Om å være særkullsbarn.

[Helene Harepus]

"Du kan ikke se at det har noe med saken å gjøre i det hele tatt om resultatet (total arv) for en manns barn blir omtrent likt. Du mener alle har KRAV PÅ å arve like mye FRA HAM.

Men jeg tenker meg at enkelte menn kan ønske at barna hans skal komme omtrent likt ut all arv tatt i betraktning. Det kan han bidra til ved å etterlate mer til dem som arver minst fra andre."

 

Ok, så det du egentlig sier er at hvis jeg nå foreslår til min mann at vi overfører alt på mitt navn, slik at kun eventuelle fellesbarn arver oss, så er det helt greit, fordi stebarnet er alene om arven fra mor?! Hva er det for holdninger?! Hva barna eventuelt arver fra andre hold, har IKKE noe med saken å gjøre!

 

Klart HI blir såret og skuffet, når hennes far oppfører seg som om han må beskytte kona og "de nye barna" fra den "grådige" datteren fra det første ekteskapet. Og de som tror dette handler kun om penger, har ikke skjønt så veldig mye; i tillegg til å ha kuttet ut samvær med datteren fordi stemor var sjalu, så har far nå gjort henne arveløs til fordel for sin nye familie. Jeg har skjønt at det er stemødre her inne som synes det er helt greit (og som gir oss andre et dårlig rykte), men er det noen her som ville gjort det mot sine egne barn?!

 

Jeg kan være enig i at ingen har "krav" på arv fra foreldrene og jeg ville selvfølgelig ikke syntes at mine foreldre skulle spare i alderdommen slik at jeg og min søster arvet mer (ikke at vi har noen stor arv i vente , men når det er slik at far selv sørger for at to av barna kommer til med å få (stor) arv, samtidig som han sørger for at den tredje får ingenting, så er det bare helt utrolig dustete gjort. At flere synes det er ok, skjønner ikke jeg.

 

Helene

[junijente fikk julijente]

Som Travelmor sier: jeg skjønner ikke helt at dette faktisk er lov.

Jeg kjøpte meg inn i huset til mannen min for noen år siden, og vi spurte da regnskapsføreren om mora til stesønnen min (evt han selv, men han var for liten på det tidspunktet) kunne si noe på det. Han sa at så lenge jeg betalte for den andelen kunne hun ikke det, men at om mannen min ga bort store verdier kunne det nok stille seg annerledes.

Men nå har visst guttens mormor fått samboeren sin til å skrive sin del av huset vederlagsfritt over på henne, så det er tydeligvis mulig (jeg vet ikke hva denne mannens barn og barnebarn har sagt om den avtalen altså).

Jeg er selvsagt opptatt av å sikre meg selv og mitt barn (fellesbarnet) i tilfelle mannen min skulle dø, men ikke på en måte som frarøver stesønnen min noe han har rett på. Arven hans har jo allerede blitt mindre etter at faren hans giftet seg og fikk barn med meg...