jeg klarer ikke å leve med farsiden til barnet som kommer til å motarbeide meg resten av livet og som bare tenker på seg selv Vil finne en mann som virkelig bryr seg om meg, som kan takle motbakker bedre enn han nå! Er skikkelig skuffet, men har nok bare vist at han bryr seg kun om seg selv
Linn,Skrållan&LilleSøster Skrevet 18. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 18. desember 2008 dette var utrolig trist lesing:( Skjønner hva du mener med den fars siden,men lar du virkelig dem ødlegge deg ennå mer?? Jeg hadde ALDRI latt noen ødlegge for meg og mitt barn. Husk som du selv har skrevet at du slet etter sist abort. Nå vil du få to slike forhold og forholde deg til. Om du tar abort,kommer du til og fortsette forholdet til bf da? For om du ikke vil ha han eller hans familie som familie til ditt ufødte barn,må du jo nesten kutte alle bånd. Syntes dette var utrolig trist. Håper bar evirkelig du tar rett avgjøresle.Mest for din egen del og ikke minst følelser du skal leve resten av livet med:(
Stine? Skrevet 19. desember 2008 #10 Skrevet 19. desember 2008 Som jeg sa tidligere så om det hadde vært helt opp til meg så hadde jeg beholdt ungen, men å la en unge vokse opp med en slik farside skremmer meg.. Har først i dag kommet meg på jobb, for har sittet hjemme og tenkt og grublet siden mandag.. Føler at jeg ikke kommer noen vei! Ting hadde vært så mye enklere om de (hans side) hadde spurt meg "hva vil du da" men alt jeg hører fra de er "stakkars bf som har gjort alt for å sette seg inn i min situasjon og jeg bare fryser han ut, stakkars han om jeg presser på han et barn nå og ødelegger alle hans muligheter for fremtidig utdanning bla bla bla!" Faen ta de!!! Synes synd på den ungen som blir barnebarn og tantebarn på den siden der!!!! Selvfølgelig skal jeg kvitte meg med han når det blir en abort. Det har jeg sakt fra dag 1.. Men han mener jeg bare bruker det som et virkemiddel for å få viljen min! Er så lei av å bli motarbeidet og tråkket på av disse egoistene!!! Til helvette med de
Kaja med spire Skrevet 19. desember 2008 #11 Skrevet 19. desember 2008 Jeg er ikke noe spesielt aktiv her inne, men da jeg leste dette nå fikk jeg virkelig vondt inni meg:( Du sier at om det hadde vært helt opp til deg hadde du beholdt ungen, men det er jo det det er, HELT OPP TIL DEG! Jeg synes det er veldig trist om du skal la barnefaren og hans familie tvinge deg til å ta vekk barnet ditt. Er sikker på du klarer å ta vare på den lille babyen din og h*n kommer til å få en god oppvekst. Så det jeg vil si er at jeg håper virkelig ikke du tar abort. Da har barnefar virkelig klart å hjernevaske deg... Vær så snill, behold barnet!
Bettamor - venter nr 2 - ♂ Skrevet 19. desember 2008 #12 Skrevet 19. desember 2008 Synes det er veldig trist at du nå har bestemt deg for abort, men skjønner deg veldig veldig godt at du ikke vil ha noe med deres side å gjøre. Du har jo endelig tatt valget ditt, og tror jeg hadde vært lettet på en rar måte (misforstå meg rett her) hvis jeg var deg for at jeg endelig hadde bestemt meg. I slike situasjoner så må man tenke godt gjennom hva som er best for en selv, og kun seg selv. Og det er såvisst ikke godt å ha et slik forhold til barnefar og hans familie. Kjenner jeg koker når jeg tenker på moren hans og hva hun sa. Kunne tenkt meg å sagt henne ei lekse eller to tilbake, men som du sier, til helvete med de. Bra du har funnet ut nå at dette ikke er mannen i ditt liv. Det er så mange andre muligheter der ute. Jeg er sikker på at du finner han som vil ha deg for den du er og respekterer dine syn her i livet. Han dukker nok opp når du minst aner det. Ønsker deg lykke lykke til videre og håper at du får en noelunde fin jul. Unner deg det aller beste. Kommer nok til å tenke på deg på mandag. Stor klem fra meg til deg
Stine? Skrevet 19. desember 2008 #13 Skrevet 19. desember 2008 Er så lei meg for at det har blitt slik:( Hadde de bare kunne respektert meg for den jeg er og mine valg så hadde saken vært så mye enklere.. Klarer virkelig ikke å beholde et barn for så å bli motarbeidet resten av mitt liv:( Det synes jeg ikke en unge fortjener heller.. Har aller mest bare lyst til å flytte langt vekk med familien min og oppdra ungen alene uten kontakt med farsiden, men samtidig blir det ikke rett det heller:S Synes dette er et skikkelig vanskelig valg. Skal bruke helgen på å prøve og se fremover og bli mer sikker på at det valget jeg har tatt er riktig,.. Er så synd at ting ble som de ble. Var mentalt innstilt på å få dette barnet, hadde forventet han ble klar når jeg sa jeg ville beholde, men han klikket istedet. Har kjøpt meg barnebøker og sett masse på babyklær, men nå er det bare som om hele drømmen brenner til grunne.. Verste som er var når "svigermor" sa at jeg måtte bo til henne nå i helgen, slik at jeg ikke var hjemme og kunne falle tilbake for å beholde... Jeg fikk ikke lov til å være alene eller med min mor itilfelle jeg ville beholde, da kunne jeg bo til henne og hun skulle forklare meg alle grunnene til å ikke beholde! Syke kjærring
MammatilMarcusoglillespiren<3 Skrevet 19. desember 2008 #14 Skrevet 19. desember 2008 Ånej=( Huff dette er grusomt=( Hvorfor lar du dem avgjøre dette da? Dette er da din avgjørelse uansett hvor mye de ikke vil...hvordan blir forholdet til samboeren din nå da..?Jeg ville kvittetmeg med han hadde jeg vært deg..men det er jeg jo ikke...tenker bare at d må være en påminnelse på dette hver dag du ser han og familien...for ei sjuk kjærring hu "svigermor" virker som å være=/ Hvor langt er du på vei nå da?
Tre gutter, en jente og spire Skrevet 19. desember 2008 #15 Skrevet 19. desember 2008 Kjære deg.. Egentlig synes jeg du bare har en ting å gjøre; pakk sakene dine og reis hjem til din mamma, NÅ! Det får være grenser for hvordan andre behandler deg, og du lar dem gjøre det mot deg. Ingen vil ta det du sier alvorlig, før du bare går. Vil du virkelig tilbringe helgen med en egoistisk sambo og svigermor? Det må jo være grusomt!! Dersom du VIRKELIG vil beholde din lille engel, er dette kun DITT valg. Du kan tilby din forhåpentilgvis kommende X å slippe være endel av deres liv. Be både han og hans mor la dere være i fred. Du kommer ikke til å bli motarbeidet resten av ditt liv, det gir seg. Det er bare nå, når de kan få deg til å gjøre det de ønsker at de bryr seg. Dersom de ønsker dette barnet SÅ lite, kan de vel gjøre slik mange andre (inkludert min egen) fedre gjør; glemme hele greia. Min mor hadde samme situasjon som deg, men hun beholdt meg. Og hun fikk ikke støtte av sin egen familie engang.. men vi hadde det fint sammen og familien var der for meg likevel, helt fra jeg ble født. Min far har angret, men jeg trenger han ikke nå... nå sitter han uten datter og barnebarn (snart 5 av dem) Tror kanskje han ønsket at han handlet annerledes Skal ikke si du gjør en feil med å ikke beholde, det er ditt valg. Men ta iallfall tak i livet ditt og kom deg unna disse menneskene som ikke vil ditt beste. De har ikke fortjent å ha verken deg eller den lille i livet sitt uansett. Lykke til med valget, ønsker deg alt godt!!
Stine? Skrevet 20. desember 2008 #16 Skrevet 20. desember 2008 Skal ikke være lett nei! Har jo aller mest lyst til å beholde, og kvitte meg med disse egoistene som bare tenker på seg selv. Har faktisk vurdert og ikke komme på mandag for jeg føler at det er feil valg for meg, men rett for alle andre:S Skal møte mamma snart, og hun er flink til å snakke med meg. Ringer meg flere ganger om dagen for å høre hvordan det går! Jeg og bf bestemte oss egentlig for å være fra hverandre i helgen og jeg hadde en venninne på besøk i går på mat og godis og satt å så filmer. Han skulle ut med kompisene. Men kl 24.00 ringer telefonen at jeg må komme å hente han fordi han er så full IGJEN!!! Skjer nesten hver gang, men lenge siden jeg har sett han så full... Han var dritings allerede i morges da han skulle på do etter og har sovet 7 timer:S Håper han sover til jeg har kommet meg ut av huset. Blir så utrolig lei meg når han blir så full. Har sakt det mange ganger og han er så enig når han er edru, men så begynner han å drikke og det går til helvette.... Hvorfor må han være slik mot meg?? Håper bare han stikker av og kommer tilbake når han virkelig vil gå inn for det ansvaret han har "påtatt" seg!
MammatilMarcusoglillespiren<3 Skrevet 20. desember 2008 #17 Skrevet 20. desember 2008 Du fortjener ikke dette nej=( Hvorfor ikke beholde om du føler at abort er feil avgjørelse for deg? Det er da din kropp og det er du som bestemmer...hvis forholdet til bf og familien er slik blir d da ikke bedre etter en abort vil jeg tro...jeg harogså valgt å beholde...jeg er i uke 16 nå og kommer sikkert til å bli motarbeidet av bf resten av livet..men det driter eg faktisk i...jeg kan finne noen bedre for barnet mitt. Aldri har jeg hørt om noe så egoistisk som denne typen din..baklager å måtte være så ærlig. Men jeg synes ikke dette hører hjemme noen plass.=/ Du skulle pakket sakene ,fløtta hjem til mor og lett etter en ny plass og bo for deg din lille. Du bør jo ikke komme på mandag om du føler dette er deres valg og ikke ditt.
Stine? Skrevet 20. desember 2008 #18 Skrevet 20. desember 2008 Hadde også mareritt i natt om jeg satt i sengen og blødde som faen, i hånden hadde jeg et bittelite hode:S Tror underbevisstheten min prøver og vise meg at en abort er helt feil. Føles ut som jeg ikke klare å møte opp for å ta vekk det som vokser så godt inne i magen min:) Er så gla i den lille at jeg allerede vil gå igjennom ild og vann for den:)
Henriette1989 Skrevet 20. desember 2008 #19 Skrevet 20. desember 2008 Du burde virkelig ikke ta abort! Dette er jo tegn på at du skal beholde den.. Og så lenge du føler at du går igjennom ild og vann så burde du det! Ikke ta den bort. Du veit jo at du kommer til og angre, og dette kommer du til å ha på samvittigheten hver dag for resten av ditt liv.
MammatilMarcusoglillespiren<3 Skrevet 20. desember 2008 #20 Skrevet 20. desember 2008 Jeg håper du beholder=) Jeg merker du vil beholde..og det er ikke rett at andre skal bestemme sev om det er bf..han ahr selv vært med på det og da har han ikke noe valg...det samme som jeg sa til bf selv..ville han ikke stille opp så nejvel..opp til han...dette klarer vi fint alene!=) Mødre gjør hva som helst for barna sine stort sett..også før de har møtt dem...men på en måte har vi jo møtt barnet da vi har sett de på ul? Jeg føler ivertfall slik=) Håper du gjør det rett for deg selv og ikke for alle andre!=)
Stine? Skrevet 20. desember 2008 #21 Skrevet 20. desember 2008 Vil beholde ja, mer enn noe annet:) Han har vært fullstendig klar over dette, visste at jeg sluttet på prev, sa også¨klart og tydlig ifra når jeg hadde eggløsning for jeg testet, men han ble jo nesten mer vill da! Spurte han også hva han tenkte mellom el og mens, men fikk aldri noen svar. Sa han måtte være forbered på at det kunne klaffe og at vi fikk en positiv test, men det var som om han ikke hørte etter. Så den som er med på leken må tåle steken! Har en venninne som selv har barn og hun har alltid sakt at jeg skal beholde og ikke la hans side knekke meg, for når man har barn blir man som en løvinne som gjør alt for den lille. Føler meg allerede som en løvinne ovenfor barnet mitt! Hvorfor ta et liv når barnet ikke en gang har bedd om å leve!!! Er ferdig utviklet men skal bare vokse seg større til å møte den store verden:) Klarer nesten ikke å vente med å få babyen i hendene mine og gi den all kjærlighet jeg har! Vil fortelle resten av familien den gledlige nyheten på julaften og jeg vet de blir helt rørt av det:) Tenk at jeg mest sansynlig SKAL BLI MAMMA til sommeren:D Ubeskrivelig god følelse
Henriette1989 Skrevet 20. desember 2008 #22 Skrevet 20. desember 2008 Det er bra du tenker sånn! Du virker som ei veldig oppegående jente med sunn fornuft! Behold det, og ikke la han dusten knekke deg.. Han stiller nok opp når du har født.. Også får du vel bra støtte av venner og selfølgelig familien din! Dette går nok så bra så!!
Kaja med spire Skrevet 20. desember 2008 #23 Skrevet 20. desember 2008 Så flott:) Nå ble jeg skikkelig glad på din vegne, du kommer helt sikkert ALDRI til å angre på valget ditt:) Lykke til og kvitt deg med barnefar så fort som mulig! Masse klemmer fra meg:)
Stine? Skrevet 20. desember 2008 #24 Skrevet 20. desember 2008 Tusen takk:) Jeg tørr nok ikke å senke skuldrene før på mandag. Har aborttimen kl 08.30, og er på den dagen akkurat 12 fullgåtte uker, så det er da eller aldri:) Men håper jeg klarer og være sterk nok og takle presset for jeg er virkelig klar for dette barnet:) Setter så enorm stor pris på all støtte og varmende ord herifra:) Hadde nok ikke klart det uten dere, det er jeg helt sikker på Tusen takk damer, dere er helt fantastiske
aba-78 Skrevet 20. desember 2008 #25 Skrevet 20. desember 2008 Hei! Sitter her med tårer i øynene! Er så glad for at det ser ut til at du har ombestemt deg - og vil ha barnet:-) Det er jo ingen tvil om at det er det du vil - det du har ønsket alle disse 12 ukene! Skjønner det er tøft å bli motarbeidet av bf og hans familie, men dette er og blir ditt valg. De er selvfølgelig desperate etter å påvirke deg til å ta det de mener er det rette valget - de har jo ingen tid å miste nå. Blir skremt av at noen kan oppføre seg sånn mot andre! Det er helt fantastisk å bli mamma - jeg har aldri elsket noen så høyt som jeg elsker sønnen min! Nå gleder jeg meg til å bli mamma igjen i april:-) Har tenkt masse på deg alle disse ukene. Ønsker deg alt godt! Gode varme klemmer sendes herifra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå