Jeg har en fantastisk mann!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært gift i 3 år. Jeg som aldri trodde jeg kom til å være utro, var nettopp det i påska. Traff gjen en gammel kjenning like før jul, og i påska endte vi opp i samme seng:-( Dette har jeg holdt for meg selv frem til nå, livredd for å fortelle hva som hadde skjedd. Jeg vet at om jeg ikke har fortalt noe, hadde han aldri fått vite det. Men på lørdagskvelden brast jeg, og fortalte det. Samvittigheten ble for jævlig, jeg klarte ikke mer:-(

 

Jeg sa det rett ut, at jeg måtte fortelle han noe. Og at jeg hadde rotet med x i påska. "Dette var jeg redd for, faktisk!" svarte han. "Lå du med han å eller?!" -"Ja" svarte jeg, hvorpå jeg bedyret min anger, og at jeg ikke fattet at noe slikt kunne skje. Jeg sa til han at jeg kunne dra dagen etter, og at jeg forsto at han var sint. Han var helt stille så sa han: "Nei, det skal du ikke. Ikke søren om en slik ting skal ødelegge det vi har! Du å bare love eg at noe sånt gjr du aldri mer igjen, og slett telefonnummeret til x."

 

Etter dette har vi vært skikkelig kjærester, og jeg er mer forelsket enn noen gang i mannen min. Et forhold som begynte å bli dødt, har våknet til liv igjen:-) Som jeg beundrer mannen min, dette tror jeg ikke at jeg hadde klart å tilgi selv.

 

Takk for at du leste, det måtte bare ut!

[Anonym bruker]

Så bra at alt endte godt:)

Jeg er enig med mannen din om at ved utroskap så er det ikke alltid det "rette" å gå ifra hverandre. Det er jo bare et tegn på at noe er gale i forholdet og at det må jobbes med. Syns det er flott å se at ikke alle gir opp så lett:)

[Anonym bruker]

Takk for koselig svar, hadde vel egentlig ikke regnet med det... :-/

Jeg er veldig glad i mannen min, og gjorde en gedigen feil! Dette skal aldri skje igjen, jeg er så glad han tilgav meg!

[Anonym bruker]

det har jeg og. i går vakset han gulvene kl hall 12 på kvelden. ser vi har forskjellig syn på hva en fantastisk mann er.. jeg ville kallt din DUM, men det er mitt syn. kan ikke være riktig glad i en person om en klarer å utføre en så intim akt som elskov med noen som ikke er mannen...

[Anonym bruker]

Håper du har lært nå da, og er enig i at mannen din er fantastisk egentlig. Vet ikke selv hvordan jeg skulle taklet det, dersom det hadde vært min mann eller meg som gjorde noe sånt.

 

Vis han at du er tillitten hans verdig da:)

[Anonym bruker]

Trist at du synes mannen din er fantastisk fordi han vasker gulv, trodde det var en selvfølge jeg at man delte på husarbeid. Og jeg synes HI virker fornuftig, hun lærte da vel noe. Og jeg er uenig i at om man har sex med noen andre enn annen, er man ikke glad i den man er sammen med. Man er bare mennesker, og mennesker gjør feil!

[Anonym bruker]

Det skal jeg virkelig! Vi har hatt det vanskelig en god stund pga en personlig tragedie, og det førte til at vi skled fra hverandre.. Jeg er nesten takknemlig for at dette skjedde, for jeg føler vi fant hverandre igjen, at dette var noe som vekket oss begge!!! Takk for fint svar!

[Anonym bruker]

Mannen min er langt fra dum:-(

[Anonym bruker]

Må si at typen din er litt av en kar, uten baller og total mangel på ryggrad. Enten er han så stygg at han ikke får seg noen andre, eller så er han så dum at han ikke vet bedre. Lov meg at du aldri gjør det igjen, og slett nr hans hahahahaha, når du blir kåt igjen er det sikkert utrolig vanskelig å finne nr hans igjen. Nei, dere lever i en bobble som snart vil sprekke....

[Anonym bruker]

Det var nok ikke kåtskap som gjorde at jeg dreit meg ut. Og mannen min er langt fra stygg, han er faktisk vanvittig kjekk. Der er det verre med meg:-/

 

Baller har han, og ryggraden er det ingenting å si på. Han har jo ryggrad nok til å takle motgang i et forhold.

 

Åh, som jeg kjenner jeg elsker han! Aldri at jeg skal gjøre en sånn feil igjen!:-)

[Anonym bruker]

Hva var det da? var du full?? dere hadde kranglet, så var det en kar der som virkelig forstod deg? katten din hadde akkurat blitt påkjørt??

Utroskap er ikke motgang, det er destruktivt og utilgivelig. Å ikke gå fra deg, er bare frykt for å bli alene, men det skjønner han snart, vær du sikker.

[Anonym bruker]

Barnet vårt døde i fjor, 3 mnd gammelt....

Jeg har hatt veldig behov for å prate etter det som har skjedd, han stengte meg bare ute. Jeg bar sorgen helt alene, hadde ingen å snakke med. Vi bare levde sammen, ute å kommunisere. Jeg visste jo han hadde det vondt også, men jeg trengte han jo i denne tiden! Skjønner jo nå at han bare hadde en annen sorgprosess enn meg......

 

Mannen jeg bedro han med snakket med meg en hel natt om lille gutten min. Og på morgenkvisten, utmattet og sliten skjedde det som ikke skulle skje. Dette holdt jeg for meg selv i 2 mnd, men nå i helgen brast det. Og det er jeg så glad for, for jeg føler jeg fikk tilbake mannen min! Vi har pratet, grått og tatt vare på hverandre i hele helgen. Og nå, tirsdag, kom han hjem i lunchen bare for å kysse meg. Jeg føler vi fikk en ny sjanse pga det som skjedde...

(Årsaken til veldig privat forklaring er at jeg ikke har lyst på stygge innlegg. Helt ok at noen kaller meg fæl, men ikke la det gå utover mannen min som jeg ikke synes fortjener det:-(

[Anonym bruker]

Skjønner jo at det dere har opplevd er trist og leit, men her snakker jeg om utroskapen din. Det å snakke med andre om sorgen, rettferdiggjør ikke utroskap.

Lykke til videre, men JEG tror ikke dere er meant to be, sorry. Dette vil innhente dere en eller annen gang.

(forbeholder meg retten til å mene noe, så lenge du legger ut dette på nett)

[Anonym bruker]

Jeg prøvde heller ikke å rettferdigjøre utroskapen.

Men gi deg en forklaring på hvorfor han fant det mulig å tilgi. Og jeg tror faktisk ikke dette knekker oss. Som han sier: Vi har opplevd langt verre, dette skal ikke ødelegge det vi har!

[Gjest]

Kjære HI!

 

Jeg vil bare si lykke til videre jeg, og at det er flott at du ble tilgitt!

Noen menn er faktisk MENN og ikke guttevalper som ikke tåler en knekk. Mannen din må være veldig glad i deg!:-)

 

Klem

[Anonym bruker]

Tusen takk flinkedama!:-)

[Gjest]

Blir så JÆVLIG provosert av dere som kaller mannen hennes dum, stygg og jeg vet ikke hva. Er der så føkkings perfekte sjøl, kanskje, siden dere kan sitte der og dømme både ham og henne uten å kjenne verken dem eller omstendighetene?

 

Man KAN faktisk være så steike tjukk i huet at man er utro mot en man elsker - gitt rett person og rett omstendighet kan ALLE gjøre den feilen. Å tro noe annet er etter min mening, håpløst naivt. Utroskap trenger ikke bety slutten på et forhold - tvert i mot kan det være en vekker, og en ny start. Forutsetningen er som i HI sitt tilfelle, at utroskapen ikke er en kronisk uvane, at man er ærlig og tilstår, og at begge parter senere oppfører seg som de voksne og realistiske menneskene jeg skulle ønske det fantes flere av i verden.

 

Hilsen ei som har vært i samme situasjon som deg HI, med unntak av den tragsike forhistorien.. det gjør meg vondt å høre, håper det går bra med dere begge.

 

Klem

[Anonym bruker]

Hvordan er din kjærlighet til han?? Elsker man noen fullt ut,er ikke tanken på utroskap eller andre menn aktuelle en gang.

 

I mine øyne er du rett og slett patetisk,og mannen din burde kaste deg ut.

 

Et utrykk som heter "En gang utro-alltid utro".

[Anonym bruker]

Tusen takk Tribal!

 

Oioioi, så godt det var å få et svar fra en som forstår! Jeg har ikke ord jeg:-) Du har helt rett i det du skriver, man kan være SÅ tjukk i hodet at man bedrar en man elsker:-( Men jeg lærte, og jeg gjør det aldri igjen!

 

God klem til deg:-):-)

[Gjest]

Herregud, anonym, du er så fjern at jeg får helt fnatt av å lese innlegget ditt. Tror du mannen din aldri - aldri - under noen omstendighet kunne vært utro mot deg? Tror du at DU aldri - aldri under noen omstendighet kunne være utro mot ham? Hvis du svarer ja på halvparten av disse spørsmålene, vil jeg anbefale en seriøs revurdering av din virkelighet.

[Tjobing!]

Og du siste anonym her (13.48): du vet at absolutt alle kan skjæres under en kam?

 

Med mindre man er fjorten år mentalt, så vet man at det er et uttrykk som ikke stemmer. NOEN idioter, ja, men svært mange går på en smell kun én gang i sitt liv, angrer noe grusomt og lærer av det.

 

Når man velger en partner for resten av livet, så er man også som regel villig til å jobbe med problemer og utfordringer som måtte komme. Det er forskjell på utroskap, og det er flere måter å håndtere det på. Alt i livet er ikke svart-hvitt, noen klarer de tøffe takene - andre ikke.

 

Jeg synes litt synd på dem som har den "på hue og ræva ut"-tankegangen uansett. Uten å se nyanser. For livet kan bli nokså trøblete for dem.

 

Og med dette sier jeg ikke at man skal finne seg i alt. Selv om noen garantert kommer til å vri det slik ;-)

[Anonym bruker]

Min kjærlighet til han er veldig høy. Det finnes ingen andre jeg heller vil dele livet med. Han er en fantastisk mann, og han fortjente ikke dette. Jeg angrer, og har blitt tilgitt. Trist at du synes jeg er patetisk, men det er du i din fulle rett til. Jeg føler meg ikke patetisk selv, jeg føler meg menneskelig. Jeg gjorde en feil, og jeg er full av anger.

 

Når jeg sa til mannen min i går at jeg ikke fattet og begrep hvordan han klarer å være snill med meg nå, svarte han at han forsto at jeg hadde det vondt nok, om ikke han skulle være sint på meg i tillegg. Skulle ønske jeg var halvparten så stor som han.

[Tjobing!]

Har man en sterk nok kjærlighet som grunnmur i forholdet, så er det utrolig hva man kan takle. Oppriktig anger jo svært viktig i en slik sak, og det har jo du vist.

 

 

Slikt kan i utgangspunktet skje med alle. Jeg har veldig sterke følelser rundt dette, og tar virkelig avstand til utroskap. Men jeg kan ikke forutsi fremtiden, hvilke situasjoner man kan komme opp i. Så jeg kan ikke sette meg på den høye hesten. Det er fort gjort å gjøre feilgrep man angrer bittert på. Og som man aldri trodde man kunne gjøre.

 

[Gjest]

Hei Hi:-)

 

Jeg la ut tråden på krangle, håper det er greit? Synes selv det virker som om flere der er trivelige og ikke minst ærlige i sine svar! Gå inn der å se hva de mener, og ikke la andre her rakke ned på deg!

 

Klem

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev at du var patetisk,og jeg står ved det.

 

Men, å "skylde på " at denne mannen hørte på deg hele natten osv, er faktisk ingen unnskyldning for å ha sex med han!

 

Jeg syntes selvfølgelig forferdelig synd på dere,for det som skjedde med barnet deres,ingen fortjener det !

 

Men,at du i tillegg kunne gjøre dette, og gjøre mannen din enda mer vondt ,enn han sikkert alerede har det, er ubegripelig.

Og den mannnen du hadde sex med, må jo være et rasshøl av dimesnsjoner,for regner med at du innser at han utnyttet deg på det groveste.