Bør jeg gifte meg med han 'uansett'? Please svar

[malingus]

Jeg bare lurer... Hva svarer du når han snakker sånn til deg?

Snakker dere ikke sammen om forholdet deres og hva dere føler?

Hva sier han nårdu forteller han hvor lei deg du blir når han snakker sånn til deg? Hva sier han når du sier at sånn snakker man ikke til et annet menneske man er gla i? Bare lurer...

[Anonym bruker]

HI her. Til malingus: npr jeg sier hvor lei meg jeg blir, blir han alltid veldig unnskyldende og lei seg. Han trygler, sier han elsker meg, osv osv. Og så gjør han faktisk aldri akkurat den tingen igjen. Dvs- jeg sier 'jeg blir så lei meg når du kalte meg jævla hore'. Da kaller han meg aldri akkurat det igjen- neste gang er det fittekjerring eller hjerneskadde heks, osv osv.

 

Vi snakker mye om forholdet vårt- han er enig i at han reagerer feil og har veldig kort lunte. Han er på mange måter en snill og morsom mann også- det er derfor dette er så vanskelig.

[kokosyklus]

"En del av meg tenker vel at alle menn er på et vis duste, så da kan jeg like godt være sammen med den dusten jeg har barn med. "

 

Snodig mann du har altså. Du skal vite at mange menn er snille og ville aldri funnet på å kalle deg hore osv..

[malingus]

Jo men hva sier dere når dere snakker om det etter krangelen? Når han kommer hjem og til har "roet seg"? Du sier vel ifra om at slik oppførsel ikke er akseptabel? At du blir lei deg og såret? At du ikke finner deg i det? At hvis han ikke klarer slutte å s sånne ting til deg, så går du ifra han? Han sier vel iallefall unnskyld? Mange spørsmål men...

[malingus]

Ok. Skjønner. Takk for svar!

Men fatter han ikke at alle de tingene han sier til deg er i samme "kategori"? Fitte, hore, hjerneskadd osv...

Og hvis han angrer seg og sier han vet han reagerer feil og har kort lunte, bør han vel være villig til å gjøre noe med det? Gjerne både gå i terapi selv og i familieterapi? Hva sier han til det, tror du?

Og en ting til, mener han ikke at den lille er like mye hans ansvar, som ditt?

[Anonym bruker]

anonym 2055 her.

 

Jeg ville ha dratt han med til en sosionom/familerådgivning. Hvis han ikke hadde blitt med på det- ville det sagt mye om hvor lav respekt han har for deg. Noen ganger trenger folk å høre det fra andre enn de som står han aller nærmest. For det virker på meg som ganske klart at denne mannen ikke riktig har fattet at dere er sammen som en familie, og at felles barn er feller ansvar og bekymring.

Dessuten tror jeg du også må lære å sette grenser hvis han ikke skal svelge deg med hud og hår. Tror kanskje dette er en mann du må være meget tydelig med og ha klare grenser for hva som er ok og ikke.

[Anonym bruker]

Hi her. Tror nok han ville blitt med til rådgivning. De gangene jeg har sagt jeg kommer til å gå hvis han ikke endrer oppførsel, har han blitt helt fra seg og grått,og sagt at alt han gjør, gjør han for oss og vår familie. Han sier han jobber så mye og derfor ikke kan hjelpe så mye med barnet fordi han ønsker at vi skal ha en trygg økonomi i fremtiden.

 

Han oppfører seg ofte som om lille x er mitt barn fra et tidligere forhold som han på en måte tolererer for å være sammen med meg. Men han er veldig flink med og snill mot barnet når han først stiller opp- dvs noen ganger i helgene.

 

Barnet er veldig knyttet til han.

[Anonym bruker]

Du må ringe på mandag og bestille time. Jeg tror det går helt fint, han må stokke litt om på måten han prioriterer på og skjønne at dette ikke er en måte du ønske å leve på. Du må gjøre det klart for han at hvis han snakker slik til deg- så går du fra han.

Jeg tror mannen din er glad i deg, men han trenger en skikkelig oppvekker pluss en dose oppdragelse. Og du trenger mye godhet fra hans side for å kunne "oppveie" for alt som har skjedd

 

Husk for all del at du skal ha del i at han jobber mye for å sikre deres økonomiske fremtid. De pengene skal ikke inn på hans konto. Alle bidrag i familien teller likt. Han kunne ikke jobbet så mye om du ikke hadde jobbet mindre og tatt seg av barnet deres.

[Anonym bruker]

Nei, HI! Ikke noe rådgivning her! Denne mannen har fått sine sjanser. Dumå bryte med han nå, før det er forsent! Det at han gråter osv, er det psykopater gjør for å få den andre til å bli! For å gi den andre dårlig samvittighet fordi han viser den "gode" siden. Innerst inne tenker han at han får det som han vil. INGEN som elsker an annen kaller den andre gjentatte ganger som hore, fitt, osv. Og at du ikke får tak i han virker kun på meg som at han driver med noe eller noen han ikke skal. At han ikke kan gi deg et ordentig svar engang sier jo sitt om hvordan han behandler deg. Er bare et spørsmål om tid når han tar det lenger. Du MÅ ikke gifte deg med han! Vær så snill? Ser du har fått mange gode råd her, og beklager, men jeg kunne bare ikke "pynte" på det. Ta det til deg det vi sier, vi kjenner deg ikke og enda så ber vi deg gå. Innlegget ditt er egentlig et rop om hjelp, skjønner du det? Du kan finne så mye bedre, og det fortjener du! Ingen skal bli behandlet slik som dette!! Penger er ikke alt! Familien din reagerer, hør på de! De kjenner deg og ser du har forandret deg. Ta til deg det de sier og det vi som ikke kjenner deg sier. Kan du love meg det?

[Anonym bruker]

HI her igjen.

 

Igjen,tusen takk for alle svar- det gjør faktisk en forskjell. Mannen min har reist på jakt hele helgen (og latt meg være alene her med sykt barn selv om han ikke har sett meg på en uke da jeg var i utlandet)

 

Igår kom en venninne på besøk. hun er en del eldre enn meg og har barn nesten på min alder, og hun ser nesten på meg som et slags ekstrabarn. Igår fortalte jeg henne alt- om hvordan han snakker til meg, alle gangene han har tatt i meg, kløpet, etc, hvor lite han stiller opp. Hun ble, som dere som har svart meg her, ganske forferdet.

 

Jo mer jeg ser og hører andre reagere på hans oppførsel, jo mer tør jeg å tro at det kanskje er noe ordentlig galt her. Jeg føler jeg har latt meg overbevise av han i lang tid at det er meg som det er noe galt med, at han gjør meg en tjeneste ved å gifte seg med meg(det sier han ofte), og nå er jeg kommet til et sted der jeg overhodet ikke vet hva som er normalt.

 

Min venninne som var her igår, har vært gift i 30 år og kunne fortelle at selv om de ikke har et perfekt ekteskap, så har mannen hennes aldri kalt henne et eneste stygt ord, og han har aldri fysisk rørt henne.

 

Hun sa at jeg har blitt et offer som forsvarer overgriperen fordi han har fått så mye makt.

 

Igår satt jeg mye av dagen alene på legevakten med barnet vårt (mannen som er på jakt skrudde av tlf og sa dette fikk jeg ordne selv), og da tenkte jeg at jeg er jo mer eller mindre alene likevel, det er bare illusjonen av forholdet som lever, ikke forholdet selv. Så jeg begynner å tenke seriøst på å gå. Jeg vet ikke når, hvor, eller hvordan. Men jeg tror jeg må.

[Gjest]

Du har egentlig bare 2 valg. Enten avslutte forholdet nå eller sette som en forutsetning for videre forsøk = Rådgivning. Mulig han kan bli en annen mann med god hjelp fra profesjonelle, men da må du være innstilt på kampen. Jeg skjønner veldig godt argumentene dine om økonomisk frihet for slik er det nok for de fleste av oss. Man får en viss livsstil og tanken på noe annet blir vanskelig. Jeg tror dog du vil klare deg helt fint. Respekt for hverandre er selve grunnsteinen i et forhold. Har man ikke den er det ikke noe å bygge på. Ring familievernkontoret på mandag å bestill en time til rådgivning. Gi han et ultimatum. Blir han ikke med er det jo ivertfall ingen grunn til å prøve videre.

 

Klem

[birrisj05.02.09]

Oh my God, fatter ikke at du i det hele tatt VURDERER situasjonen! Nei, vær såpass snill mot deg selv og barnet deres og kom dere unna! Dere fortjener noe så mye bedre enn ham, han vet jo ikke hvordan man skal behandle folk. Et barn har ikke godt av å vokse opp i et forhold som ikke funker, da er det bedre at det ikke er noe forhold. Husk at barn merker MYE mer enn vi aner. De klarer å føle på stemningen, og blir selvfølgelig usikker på mye så lenge mamma er usikker, og mamma ikke har det bra!

Kom dere bort!

[birrisj05.02.09]

Og forresten så ville jeg ALDRI, ALDRI i noen som helt omstendighet godtatt av kjæresten min hadde kalt meg for ei hore, eller noe annet sånt stygt..

[birrisj05.02.09]

Leste litt lenge opp nå, og det er kjempefint at du begynner å samle tankene dine! Husk at det med dyttingen og klypingen fort kan utvikle seg til noe mer enn bare det. Jeg fatter ikke hvordan du orker å ha det sånn i forhold til ansvar heller. Venter jo barn selv, og jeg kan sverge på at han skal få lov til å ta sin del av ansvaret. Det er ikke normalt å overlate ALT til mora, virker jo ikke som om han bryr seg en dritt om verken deg eller barnet..

Lykke til, dette går så fint så :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes folk er helt på jordet og skikkelig uansvarlige når de skriver "han fortjener ikke fler sjanser! ikke vurder situasjonen engang!- han fortjener ikke en ny sjanse ved å få istand familierådgivning". Er dere klar over damer at dette er et internett-debatt forum? Hvor mye av saken er det dere har fått med dere tror dere? Og er det sikkert dere har fått med dere alle sidene av saken? Skal denne dama avslutte forholdet sitt basert på en gjeng kaklehøns på dib? Greit nok at hun finner ut at denne mannen ikke er bra for henne, men det er da alvorlig talt ikke opp til dere å vurdere.