nå er jeg SÅ SINT SÅ SINT!!!

[solfrøken-♂♂♂]

Føyer meg til de fleste andre her, og synes du overreagerer her. Det er hva jeg vil kalle en hvit løgn og hvis han er slik at han er mye våken om natta ++ så skjønner vel de bare at dere trengte litt avlastning... Og det er både godt for dere og for gutten. Dessuten kanskje han også lærer seg at det finnes andre som kan komme å trøste og ta han om natta utenom mamma og pappa hele tiden.

 

Synes du skal være glad de vil passe, for det er ikke alle som har foreldre som hverken vil eller kan.

De gjorde nok ikke dette for å være onde mot dere og sønnen deres tar nok ingen skade heller.

[IgglePiggle]

Hva er det som feiler gutten din da?

[Odine!]

Jeg tror du er veldig sliten fordi sønnen din har et søvnproblem. Mammaen din vil sikkert bare gi deg litt fri.

 

Men jeg gjetter på at du har behov for å være hos barnet ditt når det er noe galt. Pluss at hvis han har søvnproblemer er det viktigere med faste rutiner.

 

Fortell mammaen din at det er bedre for deg at hun ringer når han gråter, fordi du ikke klarer å slappe av hvis hun ikke gjør det. Du koser deg mer med å ha bare en time fri, enn å ha fri tre timer mens du lurer på om gutten din trenger deg.

[herethereandeverywhere<3]

Jeg har til dels forståelse for at du er sint på mamman din, men har inge forutsetning for å forestille meg din situasjon.

 

Etter å ha lest innleggene dine, så lurer jeg bare på et par ting:

 

hvordan mener du at denne hendelsen har vært til skade for gutten din?

og hvem har stilt diagnosen separasjonsangst?

 

helt ærlig så får jeg inntrykk av at du lager et sykdomsbilde for ham, men som sagt så har jeg ingen forutsetning for å sette meg inn i situasjonen, så jeg skal ikke dømme på noen måte.

 

Håper dere får hjelp til gutten deres! Lykke til.

 

[atsjo]

Hun sa sikkert ikke ifra for at dere skulle få dere en velfortjent tur ut, men forstår at du er utrolig skuffet over at hun løy for deg. Etter som jeg forstår er det ikke helt vanlige søvnproblem gutten din har, du vet ikke om han har vondt eller ikke så er jo sikkert ekstra vanskelig for deg å overlate ansvaret til noen andre. Syns ikke det er rart at du vil vite hvor mange ganger han har våknet. Syns du har fått litt hard tilbakemelding her..

 

klem

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg kan virkelig fint sette meg inn i situasjonen da vi har et barn som har vært sykt og veldig krevende.

Og jeg vet hvordan det er å gå årevis uten ordentlig søvn.

Herlighet.. Jeg bar sønnen min stadig rundt 3 døgn i strekk uten at jeg verken spiste eller sov, bare for å slippe den intense hylingen.

Jeg fatter ikke hva det har med saken å gjøre.

 

Man trenger å få hvilt seg litt. Jeg gikk på en skikkelig smell og ble syk.

Så om jeg skulle gjort dette på nytt ville jeg ikke bare takket ja itl barnepass, jeg ville bedt om det.

 

Da vi stod midt oppi det ville jeg heller ikke dra fra gutten. Syntes det var kjempevanskelig, særlig de første gangene.

Var uvel og hadde kjempedårlig samvittighet, men fant fort ut at gutten hadde ikke hatt det noe dårligere hos bestemor en hjemme.

 

Hos bestemor hadde han full oppmerksomhet for hun trengte ikke å gjøre husarbeid ol. før etter han var dratt så hun fokuserte 110% på han hele tiden. Samtidig fikk vi hvilt så vi hadde mer overskudd dagen etter.

 

Vennene våre hadde barnepass for å gå på byen ol. Vi hadde barnepass for å kunne legge oss 1900 og sove hele natten.

 

 

Jeg skjønner ikke at ikke man kan løsne litt på trangsynheten og se at folk prøver å hjelpe en. Om hun ikke likte måten moren gjorde det på får hun si at hun ikke likte at hun ikke ringte og at neste gang vil hun ha noen oppdateringer underveis for å holde seg rolig.

 

 

 

[blåbæret]

Jeg må bare henge meg på de fleste andre, jeg ser ikke problemet.

Førstemannen min var ganske lik din og jeg husker hvor glad jeg ble når mamma sa jeg og mannen skulle dra på kino. Jeg var SÅ sliten og det var så deilig å få komme meg ut i 2 timer. Jeg slappet ikke ordentlig av, men stolte på at han hadde det like bra med mormor som hos meg.

Ikke lag for stort nummer ut av dette, kan jo ende med at moren din ikke vil passe han mer og det er godt med barnepass en gang imellom. Sunt for forholdet til mannen også...

 

Lykke til videre.

[Septemberstjerna og Martine]

Jeg kan kjenne igjen følelsen av frustrasjon...

Da vesla her var liten, sovnet hun mellom kl 03 og 06. I 3 mnd prøvde vi ALT, uten hell. Hun sov i kanskje 5 minutter, før hun våknet igjen.

*slitne foreldre*

 

Mamma (som er den barnevakten jeg stoler 110% på) skulle passe vesla en kveld jeg og bf skulle ut og spise pizza. Vesla var litt større da, og sovingen gikk litt greiere. Men jeg var driiiiitnervøs for at mamma ikke skulle få det til. Hønemor som jeg var, sendte jeg stadig mld og spurte åssen det gikk. Jeg greide ikke å kose meg de få timene vi var borte, Mamma sendte mld og sa at vesla ikke ville sove, så hun hadde tatt henne opp. Jeg ble kjempeskuffet!!! Jeg hadde sagt ifra at vi pleide å gå inn på rommet hennes, stryke henne over hodet, si natta - for så å gå ut igjen. Altså ikke ta henne opp av senga! Enda litt seinere fikk jeg et mms bilde der vesla satt i armkroken til mormor og så veldig fornøyd ut. Det var vel i 23-tida, og jeg ble om mulig enda mer skuffet og lei meg. Visste at jeg kom til få et hælvete den natta fordi mormor "ikke hadde gjort som jeg pleide å gjøre". Ikke så lenge etter det siste mms-bildet kom jeg hjem igjen... Da satt mormor i sofaen med vesla på armen. Og hun sov så søtt atte...

La henne i senga, og hun fortsatte å sove.

 

Når jeg tenker over det nå, så skjønner jeg ikke at jeg kunne reagere som jeg gjorde der og da. Men det er noe med denne morsfølelsen da...

 

En annen gang skulle vesla overnatte hos mormora si..Gidder ikke fortelle hele greia, men seint på kvelden putta mormor vesla (som heller ikke nå ville sove) i vogna og trillet tur! Jeg ble kjempeirritert for at hun i det hele tatt tok med vesla ut uten å si ifra til meg. Og hun sovnet selvfølgelig ikke i vogna. Og dette VISSTE da jeg, så hvorfor i all verden skulle hun gjøre stikk motsatt av det jeg gjorde? Men vesla hadde det fint på trilletur hun, og sovnet da de kom inn igjen.

 

Dette ble myyye lenger enn jeg hadde tenkt...

Men nå som vesla er 21 mnd, kan jeg bare tenke tilbake med en litt flau smak i munnen.

Mormor gjorde alt i beste mening, selv om det ikke var "i henhold til avtalen". Vesla led ingen nød, det var bare i mitt trangsynte mammahjerte angsten vokste. Angsten for at ingen andre skulle takle vesla sånn som jeg ville ha det.

 

Jeg håper at du vil oppleve det samme, at du forstår at det faktisk ikke bare er mamme eller pappa som kan takle ungen. Kanskje ikke nå midt i "kampens hete", men etterhvert når barnet blir større og du blir tryggere. Men det er så utrolig vondt når man er midt oppi det...

 

All ære til besteforeldre som stiller opp, de gjør kanskje ting vi ikke ville gjort - men de gjør det i beste mening. Jeg håper at du kan snakke ut med mammaen din om det som skjedde - og fortsatt lar henne passe den lille...

[lille meg..]

Jeg skjønner deg kjempegodt,har en på 2,5 år som styrer like mye(dvs,han er ikke våken ordentlig,men gråter og hyler i søvne,mellom 5-25 gang på en natt..)vi har hatt barnevakt med han en gang,da var det mamma,fordi jeg visste jeg kunne ringe så mange ganger jeg ville for info liksom,og at hun ville si i fra om han gråt mye..han sto opp(for det synes jeg er helt greit hos besteforeldre)og sovna på fanget til pappa(morfar)...

men tror alikevell mammaen din har gjort det for å være grei med deg,kan du ikke prøve prate en gang til med henne,forklare hvordan det er for deg,så kan hun jo i stede få prøve en gang til på "dine premisser",og selfølgelig når du er klar for det(folk elsker å mase på meg om at NÅ MÅ jeg altså ha barnevakt..)-og det trenger jo heller ikke være så lenge som 3 timer ...

foresten har vi hatt barnevakt nesten en hel natt-og det var da jeg fikk minsten-mamma skjønner veldi godt hva vi snakker om nå,hun passer gjerne både dag og tildels kveld men ikke en hel natt(hun stiller jo opp om det skulle skje noe da men..)

 

[sissi71]

vet du hva??for det første så gikk du sikkert ut dørene på egne bein,og for det andre syns jeg nesten att du bare burde holde deg hjemme og passe ungen din selv jeg!!! Noen som er så UTROLIG utakknemlig for hjelpa,kan bare sitte hjemme og syns synd på seg selv.Mammaen din skulle bare visst hvordan du skriver om henne når hun tross alt er så snill og passer ungen din,hadde du vært min datter,så var det iallefall siste gang jeg hadde sittet barnevakt.Skulle ikke tro att det var andre som kan passe på din unge. En liten hvit løgn,er det noe å snu jorda på hodet for det da???????

[☆Anonymia☆]

signerer spetakkel over her.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

lager et sykdomsbilde av gutten min... hav i all verden er det for no å skrive?

det er legen som har konstatert at noe er galt som han skal til utredning for... Det er flere problemer, men en av de er at han får vondt i ryggen/bekkenet når han ligger... om det er på matten/senga/vogna...

 

Og hav separasjonsangst angår så var det faktiks hs som sa dette da vi var på 8 mnd kontroll. Han var helt desperat bare jeg skulle gå på do... Hun sa at vi burde unngå å dra fra han til dette hadde gitt seg...

Jeg er en usikker førstegangsmor, og hører på de som skal kunne noe om dette..

Syns det er skikkelig teit skrevet herethere...

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

men uansett jeg takker for det dere har skrevet, men ønsker å avslutte tråden nå...

og for dere som mener at dette er bare innbilling fra min side så er det faktisk ikke det... Vi har hatt søvn eksperter her sånn av ogpå i perioder, og de har dessverre ikke kunnet hjelpe oss. de mener det er noe som plager han og legen også... derfor vi skal på sykehuset...

Disse søvnvanskene er ekstreme,så jeg tror det er vasneklig for dere å forstå hvordan det har vært/hvordan det er!

 

[Gjest]

Skjønner fortsatt ikke hvorfor du skal "straffe" din mor med at hun aldri skal få passe ungen igjen, det er vel helst frustrasjonen som snakker, greit hun burde kansje ikke løyet, men jeg kan garantere at det var godt ment.

 

Håper de finner utav det så dere snart får hjelp, forsøk å ikke bær nag til din mor oppi alt dette. Det gjør ting enda verre på sikt. Vær raus og tilgi.

[Mrs. Bouquet]

Forstår deg veldig godt. Første gangen du motvilllig skulle ha barnevakt for gutten din ble det ikke gjort slik avtalen var, og mora de har selvfølgelig brutt tilliten. Om andre syns det er hysterisk at du vil hjem når han våkner eller hva som helst har ingenting med saken å gjøre. Hvite løgner er ikke godtatt når det gjelder barnet mitt i alle fall, samme hvor god mening det er fra den andres side. Eneste mora de oppnådde var at du ikke føler du kan stole på henne senere. Når du ikke er så sint på henne lengre syns jeg du bør ha henne som barnevakt igjen, men du må sette henne skikkelig inn i hvordan du følte det denne gangen når hun løy.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

selvsagt skal hun få passe han igjen... det er jo sånn en føler/sier med en gang for at man er så frustrert/skuffet/fortvilet...

Men må si at hun skuffet stort og ble egentlig veldig overrasket... for det er ikke slik hun har oppdratt meg/brødrene mine... de har alltid vært sykt oppatt av at avtaler skla holdes og at løgn ikke er godtatt...

Så hun går litt imot seg selv og det hun liksom står for... må ta en ordentlig prat med henne i dag-

[Snart 3 vakre prinsesser]

Syntes du har en snill mamma som bare vil dere vel. Ønsker att dere skal få litt tid for dere selv. Syntes ikke dere har noen grunn til å bli irritert men det er meg.

[Dronningen!]

Nå har du skrevet to ganger at du vil avslutte tråden - gjør det!

Du blir bare frustrert og lei deg av å lese svarene fra de som IKKE er enige med deg.

 

Moren din gjorde antagelig ikke dettemot dere for å være slem eller lyve, kanskje hun bar eønsket at dere skulle kose dere?

 

Tro meg, skuffelser vil komme på andre plan også og da vil du lære deg å svelge en del kameler.

 

Håper det ordner seg med søvnen og at du kan se på moren din som en fin støttespiller for dere som familie:o)

[skoeske2]

jeg må bare si at du har min fulle forståelse! det handler om tillitt, og det burde moren din også forstå. hvordan skal du kunne stole på at hun sier fra neste gang. jeg hadde det også slik med svigermoren min, var sikkert velmenende, men det er ikke det det handler om. det handler om at du skal ha en god magefølelse og kunne slappe av i visshet om at du får vite akkurat hvordan ting går der hjemme mens du er borte.

 

 

 

[*LLL* - har blitt tobarnsmor!]

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke forstår deg helt... Jeg skjønner at du ble skuffet fordi hun løy til deg, men det hun gjorde var nok i aller beste mening. Skjønner jo at hun kvier seg litt for å si sannheten i grunn, når du er så (i mine øyne) "hysterisk".

[Gjest]

Hei. Skjønner godt du er sint og jeg synes ikke du overdramatiserer! Jeg hadde blitt lynings om de som passet min sønn løy til meg å sa alt hadde gått så bra og ditt og datt hvis det ikke var sant. Det synes jeg ikke er greit uansett grunn.

 

Kanskje du kan ringe / besøke ho en a de nærmeste dagene ? Når du har "roet" deg litt? Sånn for å snakke med ho å spørre hvorfor ho ikke fortalte hele sannheten, og prøve å forklare ho hva du synes om det, og hvorfor du ikke vil det skal skje igjen.

 

Etter hvert kan ho jo få lov å være barnevakt igjen. Kjempefint for de små å ha et godt forhold til besteforeldrene sine, men dere må selvfølgelig være trygg på at dere får vite hva som skjer.

[Gjest]

Skjønner deg som sagt veldig godt. Jeg hadde blitt lei meg og sint hadde min egen mor gjort det samme! Dessuten synes jeg besteforeldre bør holde seg til foreldrenes ønsker i forhold til hva som er lov/ ikke lov og rutiner. Til en viss grad.. Gutten vår får mer av alt når han er hos besteforeldrene, være lenger oppe og gjøre både det ene og det andre. Men natt er natt, og det respekterer foreldrene mine.

[Gjest]

Herrejemini. Kan jo hende HI er takknemlig for at mora ville hjelpe til, selv om HI er sint fordi mora løy?

 

Synes ikke HI er hysterisk. Og man skal ikke takke ja og amen til all hjelp bare for å ikke være utakknemlig. Når det er ens eget barn det er snakk om så får det ikke hjelpe om man fornærmer noen ved å si nei takk!

 

Jeg har kun latt min egen mor og far passe gutten, og de i barnehagen. Men det er fordi jeg stoler 100 % på de. Og helt fra første gangen min mor passet gutten vår, så sa hun fra om alt som ikke hadde gått så bra og alt det fine de hadde gjort sammen. Samme med de i barnehagen.