Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Har tatt utrolig mye initiativ helt fra starten, bedt de komme, stikke innom, være med på ditt og datt og tur etc. Men det passer så og si aldri. Så tilslutt orket jeg nesten ikke spørre mer fordi det gjør vondt å få nei etter nei etter nei etter nei. Ekstra vondt er det når man samtidig hører at andre får ja i ett sett.......

Man skulle ikke trenge å true besteforeldrene til å se barnetbarnet da, de skulle vel helst ha et ønske om det selv også......

[Anonym bruker]

Barn er barn, og ikke skyld i at voksne er rare. Vet du; jeg hadde ei i min bursdag en gang, som krevde å få med gaven hjem etterpå. Det finnes mange "kravstore" barn, du;)

 

Jeg må si du er litt smålig. Det er et barn det er snakk om. Og barnet ditt er bare 1 år. Og vil ikke huske denne dagen. Men det vil du, og det vil din mor.

 

Og husk dette den dagen barnet ditt kommer dragende med ufordragelige venner;)

[KaMa]

Jeg ville i hvert fall ikke latt min sårethet gå ut over en unge på to og et halvt år.

Ungen din er ett år og merker fint lite til om hun er hovedperson eller ikke. Så jeg syns det er ufint å gjemme seg bak at hun blir satt i skyggen av sin stefetter.

[Anonym bruker]

De har faktisk veldig lite kontakt, men jeg har ikke så store problemer med oppmerksomhetsbehovet at jeg tror at mitt barn blir "nedprioritert" hvis besteforeldrene tar med seg barnevaktbarnet når de kommer på besøk.

[Pappalille]

Jeg synes faktisk du får litt hard medfart her HI. Jeg forstår deg og jeg skjønner reaksjonen din. Jeg er ikke mamma selv enda, men jeg kan godt tenke meg hvor utrolig sårt det må være å se sitt eget barn bli nedprioritert av mennesker som liksom skal sette dette barnet høyere enn noe annet.

 

Denne saken gjelder ikke 2,5 åringen, det dreier seg ikke om å nekte ham å være med i selskap, det er ikke som om HI har dinglet en invitasjon foran nesa på ungen og snappet den vekk for å være fæl med stefars barnebarn. Dette dreier seg om en mors såre og vanskelige følelser i forhold til å se sitt eget barn såret. Kanskje ikke nå, men har det begynt slik er det klart at denne lille jenta vil merke etterhvert hvem som er mest "populær" hos mormor? Det er vel i alle fall det HI er redd for vil jeg tro.

 

Det kan godt være alle dere andre her inne er så rasjonelle at dere ikke ville latt dere påvirke i det hele tatt, dere om dét. Jeg ville også vært såret og vonbroten, og nok en gang; Jeg forstår deg HI.

[Anonym bruker]

Jeg har en tante som er litt på samme måte som du var i denne situasjonen. (Mye mer ekstrem men)

 

kan fortelle min historie.

 

Sønnen til min tante skulle feire konfirmasjonen sin. Jeg ble da invitert, sammen med mine 2 søstre og mine foreldre, samt hans (min nevø`s) besteforeldre og onkelen min. Altså liten familie.

Jeg er den eneste som har samboer og barn, en gutt på 1,5 år.

Min samboer og mitt barn ble ikke invitert. I stede skulle de innvitere av sine venner, som sønnen deres ikke har noe med å gjøre.

 

Jeg ringte for å gi beskjed om at jeg syns det var dumt, og ble trist når de ikke var invitert. hennes poeng var at det var sønnen hennes sin dag, og at min sønn ikke skulle stjele oppmerksomheten i konfirmasjonen. Jeg ble mere skuffet, og sa jeg ikke ønsket og delta, men selvfølgelig skulle han få gave og hilsen på dagen.

 

Tanten min har nå kuttet kontakten med meg, mine søstre OG mine foreldre pga denne hendelsen.. (Altså hennes egen søster.)

 

Poenget med denne historien er fordi min tante begynte på den måten jeg ser du forklarer i hovedinnlegget, men at sønnen hennes (gjerne hun selv litt også) skulle være i fokus, og ingen andre. Dette har pågått over flere år, og til slutt har hun nå blitt så galen som dette.

 

Syns selvfølgelig det var feil av din mor og reagere som hun gjor, men syns du burde hevet deg og sagt at dette andre barnet kunne komme også!

 

Skjønner det er sårt at hun har så liten tid til sitt eget barnebarn, men jeg ville heller prøvd å ta det opp med henne på nytt, og ikke utelukke dette andre barnet. Det er jo ikke hans skyld.

[Dublin]

Jeg synes det var veldig ekskluderende gjort av deg. Ville aldri gjort det samme selv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt.

Har selv opplevd at besteforeldre "glemmer" barnet mitt til fordel for andre barn og det er sårt å se for en mor.

Jeg var på besøk hos svigerforeldrene mine i fjor, de bor langt unna så det var 5 måneder siden de hadde sett barnet vårt som da var 7 mnd.

 

Vi var mye sammen med ei venninne av min svigermor og hennes barn og barnebarn. Barnebarna hennes (tvillinger ) var 1 mnd yngre en jenta vår. Og svigermor viste klart og tydelig hver gang vi var sammen dem at disse barna var å foretrekke framfor vår datter. Og når vi ikke var sammen dem noe som var minst annen hver dag i 2 uker, så pratet hun om disse barna hele tiden og om barnas mor som tydeligvis var hennes ide av en drømme svigerdatter.

 

Det ble så ille at selv om mitt barnvar lite så sluttet hun å prøve å få bestemors oppmerksomhet etter en stund, fordi hun så mange ganger hadde jobbet for den og opplevd at bestemor bare gikk rett forbi og bort til et av de andre barna.

 

Og værste var at den dagen vi reiste hjem så sa min svigermor til meg at jeg kunne jo la lekene de hadde gitt i gave til mitt barn være igjen der nede slik at tvillingene kunne låne dem når de kom på besøk.

 

Etter det ga jeg mannen min beskjed om at vil de se barnebarnet/a i fremtiden ble det de som måtte komme til oss, slik at våre barn ikke skal føle seg mindreverdig til tvillingene eller andre som kom forbi og var mer spennede for min svigermor.

 

Svigerfar som elsker barnebarna sine mer en noe på jord men ikke tør å si noe til svigermor når hun holder på slik tok meg til side og sa jeg skulle bare ta med meg alle lekene, men jeg tok med de lekene vi hadde fått direkte av han, og av andre. De som svigermor hadde kjøpt fikk bare ligge der nede, de var jo tydeligvis ikke gave men til låns.

 

Dette var i desember og vi har ikke sett de siden, Svigerfar jobber masse så det er forstålig men min svigermor jobber ikke og sa flere ganger at ho ville komme når nummer to var født, vi sa vi har plass til ho og ho er hjertelig velkommen men nå er nummer to født for 3 mnd siden og plutselig så har ho det så travelt og ikke råd til å reise. selv om ho hr reist til andre sønnen sin 2 ganger på den tiden og der må ho bo på hotell siden han deler leilighet med en gjeng andre studenter. (Vi bor alle i forskjellige land men flybilletene fra ho til oss eller fra ho til han koster det samme.)

Så det er trist men når han får barn blir nok forskjells behandlingen av barnebarna stor.

 

Men man må bare inse at man kan ikke forandre mennesker, så bare å godta at ting er slik og skjerme barna sine fra det.

her velger jeg heller å fokusere på at svigerfar og min manns bror begge er helt forelska i jentene våre og syntes de er fantastik så får heller svigermor ha sine følelser for andre. Men jeg reiser ikke til hennes hjem når jeg vet at mine barn der vil oppleve dette.

Jeg føler at jeg har jo ikke så mye jeg kan si i hennes hjem, menskjer ting i mitt hjem kan jeg stå mer på mitt.

 

Og ellers må jeg legge til at jeg har ingenting imot tvillingene (de er nydelige de) og moren demmes er flott vi har masse kontakt over email og post vi.

Jeg har full forståelse for hvorfor svigermor liker henne så mye.

 

Dette ble langt men ihvertfall poenget mitt var at HI jeg skjønner følelsene dine, det er sårt for deg at din mor Og jeg syntes d har helt lov til å føle det slikt. Var utrolig barnslig av moren din og skulle la det gå utover ditt barn at ho ikke fikk ha med det andre barnet som dere ikke hadde invitert.

Men tror du heller skal tenke at for ditt barn så er det bedre at ho ikke er der en at han opplever at bestemor bare har øyne for det andre barnet.

Ihvertfall på bursdagen sin, når ho ikke var der så tenkte han nok ikke på henne i hele tatt.

 

Og for dere som sier at ho lot det gå utover dette andre barnet, hva mener dere. Han kan ikke ha gledet seg til noe han ikke visste om. Og hvis hennes mor har gitt han intrykk at han skulle være med uten å ha spurt først så er det i såfall hennes feil og ikke hi.

 

Jeg tror at man som mamma må oppleve hvor sårt det føles når noen som står en så nær tydeligvis ikke liker barnet ditt (på langt nær som andre og tydelig viser det.)

før man kan helt forstå hvordan det føles.

 

[Anonym bruker]

ENIG MED HI

[Anonym bruker]

La meg tippe at du er max 22 år, HI? Virker utrolig umoden.

 

Pinlig å være sjalu på et lite barn. Hvis ikke barnet ditt klarer å interessere besteforeldrene selv så kan du vel ikke tvinge det igjennom?

[Anne-B.]

Dere er like barnslige begge to, og de eneste det går utover, er disse to ungene.

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke gidda å hatt et rampetroll i min babys ettårsdag...

 

ja! jeg er dødsbarnslig!!!, og trives

[Anne-B.]

Så fint for deg. Ikke sikkert at det er like fint for alle andre, men det er en annen sak.

[Anonym bruker]

Lurer på hva disse fjortismødrene skal gjøre når babyprinsessene blir trassige små troll... Gi de bort?

 

[Anonym bruker]

kan dere ikke bare fatte hva den egentlige problemstillingen er da???

 

det handler jo ikke om at den største ungen skal få muligheten til å bli med for å presse i seg mest mulig kaker..

 

hadde blitt ganske skuffa hvis jeg følte at mamma konsekvent nedprioriterte lille snupp... det her med bursdagen hadde sikkert ikke vært et problem om det var et engangstilfelle...

 

ikke vær så trangsynte og politisk korrekte

[Anne-B.]

Og hva i faen er så galt med å være politisk korrekt? Skal det ikke være likt for alle? Det er feil å være politisk ukorrekt, så hva i helvete gjør man? Kanskje det er like greit å slutte og bry seg? Det ser uansett ut for at det er det de fleste henfaller til uansett.

 

Trangsyn og politisk korrekthet har ingenting med hverandre å gjøre.

 

Selvfølgelig blir man skuffet når en bestemor nedprioriterer barnebarnet, og man har virkelig lov til å føle det slik! Men om man vil at bursdagsbarnet skal være eneste midtpunkt, så må man nesten la være å be andre barn. Er det mulig? Har man bursdag, er man et naturlig midtpunkt.

[Anonym bruker]

 

Hva vet du om at ungen kom til å bli et naturlig midtpunkt?

 

politisk korrekthet kan grense til kvalmende hvis man ikke greier å se nyansene...

[Anonym bruker]

Kanskje du bør jobbe med deg selv - og ungen - hvis hun ikke klarer å bli et midtpunkt i sin egen bursdag?

[Anonym bruker]

anonym 10:45 --- du er sikkert en av de som synes uteliggere fortjener å være i den situasjonen de er i også...

[Anonym bruker]

Hei, dette er hovedinnlegger igjen.

Ser at et par stykker har skjønt hva jeg egentlig mente. Alle dere andre ser bare denne stakkars lille ungen som blir nektet å gå i bursdagsselskap og føler så inderlig med han. Hallooooo?

Kan dere prøve å få med dere sakens kjerne her? Ungen er bare litt over 2 år gammel, han kjenner oss ikke, kjenner ikke barnet mitt og har aldri vært her. Det ville på ingen måte vært naturlig å invitere ham. Den eneste grunnen til at det ble spørsmål om det er at moren min ikke klarer å prioritere jenta mi og sette av dagen til henne på hennes egen bursdag, og JA, det irriterer meg og sårer meg. Selvom jeg ikke er 14 år og selvom noen av dere mener at det er så barnslig.

Kan dere fortelle meg HVORFOR i all verden jeg skulle si ja til det EGENTLIG? For at moren min skulle få det som hun ville? For at denne andre ungen skulle få være med på noe han ikke visste at skulle foregå hos noen han ikke kjenner? Det hadde nå vært en annen sak om han var 4 år gammel og hadde gledet seg til å gå i bursdag da, men sånn er det faktisk ikke.

Jenta på mi er på ingen måte en "bortskjemt prinsesse" som mange av dere antyder. Hun er en liten friskus av et sjarmtroll som alldeles ikke dilles og dalles med, bare så det er sagt.

Og grunnen til at jeg reagerer som jeg gjør er at jeg ser jo at selvom hun er lita og ikke skjønner dette akkurat i år, så er det ikke lenge før hun er stor nok til å oppfatte at hennes egen bestemor aldri tar seg tid til henne og er opptatt av henne. Husk på at dette er en konflikt som har vart en stund og at dette med bursdagen hennes var dråpen som fikk begeret til å renne over.

 

[Anonym bruker]

helt enig med deg HI

 

er helt sjokkert over enkeltes manglende evne til å sette seg i andres situasjon..

[KaMa]

Man klarer fint å se sakens kjerne selv om man ikke er enig med deg.

Du har en konflikt gående med din mor, som to unger blir dratt inn i. At barna er så små at de får fint lite med seg er egentlig ikke så relevant. Du setter en standard for hvordan du takler slike konflikter allerede nå.

Hadde du absolutt skullet handlet til barnets beste, så ville du aktivt prøvd å bygge opp gode relasjoner mellom ungene.

Det er godt mulig barna vil ha en del med hverandre å gjøre i oppveksten og mulig de kan være en gjensidig ressurs for hverandre etter hvert som de blir eldre. Dette stikker du kjepper i hjulene for, når du allerede nå handler som du gjør. Din mor blir vel neppe mer hengiven overfor ditt barn selv om du ekskluderer det andre barnet.

Dersom dette er så sårt for deg, så bør du ta det opp med din mor på ett eller annet tidspunkt.

 

Og jeg er i mye den samme situasjonen selv, med en far som engasjerer seg langt mer i sin nye kones barn og barnebarn, og som ser sitt eget biologisk barnebarn langt sjeldnere enn konens. Men det kunne ikke falle meg inn å la noen av ungene ta støyten for min fars elendige valg. Det er ikke ungene som velger situasjonene de blir født inn i.

[Anonym bruker]

Har noen her sett Simpon's? Prestefrua som alltid roper "What about the children?!" uansett situasjon? Hun er en parodi på sånne som dere her inne som henger dere fullstendig opp i denne gutten på 2,5 år.

[Gifteklar:0))]

Herregud, blir helt sjokkert over svarene du har fått.

Skjønner deg kjempegodt jeg. Virker jo som at moren din prioriterer stebarnebarnet sitt fremfor barnebarnet sitt. Og det på hennes første bursdag. Syns jeg var utrolig dårlig gjort av henne.

 

Og sånn som du beskrev denne gutten, at han var sjalu på ditt barn, veldig turbo og div, så hadde jo ditt barn kommet veldig i bakgrunnen da, og det på sin egen bursdag.

 

Nei, for en dårlig oppførsel på moren din.Syns det er rart hun ikke innser det selv.

[suski22.12.08]

Syntes du og mora di er like håpløse og innbyr til konflikt begge to.

 

Enig med deg i at det er merkelig å inngå avtaler om barnepass samme dag de er bedt i bursdag hos deg, det er nå så. Men du overreagert voldsomt her, og moren din overreagerte også. Kan ikke fatte og begripe at det er så fælt å ha ste-fetter/kusine på besøk i bursdagen sin

 

"Oh my god" var min første reaksjon på det du skrev, og er helt enig i "eplet faller ikke langt fra stammen" kommentaren du fikk her. HVis målet ditt er å få moren din til å vise mer interesse for deg og din familie, er du ikke særlig taktisk. Kanskje grunnen til at hun ser din datter så lite er fordi dere to ikke kommer så godt overens..........