gamle damer og graviditet..( over 40 år )

[Mamma'n til Mathea ♥spire12?]

Er jo ikke egoistisk å få barn uansett alder. Og om det først er egoistisk, så er det vel like egoistisk å få barn som 16 åring og som du mener det er å få barn som 40 åring?? Herregud, respekter folk, og deres valg!

[Bare™]

Tar vi vare på denne linken i 20 år, så vedder jeg på halvparten av de under 20 har barn i to puljer og er godt over tredve når de får barn...

 

Sånn kan det gå. Disse rosa boblene enkelte lever de glamorøse og fordomsfulle livene sine i, sprekker plutselig...

[Sånn kan det gå]

Bare på ett sted? ;-)

[starfire]

Ja, med litt hoderegning burde du ha forstått at jeg er over 30, Ungmamma21... *L*

[Ungmamma21]

skjønner du er over 30 ¨på måten du snakker...uansett jeg syns ikkenoe om barn i en alder av 40 eller over.....helt i mot det....men syns heller ikke noe om at en 14-15åring får unge, da er man enda et barn selv og som 40åring, mest sansynlig bestemor;)

[AndreVonDrei]

Nei, jeg syntes ikke noe om unger over 40 år jeg heller -de er såååå barnslige:-p

[Ungmamma21]

haha, mente jo at jeg ikke syns noe om å få barn når man er over 40....litt i det seineste laget etter min mening...værtfall kunne aldri jeg tenke meg det i den alderen....da skal jeg nyyyyte livet og gjøre som jeg vil, ikke noe ansvar,)

[AndreVonDrei]

Blir jo som å snu opp og ned på flisa dette...

 

Det at du kan slappe av når du er 40, uten ansvar (eeehhh...yeah right!) er jo ditt privelegium (hmm...privilegium?? Søren ikke sikker, gitt) -om ikke du skulle endre oppfatning i løpet av en ti års tid, selvfølgelig;-).

 

Tenker de som får barn rundt 40 har hatt sin del av det å nyte livet, uten ansvar, helt oppmot det tidspunktet de fikk barn.

 

Ergo: Ikke noe fasitsvar...bare en gjeng med meninger uten hold.

[magica fra tryll]

Hadde kanskje vært en fordel om de som skal bli mødre har nådd et visst modningsnivå(-og da mener jeg ikke fysisk:) Men det med å ikke ha for mange kjepphester er nok noe som kommer med åra;) Lykke til!

[Gjest]

De tenker nok på det, og de gjør nok akkurat det samme som du ville gjort om du fikk et barn med downs eller andre handikapp selv om du er ung. De elsker barnet sitt og gir dem all den kjærligheten det kan få og synes at deres barn er det mest fantastiske i verden.

Ingen vet jo om man lever til man er 40, 50 eller 60, så ideelt sett burde man ikke få barn for å skåne dem for den tragedien det er å miste sine foreldre som ung... Man kan ikke tenke sånn. Har man kjærlighet å gi så er det det som er avgjørende for barnet. Mange som får barn når de er unge, men som allikevel ikke gir barna sine det de trenger.

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Eg mener folk får gjøre som de vil.

Men det er jo gjerne en grunn til at kvinner nærmer seg overgangsalderen når de passerer 40. Eggkvaliteten begynner å bli dårligere når man kommer i den alderen.Det er ikkje noe man kan dikutere eller krangle på, det er pur fakta. Det er vel gjerne sånn at kroppen beskytter seg sjøl mot å bli gravid.

Eg personlig driter i om folk begynner å tenke på barn når de har passert 40, men eg e sikker på at de fleste tenker at de burde nok ha planlagt litt bedre.

 

Helt greit at unge kan dø tidlig av alt mulig, men jo eldre folk blir så er man mer og mer utsatt for sykdommer.

Og ja, mange lever til de er 100. Men dette kan man ikkje bruke som et argument.

 

Det må jo være en grunn til at en ikkje får prøverør eller adoptere etter en viss alder. Og den ligger på 40 ett eller annet.

Og det er nok ikkje bare noe de har funnet på for gøy.

 

Om man tenker på alle disse tingene så sier både samfunn og kroppen vår at man ikkje begynner å planlegge familie etter passert 40.

 

Men samfunnet vårt er jo blitt litt sånn at gjør man noe utenom det vanlige så får man masse opmerksomhet og man er da plutselig eksentrisk.

 

Men for all del, folk gjør som de vil.

[mamman til pia, eli og mari]

så det er galt att en på 40+ får unger fordi at di kan få unger med sykdommer ??

 

ei venninne av meg fikk en sønn ho hadd aldri røyka tatt seg en fæst i ny og ned og fikk en sønn med hjertefeil..

 

så faen mæ ikke komme hær og fortell oss at di over 40 får unga med sykdommer, ja di kan få det og tror du at di som får en unge me downs syndrom vil like den mindre enn om di hadde fått en som var helt frisk..

 

I mine øya e alle unga velskapte med eller uten sykdommer og di fortjener alle sammen den beste oppveksten di kan få.

 

vet dere den dagen dattra mi ble født og mamma kom meg jenta opp på intensiven og jordmora la henne inn til meg sa mamma ho har 10 fingre og 10 tær og ho e helt perfekt, og da sa æ t mamma i mine øya har ho vært pærfekt om ho hadde hatt 9 fingre og 11 tær

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Det er vel ingen som påstår at det er garantert at de som får barn etter 40 får barn med skader.

Og det går ikkje akkurat ann å sammenligne at fordi om du har ei venninne som har fått et barn med hjertefeil.

Alle kan få barn med feil og sykdommer, men sjansen for å få det øker betraktelig når en passerer en viss alder.

 

Og det er vel heller ingen som påstår at man ikkje blir glad i barnet sitt om det er feil eller sykdommer. Det har jo ingenting med saken og gjøre. Man blir jo glad i barnet sitt uansett.

 

Og så er det ikkje nødvendig å banne for å poengtere noe, det gjør bare innlegget ditt mindre troverdig.

Vi er vel voksne folk som skriver her, men når folk begynner å banne blir det bare teit.

[mamman til pia, eli og mari]

di mening e di mening men mi e mi ikke sant tenkt nu på kor kjedelig denne verden har vært om vi alle hadde ment og tenkt det samme

 

og poenget mitt va at ALLE ung eller gammel, under eller over 40 kan få barn men sykdommer, skader osv men kan også få helt friske unga..

 

og jada æ tørr og si akkurat det æ mein treng ikke sjul mæ i anonymt forum for å si meininga mi som mange andre gjør

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Eg for min del har ingen interesse av at andre skal mene det eg mener.

Eg sa bare min mening, og prøvde for all del ikkje å forrandre din mening.

 

Noen kan få unger når de er 60 og, men eg må få ha min mening når det gjelder det også.

 

Det er vel ingen som har snakket om å skjule seg på noe amonymforum her. Det er et helt annet forum. Så eg skjønner ikkje helt ka du sikter med det utsagnet!

[SNURF 5 GUTTER]

Downs syndrom kan sje med deg og eller er det den holdningen ( DET SJER IKKJE MEG ). Kansje om 25 år så ligger du for dødsleie. Du er stor i orda men tenk på denne UTROPET ditt når du er mellom 30 og 40 åra kansje du er gravid pga DET KAN VERE MANGE GRUNNER TIL DET.........

[Gjest]

Les bare på forsiden av barnimagen.com idag

Bedre kan det vel neppe sies?

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Nettop, se på forsiden av bim som hun over meg skrev.

 

Og nei, eg kommer ikkje til å holde på å få barn når eg e over 40.

Hvis det var det du mente, skjønte ikkje helt ka du mente ut i fra setningene dine snurf!!!!

 

Ingne kan vite når de ligger for dødsleie, så det er i grunn ikkje noe å diskutere.

[Mage Mi Sa Jo]

dødsleiet når maner 65 år hehe. nå er ikke jeg hva du kaller en gammel dame da jeg ikke er 30 enda men jeg syntes nå du er litt vel drøy i den kommentarenlikevel kansje fordi mine foreldre var gamle da de fikk meg i dine øyne. og ingen av de ligger på dødsleiet pokker bestemoren min lever jo fortsatt. hun er vel nermere det dødsleiet du fabler om men likevel langt unna huner frisk som en fisk og sprek både fysisk og psykisk.

 

egoister er vi nå alle når vi velger å få barn. uansett om du er 16 eller 45. valget skjer jo av egoistiske grunner. ike allevelger av samme grunner men likevel det er egoistisk jeg menernådet er førstnår du blir mor og setterbarnet forran deg i mange situasjoner du ikke opptrer egositisk.

 

jeg fikk min første da jeg var 20 og foreldrene mine syntes nok jeg var litt ung men likevel de kritiserte meg ikke for mitt valg og ikke ville jeg noensinne drømt om å kritisere dem for at de valgte å få meg selv om du mener de for flere år side skulle ligge på dødsleiet.

 

 

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

OMG!!!

 

Kan ikke voksne folk få bestemme hvortid det passer for enhver å få barn????

Unge mødre, gamle mødre, alenemødre bla bla bla....

 

Jeg ser selv 27 og har 3 barn, og har ikke sansen for folk skal legge seg borti om de får barn i godt voksen alder eller om de er 15-16 år gamle....

 

Hovedsaken er at Barnet får mat, kjærlighet og omtanke!!!!

 

 

 

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Dette er en KRANGLESIDE for de som ikkje har fått det med seg!!

Og når noen legger ut en sånt innlegg så må folk få svare akkurat det de mener. Diskutere og debatere kalles det folkens.

La være å gå inn på sånne innlegg når du ser at overskriften er noe du blir provosert over at folk diskuterer.

 

Folk må selv få bestemme når de vil ha barn, men folk må jo få ha sine meninger om diverse fordi om det er et personlig valg folk tar om de vil ha barn når de er 15 eller 45.

 

På akkurat dette innlegget er det ingen personkrenking eller hetsing med noen. Vi diskuterer og er uenig og noen er enig.

 

Gå på et annet forum om du vil snakke om mat kjærlighet og omtanke.

Dette er tross alt kranglesiden....

[maria83modell]

jeg er enig med deg der.. hadde det vært min datter så hadde hu fått så busten fyker...

Man mister mens ca rundt 50 man kan få barn frem til da ferdig med det

En på 18 -20 er langt i fra bedre mor på noen måte en ei dame åp 40-50.

Jeg selv er 25 og ikke kunne tenkt meg barnpå den alderen der,men samme det folk velger selv.

[Melis74]

Bare for å ha det sagt aller først: damer over 40 er ikke gamle. Mange flotte, freshe damer :-) Og mange er både mer veltrent, sunne og "yngre" helsemessig enn yngre damer.

 

Men som BARN av eldre foreldre (42 og 44 år), så må jeg si at jeg synes folk skal tenke seg om før de får barn i såpass høy alder. Jeg vokste opp hvor folk trodde at mine foreldre var mine besteforeldre. Da jeg var 7 år var min mor 49 og min far 51, og på den tida trodde jeg de var døden nær fordi jeg syntes de var så gamle. Jeg var livredd for at de skulle dø fra meg, og syntes det var urettferdig at jeg skulle få ha mine foreldre så mye kortere enn mine søsken.

 

Jeg vokste opp med mine tantebarn og ikke mine søsken. Det er faktisk to generasjoner som skiller oss. Det er ganske stor forskjell. Og de hadde ikke overskudd til å aktivisere et lite barn på samme måte som yngre foreldre. Heldigvis hadde jeg eldre søsken som tok meg med på tivoli og sirkus, skiturer og ferier for barn osv. Samtidig stilte min far alltid opp på korpsarrangementer, fotballkamper osv. Og min mor var hjemme hver dag når jeg kom hjem fra skolen. Dette er ubetalelig, og noe som dessverre ikke er gjennomførbart i min generasjon. Og de var rolige og hadde vært gjennom slikt før. Har hatt en fin oppvekst, men det er helt klart at jeg savna noe, og hadde det vondt pga. mine foreldres høye alder. Særlig fordi jeg var så redd for å miste dem når jeg trengte dem aller mest..

 

Begge mine foreldre lever idag, og er 76 og 78 år. Jeg er gravid, og venter mitt første barn i slutten av mitt 34. år. Jeg kan ikke forvente at mine foreldre stiller opp og hjelper til med barnet, eller engasjerer seg veldig. De har nok med å ha det greit i sitt eget liv, med sykdom og vondter og skavanker osv. Og andre ting som følger med når folk blir eldre... Og dette er greit for min del. Jeg ville heller ikke hatt samvittighet til å belaste dem med slikt i deres alder. Heldigvis er mine tilkommende svigers yngre, og veldig klar for besteforeldrerollen.

 

Jeg hadde opprinnelig satt grensa for å få barn ved 33 år. Dette fordi jeg ikke ønsker at mitt /mine barn skal vokse opp som meg. Men så er det denne forbaska døra man møter seg selv i hele tia. Og som treffer deg i trynet når du minst venter det. I vårt samfunn er det sånn at man gjerne gjør unna skole og studier, og jobber noen år før man tenker at tida er riktig for barn. Og da flyr tia. Som singel arbeidsnarkoman i mange år, var det heller ikke et tema å få barn. Når skulle jeg fått det til? Og med hvem? Og var innstilt på at det ikke ble barn på meg - og tenkte at det var like greit siden jeg begynte å dra litt på åra. Ikke at jeg føler meg gammel på noe slags vis, men for å få barn synes jeg at jeg er jeg eldre enn optimalt.

 

Så traff en kar og pang der var jeg gravid. Er superlykkelig, og skal med min oppvekst i minne forsøke å gi mitt barn det mine gamle foreldre ga meg av trygghet og ro, i tillegg til de tingene jeg følte at jeg mangla i forhold til andre på min alder. Jeg er litt over halvveis i svangerskapet, og for første gang føler jeg den biologiske klokka ikke tikke engang, den bråker og maser og hyler og går i utakt. Ikke for at jeg er så veldig bekymra for at jeg er ett år eldre når jeg får barn enn jeg opprinnelig planla. Men fordi jeg er nødt til å presse frem en rask beslutning om jeg skal forsøke å få flere. Skal barnet mitt vokse opp som enebarn, eller bør han få søsken? Isåfall må jeg starte prøving på nummer to ganske kjapt. Og det er jo en barnefar som også skal ha sitt å si med i bildet. Kan ikke presse ham om han føler at han vil vente. I tillegg til at man faktisk ikke vet om man får det til hvis man forsøker. Det blir, etter det jeg har hørt, ofte vanskeligere når man blir eldre.

 

Noen forsvarer å få barn i høy alder med at "det er jo annerledes idag" og "En på 42 idag er jo mye mer annerledes enn din mor var da hun var 42" osv. Men faktum er at det uansett vil være en generasjonskløft mellom foreldre og barn, og at du vil være 52 år når ditt barn er 10 uansett hvordan du snur og vender på det.

 

Det blir stadig flere av oss "eldre" førstegangsfødende, noe jeg tror har en sammenheng med nettopp dette med studier og jobb. Likevel gnager det i meg, og jeg må raskt beslutte om det er best å vokse opp som enebarn, eller om jeg bør prøve å skaffe ham en bror/søster. Og hva med det andre barnet da... Er det ok at man er 38 når man får barn nummer to. Klokka tikker og tankene kverner.

 

Hva er best???

 

 

 

[AS3*]

Det er ingen som kan gi deg svar på hva som er best, Melis. Men hvis du føler at kroppen og hodet ditt er ungt nok til å ta vare på et barn til er det din sak. Og du burde være godt rustet, du vet jo hvordan barnet føler det! Jeg har også gamle foreldre (de var 30 og 40 da de fikk meg) og trivdes godt med det. De var så ferdige med å farte rundt alene at de alltid hadde med oss 3 på ferier, restauranter osv. Dessuten er de fulle av livserfaring, noe som kommer godt med når man blir litt eldre enn småskolen.

 

Men jeg lurer seriøst på en ting - er det noen her inne som har faktiske tall på hvor mye større sannsynligheten for premature, downs osv er når du bikker 30, 35 og 40?

 

Jeg vet at den øker, men det skulle være artig å vite hvor mye..

[Lillemus&mamma'n]

Det er litt morsomt å se hvor iherdig enkelte tenåringsmødre forsvarer arbeidsulykkene sine. Da jeg var et par og tjue sa jeg at de barna jeg ikke har fått innen fylte tredve, de skal jeg ikke ha...

Du verden som ting forandrer seg! Min kjære var absolutt ikke klar for å formere seg da jeg var 28-29 år, og jeg er av den oppfatning at barn ikke er noe man maser seg til, så jeg ventet tålmodig...

Da jeg var 31 fikk jeg et massivt hjerteinfarkt som følge av p-piller og røyking, og da ble selvfølgelig barneplanene enda mer utsatt (er av den oppfatning at et barn har det best med en levende mor). Nå er jeg 34 og 10 uker på vei med vårt første barn.

Foreløpig vet jeg jo ikke hvordan det går, kan miste eller det kan være noe alvorlig i veien slik at barnet ikke bør bli født, men jeg går jo mer eller mindre ut i fra at det går bra. I så fall er jeg 35 før jeg får mitt første barn, og jeg har jo mest lyst til å få to i hvertfall. Jeg skulle gjerne vært yngre, men det er jo ikke bare å spole tiden tilbake når man blir gravid, er det vel?

Kan i hvertfall garantere at mitt barn får det det trenger av kjærlighet, oppfølging og tid, hva annet kan foreldre tilby sine barn? Tror nok mental modenhet er 1000 ganger viktigere enn kronologisk alder. Ser heller ikke at det er noen ulempe at vi ikke trenger å "snu på krona" for å få kjøpt inn det barnet trenger.