KS vs vag.fødsel

[Anonym bruker]

Fordeler og ulemper taes imot med stor takk!

[Anonym bruker]

Har ikke tatt KS, men hatt en vanlig vaginal fødsel, og skal ha en til om et halvt år.

Min fødsel var ikke videre lett, hadde en del komplikasjoner osv.

Men jeg ville ALDRI vært foruten den opplevelsen av å føde!

Det er en helt vanvittig opplevelse, som ingen kan forklare deg eller fortelle deg hvordan blir, siden alle er forskjellige og oppfattes forskjellig.

 

Jeg føler meg egentlig sterkere etter den fødselen jeg hadde, og mener selv jeg har vokst på den opplevelsen. Hadde nok følt meg litt "snytt" om jeg tok KS, så lenge det ikke var en god grunn til det selvfølgelig..

 

Vet du ikke hva du skal velge? Har du noen form for fødsels angst?

Ville i alle fall bare si at det er verdens største opplevelse;)

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt begge deler, og anbefaler vaginal. Jeg skulle heller født 10 unger vaginalt om jeg slapp KS en gang til. Nå hadde jeg hasteKS med narkose, da, og det har nok litt å si.

[Anonym bruker]

Det høres så sterkt ut

 

Ja, har fødselangst og er veldig lav og redd for at bekken er for smalt. Mamma endte med 2 haste ks og et planlagt ks, og min mormor hadde to død fødsler og 3 ks. Så dette setter preg på meg og det mentale. Men en liten stemme inni meg sier at jeg vil føde normalt. Men så er det bare det at jeg får ikke epidural. Har en for stor tatovering på ryggen de ikke vil sette epiduralen i. Så det blir en fødsel enten med narkose og KS, eller uten smertestillende og vag.fødsel. Er så forvirra og sliten av å tenke på det. Er en mnd til termin....

[Anonym bruker]

Tenker det kan være veldig tøft med en haste ks med full narkose! Det er nok ikke enkelt i det hele tatt..

 

Hadde jeg vørt deg så ville jeg snakket med jordmor om dette på helsestasjonen, de tar nemmelig måling av bekkenet ditt, om bekkenet er for lite skal du selvfølgelig ikke gjennom en vanlig fødsel som mest sannsynlik kan(?) ende i haste-ks!

 

Skjønner godt du har fødsels angst, mange som har det, og jeg syntest det burde tas på alvor.. Er så mange som lirer ut av seg unødvendige detaljer osv til andre som har angst for å føde..

 

Ville bare si at jeg hadde en helt naturlig fødsel uten noe form for smertestillende ;o)

Denne gangen vil jeg også prøve å føde uten smertestillende. Det er få som gjør det nå, man vil gjerne ha det så konfortabelt som overhodet mulig:) Ikke noe galt med det altså!

 

Men snakk med legen/jordmoren din du, slik at du får målt bekkenet ditt og får litt klarhet i om du kan føde vaginalt uten videre problemer på den fronten:)

Det er en opplevelse, det skal du vite ;o)

Ønsker degg i alle fall lykke til i valget ditt!

 

Hilsen første anonym som svarte:)

[mor_til_2_84]

Du burde helt klart snakke med noen, så dere sammen kan finne en løsning som passer deg.

Da jeg skulle ha førstemann, var jeg ved godt mot, og ville føde vaginalt. Gruet meg ikke, men var såklart spent. Det endte med haste ks, noe som ikke var videre hyggelig. Følte meg snytt for fødselsopplevelsen, og det første møtet..

Men er det planlagt på forhånd, blir det sikkert noe annet.

Men jeg reagerte på det du sa om tatovering.. Jeg mente at det med tatto og epidural bare var oppspinn jeg. Er det en lege som har sagt dette til deg? Jeg har ihvertfall hørt om tilfeller der de har laget et snitt i tattoen for å sette epidural. Det var en stor tattoo, og de ville ikke stikke gjennom blekket....

[Anonym bruker]

Det er slett ikke alle som praktiserer bekkenmåling. Her i byen (stort universitetssykehus) har de sluttet med det siden det gir så unøyaktig resultat.

[Dunder]

Fordelmed vaginal fødsel er at du er raskt på beina etterpå. Jeg sprang rundt sykehuskorridorene for å finne en brusautomat 2 timer etter fødsel. 3 uker etter fødsel var jeg på aerobic.

[Anonym bruker]

Vil bare si at det ikke er alle med vaginal fødsel som springer rundt på sykehuset rett etterpå!! Det er variabelt det også, men som oftest tar det leger tid å komme seg etter et keisersnitt.

[Anonym bruker]

ja spørs vel hvor mye en rivner.... jeg rivna sånn medium, kjente d godt LENGE etterpå... men ble jaga rett i dusjen (den svei!!) rett etter fødsel, å siden jeg ble alenemor, så var d rett på beina igjen, selv om d var forferdelig ondt første tida. var forøvrig åsså på aerobic 2-3 uker etter fødsel... hva er d med oss damer??? ;o) tror vi har en "greie" for å å torturere oss sjøl..... ;o)

[*1+1=2 små*]

ang. det å trene 3 uker etter fødsel: det er faktisk ikke anbefalt:P

 

men hey, bare plag dere;)

 

Jeg hadde vanlig fødsel, og jeg "elska" å føde ungen min slik! Var nok veldig veldig heldig, 9 timer fra første rie til hun var ute! Ville aldri valgt KS fremfor vanlgi fødsel:)

[<3lille spire,mor til 2<3]

hei, har kun hatt vaginal, men kan jo anbefale det, i forhold til henne jeg lå med på rommet som tok ks... jeg var oppe av sengen 30 minutter etter fødselen, og for å se lillegutt måtte jeg ta heisen helt ned, og gå over i et annet bygg... (han lå på nyfødt avd, pga min diabetes) var der ca 2 timer etter fødselen. hadde da dusjet, fått på rene klær, og spist. MEN, jeg revnet ikke, var bare litt sår.. hun jeg lå med på rommet klarte ikke gå ned til barna sine (tvillinger som var for tidlig født) før dagen etter, på etterm.hun hadde store smerter, og fikk en del smertestillende... jeg fikk epidural, men ikke noe jeg ville selv, måtte det, da jeg var helt utslitt etter å ha hatt 6 cm åpning på 1 time.. (det vanlige er ca 1 cm i timen) epidural.. var meget smertefult.. og det tok 4 forsøk på å få den inn... jeg håper at denne gangen kan jeg gjøre det uten epidural, og kun senkes i varmt vann, få masasje og slike ting.

[Dunder]

Man blir anbefalet å komme i aktivitet igjen så fort som mulig etter fødsel. Det man ikke skal gjøre er å hoppe og å drive hard styrketrening. Man blir f.eks. anbefalt å gå trilleturer. En aerobictime uten hopp er ikke noe særlig mer slitsomt enn å gå en rask trilletur.

 

Grunnen til at de sier 6 uker er jo for å ha en veiledende tid, for å unngå hardtrening rett etter fødsel. Dersom man kjenner kroppen sin godt, så er det ingeting i veien for å trene med en gang.

 

Mest merkelig er det at andre kvinner ble provosert over å se meg trene kort tid etter fødsel. Hva handler det om egentlig?

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg hadde hastekerisersnitt og synes det var helt greit. Ble jo litt "stress" en liten stund der i det man fortet seg ned på operasjonsalen og sånn, men det å ta ks i seg selv og tiden etterpå var ikke noe problem. Kan godt ta keisersnitt igjen hvis det skulle bli sånn.

 

Men hadde mye heller bestemt meg for ks på forhånd slik at det ble rolig og planlagt enn å måtte ta et haste-ks etter man har fått full åpning, vannet har gått og man har vært i fødsel et døgn. Uansett, konklusjonen min er at keisersnitt er helt topp:)

 

Jeg var oppe og dusjet noen timer etterpå og det var så klart litt vondt i såret, men det gikk helt greit. Var mange som hadde født vaginalt som gikk mer krokbøyd enn meg;)

Etter tre dager var helt omtrent helt fin igjen, og 4 dager etter fødsel var vi på første ordentlige trilletur.

 

 

[Gjest]

Kun født vaginalt, men har had tre fine fødsler til tross for at min mor har had litt tøffe fødsler.

 

Få målt bekkenet før du avgjør hva du selv ønsker. Uansett KS eller vaginal fødsel så er det ingen garantier for hvilke komplikasjoner du kan får etterpå, eller hvilken form du vil være i. Selv om jeg feks har vært i toppform etter mine fødsler, og andre har vært i fin form etter sine KS, så har det faktisk ingenting å si for deg, vaginal fødsel vil i de fleste tilfeller være det beste for mor og barn, det kan ingen motsi, ved komplikasjoner så er KS det som redder liv og helse. Så å ha motforestilinger mot hverken det ene eller andre er helt feil.

 

 

[Anonym bruker]

Det der er en myte, vi er mange som har helt motsatt erfaring.

 

[aanonym]

Kanskje fordi en uerfaren førstegangsfødende kunne få inntrykk at det er vanlig/normalt å trene aerobic tre uker etter fødsel? Det er nok de aller færreste som ville vurdere å gjøre det, så man trenger ikke få prestasjonsangst av at det finnes dem som gjør det.

[aanonym]

Ikke lett å vite hvordan man skal ordlegge seg uten at det skal fremstå som propaganga for ks...

 

Men, jeg har omtrent samme familiehistorie som deg. Jeg ønsket ikke å ta ks for alt i verden, syntes det hørtes helt grusomt ut. Fødte førstemann vaginalt, en grusom opplevsle. Da jeg skulle ha nr to var jeg ikke i tvil, det ble planlagt ks - super opplevelse.

[Anonym bruker]

Dere som velger å ta keisersnitt.

Det er lurt å ikke dusje mens dere er på sykehuset (hvis dere klarer å la være). Dette på grunn av de resistente sykehusbakteriene. Litt mere ok å ha fett hår enn å måtte kjempe med disse.

[Anonym bruker]

Heisann. Snilt av deg å svare så reelt Hadde forventet meg mange useriøse svar egentlig.

 

Jeg har egentlig ingen forventninger med fødselen. Tror liksom ikke at jeg har klart å tenke så mye på det fordi det er så mye med dette valget. Det viktigste for meg er at barnet kommer ut, og at det er friskt. Bryr meg egentlig ikke om barnet kommer vaginalt eller kirurgisk. Hehehe. Ganske åpen sånn. Men samtidig så er det noe som sier meg at jeg kommer til å angre dersom jeg velger KS. At jeg går glipp av noe liksom. Blir gal! Hehehe.

 

Det med tattisen er fakta. Både JM og 2 leger har sjekket det. Og ikke får jeg bekkenmåling heller. Det fikk vi ta som det kommer, sa legen. Han mente det var "feil vei å gå"....... Ordrett sa han dette.

Takker for svar forresten

[Anonym bruker]

Jeg får ikke bekkenmåling

[aanonym]

Mener du at det er i dusjen folk blir smitta av sykehusbakterier? Hvor i all verden har du det fra, badene på sykehusene er vel ganske så rene?

[Gjest Zima *PP?*]

Jeg hadde planlagt ks.. Anbefaler det! Var oppe og gikk før to timer var gått, gikk faktisk ned trappene fra 12 etg til 1 etter fire timer for å spise lunch i kafeen :-) Var bare fint! De som lå på avdeilng med meg og hadde født slet mye mer...

[Gjest]

Vet du hva....det er så lite intelligent å anbefale keisersnitt når vaginal fødsel er det beste i de aller aller fleste tilfeller der det ikke er komplikasjoner som hindrer en normal fødsel.

 

Det er helt greit å si at man var i fin form, men å direkte anbefale et kansje unødvendig stort kirurgisk inngrep er hjernedødt rett og slett. Synes det stadig kommer endel direkte bull shit fra din kant.

 

*irritert*

 

HI, snakk med jordmor skikkelig, få fram at du er redd, har selv vært redd, men noen fine samtaler og litt mer informasjon hjelp på. Skulle du nalikevel ikke klare å komme over angsten så kan et planlagt KS være aktuellt hvis de går med på det, noen steder er de veldig restriktive, faktisk med rette også pga at det innebærer høyere risiko enn en vanlig fødsel for dere begge.

 

Uansett, lykke til og håper du får en fin opplevelse og en fin barselstid i etterkant.

 

Husk, den første stunda etter en vaginalfødselkan være veldig fin, og er da klart best hvis man slipper å ligge på oppvåkninga/intensiven.

Her var i hvertfall all smerte glemt :-)

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk Ugla og alle andre, for et fine svar.

 

Går til en psykolog-jordmor som hjelper meg masse. Er nok derfor jeg er i tvil iogmed hun har vært en utrolig støttespiller for meg, og ikke presset meg til noe. Men tror jeg må sette megselv inn i hva jeg virkelig vil, selv om jeg ikke helt blir enig med brainen. Har angsten ennå, og er redd for at jeg ikke klarer å gjennomføre en normal fødsel. Både psykisk og fysisk. Derfor jeg er så forvirret! Redd for å bare gi opp midt i fødselen, eller få et angstanfall. Hodet mitt er et mess! Håper du skjønner hva jeg mener, da dette kan bli litt rotete når jeg setter ord på det liksom.