Bør jeg gifte meg med han 'uansett'? Please svar

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 2 år sammen. Ble gravide veldig fort, har vært mye opp og ned, jeg har alltid innerst inne vært usikker på mine følelser for han. Han er veldig kjekk, den typen som 'alle' jentene er kin på, morsom, masse penger, suksessfull og ikke spesielt snill mot meg. Dvs- han er grei så lenge jeg ikke ber om noe som helst- forventer jeg at han gjør noe som helst hjemme klikker han helt, hvis jeg ber han skifte en bleie, passe på baby i en halvtime mens jeg går i butikken en lørdags formiddag etc- da blir han kjempesur. Da sier han ting som 'se å dra til helvete din jævla hore,' etc.

Hvis jeg derimot gjør alt selv, ikke ber om hjelp eller penger, da er han romantisk og snill og sier masse søte ting.

Nå har han fridd og vi planlegger sommerbryllup. Jeg kjenner det sånn-

Jeg er 28, jeg har barn med han, jeg vil ha flere barn, og jeg blir jo ikke noe yngre. Jeg ønsker å 'være gift', ha mine barn med samme mann, etc etc. Det frister lite å gjøre det slutt og trave rundt på singelmarkedet og lete etter en mann som vil gifte seg 'fort'. En del av meg tenker vel at alle menn er på et vis duste, så da kan jeg like godt være sammen med den dusten jeg har barn med.

Det bør også nevnes at vi har et meget tett felles nettverk av venner som ser på oss som det perfekte par, og selv om det er patetisk, liker jeg dette og ønsker ikke å ødelegge illusjonen. Jeg forteller aldri noen at han er noe annet enn en fantastisk og oppofrende familiefar, noe som er rimelig langt fra sannheten.

Jeg er også veldig close med hans familie, og hadde oppriktig savnet de veldig, skulle det blitt slutt. Jeg er i tillegg veldig redd for effekten et evt brudd ville hatt økonomisk- vi har veldig god råd , men det ville jeg ikke hatt alene.

[AndreVonDrei]

Man trenger vel strengt tatt bare å skumlese innlegget ditt for å forstå at dette vet du antageligvis svaret på selv....eller?

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg tror det er en dårlig ide å gifte seg med en mann du må stå på pinner for å ikke bli kalt hore. Jeg tror det er en fryktelig dårlig ide å gifte seg med en mann som kaller deg slike ting uansett. Alle menn er ikke så dustete. Du kommer ikke til å bli lykkelig på denne måten. tenk når du sitter der gammal og grå i et stort hus alene med en mann som ikke er særlig snill.

[Anonym bruker]

Samme som min situasjon dette.

 

Vi har et barn på 2 år sammen. Ble gravide veldig fort, har vært mye opp og ned, jeg har alltid innerst inne vært usikker på mine følelser for han. Han er veldig kjekk, den typen som 'alle' jentene er kin på, morsom, masse penger, suksessfull og ikke spesielt snill mot meg. Dvs- han er grei så lenge jeg ikke ber om noe som helst- forventer jeg at han gjør noe som helst hjemme klikker han helt, hvis jeg ber han skifte en bleie, passe på baby i en halvtime mens jeg går i butikken en lørdags formiddag etc- da blir han kjempesur. Da sier han ting som 'se å dra til helvete din jævla hore,' etc.

Hvis jeg derimot gjør alt selv, ikke ber om hjelp eller penger, da er han romantisk og snill og sier masse søte ting.

Nå har han fridd og vi planlegger sommerbryllup. Jeg kjenner det sånn-

Jeg er 28, jeg har barn med han, jeg vil ha flere barn, og jeg blir jo ikke noe yngre. Jeg ønsker å 'være gift', ha mine barn med samme mann, etc etc. Det frister lite å gjøre det slutt og trave rundt på singelmarkedet og lete etter en mann som vil gifte seg 'fort'. En del av meg tenker vel at alle menn er på et vis duste, så da kan jeg like godt være sammen med den dusten jeg har barn med.

Det bør også nevnes at vi har et meget tett felles nettverk av venner som ser på oss som det perfekte par, og selv om det er patetisk, liker jeg dette og ønsker ikke å ødelegge illusjonen. Jeg forteller aldri noen at han er noe annet enn en fantastisk og oppofrende familiefar, noe som er rimelig langt fra sannheten.

Jeg er også veldig close med hans familie, og hadde oppriktig savnet de veldig, skulle det blitt slutt. Jeg er i tillegg veldig redd for effekten et evt brudd ville hatt økonomisk- vi har veldig god råd , men det ville jeg ikke hatt alene.

 

 

Neida, helt 100% likt er det egentlig ikke, men heller ikke så langt unna. Han er ikke lenger i livet mitt, og takk for det.

Mitt råd til deg er å komme deg ut av forholdet. Du er bare sammen med han pga følelsen det gir deg, ikke følelsen av han. Det er ike riktig. Nei jente, våkne opp, kom deg ut og ifnn deg en ny mann som veit å behandle dama si!

[Anonym bruker]

du sa det jo selv.. at du er usikker på følelsene for han. Og for å si det sånn: hadde min samboer kalt meg noe som helst som er i nærheten av "jævla hore", hadde jeg kasta ham med ræva og hue ut!! Barna har rett på et trygt hjem å vokse opp i, og det er foreldres ansvar å se til at det blir holdt. Tror ingen her kan si om du SKAL el IKKE skal gifte deg med mannen. Tenk på hva som er best for deg og barnet.

[AndreVonDrei]

(og det var sagt i aller beste mening)

[Anonym bruker]

Nei, du bør ikke gifte deg med han. Man lever bare et liv og man skylder seg selv å gjøre det beste ut av det. Det høres ikke ut som om du er lykkelig med denne mannen, og om du ikke er lykkelig nå kommer du heller ikke til å være det om tre, ti eller tjue år. Om du tenker veldig langt frem, som man bør når det er snakk om giftemål, så hvordan vil det bli når barna er voksne og flytter ut? Når det bare er dere to igjen? Bruk heller litt tid på å finne en mann du virkelig elsker og som elsker deg igjen. Det er ingen krise om du ikke er gift før du fyller 30, virkelig ikke.

 

Av og til må man bare ta et grep for å sikre sin egen lykke - ingen andre kan gjøre det for deg!

[Anonym bruker]

Du skylder faktisk barnet ditt å ikke vokse opp i et slikt hjem som du beskriver. Synes rett og slett det er barnemishandling å la barn leve med humørsyke foreldre som ikke har respekt for partneren. Enten blir barnet ditt nærvøs og uten trygghet eller så blir h*n like respektløs som sin far mot deg. Det er direkte uansvarlig å tenke på å føde fler barn inn i dette livet...

 

Snakker desverre av egen erfaring, vokste opp i et slikt hjem. LA BARNA SLIPPE!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar. Jeg vet jo innerst inne hva folk vil si når de hører om hvordan han er. han har utrolig mange gode sider også, men for å være ærlig har jeg grått flere tårer enn jeg trodde var mulig siden jeg ble sammen med han.

 

Jeg er så redd for at ingen mann skal ville ha meg siden jeg har et nydelig lite barn fra før.

 

Jeg er redd for hva 'alle' vil si hvis den vellykkede boblen sprekker.

 

Jeg vil være pen hvit brud med kjekk mann og søt baby, ikke singel alenemor med dårlig råd,

 

Men... Noen ganger tenker jeg tilbake på forholdet til min eks (som døde et par år før jeg ble sammen med nåværende), og jeg klarer nesten ikke å tenke på det fordi da blir jeg minnet på at det finnes menn som er snille og oppmerksomme, ikke bare når jeg er på 'best behaviour', kanskje særlig når jeg ikke er det. At det finnes menn som jeg virkelig kunne elsket og som kunne elsket meg.

 

Jeg kan meget vanskelig forestille meg at jeg hadde funnet meg i 'min kjære' dersom vi ikke hadde hatt barn sammen. Jeg har ønsket så utrolig sterkt at baby skulle få vokse opp med foreldre som er gift, i motsetning til å bli sent frem og tilbake mellom to hjem som en pakke som ingen egentlig vil ha (sånn følte jeg det i oppveksten, og sa til meg selv at jeg ALDRI skulle gå fra mine barns far)

 

Men så er det en del av meg som lurer på hvordan det hadde vært å være sammen med noen jeg virkelig elsker og som elsker meg igjen.

[Anonym bruker]

HI her. dytt! Mer?

[Gjest]

Gifte seg fordi det ellers ville ødelegge illusjoner folk har av dere....

 

Hallo, våkn opp jente! Du vet at du ikke kommer til å bli lykkelig med han, han respekterer deg jo ikke! Tror respekt for hverandre er noe av det viktigste i et forhold.

 

Selvfølgelig kan du finne en mann som respekterer deg og som fortjener deg, 28 er ingen alder - og barn er ingen hindring.

[Anonym bruker]

Neineinei! Ikke gift deg! Jeg giftet meg med en mann, type den du har. Det er vanskelig med skilsmisse, særlig når man bare har vært gift i et år. Han begynte som respektløs mot meg, og fortsatte mot ungene når de ble større. For min del giftet jeg meg fordi jeg ønsket å være gift, ikke fordi jeg ville leve sammen med denne mannen. Jeg ble så ekstremt deprimert at jeg måtte legges inn på psykiatrisk; han brøt meg ned ved å snakke dritt til meg. Men nå elsker jeg å være singel. Ser ikke for meg noen mann i framtiden, og ønsker det ikke heller, på grunn av dårlige erfaringer.Jeg følte meg som en idiot da jeg flyttet, men det er det beste jeg har gjort. Fikk mye pepper av foreldrene mine, men de innrømmer nå at jeg har blomstret opp og blitt lykkelig. Ikke gift deg om du ikke er bombesikker på at du elsker denne mannen.

[Anonym bruker]

rent taktisk ville jeg faktisk giftet meg med ham og etter en stund skilt meg. kanskje du da stiller litt bedre økonomisk når du går fra ham.... bare en tanke.........

[Anonym bruker]

Takk alle dere snille som svarer. Hi her. Det er så forferdelig vanskelig å gå. jeg er helt flau over å si det, men jeg tenker på sånne ting som hytten vår på fjellet (hans), feriehuset vårt i Spania (hans) osv osv. Jeg blir helt skremt over hvor overfladisk jeg tydeligvis har blitt.

 

Jeg bare kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare meg uten en mann. Jeg jobber som advokat så jeg er ikke ressurssvak eller noe, men jeg tjener på ingen måte nok til å fortsette slik som nå, økonomisk.

 

tenk hvis ingen vil ha meg hvis jeg blir singel? HVA SKAL JEG SI TIL ALLE??? Nei, vi skal ikke gifte oss likevel, vi.... Æsj så harry!

[AndreVonDrei]

"Dytt. Mer?" sa du...

Hva er det du ønsker å høre? Hva vil du folk skal si?

 

Det høres ut for meg som om du er nødt til å ta et oppgjør med hva du ønsker skal skje, det du "alltid" har tenkt skal skje og det du faktisk realistisk sett klarer å forespeile deg KOMMER til å skje....

 

Hvis du ser mannen du har barn med i alle de tre scenarioene så er du i boks!

 

Hvis ikke, så er argumentene "jammen, hvem vil ha meg som alenemor?" og "Jeg vil jo ha flere barn" ganske tynne, spør du meg.

[Anonym bruker]

IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!IKKE GIFT DEG MED HAN.

 

DRA LANGT BORT!!!!!!!!

 

 

 

 

 

 

HILSEN EI SOM ANGRER

[:::) Frøken Velferdsrett]

noen ganger må man gjøre ting selv om man egentlig ikke tør ellers er man ikke noe menneske bare en liten lort (brødrene løvehjerte)

 

og jeg snakker ikke om at du burde gifte deg....

[Anonym bruker]

Min søster er fortsatt i det samme skrot-forholdet hun var i for 2 år siden da hun proklamerte for hele famileien: " Han er ikke snill mot meg! Hjelp meg da!"

Men hytte, hvitevarer og det som verre (bedre i følge henne) er, er visst viktigere enn en blåveis (som det har utartet seg til!) i ny og ne...

Bare en tanke....

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å dra. Jo lengre man er i sånne forhold, og jo flere barn som er involvert. Dessverre.

 

Hilsen ei som er midt oppi det.

 

 

Angrer som en hund!

[Anonym bruker]

HI.

 

Æsj , nå bare gråter jeg. Er på jobb tur i utlandet alene og orker ikke tanken på å se han hjemme imorgen når jeg kommer hjem. For å være ærlig- han har tatt hardt i meg flere ganger (ikke slått, mer dyttet så jeg har hatt store vonde blåmerker). Han har også spyttet meg rett i ansiktet på sjekk innen på flyplassen (foran hundrevis av sjokkerte tilskuere) da det ble klart at jeg hadde glemt hans pass ( det var min skyld, men det var jo bare å kjøpe nødpass.)

 

En annen gang skrek han 'jævla forpulte hore' til meg på en restaurant når vi liksom var på romantisk date og stormet ut så jeg ble sittende alene med en regning på mange tusen. ( dette skjedde fordi jeg spurte forsiktig om han kunne hente barnet vårt i bhg én gang, da jeg ikke kunne i forbindelse med jobb)

 

Jeg har nok ingen selvrespekt- jeg kan jo ikke ha det? Min familie nekter å ha noe med han å gjøre og syns jeg oppfører meg som 'en underkuet muslim' (fars ord)

 

Jeg vet ikke engang helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vet at svarene jeg har fått av dere snille som har svart har gitt meg litt blod på tann.

[Gjest]

Det sier jo litt om hvordan du har forandret deg også synes jeg. Fra å være ressurssterk og selvstendig til å være totalt avhengig av en mann du egentlig ikke har de store følelsene for. Du skriver jo at alt vårt er "hans", gjør kanskje litt med ditt selvbildet?

 

Folk gifter seg, skiller seg, går fra hverandre, finner nye partnere - det er helt vanlig (ikke harry). Det er vanskelig en periode, men noen ganger må man gjennom vanskelige perioder for så å få det bedre igjen. Folk vil sikkert prate om det en stund, men tro meg: de fleste er mer opptatt av seg selv enn andre.

[Gjest]

Hmmm, høres ut som du vet svaret selv.

 

Lykke til!

[Guttemamma til tusen :)]

Gifter du deg for deg selv eller for andre?

 

Hvem vil egentlig "tjene" på at dere gifter dere? Vennene dine lever sine egne liv med sine menn, barn og problemer.

 

Om du ønsker å ikke være lykkelig "resten av ditt liv" for å beholde en fasade..da burde du gå inn i deg selv.. SÅ viktig kan det ikke være å se bra ut fra utsiden`?

[Let's hear it for the boys!]

Du bør absolutt ikke gifte deg med ham. Trengte ikke lese hele innlegget ditt for å skjønne det.

 

To grunner til det:

 

Ja, alle menn kan være dust iblant. Akkurat som alle kvinner. Men en mann som kaller deg "jævla hore" er IKKE mannen for deg.

 

Det virker ikke som du egentlig har så lyst til å være gift med denne mannen. Virker på meg som om du bare vil være gift. Du vet nok selv at det ikke er rette grunnen til å love tro og ære til døden skille dere ad.

 

Vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men håper og tror at du vil ta det rette valget til slutt. Du er fremdeles ung, selv om du åpenbart ikke mener det selv.

 

Ønsker deg all mulig lykke.

 

Hjertelig hilsen

[Bettybu]

Enig med far!!

 

Og du, det er MANGE... som har flere barn med mann nr 2 og 3 Og er lykkelige.

 

Men er du lykkelig med hytte og sydenhus og en blåveis eller flere... Tillykke med bryllup til sommeren!!