Positiv fødselsopplevelse: Flaks eller innstilling?

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg synes det er litt naivt å tro at man har hatt en positiv fødselsopplevelse fordi man har hatt en positiv innstilling..

 

Vet om flere som er positive mens de er gravide, og etterpå kommer rødmende med halen mellom bena og forteller at det var ti milliarder ganger verre enn de trodde. Og andre som gruer seg som bare det, og etterpå synes det var helt greit.

 

Bør man ikke ha født en 10-12 ganger før man kan egentlig kan uttale seg om innstillingen har noe å si?

 

Har det aldri falt dere inn at dere kanskje hadde flaks?

[Anonym bruker]

Dersom fødselen forløper seg normalt, så mener jeg JA- at innstillingen har veldig mye å si! (Og hvordan du håndterer riene)

[Anonym bruker]

Klart "flaksen" har litt og si, men jeg tror alt går mye bedre hvis man går inn i ting med positiv holdning. Hvis man tenker realistisk - "det kommer til å gjøre veldig vondt, vondere enn noe jeg har kjent tidligere. Men jeg skal klare det, og jeg får hjelp til å klare det på best mulig måte. Jeg kommer ikke til å klare det alene, jeg må ha hjelp av de som kan det, og det kan hende jeg trenger smertestillende, men det må jeg nesten vente å se." - da tror jeg du har bedre forutsetninger enn om du går inn i en fødsel med dårlig innstilling.

[Anonym bruker]

Så teit.

Selvfølgelig har innstilling mye å si. Det skjønner vel en hver oppegående.

[Anonym bruker]

men dere vet jo ikke dette? Det er jo bare en teori dere har?

 

Dere hadde kanskje en positiv innstilling og så hadde dere flask og fikk en fødsel som ikke var så ille. Hvordan vet dere om dere hadde klart å holde på den positive innstillingen hvis dere hadde fått en anne type fødsel?

 

Jeg mener at 1-2 fødsler blir et svært magert grunnlag å konkludere med noe som helst på.

[Anonym bruker]

Still dette spørsmålet til en hvilken som helst jordmor, og du vil få noe av det samme svaret som jeg ga. En jordmor har vært med på hundrevis av fødsler og kan lett se hvem som er positive og hvem som er negative.

[birrisj05.02.09]

Både flaks og innstilling..

[Anonym bruker]

Jeg var positivt innstilt under hele graviditeten og langt ut i veene. Jeg tenkte at kvinnfolk flest er noen forbanna pingler og sytepaver, og at føding er naturlig og noe som har blitt gjort bestandig. Alle rundt meg mente at å føde var lett som en lek, og slik tenkte jeg også.

 

Må innrømme at jeg rødmer av å skrive dette nå, for den positive innstillingen frosvant som dugg for solen et stykke inn i fødselen. Hvordan kan man egentlig ha noen innstilling i det hele tatt, positiv eller negativ, når det kjennes ut som om kroppen blir revet i to? For å ha en innstilling må jo hjernen fungere, og ved ekstreme smerter kobler man jo ut.

 

Nei, hvis du klarer å tenke under fødselen så har du sannsynligvis en lett fødsel...

[Anonym bruker]

Jeg tror det er tilfeldig, men viktig å ikke være naiv... Selvfølgelig gjør det vondt (fins unntak), men man oppfatter situasjoner, føler smerte annerledes, trenger ulik oppfølging,ulike typer jordmødre, har ulike erfaringer, ulik innstilling o.l Det er så mange faktorer som spiller inn på hvordan man oppfatter fødsel.

Man kan ikke sammenligne mennerskers innstillinger, smerter, og følelser o.l

 

Jeg personlig hadde en vanskelig og tung fødsel, men har ikke vonde minner fra den. Men var livredd før fødsel pga det ukjente som ventet meg, men prøvde å overbevise meg selv om at dette klarte jeg også når alle andre klarte det. Og hadde stålkontroll helt til jeg møtte ei jordmor som tok knekken på meg på 3 minutter. Fikk sagt i fra at hun kunne jge ikke ha for jeg knakk sammen av det mennesket.

 

Så etter det så hadde jeg kontroll på smerter og rier... men så var det en uventet smerte som tok tak og det var krampe i hele venstre bein og fra da av ble jeg stresset og ikke trodde jeg skulle klare dette. Selv om jeg hadde klart det bra i 23 timer allerde, bortsett fra de 3 minuttene da:) Hehehehhe!!

 

Dette ble vel et langt og kanskje unødvendig svar!!

 

Men jeg mener iallefall uansett om du komemr inn emd tidenes positive innstilling så kan det fort knekkes av uventete forhold.

 

Vi opplever ting forskjellig....

[Anonym bruker]

........min innstilling gjør at jeg har flaks hele tiden!..........

[Anonym bruker]

Utrolig nok sitter jeg igjen med en positiv opplevelse av min fødsel, selv om den ble hardere enn jeg hadde trodd (sugekopp). Og grunnen til at det til tross for dette ble en fin opplevelse for meg, er jeg overbevist om at handler om at jeg var så positiv innstilt og gledet meg...

 

Men det er sikkert andre som har opplevd det annerledes

[Anonym bruker]

Jeg tror det handler mest om flaks......

Jeg hadde flaks første gang og gikk inn med god innstilling andre gang og fikk en negativ opplevelse. Så jeg er ikke i tvil det handler om flaks eller uflaks.

[Anonym bruker]

En positiv fødselsopplevelse er vel noe man konkluderer med ETTER at en ferdig og ikke undervegs når en føder. da har i alle fall jeg mer enn nok med å konsentrere meg om!!!

Det er min mening

og sett i sammenheng med det , så er INNSTILLING det avgjørende fro hvordan du evaluerer opplevelsen.

 

Jeg har konkludert med at jeg hadde en positiv opplevelse sist gang. Selv om jeg ALDRI har vært i NÆRHETEN av liknende smerter, syntes jeg taklet dem dårligere enn jeg hadde håpet, fikk smertestillende som jeg håpet jeg skulle klare meg uten, hadde en jordmor under modningsdelen som jeg ideelt skulle byttet ut og det tok jæ... lang tid.

 

Kom ikke her å fortell meg at jeg har konkludert med positiv opplevelse om jeg ikke hadde en positiv innstilling til hva jeg opplever i livet!!!!!!! Jeg VELGER hvordan jeg skal ta ting og tenke rundt det.

 

Som en bekjent av meg sier om fødsel: Når det blir så vondt at du tror du dør, så blir det ikke verre!

Sier no om innstilling, og faktisk er det helt sant

[Anonym bruker]

Ehh.... det kan da bli langt verre enn at du tror du dør?

 

Jeg trodde jeg skulle dø, deretter døde jeg (trodde jeg), så kom jeg til himmelen, møtte min døde bestemor, drakk kaffe med henne, deretter åkte jeg lukt ned i helvetet hvor jeg jeg møtte satan sjæl som dro ut alle neglene mine en etter en, skar opp kroppen min i tusen biter og spiste disse til middag, alt mens jeg kjente hvert eneste tygg.

 

Så venninnen din må ha vært jævlig heldig hvis det vondeste var når hun trodde hun skulle dø!

[Anonym bruker]

Nå kan det være jeg er satt sammen på en spesiel måte, men jeg synest alt i alt min fødsel var en helt grei opplevelse.

Fikk en baby og var overlykkelig for det.

Fødselen var av det langdryge slaget og endte nesten i hastekeisersnitt, men slapp heldigvis det.

Min innstilling før fødselen var at jeg ikke ville vite noe som helst om fødsel, hadde bestemt meg for å gjøre som jeg fikk beskjed om (inntil et visst punkt).

Regnet med det ville bli det jævligeste jeg noensinne hadde opplevd og alt annet ville jeg bli positivt overrasket over.

Og det ble jeg, kunne ikke forestillt meg hvor fullstendig lykkelig en blir av å se sitt barn for første gang.

Nå sa min jordmor/mine jordmødre( fødselen tok flere vaktskifte) at en fødsel skal absolutt ikke se sånn ut, men jeg har ingen sammenligningsgrunnlag og er ikke avskremt.

Nå tenker jeg det blir nok lettere neste gang, mer redd for at den innstillingen kan gi meg en større nedtur!

 

 

[Anonym bruker]

jeg har en positiv "gunnstemning"/ holdning eller hva man kan si, jeg ser positivt på det meste og gleder meg over livet. Er veldig heldig som aldri har vært deprimert og jeg klarer å snu negative hendelser til noe positivt. Jeg har hatt to fødsler, og selv om det var jævlig vondt så var det jo bare helt fantastisk!!?? Og jeg ville aldri vært de foruten.. Min første satt fast og jeg hadde pressrier i to timer før han ble tatt med tang.. Nr to var tett på 5 kilo, og det var en helt fantastisk fødsel!! Men jeg var med begge veldig mentalt forberedt på at det kom til å være det jævligste jeg noen gang kom til å oppleve, og dermed tenkte jeg underveis at "det blir sikkert enda værre".. Det ble det jo også, men da var jeg beredt!!

Men som noen over skrev: Flaks for meg at jeg har en positiv innstilling!!

:-)

Hilsen verdens tøffeste verdensmester i føding;-) (er hvertfall det man føler seg som etterpå! He he)

[Lille Ollebolle]

Jeg er en av dem som hadde helt angst på forhånd, men endte opp med å ha en fantastisk fødselsopplevelse....

Jeg tror det er en kombinasjon av flaks og gener.

[Anonym bruker]

I all hovedsak flaks. Jeg hadde en utrolig positiv innstilling i forkant av fødsel nr 1, og det ble en utrolig grusom opplevelse. Ks ble løsningen på nr 2, en svært fin opplevelse.

[Anonym bruker]

Må si meg enig i flaks/uflaks-mentaliteten, jeg var kjempepositiv til pusting og innstilling og hele pakka, men fødselen kom som julekvelden på kjerringa og jeg skjønte ikke det var fødsel før jeg var langt borte i smerter og da hjalp all verdens innstilling lite; jeg hadde vondt!

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg tror jeg hadde flaks. Hadde ikke noe vond i det hele tatt selv om jeg fødte vanlig uten smertestillende eller smertelindring. Selvfølgelig var jeg positiv hele veien, men tror likevel ikke det er det som er avgjørende for hele fødselsopplevelsen:)

[Anonym bruker]

Selvsagt er det begge deler! Man kan være så positiv man bare vil, men likevel få en grusom fødselsopplevelse. Så er det også dem som utbroderer hvor ille det var, og så viser det seg at de har hatt en helt normal fødsel, kanskje av de lettere.

Kjenner flere jordmødre og de kan underskrive på at det helt klar har betydning hva slags innstilling man har, og ikke minst hva slags innstilling mannen eller den som er med har.

Kan egentlig ikke skjønne at dette er noe å diskutere en gang...

 

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke det var innstillingen min som medførte at sønnen min satt fast og måtte tas med hastesnitt. Uflaks vil jeg kalle det....

[Anonym bruker]

Auda...det var fine ord å lese for en førstegangs som ihvertfall hadde en positiv innstilling.

Får satse på at jeg får litt flaks når det gjelder fødselen da!

[Gjest]

Både og, tror jeg. Var kjempe positivt innstilt helt til komplikasjonene kom. Og de kom ikke av innstillingen min i hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg hadde veldig positiv innstilling til fødselen, og hadde tro på at det kom til å bli en fin opplevelse. Men det ble det ikke. Ting skjedde under fødsel, og alt skjedde veldig fort og folk kom løpende og jeg visste egentlig ikke så mye av hva som skjedde rundt meg. Eneste jeg visste var at det var fryktelig vondt og at jeg ikke ble hørt. Følte meg oversett, da jeg sa ting eller spurte om ting fikk jeg ikke svar. Var bare gjør sånn gjør sånn. Dårlig gikk det også på barsel etterpå.

 

Så tror dette har med flaks og uflaks å gjøre. Jeg hadde uflaks med situasjonen og de jeg møtte på under min fødsel.

 

Nå er det ikke like lett å gå med en positiv innstilling til neste fødsel, selvom jeg har aldri så lyst!