De med alvorlige psykiske problemer burde IKKE få barn!

[KaMa]

Vel, den er grei. Jeg ble bare litt usikker et øyeblikk..

[:::) Frøken Velferdsrett]

moony

 

man kan sikkert være en god mor/far selv om man er alvolig psykisk syk, men jeg har bare aldri hørt om eller lest om noen som har opplevd det slik. derimot har jeg mødt på mange som mener at den og den psykisk syke er en fantastisk forelder, fordi det ser slik ut på utsiden.

 

selv når jeg snakker med naboen (som vi møtte flere ganger for dagen) så har de ikke sett noe som helst. de er fulstendig overbevist om at vi

har hatt den perfekte barndom osv osv. derfor har jeg vansklig for og tro at det er så lett for omverden og se altid. hos meg var det _ingen_ som gjorde noen ting. og ingen som i ettertid har inrømt at de har kjønt noe som helst. jeg har moren til en elev fra klassen min på barneskolen som privatlærer i norsk, hun bor rett borti gata og har nå lest alle parpirene mine osv osv og hun er helt sjokert over alt hun aldri så. å hun er utdannet til og se slikt.

 

men selvsakt er det sikkert noen som får det til og funke, men når vet vi det? når barna er blitt så store at de selv kan fortelle at det gikk fint?

når barnet som voksen blir tvangsinlagt på psykiatrisk pga angst som er direkte årsak av utsabilitet i barndomen?

 

jeg her helt for at det skal være tett oppfølling av barn med psykisk syke foreldre hele veien, der barnehage,skole og bv får vite om forelderens diagnose. og der barnet får en nær voksen og snakke med forelderens sykdom regelmessig

[Gjest]

Det er vel hakket verre for barn og vokse opp med en mor med hjerne på størrelse med en ert!

 

 

[KaMa]

Ikke nødvendigvis.

[Stratos med 3 barn]

Vet ikke om jeg ville sammenlignet de to, men jeg er vokst opp med både psykisk ustabilitet, alkoholisme og hasjmisbruk (ikke alt på samme personen altså!) og jeg er enig i at jeg ikke vil gi deler av min oppvekst videre til mine barn!