Hva ville dere gjort?

[trollmor & trollungene]

Kan til en viss grad forstå reaksjonen din. Har selv foreldre som ikke viser interesse for hverken barn eller barnebarn. Veldig sårt å få dette bekreftet på dagen til datteren din.

Har en samboer som har fått meg til å tenke at uansett hva andre gjør er det viktig at jeg oppfører meg og handler korrekt selv om det av og til går på bekostning av mine egne følelser. Dvs at jeg handler slik jeg skulle ønsket andre gjorde mor meg, selv om jeg i situasjonen har mest lyst til å "ta igjen med samme mynt."

Veldig vanskelig, men du må huske på at din datter lærer og ser din oppførsel og ikke alltid den andre siden. Det blir litt sånn "gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør"

 

Lykke til. Håper dere tross alt hadde en flott bursdagsfeiring!

[Anonym bruker]

Idiotisk, barnslig og egoistisk av deg å si nei.

 

Du kunne heller sagt ja, og sa etterpå sagt til moren din hva du synes om den saken. Sånn at det ikke skjer igjen.

 

Bli voksen!

[Anonym bruker]

Jeg får også inntrykk av at dette ikke dreier seg om bursdagsselskapet, men om sjalusi.. Hi virker sjalu fordi moren bruker mer tid på denne gutten enn på barnet hennes.. Jeg kan forstå at det er sårt, men tror det var litt dum måte å vise det på.. Dumt å la det gå ut over et lite barn. Hi skrev at barne er så små at de ikke forstår noe av dette, så da er de vel også for små til å bry seg om hvem som får mest oppmerksomhet, og fra hvem? Bursdagsbarnet har vel flere gjester der enn bestemoren som kan gi oppmerksomhet?

[Anonym bruker]

HI

Nå synes jeg denne saken har tatt helt av og kanskje det er på tide å avslutte den, har fått manges meninger her nå.

Bursdagen er over for lenge siden og jeg sitter igjen og synes det er dumt at det skulle ende med en konflikt med mora mi, men det får så bare være. Det er vi foreldre som bestemmer hvem vi vil be i vårt barns bursdag, ikke hun.

Hvorfor i alle dager skulle vi si ja til noe vi ikke var enige i bare for å tekkes henne?

Og ja, det kan nok være at moren min og jeg ikke har verdens beste forhold, det er så. Men det er fortsatt ingen unnskyldning for å love seg bort som barnevakt på barnebarnets bursdag! Og i allefall ikke en god grunn til å bli så sur for at vi sa nei at hun ikke ville komme!

Men som sagt så er bursdagen over for lengst og vi gjorde det beste ut av det og snuppa har kost seg med både voksenbursdag og barnebursdag.

Takker for innspill og sier hadet bra!

[Anonym bruker]

Hehe jeg syns alltid det er like morsomt, og er like imponert, hver gang jeg leser innlegg hvor noen spør om andres mening, og så blir de fly forbanna eller driiitsure når noen er uenige.. Overskriften er til og med; "hva ville dere gjort".. Majoriteten syns HI gjorde en feil, og uttrykker dette, og HI mener med en gang at da har de ikke skjønt poenget.. VEL; kanskje du skulle uttrykt deg litt annerledes da, hi.. jeg forstår det er sårt, men hva oppnådde du ved å nekte dette barnet å komme, jo at moren din heller ikke kommer. Da fikk ikke barnet ditt se bestemoren sin nå heller fordi du skulle "make a point".. trist...

 

[Anonym bruker]

Men det er fortsatt ingen unnskyldning for å love seg bort som barnevakt på barnebarnets bursdag!

 

Er bursdagen en helligdag?

 

Listen up everyone, nobody makes a move, this is my daughters birthday!!! Jesus Christ...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke fly forbanna på dere her på forumet, men på moren min er jeg nok fly forbanna ja.

Men jeg er overrasket over at så mange mener jeg skal la henne få siste ordet her og syns synd i gutten. Gutten har det bra han!

Jeg oppnådde at barnet mitt ikke så bestemoren sin ja, det er riktig. Men vet du hva? Det tror jeg ikke spilte så mye rolle, for hun hadde uansett en fin-fin dag med de andre besteforeldrene sine. En bestemor som ikke gidder å sette av tid til henne til vanlig og ikke engang på bursdagen hennes er kanskje ikke en bestemor hun savnet så mye tenker jeg.

[Anonym bruker]

Dere som sier hva med barnet som ikke kommer med i bursdagen(som heller ikke visste noe) burde dere ikke heller tenke hvordan den stakkars datteren til HI kommer til å føle seg når dette andre barnet får all oppmerksomheten og at hun bare blir skyvt til sides? Hi gjør jo bare det hun syns er best for sitt eget barn! Skjønner helt ærlig ikke hvordan dere andre tenker. Men igjen, er ikke alle som greier å sette seg i en slik sår situasjon.

[Anonym bruker]

Vet du hvorfor så mange mener hun burde få siste ordet? Fordi de fleste av oss ikke gidder å lage bråk om et slik bagatell.

 

Hvorfor strever du forresten med å holdet moren din i livet til dattera di? Hadde dette vært moren min som stadig nedprioriterte mine barn, kunne hun seile sin egen sjø. Da hadde jeg ikke strevd med det, og heller latt henne forstå selv hvor lite tilstede hun er.. Det er hennes tap, det er hun som går glipp av en tid som ALDRI kommer tilbake..

[Anonym bruker]

Det er utrolig hvordan denne "bagatellen" engasjerer folk. For meg er det ingen bagatell, det var den første fødselsdagen til det første barnet mitt som vi hadde gledet oss veldig til.

Men faktisk så er jeg nå ganske enig med deg anonym 15.18 at nå gidder jeg ikke lenger å streve for å få henne inn i livet til ungen min, vil hun ikke så vil hun ikke og du har helt rett i at det er hun som går glipp av en fin tid med henne som aldri kommer tilbake. Jeg går ikke glipp av noe, jeg ser henne hver eneste dag jeg.

 

[Anonym bruker]

Herregud anonym 15.07. JA, selvsagt er bursdagen til barnebarnet sånn bortimot hellig. Jeg synes grunnen bør være ekstremt god for å ikke kunne komme eller velge å gjøre noe annet på bursdagen til sitt eget barnebarn. Bestemoren til denne ungen burde skamme seg og jeg er enig med hovedinnlegger her.

Like bra at moren satte ned foten her og sa i fra. Tenk om hun bare skulle la dette passere og så videre og så videre. Hvordan tror du den ungen kommer til å kjenne seg etterhvert som hun begynner å forstå? Bra at ikke alle har foreldre som bare går med på ting for å unngå bråk men tar igjen litt når verden er urettferdig.

[Gifteklar:0))]

Er det virkelig ingen her som ser det at moren faktisk prioriterer et annet barn fremfor sitt eget barnebarn?

Hadde det vært deres barn og bestemor hadde nok pipa fått en annen lyd ja. Da hadde det vært helt forferdelig.

 

Hun tenker jo bare på denne 2 åringen, og dropper bursdagen til lillejenta bare for at hun ikke får ha med denne 2 åringen, som faktisk ikke er barnebarnet hennes.

For en egoistisk dame.Stakkars lillejenta. Flaks at hun ikke skjønner hvor lite hun betyr for bestemoren.

[Anonym bruker]

Så sjalu på de som har jenter du da? At du må kalle de babyprinsesser og være spydig? Tipper at du har gutt selv!

 

[Anonym bruker]

Hi, sa ikke du at du ville avslutte saken nå? Du har jo svart folk etterpå. Foreslår at du ignoererer resten som blir skrevet og dropper å svare.

 

Klarer du å la være å kommentere dette innlegget selv om jeg sier at det var idiotisk av deg det du gjorde? For det var det. DU sier det andre barnet hadde fått all oppmerksomhet, men det tror jeg er bare tull. Isåfall ville kun du (og ikke ditt barn) lagt merke til det. For begge barnas skyld skulle de fått komme. Ditt barn hadde fått både bestemor og en til på besøk. Jeg har ikke godt forhold til min mor, men jeg prøver for all del at min sønn skal få kontakt med henne. Vil aldri si noe negativt om henne eller holde avstand fra henne fordi jeg vil han skal ha et godt forhold til henne.

[Anonym bruker]

Jo, jeg sa at jeg ville avslutte, men så ombestemte jeg meg gitt. Får jeg ikke lov til det?

Jeg lurer på hvordan du kan vite at ikke det andre barnet hadde fått all oppmerksomheten jeg? Jeg vet det for jeg har allerede som sagt erfart det ved et par anledninger. Ja, barnet mitt hadde da fått bestemoren og en til på besøk. En til som bestemoren hadde vært opptatt med hele tiden og som hadde ligget i kakefatet og skreket av sinne over at pakkene ikke var til han.

For begge barnas skyld??? Min unge hadde ikke hatt det dugg glede av å ha et barn som er dobbelt så stort som hun ikke kjenner på besøk som helst bare vil klype henne.

Hadde det vært sånn at det var naturlig å ha ham med så hadde han selvsagt vært bedt likevel, men det var det altså ikke. Hvorfor i huleste skulle han nå komme hit akkurat på hennes fødselsdag når de aldri kommer hit ellers med han?

Jeg ville ikke egentlig holde avstand jeg heller, det var bare sånn det ble fordi moren min ikke aksepterte at jeg ikke var enig med henne.

Selvom du ikke klarer å si fra og sette grenser i forhold til din mor så er det bra at noen andre klarer det. Jeg skal selvfølgelig ikke snakke negativt om henne så ungen hører det.

Hvor godt blir egentlig forholdet mellom ditt barn og din mor når ikke dere har noe godt forhold?

[Anonym bruker]

Kunne du ikke bare sagt ja, og tatt det opp seinere? Så hadde vi også vært uten denne lange unødvendige tråden.

[Anonym bruker]

Så fjern du er! Du spør om hvordan vi ville reagert både her og på besteforeldre-debatten og blir sur hvis vi ikke støtter deg. Ikke rart de bare er med det andre barnebarnet når ditt har ei mor som er ei sutre!

[<3 mine søte små<3]

Tenk å ikke prioritere barnebarnet sitt på bursdagen...

Det er din mor som får svi for det til slutt.. tenk som hun kommer til å trege den dagen barnebarnet blir stort og ikke har " tid" til besteforeldrene..

 

Men synest synd på ditt barn. som har slik mormor... heldigvis har hun deg som mamma..

[Anonym bruker]

Dette var smålig og dårlig gjort av barnets mormor. Kan godt forstå at de prioriterer det andre barnet, men kan ikke forstå at det blir prioritert på bekostning av ditt barn som det virker hos dere.

Jeg ville nok også sagt nei i dette tilfelle. Forstår deg veldig godt.

[Anonym bruker]

DET VIRKER SOM DU SKAL HA DEM TIL Å KOMME TIL DERE HELE TIDEN... ER DERE HOS DE OFTE DA.. SPØR DERE OM BARNET DERES KAN VÆRE DER?? ELLER OM DERE KAN KOMME? SIDEN DET ER DIN MOR SÅ ER DET VEL ENKELT Å BARE KOMME PÅ SPARKET.

 

JEG SYNES DET ER LITT UMODEN OPPFØRSEL AV DEG.

PAPPEN MIN HAR 2 NYE BARN OG DEN ENE ER YNGRE ENN MIN SØNN OG VILL OG GAL, HEHE

MEN JEG KAN IKKE NEKTE MIN FAR Å TA MEN SØNNEN SIN FORDI JEG SYNES HAN FÅR MYE OPPMERKSOMHET.

PAPPA HAR NESTEN GLEMT AT HAN HAR ET BARNEBARN;(

OG SIDEN SØNNEN HANS ER MINDRE SÅ FÅR HAN MYE OPPMERKSOMHET...

SKJØNNER DET BLIR LITT ANNERLEDES MEN SÅNN ER DET ENKELTE GANGER!

 

DU FÅR TA DEG EN TUR DIT NÅR DU VET DE IKKE HAR DET ANDRE BARNET.. TA MED LITT KAKE ELLER NOE SÅ KAN DU FEIRE LITT UTENOM;)

[Bunnies by night]

Synes du har fått mye kritikk her gitt... ja - det var kanskje barnslig å si nei takk til besøk av det andre barnet - men jeg tror du ble grundig såret! Og jeg vet at det ikke alltid er like enkelt å opptre rasjonelt i slike situasjoner som krever en umiddelbar respons - du måtte jo svare ja eller nei. Håper de fleste av dere som har kritisert til de grader her inne aldri har blitt forskjellsbehandlet av besteforeldre, for det er sårt både for barn og voksne... Nei, datteren din merker ikke noe av det enda, men etterhvert som årene går vil hun komme til å merke det. Jeg har selv opplevd å være et barnebarn som ble nedprioritert i forhold til fetteren min - helt til vi ble voksne - fikk heldigvis et kjempenært forhold til bestemoren min før hun gikk bort. Så jeg forstår fortvilelsen din - er enig med de andre her at du burde ha godtatt at de tok med seg stefetteren din - da dette nok ikke vil stjålet noe oppmerksomhet siden lillejenta di kun er ett år gammel - men vi er da bare mennesker med følelser - og når man blir såret så er det ikke alltid så enkelt.

 

Håper ting går seg til... forskjellsbehandling er alltid vondt!

[NuttaMi*med 3 små:)]

Ja jeg skjønner problemet ditt. Har selv vært i situasjon hvor mormor ikke klarte å engasjere seg i barna mine når de var så små. Men det var heldigvis en periode hun hadde det tøft og hun hadde nok med å konsentrere seg om seg selv. Men sårt det er det.

Hun burde tatt ditt ønske til etteretning og kommet allikevel, det var et merkelig valg hun gjorde der. Skjønner det føles dritt.

 

Men så må jeg si at du nok angriper problemet på feil arena her, tror nok ikke du gjør det noe bedre av å utestenge den lille gutten i bursdagen. Personlig hadde jeg tenkt, oj så bra med flere barn i bursdagen til barnet mitt. Barn liker barn og jeg synes alltid det er koselig med flere barn. Der tar du litt problemene på forskudd, du vet jo ikke om hun hadde driti i ditt barn og bare konsentrert seg om han? Og om han er hyper og har vanskelig for å skjønne dette med gaver (som en helt normal 2åring) så er det mest å overse det. Jenta de skjønner ihvertfall ikke det, i tillegg har man godt av å lære å dele.

 

For alt du vet så kan det rett og slett være tilfeldigheter som gjør at du føler det sånn du gjør. Kanskje moren din virker mer knyttet til gutten fordi han er eldre og hun har vært kjent med han lenger tid. Mange som ikke klarer å knytte seg og få bånd fra de er små babyer, men at det er noe som kommer når de blir større og klarer å utrykke seg bedre? Jeg har ihvertfall mange eksempler på det i min familie. Dessverre såklart, er jo trist at det skal være sånn.

Kanskje familien til gutten presser enda mer når det gjelder barnepass osv, ikke tar nei for et nei og er "flinkere" til å gi dårlig samvittighet. Vet du noe særlig om hvordan forholdet er der? I tillegg tror jeg kanskje du har gitt opp litt tidelig. Jenta de er jo bare ett år...og noen ganger så må man kanskje heve seg litt over seg selv og svelge ett par kameler for å oppnå det man vil.

Med det mener jeg at du f.eks kan gjøre avtaler litt lenger frem i tid? Finn en dato som du kan spørre om pass, og spør om det passer i god tid. Lag avtale. Det kan jo evnt. bare være en halv dag, eller natta om du er komfortabel med det.

Jeg synes også du burde krype til korset, legge alt bak deg, og ringe og si at du gjerne vil at de skal komme i bursdagen allikevel. Legg deg flat, selv om det er like gjerne hun som burde gjøre det. Drit i stoltheten, dette er din egen mor og jeg er sikker på hun egentlig ikke vil gå glipp av den store dagen. Vær ydmyk og hev deg over, det gjør deg til et større menneske.

Så fortsetter du "kampen" om mormor videre så vil jeg tro at med tiden vil det bli bedre.

Og ikke vær redd, jenta de kommer til å bli midtpunktet i sin egen bursdag, uansett, jeg lover deg:)

[Anonym bruker]

Min mor hadde mye rart for seg, og vi hadde ikke noe særlig bra forhold. Så ble hun syk og døde, 4 mnd før hennes andre barnebarn kom til verden.

 

Hva det har med saken å gjøre? Ikke så mye kanskje, bortsett fra fra å kanskje sette denne tullesaken i et nytt perspektiv. Livet er for kort til å bruke tiden på bagateller, som denne saken.

 

Barna i denne saken er (ste)søskenbarn og skal sannsynligvis ha mye med hverandre å gjøre i årene som kommer. Synes det ville vært verdens mest naturlige ting å be barnet.

 

Uansett, get over it og begynn jobben med å få et godt forhold til morne din, ditt barns bestemor. Kanskje forholdet ikke blir 100% slik du ville hatt det i en perfekt verden, men forsøk å få til en ordning dere begge kan levere med. Livet er som sagt for kort til dette tullet!

[Anonym bruker]

Moren min bor i utlandet og har ikke besøkt sitt første barnebarn EN gang siden han ble født for 14 mnd siden. Vi har dratt til henne 3 ganger, og brukt tid og mye penger på dette. Jeg vet at hun er egoistisk og urimelig, men jeg gjør likevel ALT for at hun og gutten skal få et noenlunde forhold. Jeg hever meg over henne, og har lovt meg selv at jeg ALDRI skal bli sånn (akkurat som at jeg ALDRI skal bli som stemora mi, som hatet oss da vi var barn). Som ei over her sier; livet er for kort til å kaste det bort på surmuling og bagateller.

 

Hvorfor sier du ikke til henne hvordan du føler, og at du vil gjøre alt for at dere alle sammen skal få et bra forhold?Og at du håper hun tar seg sammen og er mer rettferdig? Dette er absolutt det beste for barna.