Bør jeg gifte meg med han 'uansett'? Please svar

[Anonym bruker]

Å jeg tenkte litt på den der filmen med Julia Roberts som bor i fint hus og som blir underkuet av mannen sin, Mannen er grei så lenge hun oppfører seg som han vil, men skikkelig ugrei når hun ikke gjør som han vil. Husker ikke hva den heter... Å syns synd på deg. Skjønner at du bryr deg om fasade og alt det materielle, venner og familie og hva folk syns. Men det er tross alt ikke der lykken ligger. Den ligger inne i deg. Hos barnet ditt og ved å ha det fint med deg selv. En ressurs-sterk advokat på 28 år vil ikke ha problem med å finne seg en ny mann. Og at du har et barn vil, for den riktige mannen, bare være en berikelse. Håper du lytter til magefølelsen din, den pleier å stemme ganske godt.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Kunne det vært et alternativ å ta med samboeren i terapi?

Hmm eller han er kanskje ikke typen mann som ville være med på det...?

[Anonym bruker]

Jeg blir berørt av innleggene dine.

 

Du blir fysisk og psykisk mishandlet, likevel klarer du ikke gå fra han.

Grunnen til dette er alle de materielle godene forholdet gir, felles venner, og det at du ønsker at barnet ditt skal vokse opp hos sin far.

 

Lykke er ikke en hytte på fjellet, flott hus og fete biler. Disse vennene du snakker om er ikke spesielt gode så lenge de ikke ser at du sliter.

Sønnen din er ikke prioritert av sin far uansett om dere bor under samme tak.

 

Kom deg bort fra denne mannen.

Du er en flott, ressurssterk jente på bare 28 år og du vil garantert finne deg en mann som viser deg respekt og er deg verdig.

 

Du lever bare en gang, du kan ikke bruke opp livet ditt på denne mannen som garantert vil gjøre deg ulykkelig.

 

Ønsker deg lykke til:)

[Anonym bruker]

På det du skriver så virker du selv også som en overfladisk person, så sånn sett kan dere vel sikkert ha det greit sammen. Om det ytre, det andre ser og pengene betyr mer enn respekt og tillit til hverandre. Ja da sier jeg bare kjør på.

 

Om respekt og tillit er det viktigste så kvitt deg med fyren. Han høres ut som en skikkelig klyse.

[Anonym bruker]

Ikke bli som meg, HI

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/139132273

 

Dra før du er for bastet og bundet med ekteskap, som igjen da må brytes gjennom skilsmisse med hver sin advokat, styre og stell med kanskje rettsak, barnefordeling osv osv.

 

 

[fumlis og skrikerungene]

Vil bare ønske deg lykke til med valget du må ta (som jeg tror du har tatt, men ikke har samlet opp mot til å gjennomføre ennå)

 

Jeg har vært der selv, og det tok meg flere år fra jeg skjønte at det ikke lå noen framtid i forholdet til jeg pakket sakene og reiste. Det krever MOT, og det hjelper å ha noen som kan gi deg den styrken.

Jeg er nå alenemamma for to små. Jeg skal ikke rosemale tilværelsen min, det er tøft. Men jeg angrer ikke valget jeg har tatt og jeg bygger meg opp bit for bit. Hadde jeg blitt, hadde jeg bare fortsatt å la meg bli ødelagt.

 

Igjen lykke til. Du ER sterk. Du kommer til å klare deg alene;-)

 

Klem

[fumlis og skrikerungene]

I det samfunnet vi lever i i dag er det ikke rart man blir "overfladisk"

[Anonym bruker]

Når jeg går og legger meg om en liten stund, så kryper jeg inntil samboeren min og VET at dette er mannen som jeg elsker av hele hjertet, mannen som jeg skal bli gammel med, og som ALDRI noensinne ville ønske å skade meg. Han støtter meg når jeg har det vondt, og kjenner meg bedre enn alle andre mennesker. Sammen er vi to sjeler som er lenket sammen med den dypeste følelsen vi begge noen gang har opplevd. Og nesten like viktig som selve kjærligheten, er følelsen av TRYGGHET!

 

...og slik tror jeg dessverre ikke du trådstarter har det

Du er sikkert en flott person, og sterk hvis du vil. Du har en god utdannelse og et vakkert barn. Du fortjener en mann som behandler deg bra, en som prøver og beskytte deg fra det vonde og støtter deg når du er nede. En som henter barnet ditt i barnehagen en dag, eller lar deg sove lenge en lørdagsmorgen....

 

Jeg håper du klarer og bryte ut, og lar denne "fisken" bli sluppet ut i havet igjen. For all del, IKKE gift deg med han!

Husk, Jo lenger du kaster bort tid på denne fyren, jo lenger tar det før du kan møte drømmemannen

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg vokste opp med foreldre som ikke respekterte hverandre. Far var utro, slo(både oss barn), kalte mamma/oss for ja det meste, Men mamma turde aldri å dra, Pga økonomi, hus osv. Hun sitter der fortsatt i dag ulykkelig, etter over 30 år, jeg tror du skal komme deg vekk nå menst du har sjangsen, for hvert år som går så blir det verre.

Tenk på Barnet ditt!

Jeg er alenemor til en liten gutt, og jeg vet jeg aldri ville utsatt han for det som min mor har utsatt meg for.

 

Finn deg en bra mann som kan ta vare på deg og barnet ditt!

[Anonym bruker]

Joda bare gift deg med han ditt BRØDHODE.

Om PENGER betyr så mye for deg,så fortjener ikke du bedre,men har bare en ting å si:STAKKARS STAKKARS BARN med en såå INNKOMPETENT MOR ;-(((

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikkje sant at alle menn er duste....! Det finst ein MYKJE betre mann til deg her ute, det er eg sikker på. Eg syns det høyrest ut til å vera ein mann det IKKJE er verd å satsa på. Eit ekteskap må vera basert på GJENSIDIG kjærlighet. I tilfelle han er glad i deg, syns eg det er ein merkeleg måte å visa det på. Eg hadde IKKJE tolka min mann som om han er gøad i meg dersom han hadde oppført seg slik! Han har ALDRI sagt stygge ting til meg. Slik skal det vere. Ja, ein seier ofte ting ein ikkje meiner - eller eg tolker ting slik det ikkje var meint, og vert såra. Slikt skjer med alle, men når ein er glad i kvarandre så skjeller ein ikkje kvarandre ut dersom ein ber om eit "pusterom" i kvardagen!!!

Nei, ikkje gift deg med han kun for pengane hans og at han er far til mannen. Eg er kristen sjølv og eigentleg VELDIG konservativ, men eg meiner ikkje at ein skal gifta seg med barnefaren KUN firdi han er faren. Ta deg litt tid og finn deg den mannen som vekeleg er verd deg og kjærleiken din! Det er det beste rådet eg kan gje. Ikkje øydelegg deg sjølv med å gifta deg.

Ta steget og snakk med venene dine og familien din. Dersom dei har auge i hovudet sitt så har dei kanskje gjennomskua deg allerede. Det er merkeleg slik med familen og vener. Ikkje veit eg.

Lukke til, og tenkt FØRST og FREMST på deg sjølv og din trivsel, for du trivs ikkje slik det er no.

Håper eg ikkje har vore støytande og "vond", for det har ikkje vore meininga. Eg vil deg bare alt godt!!!

 

[Anonym bruker]

...beklager....eg skreiv at dei (fam og venene) kanskje har gjennomskua DEG, eg meiner jo sjølvsagt at dei har gjennomskua HAN!!! Har lese litt meir på desse lenkene, så har faktisk far din sett kven han typen din er. Han seier ikkje slikt for å skræma deg, men far din er glad i deg og vil deg det beste. Snakk ut med han og la dei hjelpa deg!!!

DU FORTENER SÅÅÅÅ MYKJE BETRE!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Til anonym 02:56....

Du kunne kanskje vist litt meir nestekjærlighet? Det var eit voldsomt ufint innlegg du skreiv, og TENK å kalle eit menneske for inkompetent mor....Det har du ingen grunn for å skriva. Eg syns du bør be om unnskulding for det du har skrive!!!! Du trer fram som ei totalt antipatisk menneske. Om dette var meint som ironi, så kom ikkje det fram. Håper det finst litt empati hos deg til trass for dette innlegget ditt!

[FerdigFødaForAlltid]

Ut i fra det du skriver HI, så høres det for meg ut som samboeren din har psykopatiske trekk. Tro meg, jeg har erfaring. Derfor skjønner jeg også problemstillingen din; du vet hva du har, men du vet aldri hva du får. Du skriver at du vanskelig kan se for deg at du kan finne en mann som kan elske deg og som du kan elske, spesielt med tanke på at du er alenemor. Du må huske at med den skilsmissestatistikken og samboerbruddene som vi har her til lnds, så er du langt fra den eneste i din situasjon, og de færreste alenemødre (eller fedre) blir sittende alene i resten av sitt liv! Utsagnene dine tyder egentlig på at du er utrolig psyksik nedbrutt, hvis ikke du klare å se for deg at du kan få det bra noen gang.

I forhold til hvordan mannen din behnadler deg, så det er utrolig hva man som menneske kan klare å venne seg til, både av fysisk og psykisk mishandling, poenget er bare at til slutt ser du ikke skogen for bare trær. Jeg har forståelse for at de materielle tingene betyr noe; det gjør de for de aller fleste av oss, og med tanke på at dere har såpass god økonomi som du beskriver, så skjønner jeg at tanken på det å bli alenemor er skremmende.

Bruk hodet ditt og tenk på hvilken situasjon du har lyst å ende opp i. Du har fått nok av mulige scenarioer beskrevet for deg ovenfor på hvordan det kan gå hvis du gifter deg med ham, og jeg kunne gitt deg et par lite hyggelige til, men du vet ikke hvordan det vil gå hvis du kutter ham ut. Som sagt du vet hva du har, men ikke hva du får. Men sannsynligheten er overveiende stor for at du får det langt bedre enn du har det i dag, hvis du velger å ikke være sammen med samboeren din lenger hvis han behandler deg sånn som du skriver. Ingen fortjener å bli behandlet sånn!

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere som svarer meg- noen ganger er det så vanskelig å se skogen for bare trær, som noen sa.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg skjønner jo at dette ikke er noe lurt. Kanskje jeg vil vurdere samlivsterapi, etc?

 

Syns det er kjempevanskelig.

HI

[Anonym bruker]

I dagens samfunn år 2008 bør man gifte sæ av kjærlighet og ikke av plikt og hva familene vil mene osv......! Man skal gjøre det fordi man elsker den personen man evt skal gifte seg med og blir elsket tilbake!

Basta........

[Anonym bruker]

Vil bare si at man kan finne kjærligheten selvom man har barn fra før av.Min sønn har nå fått en fantastisk stepappa og nye besteforeldre, oldeforeldre, grandtander/onkler,fettere og kusiner. Så selv om man er alenemor betyr det ikke at man ikke finner den rette!

Dessuten er jeg student, så kan litt om dette med dårlig økonomi. Men alt gå veeeldig bra! Man greier det man vil greie. Man må bare lære seg å prioritere annerledes...Og du må antagligvis legge om livsstilen din ende. hvis du er vant til å leve litt eksklusivt..kan virke utifra innlegget at du er det. Men det er da ikke noe problem å ta noen grep å greie seg med mye mindre.Man MÅ ikke ha stort hus/leilghet når man bare er to stk. Man MÅ ikke spise på restauranter like ofte som man kanskje er vant med, man MÅ ikke kjøpe klær og stæsj man absolutt ikke trenger og man kan kjøpe mye billig til både voksen og barn i kjedebutikkene. Man er ikke mindre lykkelig selvom man lever på lite penger. Jeg har 14000 ca utbetalt i mnd tenker jeg sånn totalt. 6500 kr i husleie, billån på 1500kr, forsikringer 1000kr, mnd.kort på kollektiv 800kr, internett/tv 500kr, telefon700kr, bhg. 800kr. (etter redusert pris pga lav inntekt og nav betaler 64% fordi jeg er under utdfanning) - Dvs at jeg har va 2200kr/mnd til mat,bleier,klær,bensin og andre diverse utgifter... Men det er jo bare for en periode... jeg vet at jeg kommer meg i jobb når jeg er ferdig med utdannelsen og da blir det bedre. Du skriver at du jobber som advokat så da antar jeg at du har en betraktelig høyere inntekt enn det jeg har.Og om du justerer forbruket ditt så tror jeg du vil klare deg veldig fint!

 

OG DU VILVÆRE LYKKELIG!!!

 

Ikke bli i det forholdet! Det høres overhodet ikke bra ut sånn du og barnet har det nå, sammen med ham... Som andre sier...Kom deg vekk nå.det blir ikke bedre med åra, flere barn, mere følelser osv osv...

SVELG STOLTHETEN DIN rundt dette med hva skal jeg si til folk, hytten her og feriehuset der... det er overfladiske verdier... Du ogbarnet blir å ha det mye bedre om dere så lever på mye mindre enn det dere gjør i dag. LYKKE er viktigere enn penger...

[Anonym bruker]

Til anonym 20:11 (og alle dere andre) - takk for koselig svar.

Skulle ønske jeg var sånn som deg- føler jeg ikke klarer noen ting- jeg er bortskjemt, sytete, sutrete, lat- tror ikke jeg hadde klart meg på midre penger. Føler meg så avhengig av det å være i et forhold.

 

Ellers- siste nytt i saken- Jeg kom hjem fra forretningsreisen- barnet vårt er sykt med nesten 40 i feber- ringer mannen på jobb og ber han komme hjem fordi jeg syns det er vanskelig å håndtere slikt alene. Da fikk jeg til beskjed- neimen herregud, se til å skjerpe deg din sytekjærring! Gi ungen no paracet og se en film. Jeg kommer når jeg kommer! Og nå har han slått av mobilen så jeg ikke får tak i han engang.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hi skrev forresten innlegget over --

[Anonym bruker]

Da hadde jeg faktisk pakket baggene mine, tatt med meg ungen og dratt til foreldrene mine, eller ei venninne eller no... Så kan han få komme hjem til tomt hus når han finner det for godt å kommer...

 

Ikke nødvendigvis pga denne ene situasjonen, men utifra det du har fortalt ville dette vært dråpen som fikk det hele til å renne over for meg! Kom deg ut NÅ!

 

anonym 20:11

[Anne-B.]

Om du klarer å leve med å være dørmatte, og være lykkelig med det, så gift deg med mannen. Du kan jo også veie verdiene opp mot hverandre.

 

Alle menn er ikke duster, og man får gjerne det man fortjener. Du fortjener en dust, fordi du ikke lar deg fortjene bedre.

[Anne-B.]

Jeg tenkte også på hva folk ville si om det ble slutt mellom eksen og meg. Sannheten var vel at de var mer lettet enn sjokkerte.

 

Folk får med seg utrolig mye mer enn hva man tror. Tenk omvendt; det er kanskje ikke dere som lar de andre leve i en illusjon om at dere er det perfekte par. Kanskje er det de andre som lar deg leve i en illusjon om at de ser på dere som det?

 

Jeg var lei meg og redd da det ble slutt, fordi det som lå foran meg var ukjent. Jeg tenkte også at jeg aldri kom til å finne noen som kunne elske både meg og et barn. Heldigvis traff jeg en kar som var stolt over å ha fått "full pakke," som han kaller det.

[Anonym bruker]

Hei Hi,

 

Har ikke lest hele tråden, den var så lang..

Men tenkte på en ting, han mannen din, sier han slike ting som sytekjærring og hore sånn helt uprovosert? Altså at du ber han komme hjem på en helt normal og pen måte også svarer han med disse orda? Eller sier han sånt når krangelen allerede har begynt?

Sier han det helt sånn uprovosert må jeg si at han virker som en nokså merkelig type.. da behandler han deg utrolig dårlig og høres litt skummel og ekkel ut.

Et annet alternativ er at han gjør det fordi dere allerede er i en krangel. Ikke at man skal kalle noen hore, men tenker at hvis han sier slikt i affekt så kan det være at han heller har et problem med å takle sinne og/eller med å kommunisere. Man kan si mye rart man ikke mener når man er sint.

[Tarantellamora]

Uff.. Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, og forhåpentligvis er det fornuftige svar. Jeg svarer deg likevel..

 

Du er mer verdt enn denne mannen. Det er ingen tvil om det. Du kan så mye bedre enn dette. Det er på ingen måte normalt å kalle den en elsker for hore o.l..

 

Å leve sammen med noen du ikke kan stille krav til, kommer ikke til å gå i lengden. Å leve sammen som par krever at en er på samme lag. At en samarbeider og ønsker de samme tingene. At en støtter hverandre, gir hverandre ros og gode ord, at en viser at en elsker hverandre.. Gjør dere det???

 

Ser du virkelig for deg et liv sammen med en mann som ikke kan gi deg disse tingene???

 

Du kan ikke ta ansvar for andre enn deg selv og barna dine. Ta et fornuftig valg. Et valg du ikke kommer tl å angre på om fem år...

Du har hele livet foran deg og kan så så mye mer enn å gifte deg med en som ikke fortjener deg ..

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Hi her. Han sier sånne stygge ting mest i affekt- det vil si i en krangel. Samtalen kan f.eks gå sånn (som idag)

 

-Hei går det bra? Når kommer du hjem idag?

 

-Sent

 

-Ja, ok, hvor sent da?

 

-Sent

 

-Det er greit du jobber sent, men kan du si en tid så jeg har noe å forholde meg til?

 

-nei.

 

-Ok, men lille x er syk

 

-Å, begynner du med den igjen nå?

 

_hva mener du?

 

-lille x er alltid syk når du vil at jeg skal komme hjem. jeg er opptatt.

 

-Men lille x har nesten 40 i feber!

 

-Jada, ring noen andre din sytekjærring (slenger på røret)