Hvorfor er jeg så utakknemlig?

[Anonym bruker]

Jeg har fødselsdag i dag og skal få gave av kjæresten min. Problemet er bare at jeg vet hva jeg får allerede, og det var definitivt ikke det jeg ønsket meg.

 

Gaver har vært en vanskelig greie i forholdet hele veien, jeg er den oppmerksomme typen som får med seg hva han faktisk liker på de fleste områder, hvilke produkter han bruker som er vanskelige for ham å få tak i osv. Så jeg kjøper ting HAN liker. Og det gjør han også - han kjøper ting HAN liker... til meg. Han får liksom ikke med seg i det hele tatt at det som oftest kræsjer med det jeg faktisk liker. Vi har kranglet endel om dette, i forhold til forventninger og kræsj, og det er et supersårt tema. Nettopp derfor er dette såpass vanskelig nå.

 

Det virker sikkert som et dusteproblem, men saken er at jeg har lite penger for tiden, og kjæresten ville på forhånd vite hva jeg ønsket meg, så jeg skrev en liten liste. Alt sammen var fullstendig nøkterne ting, men likevel ting jeg virkelig har bruk for NÅ og ønsker meg veldig. Men jeg får ikke noe av dette - jeg får en kjempedyr og temmelig upraktisk ting som HAN liker. Fordi han vil at jeg skal bli glad.

 

Tingen er grei nok, men da vi var og tittet i den aktuelle butikken, var det faktisk en annen ting der som jeg virkelig ga uttrykk for at JEG likte kjempegodt, og da vi var der sa jeg ærlig talt rett ut at jeg heller ville hatt den tingen fremfor den han har kjøpt nå. Og skulle jeg først få noe ubrukelig, så kunne det vel vært noe JEG ville ha, når det er jeg som har fødselsdag..? :-(

 

Nå gruer jeg meg bare til å åpne gaven, jeg eier ikke pokerfjes og jeg klarer ikke å late som om jeg er glad når jeg ikke er det. Og han kommer til å bli kjempelei seg for at jeg ikke er glad, og så blir han sår fordi han føler at jeg er skuffet over han, og så blir han sur fordi han ville overraske meg og selv tror at han har kjøpt en kjempebra gave. Og prøver jeg å si noe om hvordan jeg føler det, blir det bare krangel og helvete, fordi han blir kjempelei seg og skuffet og føler seg dum, og dermed enten lukker han seg totalt eller går i forsvarsposisjon. Det blir med andre ord en kjempefin kveld!!

 

Og jeg er så utrolig lei meg for at jeg er så utakknemlig, hvorfor klarer jeg ikke å se at tanken teller? Han mener jo ikke noe vondt i det hele tatt, han er bare helt annerledes enn meg. Men jeg er virkelig lei meg over at jeg ikke får noe av det jeg ønsket meg selv, og jeg er kjempefrustrert over at jeg nå må gå ut og kjøpe de dumme tingene jeg faktisk ville ha (og som hadde kostet en tredjedel av den tingen jeg får) selv, for penger jeg for tiden ikke har engang.

 

Det er for øvrig nesten den eneste gaven jeg får av noen i år (jeg får en til av noen andre), kanskje det er derfor jeg blir ekstra lei meg. Kanskje vi bare burde slutte å kjøpe gaver til hverandre? Han blir jo glad av mine, men jeg blir bare litt lei meg hver gang, for jeg får aldri en gave som virkelig er 100% gjennomtenkt med meg i sentrum.

 

Æsj, jeg føler meg som en dum kjerring. Skulle ønske jeg ikke hadde fødselsdag i det hele tatt!! :-(

[Anonym bruker]

Fra nå av ønsker du deg bare gavekort og blomster fra ham!

 

Når du åpner gaven så sier du "Tusen takk!. Den er veldig fin, men jeg har lyst til å bytte den i noe annet".

Du så jo noe annet i den samme butikken. Så ferdig med det! Det trengs ikke å diskuteres en gang. Om mannen din blir sur eller skuffet har han et kjempeproblem, som du ikke trenger å gjøre til ditt.

 

Min mann kjøper mye rart til meg også. Tenk om han kunne smelle til med noe romantisk fra gullsmeden!!!!! Sukk....drømme, drømme....

 

Gratulerer med dagen!

[petite fleur]

Menn er noen rare dyr, og de fleste av de jeg har vært borti er ikke så supre på å kjøpe gaver...Da samboeren min var i Geirangerfjorden med jobben, fikk jeg en pilleeske som det sto Geirangerfjorden på i bygave. Sånn som gamlinger bruker til å hjertemedisinen sin i, vet du. He he, da klarte jeg ikke å holde maska, jeg holdt på å le meg ihjel ;-)

 

Nå gir jeg ham en liste ved bursdag og jul, og så kjøper han noe fra den lista. Problemet ditt er jo at han faktisk ikke følger lista.....Og det er jo dumt av ham. Du kan bare ikke understreke det nok: FØLG LISTA OG ALLE BLIR GLADE!!

[Anonym bruker]

Nei, han er virkelig helt håpløs. Og han har sagt det selv før også, at han vet han ikke er noe flink til det. Og grunnen til at jeg skrev den dumme lista mi i det hele tatt var jo at jeg prøvde å si fra hva jeg ønsket meg denne gangen, og da var det faktisk HAN som ba meg skrive det ned. Men han bruker den jo ikke engang! Argh!! Det er liksom måte på hvor mange ganger man kan si direkte hva man vil ha før det blir gnål også. (Jeg har sagt de tingene jeg ønsket meg aller mest ca ti ganger allerede. Jeg har også sagt ca tjue ganger at jeg veldig, veldig gjerne vil ha en blomst på fødselsdagen min. Hvor mange ganger orker man??)

 

Og jeg bare VET at han kommer til å sitte og føle seg kjempestolt i kveld, når jeg skal åpne opp den gaven jeg ikke ønsket meg. Og det er det som gjør meg så lei meg. Og han kommer også til å bli lei seg hvis jeg skal bytte den, for HAN ville jo så gjerne at jeg skulle ha den, ikke sant?

 

Huff. Hvorfor skal noe så koselig som gaver bli så vanskelig da?? :-(

 

Hi

[du og jeg og vi to]

Gratulerer med dagen!! Håper den blir litt fin likevel, selv om presangen ikke er akkurat slik du skulle ønske. For meg ser det ut som det er to ting som plager deg, det at han kjøper en gave han selv har lyst på, og det at han ikke legger "sjelen" i gaven han kjøper til deg. Er du mest skuffet over han eller over gaven?

 

Nå pleier jeg å få mange gaver på bursdagen min, og selv om jeg synes det er gøy, så er det absolutt ikke viktig for meg. Men det som er viktig, er at noen bryr seg om bursdagen min, og meg! Mannen min gir meg litt av hvert av gaver, og hadde han gang på gang gitt meg noen jeg mistenkte at han egentlig kjøpte til seg selv, hadde jeg spøkt med det og spurt hva jeg fikk neste år - drill?

 

Jeg synes gleden ved å gi er mye større enn å få, og det er viktigere for meg å finne en gave jeg vet han vil bli kjempeglad for, enn at jeg selv får det. Men nå er det ikke slik for deg, og det har sikkert mange grunner.

 

Hvis du blir så preget av dette med gaven - hvorfor ikke foreslå at dere neste år ikke gir hverandre gaver, men at dere går ut og spiser, eller gjør noe annet koselig sammen? Og at den som har bursdag velger restaurant? Eller - du kan gi han gave på sin bursdag, men på din bursdag ønsker du deg en restaurantmiddag. Eller skikkelig bursdagsfeiring hjemme, han lager middag;)

 

Håper dagen din blir bra likevel!

[Anonym bruker]

Forstår tanken din. Synst han er litt tankeløs. Er det sånn og forstå at han er så blåøyd at han tror at ingen vil finne på å like noe annet enn han eller er han så egoistisk at han ikke vil bruke penger på noe han ikke liker?

 

[Anonym bruker]

Takk for gratulasjonen :-)

 

Tror mannen er veldig usikker, derfor han blir sur/skuffet. Men nei, det er jo ikke mitt problem egentlig, men leit når det blir dårlig stemning av det.

[du og jeg og vi to]

Ok - leste svarene dine som kom opp mens jeg skrev mitt innlegg. Gir han deg denne gaven fordi han tror du virkelig vil ha den? Da er han jo litt søt, håpløs - men søt. Kan du prøve å ta det med litt humor? Er ikke dette litt typisk menn da?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er mest skuffet over at han ikke anstrenger seg bittelitt for å finne noe jeg virkelig vil ha. Ikke når jeg hjelper til med det engang.

 

Jeg "ser" andre, men er ikke vant til å "bli sett" selv. Men jeg har jo et ønske om det likevel, da. Tror det bunner litt i dårlig selvtillit fra min side. Og et naivt ønske om å være litt spesiell kanskje.

 

(Jeg ønsket meg f.eks. en pocketbok, liksom. Hvor vanskelig er det egentlig, selvfølgelig kan jeg kjøpe den selv, men det blir jo ikke det samme.)

[Anonym bruker]

Du skrev det selv på slutten i innlegget "jeg føler meg som en dum kjerring"...og det er du med store bokstaver, trøsten får være at du ikke er alene og at dere er mange. Har også opplevd sure tryner på julaften, bursdager osv...

 

Mennesker som deg har bare ikke fått det med seg at GAVE faktisk er noe som en person velger å gi til en annen person av fri vilje. For å PRØVE å skape glede hos den man gir gaven til. Noen klarer da å oppføre seg som bortskjemte drittunger og lage en enorm sak ut av noen som de faktisk ikke har noe med i det hele tatt.

 

Håper typen din finner ei dame som klarer å bruke litt mindre energi på ei "GAVE" som hun skal få, og heller bruke den til å glede seg over bursdagen og en hyggelig fredagskveld hjemme med sin kjære. I stedet så får han: bla-bla-bla....sutre-sutre-sutre...bla-bla-bla!

[Loglady]

For meg er det visse regler som gjelder når man mottar gaver:

 

- Man holder pokerfjeset og sier takk uansett. Man sier aldri rett opp i fjeset på folk at man vil bytte den. Dette er veldig sårende, for alle mennesker (så her er jeg ikke enig med hun som sier at mannen din har et problem hvis han ikke tåler det. Men så er ikke folkeskikk og fintfølelse særlig gangbare ord i dag).

- Man aksepterer at det muligens er en gave man ikke ønsker seg, og slipper tak i skuffelsen. Get over it, move on.

- Man fastholder tanken på at giverens intensjon var god. Ting er bare ting. Følelser er dyrere. Hvis mannen min gir meg noe som ikke faller i smak, pleier jeg å se ham for meg når han står der i butikken og tenker og plukker ut og håper at jeg blir glad. Det er rørende, og det hjelper.

- Man lager aldri baluba eller stiller krav når det kommer til gaver. Det har man ingen rett til. Gaver er en bonus, som man ikke skal gjøre regnskap på. Ville du likt at andre var forlangende når du skulle gi dem gaver? Ville det økt givergleden din i neste omgang?

 

Jeg forstår at du føler som du gjør, det er menneskelig, men jeg ville stuck to the rules uten mer videverdigheter, var jeg deg. Mannen din er typisk mann, men det største problemet er det faktisk du som har. Om du ikke klarer å skifte følelser og tanker, så skift i hvert fall synlig innstilling og handlemønster.

[Gud]

Herregud så sur du var da... Forstår hi godt jeg!! Det går vel an å bli lei seg vel, og hun lager ikke noen "enorm sak" ut av dette. Du sier selv at man prøver å skape glede hos den man gir gaven til, da gir man vel ikke noe vedkommende ikke vil ha, og lar være å gi det hun har sagt at hun så gjerne ønsker seg? I så fall er det veldig merkelig taktikk altså.

 

Dust.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har merket at hun lager en enorm sak ut av dette, så lurer jeg på hva slags dramaqueen du er...

[M&MH]

Syntes det var et genialt poeng av anonym jeg da. Selv om det er vel kanskje litt idiotisk av mannen å kjøpe noe annet enn hva som står på lista til Hi! Selv ville jeg aldri skrevet en liste eller noe til min samboer. For meg har det ALLTID vært tanken som teller når det kommer til gaver, uansett. Om så da samboeren min skulle gitt meg en drill, hadde jeg heller ledd det bort. Det er ikke viktig for meg. Men uansett, bytt gaven da Hi. Ikke no større problem enn det. Gratulerer med dagen:-)

[Gud]

Hu skriver et anonymt innlegg på internett liksom.

 

Hvis det er enomrt i din verden så er det du som er rar og ikke jeg. (Hu har ikke akkurat kasta vaser i gulvet og skreket til typen at hu er sur for gaven osv. Hu har vel ikke sagt noe til han i det hele tatt ser det ut som, og hu virker jo som om hu er oppriktig lei seg for sånn hu føler det.)

[Anonym bruker]

Dette er jo bare en typisk søt og hjelpeløs mann. Litt som min. Kan si at jeg ønsker meg oppvaskbørste, fordi jeg trenger det og virkelig ønsker meg en ny oppvaskbørste. I hans hode skjer da følgende: Han blir veldig glad fordi ønsket mitt er så beskjedent, da kan han nemlig overraske med noe dyrt og råflott som jeg aldri hadde forventet meg (og heller ikke ønsket meg, det skjønner ikke han. Han tror bare jeg er beskjeden). Og så tror han, som en liten gutt, at jeg skal bli kjempeglad og overrasket og digge ham herfra til månene. Det siste gjør jeg uansett. Det andre fikser jeg med litt skuespill.

[Anonym bruker]

De har kranglet mye om dette, skriver hun. Det er å lage mye styr. Man krangler ikke om gaver, det gjør man bare ikke, altså.

[du og jeg og vi to]

Du er vel spesiell for han selv om han ikke bruker så mye tid på bursdagsgaven din? Jeg tror ikke du skal legge for mye i deg - og hvis du likevel gjør det, så ta det opp med han? Så han eventuelt kan avkrefte det. Menn er kanskje ikke eksperter i å finne riktig gave (ja, er det så vanskelig å kjøpe blomster?!) men kvinner er i såfall ekspert i å tolke det som kanskje ikke engang er tegn eller signaler;)

 

Ville du følt deg mer spesiell om han hadde kjøpt den pocketboka til deg?

 

Legg bort den dårlige selvtilliten (ja, det er lett å si, men vanskelig å gjøre), og vit at bursdagsgaver ikke har så mye å gjøre med hvor høyt han elsker deg.

[Anonym bruker]

anonym 0936

 

Det går vel rimelig greit frem av din tekst at det er du som er den store dusten. Du mener at det er greit og tenke på gaver i ukesvis....lage masse krangler i samlivet om gaver du har fått og skal få. Bruke timer på BIM og skrive lange innlegg om hvor fælt hun har det...osv. osv..

 

Du og HI må gjerne ha det sånn og det er vel strengt tatt dere som da er sure, noe som vel også kommer klart frem i HI sitt innlegg. Jeg tar i mot de ting jeg får av andre med et høffelig "tusen takk", og tenker på at denne gaven har jeg fått av noen som ville gi meg noe. Hvis jeg ikke liker gaven så bytter jeg den eller legger den langt bak i skapet, men jeg oppfører meg jo som en voksen for det.

 

Det er jo f.....ikke noe rart i at det over 50% som skiller seg, hvis HI er representativt for hva som skjer da damer får gaver!!

[Anonym bruker]

Er du HI du eller?

 

"Hu har vel ikke sagt noe til han i det hele tatt ser det ut som.."

 

Du bør vel lese innlegget og der står det f.eks:

 

"Vi har kranglet endel om dette, i forhold til forventninger og kræsj, og det er et supersårt tema. Nettopp derfor er dette såpass vanskelig nå"

 

Trodde du var opplysningen, men særlig opplyst er du ikke!!...hahahahaha

 

 

 

[Anonym bruker]

"Og et naivt ønske om å være litt spesiell kanskje."

 

Slapp helt av....du er VELDIG spesiell!!

 

[Anonym bruker]

Legger jeg gaven lengst bak i skapet, blir kjæresten min lei seg. Bytter jeg den, blir kjæresten min lei seg. Jeg skulle bare ønske at kjæresten min ga meg noe jeg faktisk ønsket meg, som jeg verken trengte å legge bak i skapet eller bytte. Særlig når jeg har skrevet en liste, slik han ba meg om å gjøre. Hvis du mener det gjør meg til en dramaqueen, så javel. Da er det er din definisjon.

 

Jeg vet jeg er utakknemlig, ellers hadde jeg aldri skrevet den overskriften. Virker det som jeg tar lett på akkurat det?

 

Ellers har jeg ikke brukt timer på dette innlegget, jeg skriver ikke at jeg har det fælt, jeg innrømmer jo faktisk at det er et dusteproblem. Og jeg har aldri skrevet at jeg har tenkt på gaver i ukesvis. Jeg har heller ikke skrevet at vi har kranglet masse om gaver. Det er ikke gaver vi har kranglet om, det er forventninger og kræsj, og vi har kranglet om det kanskje fire ganger i løpet av snart to år. Jeg er ikke vant til å krangle, så for meg er det "endel".

 

Samme kan det være, jeg orker ikke å skrive noe mer her nå. Jeg var bare lei meg og irrasjonell.

 

Forresten er det ikke BIM jeg er på, det er DIB.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler virkelig vår måte.

 

Vi kjøper ikke gave til hverandre lengre, kjøper noe felles

[Gjest]

Hei og gratulerer med dagen.

Gaver er vanskelig, og jeg forstår godt at du er lei deg. Det er så bortkastet med dyre ting som ikke blir brukt. Det er også sårt å ikke kjenne seg sett og forstått. Men kanskje ser han deg på andre områder? Da er det i tilfelle dumt å la dette med gaver bli en veldig stor og viktig sak. Men det må kunne gå an ved en senere anledning (utenom gavetid) å snakke om forventninger til gaver. Hvordan var det i din oppvekstfamilie? I hans? Hvor store gaver skal dere gi hverandre? Jeg kjenner par som gir hverandre symbolske gaver, og kjøper en dyr ting sammen (eks nytt kamera, sofa etc) til jul.

I min manns familie driver de stort med ønskelister. Det er jeg ukomfortabel med, av flere grunner. Det ene er at jeg finner det vanskelig å komme med dyre ønsker, og de fleste tingene jeg ønsker meg er dyre....Det andre er at jeg liker best å finne på gaven selv, overraske. Kanskje er det grunnen til at du ikke fikk noe på listen din?

Jeg tror jeg ville bitt i meg skuffelsen nå, og tatt temaet opp senere, men i god tid før jul...

 

 

[Gud]

herregud så lite hyggelige dere er. drittfolk!!