ang bilde i konf.....:-)

[*-*]

Ja, det er han som i første omgang må markere, ikke du. Han tåler en eventuell konflikt eller kræsj med eksen, ditt og hennes forhold er for skjørt til at dere skal utsette dere for det. Du kan ikke ta sjansen på å komme i åpen konflikt med henne, dessuten er det som du sier ganske dumt om dere skal ende opp i en maktkamp der flere er tilstede. Nei, her er det bare å kjøre good cop og bad cop, og han får værsågod å være bad cop.

 

Er ikke sikkert dere trenger å ta opp noe eksplisitt, bare begynne med markere litt og så ser du hva som skjer. Når det gjelder det at hun oppfører seg kjærstete og eiete overfor mannen din, så må dere to finne en strategi. Kan dere ikke bli enige om at mannen din må følge litt godt med, og neste gang hun er fysisk med han, plukker på ham eller rusker han i håret, så trekker han seg bare bort fra henne og leder oppmerksomheten over på deg. Enten kan han gjøre det tydelig, le og si at du syns han er fin på håret nå eller at det som betyr noe er at kjærsten hans syns han er flott eller hva som helst. Eller han kan bare gjøre det litt umerkelig å så legge en arm runt deg eller noe. Hvis det ikke hjelper så syns jeg han skal si til sin ekskone at han rett og slett syns det er ubehagelig at hun oppfører seg så eiete overfor ham. Det er jo nødt til å komme fra ham selv. Det skal ikke virke som om du er sjalu mens han egentlig trives med å være kosegutten hennes, det er han som må markere. Hvis dette er vanskelig for han og forstå så får du spørre hvordan han hadde følt det hvis det var din eksmann som stadig holdt på sånn med deg. Og hvis hun ikke skjønner det senere så får han ta samme eksempelet der.

 

Jeg tror det er vanlig at kvinner gjerne vil holde litt på sånne ting, fortsatt ha litt eierskap. Så later man som eller prøver å innbille seg at det er helt normalt og ta man har rett til det fordi man er "gode venner", men alle kvinner vet jo egentlig hvor grensene går.

I starten kom det en del "husker du da vi gjorde det og det sammen" - historier når vi var sammen med min manns ekskone, gjerne med barna også, og det var litt slitsomt. Ikke fordi de tingene ikke har skjedd eller fordi de ikke skal få ha minner, men man trenger ikke framheve og forsterke tidligere bånd og minner på en eksluderende måte. Man sitter jo selv heller ikke å bare snakker om husker du-ting til vennepar hvis den ene parten av paret ikke var med på de tingene. Og når det gjelder tidligere forhold så kan man godt vise litt respekt. Mannen min skjønte at jeg syns det var slitsomt, så han begynte å lede praten over på noe annet hvis eksen mimret, og heller snakket om morsomme ting vi hadde gjort sammen i det siste. Tror det er litt overgangsfase, ekskonen til min mann gjør nesten aldri sånne ting lenger. Men man liksom slippe det som har vært, det virker det jo ikke som eksen hos deg helt har gjort. Da må mannen din bare kjempe seg fri:)

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se hva du har på det bildet å gjøre... Hans mor og far er hans foreldre. De må da få ta et bilde som konfirmanten senere i livet kan ha, klart han synes det er greit å ha et bilde av seg selv sammen med moren og faren sin....

 

Synd at "nye forhold" skal ha muligheten til å ødelegge dagen for hovedpersonen.

[Anonym bruker]

tviler på om det ødelegger dagen for hovedpersonen. det er vell kun hvis den personen selv ønsker det??

 

[Anonym bruker]

Hei!

Her er det konfirmantens ønsker det gjelder, klart han vil ha et godt minne fra sin store dag bl.a ved å ha bilder av seg selv og foreldrene!!! Foreldreskap opphører ikke ved skilsmisse!! Her må vi steforeldre være voksne! Var selv i konf til min kjekke stesønn for 2 år siden, der var det en selvfølge for oss alle at et slikt bilde ble tatt. Skulle bare mangle, konf skal da ikke måtte be om det selv. Det ble også tatt bilde av konf m alle 4 (foreldre og steforeldre). Må legge til at både stefar og stemor har vært en del av hans liv siden han var 6-7 år. Både mor og far holdt tale for sønnen, og det var en god stemning. Sikkert en god dag å ta med seg for en ungdom som tidvis har opplevd at mor og far har strevd med samarbeidet. La oss unne våre stebarn å ha sine foreldre i samme rom og på samme bilde av og til!!!

 

Hilsen stemor til en flott gutt

[nybakt mams]

jeg syns det da er naturlig at stemor/far også er med på bildet. Helt unaturlig at moren og faren til barnet skal stå der alene på bildet når de ikke er familie lenger. Steforeldrene er med i den nye familien og det er derfor naturlig at de også er med på bildet!

[Anonym bruker]

Jeg løste dette ved å "ta kontroll" over fotograferingen. Jeg spurte om ikke mor, far og barn kunne stille seg opp, så jeg fikk tatt bilde. Da var det liksom jeg som bestemte og hadde kontrollen. Biomor ble overrumplet, barnet fikk bilde med foreldrene - og jeg var fornøyd og absolutt ikke sjalu;-)

[Anonym bruker]

Dypt uenig med deg. Hvos konfirmanten ønsker et bilde av seg selv og foreldrene sine er det helt unaturlig at steforeldre er med på det. Steforeldrene er ikke foreldrene. Dessuten er det konfirmantens ønsker som skal respekteres i en sånn situasjon, ikke sjalu steforeldre.

[Anonym bruker]

har ikke sagt et ord om at jeg ønsker være med på det bilde med konf, det eneste jeg gruet meg til var at biomor og min mann skal opptre som et "gammelt ektepar" i hele konfirmasjonen... at biomor skal styre min mann hele dagen - da det ofte er slik da vi treffes på vanlige ting.

og når det da skal bli tatt bilde så ser jeg for meg at jeg allerede er blitt litt lei hele "settinga" og at det KAN bli litt sårt. men det vet jeg ikke før dagen er kommet.

jeg vet at det blir stas for dei fleste konfirmanter og få tatt bilde av foreldrene, det er helt naturlig. men jeg må få lov til å synes det er ekkelt. det er tross alt X`en til min mann..

men som flere her synes å ha misforstått - jeg skal ikke lage en scene eller motsette meg at det blir tatt bilde - irriterende at det er slik det blir oppfattet, for det er ABSOLUTT ikke det jeg vil.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se hva du har på det bildet å gjøre... Hans mor og far er hans foreldre. De må da få ta et bilde som konfirmanten senere i livet kan ha, klart han synes det er greit å ha et bilde av seg selv sammen med moren og faren sin....

 

Synd at "nye forhold" skal ha muligheten til å ødelegge dagen for hovedpersonen.

 

__________________________________________________________

 

Unnskyld meg!!! Jeg har nettopp fått vite i en annen tråd (Han er ikke min...) at det beste for barnet er om jeg nettopp ser på han som min, og at jeg involverer meg mest mulig. Da skal jeg være med på bildet også!! Jeg kan ikke kaste meg fra den ene rollen til den andre sånn uten videre. Jeg er da bare et menneske jeg også, selv om jeg er litt eldre enn konfirmanten... Og jeg har tenkt å være i livet til faren også senere i livet, så hvorfor i all verden skal jeg ikke være med på bildet??

 

Når det gjelder invitasjoner, så har jeg opplevd bursdagshilsener fra Mamma og Pappa også etter at jeg kom inn i bildet. Det gjør vondt, og minner for mye om det som har vært.

 

Jeg har bedt om at en av partene inviterer f.eks mor, og så blir vi bedt som gjester, eller motsatt. Eller i de anledninger det er naturlig inviterer mor sin familie og omgangskrets, og noen dager senere inviterer vi vår. Da blir det f.eks to bursdager. I konfirmasjonen ville jeg satt pris på en invitasjon fra henne, eller at vi fikk lov å planlegge for så å invitere henne. Vi må ikke lage for mye "lykkeland" for våre barn heller. De skal faktisk leve i en reell verden, der ting ikke alltid går slik man hadde håpet, og der man faktisk må forholde seg til ting slik de er, ikke slik man skulle ønske de hadde vært.

 

Hos oss ville det blitt et bilde med mors side av familien, som henger på rommet hans hos henne, og et bilde med vår side av familien som henger hos oss.

 

Og jeg er sikker på at hvis noen hadde spurt om bilde med mor og far, så hadde min samboer svart: Du kan ta ett av meg og min sønn etterpå! Han er nemlig også ferdig med den tiden, og lever nå et helt nytt liv sammen med meg! Jeg tror heller ikke det hadde blitt en issue, for jeg ser på sønnen når han tegner og skriver og slik at han har to familier, og det er han veldig klar over. Jeg tror han selv også hadde ønsket to bilder, ett av hver familie.

 

 

[Anonym bruker]

Veit mannen din at du gruer deg?

 

Går det an å si, på en pen måte, hvor ekkelt det føles for deg når det er familiesituasjoner at han relaterer mye til eksen/lar seg styre av eksen?

 

(Du må selvsagt presentere det på en litt forsiktig måte, så han ikke føler det som et angrep!)

 

For det er jo ikke noen dødssynd å ønske at dere to skal framstå som en enhet.

 

Nok en gang, Sissel grans beskrivelse av "paret": det er en selvstendig størrelse, og de to medlemmene av det paret må velge å relatere til hverandre - og ikke til en forhenværende parkonstellasjon!

 

Pashla

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat fått mengder av tips angående bilder, og takkekort, osv...

 

De aller fleste tipsene gikk på at stebarna burde tas med på bildet til det beste for familien.

 

Vel, da synes jeg at stebarna burde gi det samme tilbake. Hvis ikke den nye lille kan få bilder av bare seg selv og mor og far, da kan ikke Stebarna (les konfirmanten) det heller.

 

Vær litt konsekvente her da folkens...

[Anonym bruker]

Er du seriøst så kort i hodet at du mener det er greit å oppføre seg som en tenpring fordi TENÅRINGSBARNA gjør det? Herre min skaper for noen talentløse stemødre det er her inne.

[Anonym bruker]

Min kommentar gikk mer til de som svarer det ene når det går den ene veien, og det andre når det går den andre veien...

 

Så jeg snakker ikke om tenåringer i det hele tatt, men de voksne som tar valg og gir råd på deres vegne...

[Anonym bruker]

Jammen det er jo to forskjellige ting.

[Anonym bruker]

til deg over her, ja jeg har snakka med mannen min om det. han forstår at det kan bli kunstig og kanskje litt merkeli. han sa det ikke skulle bli slik at x`en skal få ta styringa, så det er jo bra. MEN blir spennende å se hvordan det faktisk går:-/

 

 

[tiny_me]

kan dere ikke heller ta litt flere bilder? ett med konfirmanten og faren sin familie (dere) og ett med konfirmanten og moren sin familie. og hvis konfirmanten selv vil ha det ett bilde med h*n, moren og faren? så får dere ett dere kan henge opp, moren ett hun kan henge opp og konfirmanten selv kan bestemme om h*n vil ha ett med foreldrene sine?

[Anonym bruker]

jo det ender nok sikkert slik. virker kanskje mest rettferdi overfor alle? selv om jeg for min del ikke "må" ha et bilde med meg på, men det er vell kanskje naturlig.

 

HI.

[Anonym bruker]

"Unnskyld meg!!! Jeg har nettopp fått vite i en annen tråd (Han er ikke min...) at det beste for barnet er om jeg nettopp ser på han som min, og at jeg involverer meg mest mulig. Da skal jeg være med på bildet også!!"

 

Unnskyld, men er du 3 år gammel og trassig? Dette er jo bare trist og stupid lesing.

 

Det helt ufattelig at det finnes så barnslige damer der ute! Makan til sutring og barnehagementalitet. Hva er egentlgi problemet med at det eksisterere et bilde av konfirmanten med kun sine to foreldre ved siden av seg? På hvilken måte ødelegger det din rolle som din manns partner? Eller din rolle som stemor? Herrefred for noen kjerringer det er her inne!

 

Hva gjør du når stebarnet eventuelt gifter seg? Får barn? Skal du sidestilles med foreldrene da eller? Skal du nekte brud/brudgom bilde av sine foreldre? Hva foregår egentlig i hodene til dere selvsentrerte damer som tror sånne dager dreier seg om dere? Dere er ikke en av hovedpersonene på sånne dager! Dere er ikke en av foreldrene, dere er ikke konfirmant/brud/brudgom/nybakt forelder. Det må være forferdelig trist å være så usikker på seg selv at man ikke kan unne stebanret sitt noe så uskyldig som ett bilde av seg og foreldrene sine! Jeg kunne aldri behandlet stebarnet mitt sånn!

[Anonym bruker]

I vårt tilfelle så ble det tatt bilder i alle varianter. Bio/ekser/ste....ja you name it. Det var en bildeseanse uten hemninger. Biomor sin familie tok helt av i forhold til det å ta bilder av komfirmant og mor og "min mann"(far i dette tilfellet).

Helt greit for meg, men selvsagt føltes det i magen. Men det er en del av det å vere stemor...man Må bare finne seg i en del sånne ting. Det er bare bilder, og vi kommer jo ikke til å ha de bildene i storformat på veggen. De ligger på en cd sammen med alle våre andre bilder.

Må sies at bildene ble noe anstrengte for vår del. Det er ganske lett å se at både komfirmant og far føler seg utilpass. Mor derimot...NYTER situasjonen...stiller opp på alle slags bilder. Til og med stilte hun seg opp for å bli fotografert alene sammen med vår(min mann og meg sin) 9mnd gamle datter. Hun er ikke sann!

Dette innlegget ble noe rotete. Men det jeg ville fram til var igunnen at det er ikke alltid at det er komfirmanten sitt ønske å stille til bilder. Av og til(og spesielt i vårt tilfelle)er det familien rundt som blir veldig fokusert på hvem som skal vere på bildene. Fikk inntrykk av at det var særs viktig i vårt tilfelle at biomor sin familie fikk tatt de "riktige" bildene. Det var veldig viktig for dem å markere hvem som var BIO. Mens komfirmanten egentlig syntes det hele ble pinlig, og det synes markant på bildene. Synd!

[Anonym bruker]

Et 15 år gammelt barn som lever med to ulike familier, der det enten er stemor eller stefar inne i bilde, skjønner godt hvorfor et bilde av mor, far og han ikke passer seg. Og tar heller ingen skade av å ikke få et slik bilde.

 

Denne ungdommmen lever med to familier, ikke bare mor og far. Og det er da unaturlig å skulle ha et bilde fra konfirmasjonen der en eksluderer steforeldrene helt. Det er mor og stefar ,og far og stemor som er barnets familie, og derfor de en bør ta bilde i lag med.

 

Jeg er både biomor og stemor, og skal til neste år konfirmere mitt barn. Om han hadde ønskt et bilde av far, meg og han hadde eg rolig forklart han( en bør snakke om dette før konfirmasjonsdagen) at det ikke passer seg. Trur både stemor og stefar i dette tilfelle ville synes det var veldig sårende om vi hadde gjort det. Jeg og biofar er ikke den familien han lever i sammen med og hva skal han da med et bilde av oss to i lag. Ikke kommer vi særlig godt overens heller. Nei, et barn som er på vei inn i de voksnes rekker forstår veldig godt om han blir forklart, hvorfor dette ikke er naturlig. Slik jeg ville gjort det er at han kan få et bilde av meg og han og et bilde av far og seg selv. Vi har ingenting å gjøre på et bilde i lag. Helt ærlig tror jeg ikke i vårt tilfelle at det ville blitt noe problem en gang, men likevel tror jeg det er viktig å snakke med konfirmanten om dette på forhånd.

 

Når stedatteren min skal konfirmere seg året etter så ville jeg synes det var veldig sårt om plutselig hun skulle ville ha et bilde av seg, faren og moren. De har heller aldri vert noen familie, og det er jeg og far som er hennes familie nå. Samboer er også veldig enig i dette, så vi kommer til å snakke med begge barna om dette før konfirmasjonsdagen, berre for å unngå evt. pinlige situasjoner.

 

Barna som er på vei til å bli voksne, trenger å lære om hvordan det er å være voksen. Der må en faktisk ta hensyn til de rundt seg og kan ikke bare ture frem som en vil, ihvertfall ikke med noe som burde bety så lite. En konfirmant som lever med mor og far vil det selvsagt være helt naturlig å ta bilde av den "riktige" familien. Men når en faktisk har to familier en lever med så er det som er den "riktige" familien i dette barnet sitt tilfelle, og de en bør ha på bilde.

 

Nei, jeg kjenner at dette opprører meg litt. Jeg tror neppe at en ødelegger dagen til konfirmanten om en forklarer hvorfor dette ikke er naturlig. Det er ikke det som er de viktigeste en slik dag. Om det er det så har ikke barnet kommet videre i livet og lever fremdeles med håp om at foreldrene skal finne sammen igjen. Nei, face the reality seie berre eg....Har en brutt opp en familie og lever med en ny familie, så er det nyefamilien som gjelder. En kan ikke henge slik igjen i fortiden berre for barna sin del, da burde en aldri brutt opp da om det er så viktig.

 

[Anonym bruker]

Dette synes jeg er selvsentrert svada. Hvis konfirmanten ønsker et bilde av seg selv med sine biologiske foreldre burde det være en smal sak å fikse det for konfirmanten. Andre voksne må da for h****** kunne stille opp i 5 minutter av et liv for å ta ett bilde for å glede ungen sin. Hvis det er umulig trenger de voksne og vokse opp.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du som svarer at det er selvsentrert svada aldri har opplevd hvordan det er å leve med et stebarn. Konfirmasjonsdagen i seg selv er en dag der en virkelig må ta seg selv i nakken for å prøve å late som en koser seg. En går jo selvsagt i dette selskapet for barnet sin del. Hadde en kunne velgt annereldes ville en jo aldri ønskt å møts i en slik sammenheng, der en må tilbringe en hel dag i lag med en biomor eller biofar som en absolutt ikke kommer overens med i det hele.

 

Barnet vet at mor og far ikke er familie, og skulle derfor ikke ha noe problem med å forstå at det kan være veldig sårende for de som faktisk tar seg av de i kvardagen og se på at noe som er brutt opp for lenge siden plutselig skal bli festet på bilde. Det er en STOR utfordring å leve i en familie med stebarn, og masse vonde følelser følger med. Hvorfor skal alltid stemor eller stefar bite i seg alle kamlene? I hverfall når det er noe som bør bety så utrulig lite for barnet.Det er ikke den familien han/hun lever med, og har heller aldri levt med den. Det er ikke snakk om et 6 år gammelt barn her som ikke forstår noe.

 

I et slikt tilfelle som vi har vil det aldri være naturlig å stille opp på bilde i lag med konfirmant og den andre av bioforeldrene. Om det skulle komt opp at konfirmanten skulle ønskt det, ser jeg ingen problem med å forklare hvorfor dette ikke passer seg. Om det virkelig er et bilde av mor og far ilag fra konfirmasjonsdagen som er det viktigeste for en konfirmant på en slik dag, så må jeg lure litt på hva som er tankene bak til denne ungdommen. Han/hun bør bare være glad for at alle stiller opp på en slik samling. Hos oss møtes vi aldri i noen andre sammenhenger, og det er derfor et slikt bilde ville bli ENORMT unaturlig hos oss....

[Anonym bruker]

Så du forstår det? Da forstår du lite. Jeg har vært stemor i mange år, vært gjennom konflikter, rettssak, krangling og veldig mye styr. Jeg er ingen fan av moren til stebarnet mitt, men jeg hadde aldri protestert et bilde av foreldrene sammen med konfirmanten. Her det bilder av mor, far og barn. Stefar, mor og barn. Stemor, far, barn og søsken og hele hurven sammen. Alt fordi barnet selv ønsket det. Voksne som ikke klarer å bruke 5 minutter av tiden sin for å gjøre konfirmanten glad trenger å vokse opp.

 

Uansett om barnet noen gang har bodd med begge foreldrene (noe stebarnet mitt aldri har gjort) har fortsatt barnet kun to foreldre. Dette har ingenting med familiekonstellasjoner å gjøre. Dette dreier seg om et barn (en konfirmant er fortsatt et barn) og de to foreldrene dette barnet uansett har. Get over it. Oppleves et bilde som en kamel man må svelge har man problemer man bør bearbeide. Ikke la det gå utover barnet.

[Anonym bruker]

Blir helt matt jeg.. Hva er egentlig problemet?

 

Er det konfirmanten eller den stakkars sjalu stemor/stefar det skal fokuseres på her? For det er salusi når man er "redd" for at de skal opptre som et gammelt ektepar..

 

Ungen har faktisk kommet til verden og det betyr at mor og far har gjort ting stemor ikke vil tenke på.. Alle som har barn har en fortid sammen, uten at dette skal påvirke nåtiden.

At en stiller opp på bilde sammen med barnet sitt - sammen - har da ingenting med dagens situasjon å gjøre..

Er da bare helt naturlig at de to som har satt barnet til verden stiller opp og blir fotografert sammen med barnet. Ingen sier vel at dette er et bilde som skal henge på veggen hos mor eller far, men kan være i et album som minne om dagen.

De aller fleste har vel bilde av kun konfirmanten på veggen.. Og skulle barnet ønske noe annet, så har det jo muligheten til en forstørrelse på rommet sitt..

 

Snakk om å være egoistiske!!

[Anonym bruker]

Så flott for dere to siste at dere er så perfekte og klarer å takle alt så bra..... Det kan jo tenkes at andre har situasjoner som er litt ulike deres. Alle folk er ulike og har ulike måter å takle ting på. Det er vel kanskje derfor det for noen blir alt for sårt og unaturlig med et slikt bilde. En vet ingenting om deres situasjoner og hvordan de strever for å få nyefamilien til å fungere. Så jeg sier berre at jeg forstår godt at det for noen ikke vil bli aktuelt med et sånt bilde. Og jeg tror ikke det "barnet" får store emosjonelle vansker på grunn av at det ikke får et slikt bilde. Det finnes MYE verre ting for et barn å måtte gjennomgå. En kan være en veldig god stemor eller stefar, biomor og biofar selv om en ikke går med på et slikt bilde.