Barnehageansatte og språk? (samme som krangle)

[Gjest]

Jeg trodde det skulle være en selvfølge at folk ansatt i offentlige såvel som private "omsorgstjenester" kan snakke språket flytende. Det gjelder forsåvidt ikke bare barnehageansatte, det gjelder jo blant annet leger og sykepleiere også, men på sett og vis stiller det i en annen bås. De aller fleste kan jo det norske språk samt engelsk ganske godt, så det fungerer jo å kommunisere. Men i barnehagen? Det er for meg totalt urovekkende at barnehagene ansetter mennesker som knapt mestrer språket. Det er jo disse som skal være med barna våre hver eneste dag, de er en stor del av språket de skal utvikle. Burde de da ikke kunne språket? Noen av de ansatte snakker med en ganske bred aksent, men det har jo i prinsippet ingenting å si da de snakker gramatisk riktig og ganske så greit. Men hva med de som har forferdelig gramatiske feil, og som selv jeg må konsentrere meg og gjette meg frem til å forstå hva sier? Er det disse som skal lære barnet mitt å snakke korrekt norsk? Er det disse som skal svare meg på spørsmål jeg stiller, men som de ikke forstår, og som jeg langt mindre forstår svaret av?

 

Igrunn synes jeg det er trist. Det er fint at folk kommer seg ut i jobb, men i steder som barnehage burde det da i større grad enn i en butikk være strengere rammer for hvor godt en bør snakke språket.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg er både enig og uenig tror jeg. I bhg til snuppa er det ganske mange ansatte som snakker gebrokkent, men det er ikke sånn at det (for meg) er vanskelig å forstå. Og snuppa mi snakker greit hun også, selv om hun nok har plukket opp litt snåle ord fra dem, ala at barna lett kan "knote" når de har feks flere dialekter å forholde seg til. Men jeg tror nok at barna lærer å snakke sånn som flertallet snakker, og flertallet i bhg snakker jo riktig norsk (av de voksne da, hehe, småbarna snakker jo mye tull). Jeg syns ikke en bhgansatt trenger å ha det beste ordforrådet så lenge h*n kan gjøre seg forstått overfor barna, sånn som jeg har inntrykk av at de fleste gjør. Kan de ikke det, syns jeg ikke de har noe i en bhg å gjøre...

[MammaMia123]

Vel, sånn har jeg det med hun ene som jobber i bhg. Selvfølgelig hun som er der mest også. Om jeg spør henne om noe, skjønner hun ikke hva jeg sier, eller så tror hun jeg sa noe annet, for hun svarer i hvertfall på noe helt annet. Og jenta mi på 3 år tar etter sånn som hun snakker... Hun snakker med skikkelig tykk L f.eks... Uttaler navn rart å sånn.

 

Jeg mener uten å virke rasistisk eller dømmende, at ALLE som skal jobbe i bhg, og sykehjem, sykehus osv MÅ kunne prate flytende norsk. Hjelper ikke å kunne si ja og nei liksom.

[Gjest]

Så lenge ikke alle snakker dårlig norsk ser jeg ikke problemet. det er flott at innvandrere får arbeidstrening, og de lærer nok mye fortere i jobb enn hvis de skulle sitte hjemme alene.

 

Det er forøvrig din egen jobb å oppdra barnet og lære det å prate..

[Gjest]

Selvfølgelig er det MIN jobb - men når vi ikke snakker norsk hjemme (og eksperter sier at jeg bare skal forholde meg til et språk hjemme...) så forventer jeg jo at de skal snakke korrekt norsk til henne i barnehagen. I barnehagen er det bare en norsk på hele avdelingen - og hun er den som jobber minst, faktisk. Ped.ledere jobber visst fryktelig korte dager slik jeg forstår det. De må gjerne jobbe - men da bør de kunne snakke - og ikke setninger der jeg i blinde må gjette meg frem til hva hun sier.

[MammaMia123]

Jo selvfølgelig er det foreldrenes jobb å oppdra barnet og lære det å snakke, MEN det er ikke til å unngå at barn tar etter de som jobber i bhg. De er der tross alt mange timer for dag!

[Gjest]

Vel vel, nå er det nok uansett ikke du som bestemmer det.. ;-)

Ped ledere jobber nok like mye som de andre, men har vel ofte møter osv.

 

 

[Gjest]

Hva hvis det var en nordlending eller bergenser der da? Tror du barnets fremtid ligger i grus da? ;-)

[Gjest]

Har jeg sagt jeg bestemmer det da? Jeg reagerer jo bare på det - og mener det burde være en selvfølge at de som jobber i barnehagen faktisk mestrer språket. Jeg skjønner jo knapt hva hun sier selv, hvordan skal hun da lære de andre barna å snakke? Barn har lange dager i barnehagen, og da kommer jo naturligvis store deler av språket inn der. Ped. ledere (i hvert fall denne, jeg har spurt...) - har en god del møter, men også fritid der de skal kunne planlegge osv. Så de har ikke så lange dager.

[Gjest]

Du kan å være usakelig.

[Gjest]

Vel, du sa jo at de gjerne må jobbe, men da må de snakke feilfritt. Det er det ikke du som bestemmer ;-)

 

Barn i barnehagen lærer både av de voksne og vel så mye at andre barn. De snakker heller ikke feilfritt, men likevel snakker de fleste barn bra innen de er 3-4 år. Merkelig fenomen :-P

[Mamma2OO5]

jeg er ganske enig med deg silkerotte Men jeg vet at mange utlendinger blir plassert i bhg (praksisplass gjennom nav) for å lære språket -og for å få arberfaring da... Jeg synes faktisk at det er bra på tryne å ansette en som nesten ikke kan norsk åp en småbarns avd (slik som jeg har opplevd) som ikke kan noe norsk!

[Gjest]

MIN mening er at de gjerne må jobbe - men da kunne snakke korrekt norsk. At de har en aksent får så være - sålenge de snakker gramatisk riktig. Det er det jeg er opptatt av. Barna snakker da bedre norsk enn særskilt denne damen, og ungene lærer i stor grad av de voksne - og derfor bør de snakke helt korrekt. Jeg har ikke vært borti mange barnehager hvor de fleste ansatte ikke mestrer språket. Men siden folk forstår og allikevel lærer, så kan man jo egentlig bare ansette lærervikarer og det som er, som jammen ikke mestrer språket. Null problem det - ungen lærer jo av de andre ungene.

[Gjest]

Ja, det er ditt ansvar å lære barnet ditt å snakke, men det er også ditt ansvar å sørge for at barnet ditt får en nogen lunde god språklig stimulering på steder det oppholder seg store deler av dagen...!

 

Jeg skjønner dilemmaet ditt. Faren min er amerikansk, og jeg bodde i USA til jeg var 14 - da flyttet vi til Norge med min (norske) mor. Da jeg begynte på ungdomsskole her var jeg avhengig av at elevene i klassen min (og da også lærerne mine) snakket mye til meg, og gjorde ting tydelig og klart for meg. Etter ett og et halvt år i Norge - og på norsk skole - snakket jeg nærmest flytende norsk. Min mor snakket litt norsk til meg da vi bodde i statene, men stort sett gikk det i pappas amerikanske - noe som jeg har sett på som både en ulempe - men i størst grad en fordel - nå i ettertid.

 

Da jeg snakker flytende amerikansk, er det amerikansk jeg stort sett snakker til jenta mi i hjemmet. Men - siden hun har en norsk pappa - og han ikke er den flinkeste i amerikansk (eller for øvrig engelsk) selv - veksler vi på å snakke norsk og amerikansk til henne. Men jeg merker allerede nå, hun er 21 mnd, at hun snapper om mer av det amerikanske. Om dette er fordi jeg er hjemme med henne flere dager i uken, og faren ofte jobber sent, eller om dette er "tilfeldig" - i den grad du kan kalle det tilfeldig, vet jeg ikke. Derfor interessant for meg å lese at det anbefales å snakke et språk til ungen i hjemmet. Jeg synes det er vanskelig å få inntrykk av hvorvidt hun synes det er forrvirrende eller ei med to språk, men hun forstår tilsynelatende mye av både amerikansk og norsk hittil.

 

Uansett, poenget mitt er at barnehagen - stedet datteren min oppholder seg 2-3 dager i uken - er viktig i forhold til hennes norskspråklige utvikling. Heldigvis ser det ut til at vi har vært heldige med både assistenter og også pedagoger, fordi det virker som om datteren min forstår mer nå, enn før, når faren snakker til henne.

Og ja, som norsk statsborger, synes jeg det er veldig viktig at jenta mi snakker flytende - og gramatikalsk riktig - norsk, i tillegg til det amerikanske, som hun sannsynligvis får stor (større) bruk for senere i livet..

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg har blitt fortalt at man fint kan snakke to språk hjemme - men hver person skal hun forholde seg til et språk. Det vil si at jeg kun snakker ett språk til min datter, mens da hennes far kun snakker norsk til henne. Det har noe med å ikke skulle forvirre språkene og klare å skille dem som to seperate språk, da språkutviklingen blir bedre om barnet klarer det - eller noe slikt.

 

Poenget er bare at jeg forventer at hun i barnehagen skal kunne lære seg korrekt norsk, og ikke noen afghanske ord og helt uforståelige setninger. Jeg forstår jo ikke hva de sier selv en gang! Forsøkt å føre samtaler med dem mang en gang, men til ingen nytte...

[Gjest]

Tja, det er neppe så veldig mange her inne som snakker som de som er ansatt i min datters barnehage. Jeg vet ikke om; "natta do våkne?" er så veldig vanlig å si for brukere her inne når de egentlig mener å spørre om når på morgen jenta våkner.

[Gjest]

Jeg nekter å tro at det på INGEN måte er skadelig for min datters norskspråklige utvikling - når jeg ikke snakker norsk til henne i hjemmet, kun faren - at barnehageansatte snakker kontinuerlig feil gramatisk til henne på norsk!

[Gjest]

Min mening er at det akkurat er det. Hvorfor er da en så stor andel av barn født inn i familier med utenlandske aner som snakker dårlig norsk? Har da opplevd flere tilfeller av det.

[Gjest]

For å snu på flisa (når man VET at små barn tar etter voksne, i alle fall med tanke på språket) - om en 3 åring snakker gramatikalskt perfekt - og kun har blitt omgitt av folk som overhodet ikke snakker gramatikalsk rett - hvor har hun DA fått det riktige språket fra?? Det kommer jo IKKE av seg selv?

[Gjest]

Tja, har du noen kilder til denne "all seriøse forskningen" din da? Mulig at hun lærer hovedspråket - men ikke like fort og bra som hun hadde kunnet. Gramatisk dårlig osv. for så å bli bedre med tiden, ja - fullt mulig.

[Gjest]

Hvorfor klager du ikke til styrer da?

[Gjest]

Nei, altså, for all del, jeg stoler selvsagt på seriøs forskning, men allikevel ser jeg bare ikke logikken i det.

 

Men tilbake til min problemstilling, kan små barn bare "få" perfekt gramatikk ut av det blå? Jeg mener det må være en forutsening for dette, for eksempel da en rollemodell som ofte konverserer e.l. med barnet og da en rollemodell som har en viss styring på språket..

 

Altså, jeg forstår at jo eldre de blir, jo mer lærer de også på skolen, men sikter hovedsaklig til småbarnsstadiet..

[Gjest]

Hvorfor ikke snakke norsk til henne hjemme da? Du er vel med på å forsinke norsklæringen hvis du snakker et annet språk. Det er foreldrene selv som er hovedansvarlig for ungene sine.

Er forøvrig enig med Pysa.

[Gjest Gul stjerne]

heia siklerotte!

 

Barnehagen du beskriver høres ut som den gutten min har fått plass i. Har bare vært på besøk ennå, han begynner om halvannen uke.

Er du villig til å fortelle meg hva barnehagen heter, evt bydel i oslo den ligger i?

[Den heldige eier av ett barn]

Ja, enten snakke norsk hjemme, eller få henne i en ny barnehage. Blir helt matt av mennesker som bare sutrer over problemer og ikke tar tak i de!