Familiehemmeligheter...

[Anonym bruker]

Inspirert av innlegg på skravle... Hva er deres familiehemmelighet? Utad er de fleste velykkede, men bak fasaden skjuler det seg ofte saker og ting...Av og til kan jeg nesten få intrykk av at det er bare her det røyner på iblandt....

Våres er: mannen min og jeg har vært på nippet til å gå fra hverandre ved flere annledninger, fordi han har en kjip trang til å titte/chatte med på damer på nettet...

Når jeg blir pms skifter jeg personlighet totalt, og driver resten av familien vannvidd... Jeg går fra å være tolmodig og stort sett snill til å bli et skrikende monster, og ingen innefor husets 4 vegger kan gjøre noenting riktig... Ringer det på døren og naboen etc står der, er jeg selfølgelig smørblid igjen... Man må jo opprettholde en viss fasade Men stort sett har vi det veldig bra da

 

Nå er jeg nyskjerrig på deres?

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke min egen mor og tørr påstå at hun ikke kan fordra meg heller!! Sånn har det vært sia jeg va lita jente.

[Anonym bruker]

Han har slått meg flere ganger. Men det er det ingen som vet. De tror bare at jeg er hysterisk sjalu som ikke lar ham drikke alkohol, men sannheten er at han slår meg i fylla.

[Anonym bruker]

Vi har begge spiseforstyrrelse, og er livredde for at det skal overføres til barna.

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke min familiehemmelighet så veldig hemmelig, men de jeg har blitt kjent med de siste årene vet ikke om det.

Jeg er alkoholiker. Men det er ikke noe problem fordi jeg rører aldri alkohol lenger, ikke drukket på snart 8 år. Så barna mine aner ikke hva det vil si. De har aldri sett alkohol hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg slutta med pillen bak ryggen på mannen min. Han ville ikke ha barn.

[Anonym bruker]

Han vet det kanskje, men med en gang mannen min er ute av døra propper jeg i meg potetgull, brus og sjokolade. Blir heldigvis ikke lett overvektig, så har ikke vært et problem. men det er jo flaut da. Har klart å slutte med dette en stund nå.

 

Moren min er adoptert og nekter å snakke om det. Jeg var over 10 år før jeg fant ut at jeg hadde en levende mormor og en hel haug med tanter, onkler og søskenbarn oppe i nord. Jeg har kun truffet de en gang og vi har ingen kontakt nå dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg er en prinsesse som elsker å bli oppvartet, og han gjør det. Betyr ikke at han er en tøffel men at han skjønner hvor viktig det er for meg. Jeg har nemlig aldri opplevd å være i fokus for noens positive oppmerksomhet før jeg traff ham. Har alltid vært nest best både i familien og blandt venner. Det er utrolig godt å ikke være det hjemme:-)

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke snill.

Utad utenfor hjemmets fire vegger er han sååå snill og flink og alt mulig, men skifter totalt personlighet når vi er hjemme. Han gjør ikke en dritt, verken av husarbeid eller med lillemor. Det eneste han bryr seg om er pc'en. Og kjefter og smeller hvis ikke jeg har vasket klærne hans/ gått ut med søpla/ har middagen klar til han kommer fra jobb osv.

 

Jeg hater ham så dypt og inderlig, noen ganger ønsker jeg bare at han skal forsvinne.

 

Er kun sammen med ham fordi det er stress å skille seg, finne et nytt sted å bo, pluss at det er et nederlag overfor alle andre å innrømme at jeg har valgt fullstendig feil mann/drittunge.

[Anonym bruker]

Anonym 19.23

 

Du høres ut som meg.

[Anonym bruker]

Mamma drikker øl hver dag....... 2-3 bokser på hverdagene og 5-6 bokser i helgene (som begynner på torsdag som regel)

:-(

[Anonym bruker]

Ok, where to start...

 

Jeg overspiser..

 

Mannen og jeg går i parterapi fordi vi er på skilsmissens rand.

 

Jeg har en internettelsker.

 

Min mors mor fornekter at hun er nettopp det. Fikk henne ung og moren min vokste opp hos besteforeldrene sine. Dama blir krakilsk om noen nevner at hun har en unge til.

 

Bestemor var alkoholiker.

 

Tja, kunne fortsatt i det uendelige, men kanskje greit å stoppe her:-p

[Anonym bruker]

Anonym 19:23, du må skille deg! Det er ikke bra for deg å ha det slik og spesielt ikke for barn... De merker garantert at neo er galt og det gir også barna et veldig dårlig selvbilde når mor blir behandlet slik. Jeg er vokst opp i et slikt hjem hvor mamma og pappa stadig kranlet, det var bråk hele tiden. Men de måtte jo opprettholde fasaden og trodde nok det var best å vente med å skille seg til ungene var store. Så fort jeg (yngst) fylte 18 skilte de seg og jeg hater dem for at de ikke gjorde det før - Dette har preget meg veldig og jeg kommer til å slite med dette resten av livet........... Håper du klarer å ta mot til deg og komme deg ut av dette!

[Anonym bruker]

Ja.. har en bestemor som er rusmisbruker og gikk fra bestefar (skandale på den tiden) hun fant seg en alkoholiker som drakk seg ihjel og idag er vel kjerringa litt forstyrra. Mamma vaks opp hos bestefar og hun ble da voldtatt av sin egen bestefar. Mamma er alkoholiker og flyttet fra pappa før jeg ble født. Ellers har kjærlighetslivet mitt vært et kapittel for seg selv så nå eg jeg glad jeg har funnet verdens snilleste mann Snill men rotete, men kan vel ikke få alt.

[Anonym bruker]

Min mor er narkoman og har vært i fengsel for smugling.

Mannen min er utro. Jeg er pillenarkoman.

Samtlige av mine familimedlemmer har på et tidspunkt vært i fengsel for narkotika (ikke meg).

[Anonym bruker]

Har mange betalingsanmerkninger som mannen min ikke vet om.

Jobber som faen med å slette de og betale gammel gjeld..

[Anonym bruker]

Mannen min hadde tidligere et rusproblem. Det var et helvete å komme igjennom det. Men heldigvis er det et forbilagt kapittel nå.

 

Jeg ble misbrukt som liten og hadde en veldig vanskelig ungdomstid, problemer med alkohol, utagerende oppførsel, selvskading, deppressiv og tidvis suicidal.

 

Ellers så har jeg et utrolig dårlig selvbilde. Utad er jeg kjent som ei dame med super selvtilit, men inni føler jeg meg verdiløs. Jeg er misstenksom mot alle og tror at ingen egentlig liker meg. Jeg er livredd for å bli forlatt av den eneste personen jeg noengang har følt virkelig elsker meg for den jeg er- mannen min

[Anonym bruker]

Røyker mer hasj enn jeg selv vil innrømme for meg selv eller si høyt.

[Anonym bruker]

Min farmor var ett "skandinavisk land" første kvinnelige bankraner.

 

Jeg er x narkoman og tatt for svindel

[Anonym bruker]

Jeg var psykotisk i ungdommen, rømte hjemmefra og bodde på gata. Ingen vet at jeg har en diagnose i psykiatrien, og tror derfor jeg bare er en vanskelig kone med kontrollbehov. De skjønner ikke at det er angst osv, som gjør at jeg ikke tør å være så mye alene.

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er en hemmelighet, akkurat, men min far er alkoholiker. Jeg har etter 30 år valgt å ikke lenger ha kontakt med ham..

 

Ellers dreit jeg meg skikkelig ut med kredittkortgjeld før jeg traff mannen min og sleit lenge med å få nedbetalt dette.. Holdt det lenge skjult for ham også..Ordnet nå heldigvis...Bobla sprakk og vi ordnet det sammen..

 

[Anonym bruker]

En slektning av meg var narkoman og fikk et barn. Hun ordnet seg egentlig fint, fikk mye oppfølging, men ble tatt for en narkorelatert sak når barnet var 6 mnd, og havnet i fengsel. Min familie tok seg av barnet hennes i 1 år som fosterforeldre. Egentlig ikke en veldig stor hemmelighet, vi er veldig åpne om det.

 

Alt er flott med dem nå forresten, hun er verdens beste mamma for barnet sitt

[Anonym bruker]

Jeg er heronist....

Alle tror jeg går på medisiner, men klarer ikke la hver å ta en sprekk når ting ligger til rette for dette....

 

Huff det er forferdelig å aldri klare slutte tenke på det neste skuddet...

 

 

[Anonym bruker]

Begge foreldrene mine er narkomane og jeg vokste opp på skolehjem rundt omkring i Norge. Det er det ingen jeg kjenner i dag som veit.

 

Selv har jeg aldri rørt andre rusmidler enn alkohol og tobakk. Røyker ikke i dag og er totalt avholds.

[Anonym bruker]

Eksen til sambo var utro mot han med broren hans. kona til broren vet ingen ting, jeg skjønte det plutselig av meg selv. tok det opp med sambo og han ble helt sjokka av at jeg hadde sanset det.

 

Selv hadde jeg sex med bestekompisen til eksen min. Så jeg skal vel ikke akkurat dømme... Men jeg var 16 år og vi var begge drita. det var akkurat blitt slutt mellom meg og bestevennen hans. Skammer meg over det, men ikke akkurat fare for gjentagelse for å si det sånn...