Om å være særkullsbarn.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

La meg også få sitere meg: "det handler kun om å såre de man burde stilt opp for."

 

For DET er nemlig essensen her. Dere som påstår jeg er grisk fordi jeg syns det er vondt å bli avskrevet som en siste hilsen, har dere tenkt igjenom årsaken til at nettopp DERE velger å gjøre særkullsbarn arveløse? Det er da ikke av godhet, kjærlighet, usjelvskhet eller omsorg, det er av nettopp; griskhet.

[Gjest]

Så at du er grisk på din fars vegne det er greit, men at andre er det så er det ikke greit? Skaff deg egne verdier og move on!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg er ikke grisk, jeg er et barn av en far som er like idiot i toppetasjen som din mann (og du) tydeligvis er. Om jeg må stave det for deg ( kan virke som om det står dårlig til med både folkeskikk og IQ hos deg), så vil det med andre ord si at jeg er SÅRET OVER AT HAN AVSKRIVER MEG SOM DATTER.

 

Næpskreill.

[Gjest]

Med den innstillingen og språkbruken du har så er det kanskje ikke så rart han avskriver deg. Han har kanskje forhåpninger om å leve mange år til, med mindre du er ei sur ei på 60. Og hva vet du konkret om vår situasjon og om særkulls oppi det?

[Gjest]

Det du sier da om de pengene som jaggu allerede er rettmessige dine... Hvis han tar deg inn i varmen, ønsker å bygge forholdet til deg og evt dine barn. Er det det du vil, eller vil du helst bare ha pengene hans?

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hehe, ikke vanskelig å gjette, av erfaring er det KUN de som avskriver sine barn eller bonusbarn som faktisk forsvarer slike forkastelige handlinger.

[Gjest]

Men du, som ikke har fyllt 30 enda (født i 79 ser jeg) du skriver at du har krav på din fars penger. det sier litt om deg også frøken. Jeg reflekterer over hva som skjer her, kan ikke si jeg har konkret støttet at JA AVSKRIV ARV til alle særkulls. Hmm. Men men dine holdninger er det jo ikke noe å si på. Heldigvis for det. Trist at de pengene kanskje går dukken da...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hvilke holdninger om jeg får be?

 

Min holdning er at det er feigt, kjipt, egoistisk, ondskapsfullt og ikke noe omsorgsfullt å avskrive barn. Og den ultimate måten å gjøre det på er å nekte noen en arv. At jeg poengterer pengene har jo kun med at DET ER PENGER det dreier seg om når det kommer til arv.

 

 

Dersom alt han hadde av verdi var ettpar sure sokker og et utronka pornoblad hadde jeg blitt like såret om han sa jeg ikke fikk det. En millionbedrift eller en gitarstreng: det går for det samme, så lenge poenget er at han og hans utkårede setter sine felles barn forran meg.

[Gjest]

Jeg kan jo fortelle litt mens du pønsker ut neste hatske ting du skal si om IQ og annet dritt.

Noen bruker jo særeie som forsikring. Det har vi gjort. Da vi kjøpte hus hadde vi ikke råd til livsforsikring pga en skade jeg har (min andel ble veldig høy) Vi har ført opp alt på meg, og nå som stebarna er umyndige og vi har en vanskelig situasjon så synes vi det er greit å fortsette slik noen år til. dersom mannen min skulle falle fra nå så ville det vært biomor som formynder som ville tatt en del av kaka og det vil vi ikke! Men at jeg har planer om å avskrive dem når de blir voksne... nei. Jeg gleder meg faktisk til de blir vokse og kan tenke selv. Men blir de slik som deg med det fokuset du har så ville jeg bitt skeptisk. Dør jeg først vil det jo bli farsarv uansett, omvendt så må vi finne en løsning. Planen er å gjøre opp arv før vi dør, det er noe vi kunne tenke oss. Se gleden i øynene på de som i såfall er heldige og får noe. Jeg vil se det som utrolig heldig dersom jeg får noe, men jeg ser ikke på det som noe krav. Besteforeldrene mine gjorde dette, og de fikk jo gleden av å se verdiene bli verdsatt!

[:::) Frøken Velferdsrett]

helt ærlig så hadde jeg blitt dritsåra om faren min hadde skrivet over hele livsverket sitt til en ny kone og nytt barn. ikke fordi jeg apslutt skal ha pengene hans! han kan gjærne bruke de selv eller på de eller hva han måtte ønske.

men om han hadde skrevet de over på henne for at de (sansynligvis) ikke skulle komme til meg, så ja selvsakt hadde jeg tatt det personlig. hvem hadde ikke det? for er ikke jeg hans datter like mye som de andre? tydligvis ikke, villle jeg tenkt. ville ikke du?

[(S)TinkerBelle <3]

Burde det ikke såre noen mer at man faktisk har en far som er helt fraværende på kjærlighet, enn å ha en far som ikke vil at en skal arve pengene?

 

Jeg fatter ikke dette med arv. Blir helt matt av at alle skal ha noe som foreldrene har jobbet hardt for og som man som regel allerede har fått en god del av!!!!

 

 

[Kosel]

Jeg er enig med HI. Og som hun selv sier er det jo ikke PENGENE i seg selv det er hun så veldig gjerne vil ha. Men når en snakker om arv så er det nå egang slik at det er penger og verdier det er snakk om da..

For meg handler dette om prinsipper. Alle bar uanhengig av om de er mine, dine eller våre er likestilte! Forskjellsbehandlig er noe av det styggeste jeg ser. Og vil på ingen måte bli tolerert fra min side, hverken når det kommer til min nye mann (om jeg nå finner en..), eller bf`s nye kone. Tenk å behandle barn på den måten der. La de se at noen av de får mer enn de andre. Fysj!! Dere som gjør dette burde skamme dere! Om jeg møter en mann en dag som har barn fra før av vil jeg likestille disse med min (e) egene og forvente at mine foreldre gjør det samme. Forskjellsbehandling på noe plan vil overhodet ikke bli tolerert.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Pasta-la-vista: ingen diskusjon avsluttes mer elegant en de som kan avsluttes med et : "hva var det jeg sa?" For som jeg gjettet, du er en slik stemor, som værner om seg og sitt, særkullsbarn er en byrde man bør unnga, sånt? ;-)

 

Og Belle: nei arv er ikke til å forstå seg på. Men sett deg inn i situasjonen: Du har to søsken som du forguder. Lillebror får playstation og moped til jul. Lillesøster får gavekort på klær til 7000 og mobiltelefon. Du får konfirmasjonsbilde av lillebror, uten ramme.

 

Ja der var jeg jammen grisk igjen.

 

Kan ta et annet eksempel; Lillebror blir konfirmert. Sønnen din har hatt vannkopper for to uker siden, og far ringer for å informere om at de ikke vil ha sjuke unger der som kan gjøre hele selskapet sjuke. Så man får ikke komme i lillebrors konfirmasjon.

 

Som regel sier du. Ja som regel drypper det på avkommet, om man har foreldre som elsker barna sine, men det er nok ingen automatikk i at det drypper hverken penger eller kjærlighet.

 

[Mia_73]

Jeg har bare lest hovedinnlegget.

 

Unnskyld meg, men det er ikke DINE penger. Din far, så lenge han er i live, kan gjøre med SINE penger akkurat hva han vil. Som du selv skriver har du aldri hatt noe slags forhold til ham, bortsett fra det biologiske. Det er sikkert lite hyggelig, men jeg ville faktisk ikke tenkt på arv fra en person som jeg ikke betyr noe for og omvendt.

[(S)TinkerBelle <3]

Lisse

 

Ja jeg forstår jo at du er såret, det er bare dette med arv som kan gjøre folk helt gale i hodet. Sier ikke at du er det da. Faren din høres ikke god ut i det hele tatt, det er triste greier. Kanskje har du best av å ikke ha noe kontakt med han i det hele tatt.

 

*klem*

[Solbollatilmamma]

Du sier du ikke har noen intensjoner om å ruinere dem, men hva ville du gjort dersom faren din døde og du hadde krav på pliktdelsarven? - ville du latt din stemor sitte i uskiftet bo, eller ville du krevd arven utbetalt?

 

Dersom din far hadde stilt opp for deg, inkludert deg i sin nye familie og vist deg gjennom livet at du var verdifull for ham - hadde det da falt deg like tungt at du ikke fikk noen millionarv etter ham?

 

[Verdens peneste gutter er mine]

Det er en ting jeg stusser på her og det er du som har huset i ditt navn som sa at dere ikke hadde råd til livsforsikring, men hus har dere råd til. Det koster ikke en gang en 1000 lapp i mnden pr person å ha livsforsikring. Vi har begge livsforsikring på 3.000.000. Betaller vel ca 500 kr hver i mnden for den forsikringen. Når enn velger å være sammen med noen som har barn fra før så får enn da jamen tenke på de også. Jeg synes det er trist at en far avskriver seg sitt barn på den måten, og det er ikke snakk om pengene her såpass skjønner jeg men at far ikke bryr seg om hvordan datteren har det.

[Gjest marie-s]

Jeg er helt enig med deg, dersom din far har stilt opp så lite for deg som du sier, hvorfor skulle du ikke ta opp dette temaet, han har jo selv valgt å kunne betale seg unna.

 

Men helt ærlig så tror jeg en del her vil være ugyldig dersom han skulle falle fra slik at du er klar over det. For som foreldre har vi ikke lov til å forskjellsbehandle barna og å gjøre noen arveløs, snakk eventuelt med en advokat på arverett om dette.

[~~DoraDora~~]

Kvinner kan velge bort barna sine, uten å bli hetset (Abort). De får til og med støtte og sympati.

 

 

Menn har ikke det valget. De får verken støtte eller noen form for forståelse dersom de lager et barn de ikke ønsker. Tvert i mot, blir de headhuntet dersom de ikke tar vel i mot barnet.

 

Urettferdig? Kanskje menn gså burde få ha valget?

[Northernlights]

17:23, hårsår:

Han "føler" ikke så mye for de ungene? Er det mulig???

Han er far til de barna, uansett hva han måtte føle for dem.

 

Ja, du har så rett: Trist er det!

 

Jeg er den eldste av min fars barn. Det er 5 jenter. Kona hans har også barn. Så det er kompliserte greier. Mannen min har også ei datter fra før, og hadde min mann hatt verdier i hus og heim, hadde hun skulle hatt likt det sønnen han har med meg får, OM han skulle falle bort før.

 

Synes det er grusomt bare å snakke om sånt...for jeg har sett at de som har begynt å si sånt, ofte har vært de som har falt bort først....

[Gjest]

Oi her var det mye meninger på ett sted! Jeg har vært på nattevakt og er kanskje ikke helt klar i toppen, men etter å ha lest så synes jeg kanskje som andre påpeker her at HI har et noe feil fokus. Det virker som i din unge alder at du er mest opptatt av penger og ikke skape et forhold til din far. Han er kanskje heller ikke så interessert men det kan jo ha sin historie.

 

Når det gjelder livsforsikring så kan dette bli en svært dyr affære dersom man har skader eller div. Vi tok oss ikke råd til det. De første 10 år måtte vi betalt 3000 pr mnd siden mannen min er trafikks kadet og jeg kreft i familien. Etter 10 år ville ytterligere nesten 900 kroner påløpe hver måned. De forsikringene er veldig kompliserte med en helseproblematikk i bunnen.

 

Jeg ser Nothernlights kommer med en dyster spådom om at noen som sier ting og tang dør først! He he har du noen statistikk på dette?

 

Vi har vel krav i forhold til arverett men vi skal vel heller forsøke å danne relasjoner enn å kreve penger. Og så får vi håpe at alle disse fedrene og stemødrene får et laaaangt og godt liv med de pengene de selv har opparbeidet seg.

 

zzzzzzzzzzzz

[Sarabara]

Konsentrer deg om det du kan gjøre ut av livet ditt og ikke så mye om hva faren din tenker eller gjør.

 

Og ja, vi har heller ikke forsikret oss, de skulle ha over 30.000 for ett eneste år! Da betaler vi heller det ned på lånet om vi har så mye til overs...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Bare en kommentar til Bula, før jeg sier meg ferdig med diskusjonen: Mamma og pappa giftet seg i 1972 etter to års forlovelse. Jeg kom i 1979 som det blir påpekt her, etter 5 år med intens prøving (og de fikk heller ikke de småsøsknene de hadde planlagt for meg, prøverør var ikke så utbredt da som nå). Hadde han ikke ønsket meg hadde han altså hatt gode muligheter til å forlate mamma før de kom så langt. Og når de ble skilt i 1985 var jeg faktisk 6 år, og desverre litt for stor til å bli tatt abort på.

[to-store-to-små-en-liten-en]

Jeg synes de stemødrene som hyler ut om at HI (og andre) er så griske!Det er det dummeste argumentet jeg har hørt, og viser bare at dere egentlig ikke har noen unnskyldning for å regelrett gjøre stebarna arveløse på farssiden!

Neida, det er ikke MINE penger, og jada, voksne kan gjøre hva de vil med sine egne penger.

Men det er så mange ANDRE måter å sikre seg og sine på, i stede for at stemor og hennes barn blir stående som enearvinger.

Og jada, jeg vil heller ha et godt forhold i stede for penger, for det er ikke pengene det egentlig står på, uansett!!!

Det er følelsen av at ting gikk rett for seg!Hadde min far valgt å gi bort alle sine penger til en tyggegummifabrikk i Guatemala, så hver så god!Men da hadde i hvertfall ikke jeg sittet igjen med en følelse over at jeg er et "annenrangsbarn", som ikke er like mye hvert i hans øyne!

DET ER DEN FØLELSEN DET ER SNAKK OM!IKKE OM VI ARVER 1 MILLION, ELLER IKKE!

[Sarabara]

Noen menn setter verdier over på sin nye kone for å sikre henne at hun kan sitte i uskiftet bo. Den kan hun ikke dersom ikke særkulls gir tillatelse til det. Og selv om de gjør det er det ganske strenge retningslinjer ift boet. Mange menn i denne situasjonen gjør ikke dette for å såre særkullsbarnet (selv om det kan bli en følge av det) de gjør det for å sikre at den de har valgt å dele livet med skal gå en sikker fremtid i møte dersom noe skulle skje.

 

Og når HI legger sin tårevåte beretning ut med uttalelsen : penger som rettmessig er mine.... Så blir den liksom ikke så tårevåt lenger.