"Unge mødre"- uttalelser...

[Anonym bruker]

Hehe:) Ser Veronica tendenser i dette innlegget.. Men det vil vel bli benektet.

 

Gled deg til du fyller 30 og må kjøpe en rullator. Nå har du bare 10 år igjen å leve!!

 

WOW!! Har dere virkelig vært i New York?? Jøss!! Litt av en globetrotter du var da. Da har du jo opplevd en god del;)

 

Mange jeg kjenner som har fått barn i 20 årene, men de passet på å reise litt rundt omkring og bli ferdig med utdannelsen sin, så skaffet de seg jobb og investerte i et eget sted. Det har jeg respekt for.

 

Jobbe hardt for å nå målene sine før de startet å få barn.

 

 

[Anonym bruker]

Kjempeflott!! Du er ei stå på dame med bein i nesa som står i respekt hos meg.

 

Er ikke sinna, jeg er veldig glad i en god diskusjon når anledningen byr seg.

 

Hmm.. Typisk gammel mor utsagn? Har jeg sagt at jeg har barn da?

[Sabina og gjengen]

Hvorfor skal alle hige etter å oppleve alt du har opplevd HI?

For meg kan ingen opplevelse måle seg med det å bli mamma, jeg vil helst slippe å bli flørtet med av italienere, de er stort sett "glætte og flåsete".

Jeg ble uplanlagt gravid som 19 åring, fødte en sønn da jeg var 20 og var alene med han til jeg møtte min nåværende samboer, vi venter ei jente om ca 6 uker. Jeg har en mor som gjerne stiller som barnevakt om det er behov, men jeg er utrolig sjelden på byen. Jeg har veldig få venner igjen som er like gamle som meg, jeg har aldri likt å drikke meg full som noen i tråden her beskriver. Jeg er forsiktig med alkohol da jeg har flere alkoholikere på min fars side av familien. Jeg gremmes når jeg ser voksne mennesker raver rundt og er dritings, jeg gremmes når jeg ser 22 åringer raver rundt og er dritings. Jeg er selv 22, men føler meg mer voksen enn det livet m,ange 22 åringer lever. Det er fordi jeg har andre ansvar og andre syn på livet enn de som ikke har barn. Jeg er ikkenoe bedre, vi alle lever hvert vårt liv og bare vi som lever livet vårt kan gjøre det til det vi vil ha det til.

 

Jeg vil gjerne besøke vinslott i frankrike en gang, gjerne dra til nepal for å se kulturen der, gjerne dra til island for å oppleve naturen, gjerne ta med barna mine til Svalbard for jeg kommer aldri til å glemme min egen tur dit.

Jeg vil gjerne vise mine barn saltgruvene i Krakow eller andre steder, men jeg vil oppleve det sammen med barna mine.

 

Jeg vet at jeg vil kunne reise på kjærlighetslanghelg med min kjære når vi måtte ønske det for vi har flere som gjerne er barnevakter, men helst vil jeg være sammen med barna mine.

 

Jeg gleder meg til den dagen det er jeg som står på sidelinja på fotballen eller dansingen og heier frem mine egne barn. Jeg gleder meg til å sitte å kjempe mot det å bli helt rørt under skoleoppvisninger og andre ting.

 

Jeg vil ikke tenke på ting som andre mener jeg kunne hatt for det er alltid mye man kunne hatt i livet og hvis man skal hige etter å få alt man kunne hatt vil man aldri leve et liv man er fornøyd med, man vil alltid stresse og jobbe for å få det bedre.

 

Velg hva dere vil, noen blir foreldre når de er 30, noen når de er 25, jeg foretrekker å leve det livet jeg har og ikke stresse etter å få det bedre, for jeg kunne ikke hatt det bedre!

[Anonym bruker]

Det heter "å skjære alle over en kam", ikke dra eller gre verken over eller under.

 

[Gjest Sauen og dingsen **1pp**]

Jeg ser ikke hvordan du kan reflektere over hennes evner som mor utfra tynne fakta, fått gjennom en nettside. Det er godt mulig du har rett, og det er godt mulig du tar feil, men du kommer ikke unna det faktum at det er hennes liv, og at hun må få ta sine egne avgjørelser.

 

Selvfølgelig har man mange begrensninger når man er foreldre. Man kan ikke lenger gå på fylla som man vil (personlig har jeg vært nok på fylla i mitt liv, og ser ikke dette som noe store greier lenger), og man kan som regel ikke reise verden rundt over ubegrenset lang tid.

 

Man kan allikevel oppleve mye forskjellig. Når barna mine blir eldre håper jeg at jeg har muligheten til å la dem oppleve verden.

Jeg er ferdig utdanna (ja, ferdig-ferdig), men begynner på en ny utdannelse nå. Den kommer jeg til å fullføre, og yrkesvalget mitt her er valgt fordi det er et godt betalt yrke. Jeg har valgt dette fordi jeg ønsker at mine barn skal kunne få oppleve verden uten materealistiske begrensninger, og fordi jeg ønsker å ha trygge økonomiske rammer i vårt hjem. Jeg vil ta med våre barn til både afrika og asia, australia og amerika, og la dem få oppleve andre kulturer, religioner og land. Jeg ser dette som en svært viktig del av det å "forme" mine barn til kunnskapsrike, tolerante og nyskjerrige barn. Om jeg så må avstå fra flatfylla i thailand, får det så være. Målet og meningen med disse turene vil for meg være å oppleve hyggelige ting med min mann og våre barn, å la dem få se og føle andre kulturer, og å dra dem bort fra fremmedfrykt fortest mulig.

 

Jeg tror at barn som er vokst opp med foreldre som ikke ser dem som en last, og slutten på livet, blir glade barn.

Jeg tror barn har godt av eventyrlystne, men trygge foreldre - uansett foreldres alder.

 

Jeg tror ikke foreldrerollen er entydig med charterturer og stasjonsvogn, men med lek, morro, gleder, sorger, opplevelser og samtidig trygge rammer.

For å kunne fungere optimalt som foreldre må man inneha evnen til å beherske alt dette - og det er ikke aldersbetinget. Man må vokse med rollen, man må til tider sette seg selv og egne behov til siden, men man må også ivareta både parforholdet og egne interesser - for hvis man visker seg selv bort og bare lever for barna, vil man til slutt slutte å eksistere på et individuelt plan, og jeg tror neppe man har det særlig bra når hele ens liv handler om barnehagehenting og kjøttkaker til middag. Barn har rett på glade, lekne, barnslige men samtidig voksne foreldre, og disse egenskapene tror jeg i bunn og grunn ikke er aldersbetinget, men personlighetsavhengig. Det er noe man må lære seg å leve med - man må finne sin egen balanse og sin egen måte å gjøre det på, og deretter gjøre sitt beste.

 

Beklager hvis dette ble langt og rotete, og hvis jeg her skulle ha kommet til å gjenta meg selv, men det er nå slik jeg oppfatter det, og jeg orker rett og slett ikke lese gjennom det en gang til :-)

[Ønderkåver]

Det finnes utrolig mange varianter av denne, det var en tråd om det her en gang... Og du har selvfølgelig helt rett i hva det egentlig heter:)

[Gjest Sauen og dingsen **1pp**]

HEhe, neida, jeg vet ikke hvem som har skrevet hva her jeg - godt mulig det er noen andre enn deg som også har skrevet her - jeg fikk bare et inntrykk av en litt sinna tone i noen av innleggene.

 

En god diskusjon er jeg alltid klar for, og jeg sier mine meninger som de er. Samtidig er jeg sikker på at det er en del ting vi kan være enige i, og det er jo hele poenget med en god diskusjon - argumentere for våre egne meninger, og være enige i våre felles meninger.

 

Når det kommer til "typisk gammel mor-utsagn", henviser jeg her til tittelen på hovedinnlegget - typisk ung mor-utsagn (eller noe i den dur).

Jeg vil ikke kalle utsagnet i hovedinnlegget noe typisk ung mor-utsagn, men kanskje et typisk tenåringsutsagn - siden du nå tydelig siktet til den delen av utsagnet som omhandlet alderen. ("gammel 30-åring"). For det er vel slik at de gamle er eldst, og at dette med alderdom er noe vi endrer vår oppfatning om etterhvert som vi vokser.

 

Jeg vet ikke om du har barn eller ikke, men jeg gikk utifra at du på en eller annen måte var mor, stemor, prøver e.l., siden du tross alt befinner deg på en side som omhandler disse temaene=)

[Anonym bruker]

Du 10.49 for det første er ikke jeg Veronica men det var jeg som skrev om NY turen.

Utdannet var jeg da jeg fikk min første og fast jobb,og investert i eget sted:)Har nå vært gift i 8år.

Jeg var 21 med førstemann er 28 nå har 3 barn og en på vei.

Hva du velger å gjøre med livet ditt for være opp til deg,hva andre gjør med sine liv trenger vel ikke du å bry deg med .

Har personlig ikke gått glipp av en dritt.

Mitt liv,mine barn,min mann er supert.

For bare å nevne det da før fylte 21år hadde jeg vært i Tyskland,Skottland,Canada,Danmark,Sveits,Kina,Spania og Italia.

så nå skriver vel du WOW vært med dine foreldre du ja bla bla bla og da svarer jeg både ja og NEI.

Kan ikke du heller passe ditt eget ulykkelige liv og slutte og bry deg om andres,du virker ikke mye voksen av deg.

 

[Anonym bruker]

Jeg er 24 år og gravid for første gang=)

Må si jeg liker å egge opp folk litt for å få igang en diskusjon. Men det er ikke jeg som er HI her.

 

Jeg har vel egentlig reagert litt på en annen jente rett i nærheten av min egen alder som latterligjør de som er over 30, og følte for å ta diskusjonen fra den siden av saken.

 

Har ingenting imot unge eller eldre mødre, tynne eller tykke, grønne, blå, røde, hvite eller hvilken som helst farge de har.

Det jeg har noe imot er folk som sitter på rompa si og ikke forstår hva det vil si å måtte klare seg selv her i verden betyr!!

 

At det er ikke alltid slik, at man kan få et gratis sted å bo, støtte fra staten eller at mannen kommer hjem med lønn. En kan ikke belage seg på å ta en utdannelse på flere år uten noen spesiell form for inntekt, om en ikke vil havne i gjeld.

 

Jeg har sett så altfor mange ganger noe som starter som et eventyr for kvinnen, for så å bli til et mareritt. Kun fordi kvinnen ikke hadde sin egen inntekt, sin egen bolig eller eide halvparten av boligen. Ikke var ferdig med utdannelsen. Og ta ting som en selvfølge mener jeg personlig er naivt og dumt.

 

 

 

 

[Gjest Sauen og dingsen **1pp**]

Jeg er enig med deg i det meste her, se svar lenger opp (under innlegget til veronica)

 

Jeg er som sagt selv i gang med en ny utdannelse, men tar ingenting for gitt. For alt jeg vet kan mannen min bli uføretrygdet, jeg kan miste ham eller han kan gå fra meg. Vi vet aldri hva som kan skje, og jeg tar mine forhåndsregler. Skulle jeg ende opp alene, vet jeg allikevel at jeg hadde klart det. Ja, jeg lever på støtte fra lånekassen, men jeg jobber i tillegg. Jeg eier halvparten av boligen, halvparten av bilen, halvparten av formuen vår. Vi har samboerkontrakt, som sikrer meg hvis noe skulle skje. Det er ikke fordi jeg ikke stoler på min mann, men fordi jeg på den harde måten har opplevd hvor stygt et brudd kan bli, og hvor lite man kan sitte igjen med. Man må være realistisk, man må innse det at når alt kommer til alt setter man faktisk seg selv først. En er sin egen lykkes smed, og man må gjøre det man kan for å være uavhengig, og for å sikre seg selv og sine. Sånn er livet=)

[KristineMed2Sønner<3]

Virkelig? Nei huff og huff.. Alt håp er vell ute for meg!:-) Høhø.

[Anonym bruker]

Jaja.. skjære alle over en kam da.. besserwisser;P

[Anonym bruker]

Hun yngste av de på Unge mødre 1, som hadde en datter på 2 ca...

Hun virket som en veldig oppegående mor som håndterte ting på rett måte ang. datterem sin.

[KristineMed2Sønner<3]

*knis*

[Ønderkåver]

Så hvis man, uansett hva det gjelder, påpeker at noe er feil, så er man en "besserwisser"? Ja gud forby at dere skulle snappe opp noe nytt...

 

Har dere flere sånne uttrykk eller?

 

Gå over bekken etter brød?

Gå over veien etter vann?

 

[Anonym bruker]

Du har i alle fall lært av andre.. Likt som meg kanskje? Jeg har også samboerkontrakt, eier halvparten av huset og er faktisk igang med nettstudier og jobber fulltid.

 

Vi har skrevet testamente, samboere arver ikke hverandre ved et eventuelt dødsfall. Da må man ha både samboerkontrakt og testamente. Ellers tar overformynderiet seg av arven til ungene frem til 18års dagen.

 

Og alle de som sier: Det kommer ikke til å skje med meg..

tenke seg om 2 ganger kanskje? Er jo en rimelig høy skilsmissestatistikk her til lands og enda flere samboerpar går ifra hverandre hvert år..

 

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Når man skal få tid til å reise, leve livet og bla bla bla når man er ung mamma? Tja 28 år gammel var min mor mamma til fire barn.

Nå er hun 43 og lever det livet hvor hun kan reise osv. Har det noe å si om man gjør det før eller "etter"?

Unge mødre har den fordelen at vi fortsatt er i vår beste alder når barna er blitt store, og DA kan vi leve det livet dere mener vi går glipp av:) Noen gang tenkt på det dere som roper så høyt?

[Anonym bruker]

SERIØST!!!!

Kan du være så vennlig å lære deg litt rettskriving?

Dette er jo helt håpløst.

[lille_Harepus]

Seriøst? hvem sier at man ikke kan oppleve ting og reise fordi man blir mor i ung alder? Det er jeg et vandrende eksempel på at det kan man! Da jeg var 16 var jeg et år i England på skole. Da jeg var 18 og ferdig med videregående brukte jeg 6 måneder på å reise rundt i verden, Endte opp i Brasil hvor jeg jobbet på hotellet til min onkel i et halvt år før jeg dro hjem til Norge. Da jeg ble gravid som 19-åring følte jeg ikke at "livet mitt er over", det var derimot det beste som kunne hende. Har et fantastisk liten gutt på 7 måneder, og han har beriket livet mitt på måter jeg ikke viste var mulig. Ja jeg kan forrsatt gå ut, jeg går ut sammen med sambo. Jeg er heldig som har en kjæreste som deler de samme interresene som meg, vi tar oss tid til å være kjærester. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi vi har barnevakt til småen ivhertfall en gang i måenden får å gjøre kjæresteting. ( som å gå ut å spise, gå på byen, konsert show osv). Jeg føler meg hverken gammel eller ung, men jeg har det helt fantatisk. Og hvem sier man ikke kan reise med små barn? i Januar drar vi til brasil!

[Slalotte]

Et spm til dere som er så imot at unge får barn..

 

Hva skal man gjøre for at dere skal bli fornøyde da? Skal jeg gi ifra meg sønnen min fordi jeg fikk sønnen min tidlig`??? Skjønner bare ikke helt hva dere vil frem til.. Dere må da være eldre enn 30 år, det er bare gamle folk som tenker slik dere tenker..

 

Jeg ble gravid når jeg var 19 år og fødte da jeg var 20 år..

Jeg har gått MANGE forskjellige linjer.. de jeg har gått er: Allmenn i 2 mnd, s.a.k. i 8 mnd, helseogsosial fag i 1 uke, formgivning i et år ca, design og tekstil i et år og grafisk design i et år..

Er ikke jeg egna som mor fordi jeg har gått forksjellige linjer og dumma meg ut ang utdanning???

 

Det er vel ikke det det kommer ann på heller.. DET KOMMET ANN PÅ OM DU ER EN BRA MOR, OG AT DU GJØR ALT FOR BARNET DITT!!!!!!!!!!!

 

Så ikke kom med det pisspreiket ditt om at det er altfor tidlig og at jeg er en dårlig mor, forde er jeg ikke..

 

Ikke prat om du ikke har vært i den situasjonen selv.....!

[Bøllefrød]

takk for støtten charlotte =) menge hissige mødre der ute =P men vi er gode mødre å vi vet det selv så hva de andre synes kan jo egentlig være samme f.. =P fikk ikke svart deg på den andre tråden om kristine ser ut til at den har blitt sletta å =/ men bor ikke i drammen lengre bor i lier, men er jo innom en gang i blant.. hvor bor du nå ? å hvordan går det med lille emil matias ? <3<3<3

[Slalotte]

Jaja.. Lier/ drammen.. hehe samme det.. viste jo egnentlig det..

 

Bor i hedmark for tiden, men planlegger å flytte rundt drammens område neste år..

 

Emil han har det så fint så (til dere som kanskje tror at babyen min lider og snart dør fordi en ungmor har ikke ansvar).. Han er 8,5 mnd nå.. Tiden går utrolig fort, alle snakker om at det er jul snart og det vil jo si at han snart er 1 år (født på lillejuleaften vettu), litt skremmende.. hehe..

 

Jaja, de får da bare si hva de vil, vi vet at vi er godemødre..

 

[Alle gode ting er 3:)]

Hvis man skal reise og oppleve så mye når man er 19-20 år og før man får barn, hvordan i all verden får dere finansiert det da? Hvis man flytter for seg selv og akkurat har begynt å jobbe har vel de aller færreste ikke råd til å reise verden rundt i 6 mnd?? Man må jo ta ansvar og har jo forpliktelser til evt jobb når man er ung også. Vil heller tro at de aller fleste har mye bedre økonomi når de feks er 40 og barna store/voksne enn når man er 19 år selv.. Eller kanskje dere som forsvarer så iherdig at man må oppleve så mye før man får barn har blitt sponsa av foreldre som har vunnet i lotto da eller?

[Anonym bruker]

"gamle mødre" kan ikke fatte å begripe hvordan noen kan få barn før de har reist halve jorda rundt og samtidig tatt en master, mens "unge" mødre ikke fatter hvorfor man skal stresse med slikt.

 

Vi er forskjellige.

[Anonym bruker]

Disse lange innleggene gidder iallefall ikke jeg å lese... Men bare for å kommentere:

 

Jeg har absolutt ingen interesse av å reise lenger bort enn kanskje til østlandet eller litt nordover. Slik hadde det alltid vært, om jeg ikke hadde vært ung mor. Jeg har aldri likt å feste. Jeg har ingen utdannelse, og det ville jeg uansett ikke hatt, rett og slett fordi jeg sliter med skolen, og greide såvidt vgs. Men jeg har en kjekk jobb som jeg greier å leve av. Og mannen min møtte jeg som 18-åring. Vi var klar for familielivet da jeg var 20 og fikk min første. Som 22-åring er jeg tobarnsmor. Og vi er lykkelige.

 

Noen er bare hjemmekjære, og klare for å tilbringe fredagskvelden hjemme allerede som veldig unge. Og ikke alle har et behov for noe annet. Folk er forskjellige.

 

Og jeg syns at det høres forferdelig gammelt ut å være 30. Det syntes jeg om 22 da jeg var 18 også.