Om å være særkullsbarn.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har fulgt noen debatter her inne om å "berge penga sine" fra grådige særkullsbarn. Her er min situasjon:

 

Mamma og Pappa ble skilt når jeg var 6 år. Han hadde(har ennå) en høyt ansett stilling i det offentlige, og har hatt inntekt langt over gjennomsnittet. Etter noen år ble han gift med, og fikk 2 barn med en ny dame. Da ble det slutt på samværet fordi hun ikke likte meg (mye plaget med sjalusi tror jeg). Men nå som deres barn er blitt voksne har jeg heldigvis fått kontakt med disse. Pappa hører jeg stort sett aldri fra. Pappas kone har aldri hatt jobb, men har vært hjemme med barna. Hun tok utdannelse for ettpar år siden, og jobber nå 30%. Det de har gjort er å skrive allt av verdi over på henne. Hun sitter nå med nedbetalt hus, stort verksted til en verdi av 3-4 mill (pappas bigesjeft) og godt over millionen på konto. Pappa står oppført med 20.000 i formue.

 

Altså, den dagen han dør får jeg 5000 (sett at det fortsatt står 20.000 på hans konto), og intet mer. Jeg har aldri skadet familien på noe vis, jeg har holdt meg unna når jeg ikke var invitert, jeg har aldri snakket vondt om dem, jeg har ingen intensjoner om å ruinere dem. Men å vite at pappa har tjent flere millioner som rettmessig er mine men som jeg aldri får er vondt. Det er liksom kronen på verket for å understreke hvor lite jeg betyr for ham.

 

Så tenk på det dere som skriver alt over på den andre eller snusker det til slik at særkullsbarn ikke får noe. For det handler ikke om å berge hus og heim (det har man forsikringer og avtaler til for), det handler kun om å såre de man burde stilt opp for.

[Gjest]

Du er kanskje din mors eneste barn? Og hun eier kanskje en bolig, selv om hun ikke har så mye som din far?

 

I så fall, kan det tenkes at din far tenker slik:

 

Du arver alt fra din mor, og de to andre arver halvparten hver fra ham og hans nåværende. Da blir kanskje ikke forskjellen på hva du arver og hva hvert halvsøsken arver, så stor likevel....

 

 

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Min mor er uføretrygdet og gjeldsslave (nett innvilget gjeldssanering og kan dermed ikke motta lønn, arv eller erstatning på 5 år). Som eksempel arvet hun nylig sin egen mor, de pengene tok staten, hver en krone. Jeg eier huset hun bor i (eller banken eier det ;-) ). Så nei, det blir ikke likt, og det vet han. Om min mor satt med millioner i banken eller ei, å fraskrive seg sitt barn på denne måten er ikke tilgivelig åkke som.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Assistent. det blir jo uansett ikke det samme. HI arvet kun mor, mens hennes søsken arver både fra sin mor og sin far. Dette gjelder uansett hvor mye hver enkelt tjener.

Helt enig med HI. Forsikringer sørger for rettferdig deling av arv. Andre opplegg ødelegger bare for de som blir utelatt. Da betyr nok plutselig ikke pengene så mye men at ens foreldre er i stand til å være så onskapsfull.

[Gjest]

lillyliten skriver: "HI arvet kun mor, mens hennes søsken arver både fra sin mor og sin far"

 

Jeg prøvde bare å få frem at dersom TO personer på deling arver av TO, og EN arver allene av EN, så kunne det i resultat bli omtrent likt.

 

Dette gjelder selvsagt ikke dersom den ene er gjeldsslave og ikke eier en bolig å arve bort når den tid kommer.

 

 

[Helene Harepus]

"Jeg prøvde bare å få frem at dersom TO personer på deling arver av TO, og EN arver allene av EN, så kunne det i resultat bli omtrent likt."

 

Jeg kan faktisk ikke se, at det har noe med denne saken å gjøre i det hele tatt, i og med at alle tre har likt krav på arv etter far.

 

Helene

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Nei assisten du tenker faktisk helt feil. Hva om man har fem barn, hvem skal de arve for at det skal bli likt i ditt hodet. Barn arver fra sine foreldre, uavhengig av hvor rike de er eller hvor mange barn de har. Når foreldre bevisst flytter arven sin fra et barn til et annet: det er da det blir feil.

 

Fortsatt opprørt over at noen i det hele tatt tenker tanken!

[Gjest]

Jeg blir så oppgitt over at unger er så opptatt av arv og hva de skal ha. Herregud, vær glad om det blir noe. Jeg håper mine foreldre bruker hver eneste slant og storkoser seg før de dør. De skal da ikke tenke på at vi skal ha masse i arv! Og at vi gjør det slik at vi sikrer fellesbarna mest det gjør jeg helt uten dårlig samvittighet! Om vi blir gamle skal vi uansett fordele det meste før arveoppgjør uansett. Dør vi plutselig vil våre felles få det meste.

[velger nick en annen dag]

Merkelig ressonement her.

 

Til å være så "oppgitt" over at barna er opptatt av rettferdig arv, så er du jammen meg engasjert i at dine egne barn skal få det meste.....:-/

 

[velger nick en annen dag]

Den over her var til "hårsår" altså.....

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Trist at det finnes foreldre som Hårsår der ute. Ikke på grunn av hvor mye man arver, men at man faktisk synes det er greit å eksludere noen av barna sine. Hadde mannen min utelukket stedattern min iforhold til arv, hadde han vært utelukket fra mitt liv. Det sier så mye om personer som tenker sånn- og har di gjort det en gang, kan de like gjerne gjøre det igjen.

 

Utenkelig og ondskapsfult.

 

Forsikring sikrer alle parter, og ingen taper på det. Fatter ikke at det kan være så vanskelig å forstå.

[Gjest]

Vi har sikret oss i tillfelle plutselig død. Alt skal overføres på våre barn før vi går bort for å unngå at for mye blir borte i arveavgift. Sorry, men han føler ikke så mye for de ungene, det er selvfølgelig trist men sånn er det. Forhåpentlig får hun seg en type hun holder på litt mer enn 3 mnd. Da får de kanskje en farsfigur å forholde seg til. Jeg for min del er møkkalei av alt bråket.

[ana baroma]

Synes du har en noe slett moral her... Men du om det!

jeg hadde ikke orket å møte meg selv i speilet hver morgen om jeg hadde tenkt og gjort som deg. Jeg hadde vært skamfull over både meg selv og mannen om vi hadde tenkt tanken faktisk! Ikke fordi det trenger å være så mye igjen etter oss, men fordi det som evt er der skal fordeles så likt som mulig på de som kommer etter...

Så vær forsiktig, man møter ofte seg selv i døra ettersom livet trasker videre...

[*-*]

Hårsår, hvis du bare tenkter på deg selv og egne barn, har du tenkt på at de barna som blir igjen etter deg og mannen din faktisk er søsken? Kanskje de vil ønske å ta opp kontakten med hverandre når de blir store. Når dine barna blir store og får barn selv blir det sikkert også vanskelig for dem å forstå at faren deres kunne slå så totalt hånden av sine egne barn. Eller har dere tenkt å oppdra barna deres til å mene det samme som dere, at søskene deres er slemme og at det er derfor? Beklager at jeg er krass, men dette kommer til å komme tilbake til dere på en eller annen måte.

 

Jeg syns det er rart at folk som har særkulls og fellesbarn overhodet tenker tanken på å bevisst skjevfordele. Det kommer til å bli så vondt for de barna som blir igjen, det er de som må leve med familiefeider, følelse av urettferdighet og bitterhet. Arveoppgjør er jo noe av det som utløser mest følelser og konflikter blant folk. Hvis man er glad i barna sine, hvorfor ikke prøve å gjøre det så greit som mulig for dem. Harmoni i livet er tross alt viktigere enn penger - det er ikke vits i å oppdra barn inn i en konflikt de ikke er en del av. Og hvis man har lyst til at barna skal vokse opp til å bli hele og gode mennesker, så må man jo gå foran som et slags eksempel.

[Ønderkåver]

Jeg fatter ikke at folk tør å ha alt av verdier skrevet på den ene av partene. Faren din står jo igjen med to tomme hender dersom din stemor dumper ham... Ville jo fått som fortjent spør du meg, når han risikerer så mye for å gjøre et av barne arveløs...

[alfaalfaalfaalfa]

Jeg kan ikke akkurat si jeg er enig med HI her, selv om vi også har alle verdier i mitt navn. Mange som synes det er helt moralsk forkastelig, men jeg tror allikevel mange, om folk gidder å sette seg inn i vår situasjon, har forståelse for dette.

1) Om min mann hadde blitt boende i sitt land, hadde han aldri vært i den situasjonen til å eie, da eiendomsprisene der er sinnsyke. Dermed hadde han ikke hatt noe hus barna kunne arve.

2) Huset vi bor i nå, har jeg fått kjøpt billig av faren min. Dvs taksten er mye høyere enn prisen jeg betalte. Denne gaven jeg fikk av min far skal gagne meg og mine etterkommere- ikke hans barn fra tidligere.

3) Av hver eneste krone/verdi min mann har i sitt navn må han betale enda mer bidrag. Nå tjener han ca. 16000 pr mnd og betaler 5000 kr i bidrag. Min mann har dermed ikke mye å rutte med til seg selv, og aller minst til vårt barn. Hans tidligere barn får altså 2500 kr hver mnd, mens vårt barn i praksis er min økonomiske "byrde" alene. Hadde han eid noe som helst, måtte han ha betalt mer. Det er uaktuellt!

4) Når min mann blir eldre (evt vi skilles) og han ender på aldershjem er det barna som må betale for denne plassen. Da mitt barn dessverre for henne, er fra et annet land, så gjelder dette landets lov for henne når det gjelder forldrebidrag.

[alfaalfaalfaalfa]

Dvs at hun i verste fall risikerer å ikke blitt forsørget økonomisk, men hun likestilles med særkullsbarna om faren ender opp på sykehjem... Hvor rettferdig er dette???

Dermed har vi bestemt at barna på en måte får sin økonomiske del nå i form av bidrag, mens barnet vårt får dette først når jeg dør...

[to-store-to-små-en-liten-en]

Men det er ikke bare snakk om PENGER når det gjelder arv!

Det er snakk om å sitte igjen med følelsen om at ting har gått riktig for seg, uansett om man arver 5000 kr eller 5 millioner!

Det er følelsen av at man betyr like mye for far, som andre søsken gjør!

Og du som ikke hadde dårlig samvittighet for at dine barn arver alt, siden far ikke har så mye følelser for barna likevell: Hva med disse barna?Tror du de har mindre følelser for sin far, bare fordi følelsen ikke er gjennsidig?De er vel likevel glad i faren sin?Så hva slags argument er det?

 

[~~DoraDora~~]

Du skriver...egentlig dine penger....Hm er det nå det da?

 

 

Han har jo kun de 20 000 kronene. Det andre har han jo gitt bort i levende live. Hva foreldre gjør med pengene SINE er kun deres egen sak.

 

Skulle tatt seg ut dersom jeg feks ba mine foreldre bruke mindre av pengene "mine"... de tjener godt, har solgt barndomshjemmet vårt, og kjøpt en liten og mye billigere leilighet. Nå reiser de og koser seg for overskuddet (eller som du sier...de rettmessige pengene mine)

 

Ærlig talt hva foreldrene våre velger å gjøre med pengene SINE ...for det er faktisk deres penger, og ikke våre, er deres sak.

 

 

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Hvis de bruker opp alt de eier og har er jo det supert. Men hvis de satt igjen med noe og kun ga dette til din søster eller bror. Du fikk ingenting. Ville du da sagt det samme.

 

Som jeg har sagt tidligere: Jeg bryr meg ikke om det er penger igjen, men hvis foreldrene mine bevisst gir søster min alt de har blir jeg jo lei meg. Det betyr jo noe at de har valgt bort meg. Jeg ville blitt utrolig lei meg for at de valgte meg bort, ikke pengene.

 

Rart at dette ikke når inn..

[Gjest]

Jeg er særkulls selv, og jeg vet at faren min på grunn av konkurs overførte alt på sin nye kone. Jeg vet ikke om han noen gang kommer til å gjøre noe med dette, jeg er pr nå ingen arving i det hjmmet. Og det er for meg helt greit. Jeg føler på ingen måte at jeg har krav på å arve noe som helst. Om det blir noe på meg ja da blir jeg glad, men at jeg skal ha KRAV på noe, nëi det er noe jeg ikke synes jeg har. Håper han koooser seg med det som skulle være til overs.

 

Enkelte her klager på at stemor er grisk, men noen her er jaggu også drøyt mye opptatt av hva de skal ha når foreldrene dør! Vet ikke hva man skal kalle det...!

[Travelmor]

Slik som hovedinnleggers far og kone har ordnet seg, skulle ikke være lov. Jeg skjønner heller ikke at det er lovlig.

Det er mange av oss særkulls som ikke kommer til å få noe som helst.

Dessverre er det slik at når far ikke har stilt opp i oppveksten, så er denne arven det eneste som er igjen, som et plaster på såret. Det handler om rettferdighet og verdighet. For noen av oss er dette det eneste faren vår kan bidra med i livet vårt. Jeg tror at bare vi som har opplevd dette sviket virkelig kan forstår hvor ille det er å bli forbigått på den måten.

Til dere som bortforklarer og til og med forsvarer det. Jeg blir rett og slett kvalm.

 

[Gjest]

Harepus:

 

 

Du kan ikke se at det har noe med saken å gjøre i det hele tatt om resultatet (total arv) for en manns barn blir omtrent likt. Du mener alle har KRAV PÅ å arve like mye FRA HAM.

 

Ja, ja, de har vel krav på alt de krever.

 

Men jeg tenker meg at enkelte menn kan ønske at barna hans skal komme omtrent likt ut all arv tatt i betraktning. Det kan han bidra til ved å etterlate mer til dem som arver minst fra andre.

 

Om dette er slemt gjort, er en annen sak.

[Gjest]

Igjen handler det om å få, få få...ha krav på mitt, mitt, mitt. La nå mannen få gjøre hva han vil med pengene sine og håpe at HAN er lykkelig over det han har opparbeidet seg og jobbet for. Vi har alle vår egen mulighet til å skape verdier både i form av penger men også i form av verdier som ikke kan måles i kapital.

 

 

[smillas]

Du skriver faktisk dette: "Men å vite at pappa har tjent flere millioner som rettmessig er mine men som jeg aldri får er vondt. "

 

Uff, hvis min datter sier noe slikt til meg, så vil jeg få skikelig vondt inni meg også. Hvorfor skulle hun tro at penger jeg tjener er rettmessig hennes når man ikke lenger har forsørgerplikt?

 

Ahh, hater alt dette gnålet om arv - det blir bare krangel i alle familier av det. Skulle ikke vært lov å arve, spør du meg. Eller minst 50% arveavgift som i USA. Så sørger man for å skaffe sine egne verdier her i verden, ikke sitte å regne med penger som kommer når ens egne foreldre dør. Det er ekkelt åkke som.