Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #26 Skrevet 7. september 2008 Svigerfar har en affære meg sekretæren sin, er bare meg i hele familien som vet... Og han vet ikke at jeg vet... Har ikke ville sagt noe til mannen min heller... Det kommer vel for en dag snart.
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #27 Skrevet 7. september 2008 Min stefar har prøvd seg på meg i 8 år. Redd for og være alene med han:-(
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #28 Skrevet 7. september 2008 Vi fremstår virkelig som den perfekte familien utad, tror jeg iallefall.. men..mannen min røyker hasj, jeg brukte å ta piller og drikke alkohol, jeg ser porno i smug, jeg har dritdårlig selvtillit og teller kalorier helt hysterisk nøye, jeg blir lett sjalu, han kan bli skikkelig sinna og noe mer som jeg ikke engang tørr å skrive her..
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #29 Skrevet 7. september 2008 Jeg vil si jeg har hatt en god barndom med gode foreldre..Har lest alle innleggene på denne tråden her, og på den andre ( som rakker litt ned på de som skriver inn her). Vil bare si at motgang er ofte noe man ikke velger selv..... Selv ble jeg misbrukt at min onkel da jeg var ca 6-7 år. Skjedde bare en gang, men husker det godt. Vil si at dette har i høyeste grad påvirket min oppvekst.... og jeg tenker på det hver eneste dag. Lurer på om han gjør det...
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #30 Skrevet 7. september 2008 Jeg har egentlig ikke så mange familiehemmeligheter- men jeg bare lurte på dere som har rus -alkohol-pilleproblematikk- hvordan går det med barna deres?? Ellers kan jeg jo si at det er noe rart i enhver familie.... har hatt mange samtaler med mennesker som viser dette....
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #31 Skrevet 7. september 2008 eg var på tur til å bli alkoholiker før jeg fikk barn...
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #32 Skrevet 7. september 2008 Jeg har mange familiehemmeligheter! 1. Bestemor kjenner ikke sin ekte far og fant først ut av at den hun trodde var faren hennes ikke var det for 2 år siden. 2. Farfaren min er ikke min biologiske farfar. Bestemor (fra punkt 1) var utro mot han og ble gravid med en annen uten å si det til han. Vi fant ut av dette for 1 år siden. 3. Min far har seksuelt misbrukt meg helt til jeg var 12 år og min mor visste om det, men trodde hun bare var gal og turde ikke å spørre meg eller si ifra til noen om dette. 4. Min onkel (broren til min far) har misbrukt min kusine og da jeg fylte 16 år prøvde han å voldta meg. Men jeg unnslapp i siste liten. 5. Min mor tør ikke å se meg i øynene den dag idag og hun sier aldri at hun er glad i meg. Så vi har ikke et godt forhold 6. Jeg har blitt erklært "normal" av flere psykriatere pga politiet og leger som ikke trodde på min historie. Legen min har meg oppført som Psykisk syk pga min bakgrunnshistorie noe jeg synes er helt sykt!! Men han sier at sånn er det bare. 7. jeg får depresjoner i intervaller ca annenhvert år pga ting som har skjedd. Hvorfor er det jeg som skal bli kalt syk, når det er med meg ting har skjedd? Og ikke jeg som har gjort ting? Æsj!! Leger altså!!
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #33 Skrevet 7. september 2008 Jeg er lat. VIL ikke jobbe. bare sitte hjemme å lese eller se på tv eller surfe på nettet. Husarbeid gjør jeg kun hvis jeg må og etter skippertakmetoden, som regel rett før mannen min eller andre kommer hjem eller på besøk.
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #34 Skrevet 7. september 2008 *Jeg har en far som har misbrukt meg psykisk i alle år. Jeg klarer nå å la det meste prelle av meg, men en sjelden gang kommer han innafor "huden" og jeg får følelsen av å være urbukelig slik han kaller meg. * Jeg hadde ganske store psykiske problemer fra jeg var 14-18, la meg inn på psyk frivillig flere ganger grunnet redsel for hva jeg skulle finne på. Selvskadet meg og var veldig intens. *Da jeg var 8 år hadde jeg ukentlige samtaler med en helsesøster fordi jeg hadde store problemer med å forholde meg til faren min og var mye sint.. *Faren min drikker en del alkohol og røyker hasj (sistnevnte har pågått i overkant av 35 år. *Moren min har vært min eneste trygghet i oppveksten. (Hun tok med meg og mitt søsken og flyttet fra faren min da jeg var 4) *Jeg testet dop før jeg ble gravid. *Faren min har slått meg to ganger *Eksen til moren min prøvde seg på meg da jeg var 13, fortalte ingenting før jeg var 16, men hun tok det opp like alvorlig som om jeg skulle sagt det med en gang ( hun flyttet fra han en stund etter hendelsen, pga deres forhold var ikke så bra mot slutten) *Jeg bvle voldtatt av min kjæreste da jeg var 18 fordi jeg ikke ville ha sex med han... (allright type, NOT) Med en dyp grøft bak seg kan man lage verdens sterkeste oppoverbakke og underlag på veien foran seg. La aldri fortiden innhente deg på en negativ måte, det du har opplevd er en del av ditt liv og det vil kunne hjelpe deg med å lære hva livet er. Tro aldri at du er ubrukelig eller har gjort noe feil for bare du kan leve ditt liv og bare du kan rette det opp, men du må ville det. Se aldri på grøfta bak deg, se heller på den bratte bakken du har klatret opp og husk hvorfor du klatret opp den. All motgang i livet kan kun gjøre deg sterkere!! gjør som meg, meld deg på neste lastebil-med-henger-løfte-konkurranse (mentalt), hihi
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #35 Skrevet 7. september 2008 @------- Jeg har tvangstanker ! --------@ -Jeg er livredd for bakterier -Må sette ting rett, ellers blir dagen ødelagt. -Kan tenke på hvordan dyna skal ligge en hel dag. -Sminken må legges på en helt spesiell måte. -Hånkler og klær kan kun brettes av meg, for de må brettes på en spesiell måte. -Hater røyk, alkohol og generelt ustelte,slaskete mennesker. Kommer selv fra et et ekkelt, skittent hjem fylt av rus, narkotika, vold, fest, utroskap. Syntes alltid det var så rart at stefaren min hadde de fine plantene under lys i kjelleren. Æsj æsj!!
Anonym bruker Skrevet 7. september 2008 #36 Skrevet 7. september 2008 - Jeg er vokst opp med en alkoholisert mamma som i tillegg er suicidal. Første gang jeg "reddet" henne var på julaften når jeg var tolv.Sist gang for et par år siden. Ingen andre som hjelper. - Ble banket av en av de mange stefedrene jeg hadde oppigjennom barndommen. - Jeg prøvde å ta livet av meg to ganger når jeg var 18 år. Første gang var jeg gravid og mistet barnet. - Var litt borti dop når jeg var 19. -Sliter veldig psykisk.Både med dårlig selvbilde, depresjoner og angst. - Er sliten alenemamma i dag, som kjefter alt for mye på barna mine.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #37 Skrevet 8. september 2008 -Pappa har misbrukt meg i flere år -Mamma har alltid fortalt meg at jeg har vært tykk (selv om jeg ikke var det) Dette resulterte i et helvete av en spiseforstyrrelse som jeg sliter til tider med ennå. -Jeg har prøvd å ta livet av meg en gang og har vært selvskader i mange år. -Foreldrene mine har aldri fortalt meg at de er glade i meg. Og ut av alt dette har jeg selv søkt hjelp, selv klart å forstå at det ikke var normalt å ha det slik. Jeg har selv forstått nytten ved å få prof. hjelp av en psykolog, og det har gjort meg til den personen jeg er nå i dag. Nå når jeg venter mitt første barn vet jeg utrolig godt hvordan forelder jeg ikke skal bli. Og jeg har forbannet meg på at uansett hvor dum barna mine synes jeg er, så skal jeg hver dag fortelle dem at jeg er glad i dem!
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #38 Skrevet 8. september 2008 Det aller verste er at vi hadde noen episoder der samboeren min var voldelig mot meg i begynnelsen av forholdet vårt. Husker best den kvelden han druste til meg i tinningen så det sang. Jeg blir egentlig sett på som en veldig sterk person, og det er nok ingen som kjenner meg som ville tro at jeg kunne godta noe sånt. Men han psyket meg helt ned, og jeg var på et helt nytt sted uten nettverk. Hadde bare ham, og jeg tilgav ham. Det har ikke skjedd igjen, men han kan fortsatt få raserianfall som bare jeg ser... har jobbet meg selv opp igjen psykisk og planlegger å flytte fra ham. Utad virker det som om vi har et spennende forhold, reiser mye og han er pen og sjarmerende. Men det er mye dritt under overflaten...
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #39 Skrevet 8. september 2008 anonym 19:32: Dere går in parterapi for å redde ekteskapet, men så har du en internettelsker?!??!! Og mannen din har kanskje en internettelskerrinne?
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #40 Skrevet 8. september 2008 Jeg oppdaget en familiehemmelighet da jeg drev med litt slektsforskning for en tid tilbake. Farfar var same...... Han vokste opp på en tid da det å være same var noe å skjemmes over (slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet), så da han flyttet sørpå, ble det aldri nevnt. Farmor var for en tid innlagt på sinnssykehus og fikk alle tennene trukket fordi de mente den gangen at den type "galskap" hun led av kom av at tennene trykket på nerver. Dette var i 30- eller 40-årene (?) Familiehemmeligheter får gjerne ringvirkninger nedover i generasjonene. Gudene vet når det begynte (hundrevis av år siden?), og om vår, mer opplyste generasjon kan stoppe det. Jeg vil gjerne være en bedre forelder enn mine foreldre var, og jeg håper jeg klarer det, men jeg merker at nissen følger med på lasset til en viss grad. (Jeg snakker ikke spesifikt om galskap og samer nå, men virkningen hemmeligheter kan ha på en familie.)
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #41 Skrevet 8. september 2008 Herlig tråd! :-) Hvor skal vi begynne... Samboerern min har en Bioplarlidelse , som gir utslag i masse men bla bulimi , ivrige manne stunts ( ligger med enkelte menn i perioder) Er manisk , og depresiv.. Begynner ta seg til nå... Misbrukt i massevis som barn. Han drakk masse da jeg traff han , er et gjeldsoffer med 1 million i gjeld uten å eie en dritt. Å han liker unge jenter ( ikke barn , men dæven de kan være unge de han liker) Jeg er misbruk i 12 år , av 2 forskjellige , er ganske destruktiv, og en lystløgner. Har fått betalingsanmerkning , etter jeg ble sammens med barnefar ( til jenta mi) å har nå gjeld på 200 000 , som skyldes ubetalte regninger. Jeg er vel en hustyran , som elsker å ha kontroll.... Jeg liker ikke stebarna mine. Gruer meg til de kommer, og gleder meg til de drar! Pappa har favorisert meg , og Mamma har favorisert søstra mi. Tror fakltisk at mamma er ganske misfornøyd med meg ... Tja:-)
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #42 Skrevet 8. september 2008 ÅÅå! ja glemte at jeg har sinnsyk helseangst ,og dødsangst.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #43 Skrevet 8. september 2008 Skrev et innlegg her tidligere, og tenkte ikke engang på å nevne at både jeg og mannen min har prøvd dop, men ser jo at det er nevnt av mange her.. tenker ikke på det som noe ille i det hele tatt, men det er jo en hemmelig ovenfor resten av familien da. Hasj, marihuana, ecstasy, kokain og amfetamin. Der vi studerte brukte faktisk nesten alle det (England) i helgene, og fortsatt et par ganger i året den dag i dag, ti år etter. Alle ser ut til å ha klart seg bra, med barn, gode jobber og giftemål. Det var supergøy den perioden det varte (men personlig var jeg lei etter et par år, og har ikke brukt siden. Mannen min gjør det fortsatt et par ganger i året, f.eks nyttår og musikkfestival).
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #44 Skrevet 8. september 2008 Denne tråden får meg nesten til å få dårlig samvittighet for at jeg har/har hatt det så bra. Mine "problemer" er jo ørsmå bagateller i forhold til alt som er nevnt her... Bra for meg. Stakkar alle dere...
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #45 Skrevet 8. september 2008 Jeg er redd mannen min er utro, og i min desperate kamp om å bli slank, så har jeg begynt å kaste opp. Alt jeg spiser som jeg ikke burde spist, kaster jeg opp igjen. Patetisk, I know.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #46 Skrevet 8. september 2008 Jeg er religiøs, og det er ikke akseptert at man har sex før man er gift.. Jeg hadde et forhold til sjefen min når jeg var 17, og hadde sex med han på lageret på jobben.. Samtidig hadde jeg 2 andre som ikke visste om hverandre.. En av dem ble jeg samboer med etterpå. Nå er jeg gift, og mannen min trodde jeg var jomfru når vi giftet oss - delvis hvertfall.. (at jeg ikke hadde hatt samleie) grøss!
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #47 Skrevet 8. september 2008 Alle er så misunnelig på mannen min,men sannheten er at han behandler meg veldig dårlig. Jeg er sykelig opptatt av utseende og kropp. (mitt eget) Har rydde og vaskemani Har blitt misbrukt som barn(det er det så og si ingen som vet)
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #48 Skrevet 8. september 2008 Vel, det er kanskje ikke de største hemmelighetene.. Tror mange vet det, men ikke alt, bare bruddstykker. Når jeg var 17-18 prøvde mamma å ta selvmord, fordi pappa var så slem mot henne. Hun lå livløs på sengen. Jeg hadde besøk av tre venner, hvorav den ene kompisen min måtte ringe ambulansen. Elskerinnen til pappa ringte MEG en gang da jeg var 18.. Og fortalte i detaljer om hva dem drev med. Jeg ble så sint at jeg truet med å drepe henne.. Og jeg hadde nok gjort det også, om ikke venninnen min hadde vært hos meg da. Jeg var på vei til jobben hennes. En gang jeg kom på akutten etter en ulykke, var det hun som tok meg i mot på Ullevål Sykehus........ Så jeg visste godt hvem hun var. Hun hora har vært et tema i familien lenge, så navnet "XXXXXX" var ikke akkurat ukjent. Jeg hadde nok skadet henne på grove måter hadde jeg funnet hun den dagen. På den tiden var det mye rus i bildet, jeg sniffet og røyket kokain. Jeg drev med extacy. Rohypnol. You name it.. Det er det forøverig ingen i familien som vet. De vet nok at jeg har "testet" litt, men aldri at jeg var så på kjøret som det jeg var. Jeg kunne ha sex med gutter for en stripe osv. Jeg skjemmes over den tiden. Som faen.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #49 Skrevet 8. september 2008 Jeg hater min egen mor, men har alltid dårlig samvittighet overfor henne nettopp av den grunn.
Anonym bruker Skrevet 8. september 2008 #50 Skrevet 8. september 2008 Jeg har svart over her. Er som sagt alkoholiker, men det er ikke noe problem for noen siden jeg aldri rører alkohol. Men jeg vet at dette vil følge meg resten av livet så jeg kan aldri drikke alkohol mer. Jeg er glad for at jeg er kommet så langt at jeg har fått den erkjennelsen. Forøvig så lever jeg et helt vanlig liv med alt det innebærer. Det eneste som er rart hjemme hos oss er at vi ikke har alkohol hjemme. Og det tror jeg ikke er så farlig for barna, de har i hvertfall ikke etterlyst det :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå