The medicated child.

[Anonym bruker]

Har du tungt for det, NN 09:40?

 

Lobotomi er den strake motsetningen til medisiner for ADHD. Lobotomi kutter kontakter i hjernen - medisiner for ADHD LAGER kontakter i hjernen. Begge deler i fremre del av hjernen, i pannen i hovedsak. Der personligheten sitter, impulskontrollen, samvittigheten osv.

 

Ser du forskjellen?

 

Og medisin for ADHD har blitt brukt lenger enn antibiotika..... Da skulle det vel være litt erfaring?

[Anonym bruker]

Ja, jeg leste deler av den. Men når problemene går ut over barnet i en slik grad at det ikke har venner, ikke har sjanse til å klare skolen, så er det ikke bare å la gutter være gutter....

 

Her i huset er det ikke snakk om bare boltrelek. Da hadde han fått være som han er, uten medisin. Han fungerer ikke i samfunnet, i en slik grad at andre vil være med ham.

 

Greit en ikke skal velge venner for sine barn, men når de blir trukket mot tunge narkomiljø for å kjenne aksept for den de er, så sier det seg selv at en må gjøre noe.

 

Det sosiale er bare en liten del av problemene, men tok det her, da det var mye i den gaten artikkelen handlet om.

 

 

 

Jeg leste ikke hele i detalj, men forstår artikkelens innhold.

[ScaryMama]

Nå var ikke dette innlegget siktet til noen spesielle her, jeg bare syns den var interessant.

 

Det som vi har lært er i hvertfall at de aller fleste med adhd ikke trenger medisin. Det finnes andre teknikker som fungerer minst like godt for barn med adhd, om ikke bedre. Når det er sagt så er det en liten prosent av barna med adhd som trenger medisinene i tillegg, men denne prosenten er liten og det er for mange i dag som får medisin.

 

Jeg tror at det har blitt en liten profesjonskamp mellom psykiaterene og psykologene. Psykiaterene vil gjerne medisinere for det er det de kan best, mens psykologene vil gjerne gi terapi for det er det de kan beste. Så finnes det sikkert masse forskning som støtter begge sider så det er ikke enkelt.

 

[Anonym bruker]

Vet du hvor mye arbeid det hadde krevd, og hvor mange som hadde måttet vært involvert om en ikke skulle bruke medisin? Ekstremt mye og mange.

 

Og slik er dessverre ikke samfunnet lagt opp. Det er ei heller lagt opp til at alle skal kunne "være seg selv". En må faktisk inn med tilpasninger i alle leire, også hos ADHD-barnet. Alle må tilpasse seg, for å fungere sammen med andre.

 

Jeg skulle ønske at skolen var mer slik, og det skal den etter loven. "alle elever har rett på tilrettelagt undervisning". Men her er mange begrensinger; økonomi(selv om det ikke er lov å bruke som forklaring/unskyldning), lærere, assistenter, tid og mulige tiltak som faktisk fungerer. Alt dette må skreddersyes for hver elev med slike vansker, da det ikke er nok å sette rampe i døren, som for de som bruker rullestol.

 

Et annet problem vi møter, er mangel på kunnskap OG at det ikke viser på barnet at der er noen vansker(som det gjør ved ulike syndrom).

 

Hjemme er det mye jeg gjør som fungerer, og som fungerte enda bedre før andre(les bhg og skole) kom inn i bildet, og før barnet begynte å være mer med andre, som venner osv. Men det var fordi han kun hadde meg å forholde seg til, og ikke fikk fullt så mye ytre påvirkning.

MEN søsken trenger sitt, også.

 

Det er sagt(og jeg erfarer at det stemmer) at i en "vanlig" familie bytter medlemmene på å være i senter, alt etter hvem som trenger det. I en familie med et barn med ADHD, er dette barnet alltid i senter. Selv om andre trenger det.

 

Om en skulle klare dette perfekt, så kan en ikke bli sliten, ikke lei, ikke ha andre barn, være hjemme og tilgjengelig hele tiden, ikke endre noen rutiner uten god til og planlegging(her kan en uplanlagt butikktur være nok til å skape problemer). OG en skal klare å holde tritt med tempo og skiftninger og problemer hos ADHD-barnet, være konsekvent, ikke gi etter noen gang, for det går dårlig i kombinasjon med ADHD. Ingen klarer dette alene, da blir det en full jobb, og hvordan skal en klare det 24/7 hele året gjennom? For en har nattevakt også, med ADHD-barn. Mer enn med andre barn.

 

Jeg er likevel klar over at dette har vært en populærdiagnose i perioder, og en enkel løsning på et vanskelig barn. Men det betyr ikke at problemene ikke er store for de som virkelig har ADHD.

[ScaryMama]

Jeg vet litt om hvor mye det hadde krevd å behandle en unge uten medisin. Det hadde krevd mye arbeid fra foreldrene og barnet i samarbeid med en terapeut. Og det er fullt mulig å la seg gjøre!

 

Det blir også billigere enn medisiner. Medisiner må man bruke over lang tid og blir dyrere enn terapi i lengden. Så på sikt er terapi billigere, men ja, det krever en del arbeid.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke adhd men har tatt ritalin for å kunne lese til eksamen og det hjelper på både arbeidslysten og konsentrasjonsevnen min. Så at medisinen virker er ikke bevis på at man har adhd!