Lillejonas Mekkemikkel Skrevet 19. mai 2008 #27 Skrevet 19. mai 2008 Slik jeg ser det, finnes det ikke et voksent menneske på denne jord som ikke har psykiske problemer i en eller annen grad. Det er vel heller snakk om i hvilken grad man har det, heller enn et ha-eller-ikke-ha-spørsmål. Hvem er det, som etter skjønn, skal vurdere når man krysser den magiske grensen for retten til å ha et barn?
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #28 Skrevet 19. mai 2008 Meg du prøver å terge på deg nå Stine? Ser du faktisk direkte bruker meg som et eksempel.... Er de som mener at dumme folk burde fått avlsforbud også veit du ;-) Dummskap går jo desverre ofte i arv det også ;-)))))
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #29 Skrevet 19. mai 2008 Hvis det "en bør og burde" skal ligge til grunn for hvem som skal få barn eller ikke. Da blir det ikke mange igjen til å ta seg av deg når du blir gammel Stine Marie. Overskriften din er veldig generaliserende. Vet du hva alvorlig psykiske problemer vil si? Går de med lette til moderate psykiske problemer fri? Og hva vil du begrunne påstanden din med? Hvor er kilden hentet fra? Hvis du er kilden, og din mening så versegod. Men da er det ikke mye hold i det hvis du vil komme noen vei med saken din.
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #30 Skrevet 19. mai 2008 Haha, bra sagt ugla! og det er vel du da, stine marie, som avgjør hvem som er friske nok....phøy!
The most famous Ludder Skrevet 19. mai 2008 #31 Skrevet 19. mai 2008 Men det å få barn tvinger de fleste til å leve normalt Når det gjelder de som ikke klarer det da engang, er jeg enig, men det gleder unntaket, ikke regelen...
KaMa Skrevet 19. mai 2008 #32 Skrevet 19. mai 2008 Jeg er i grunnen enig i at folk med alvorlige psykiske problemer bør bli friskest mulig før de planlegger barn, men jeg reagerer på at du skriver at det er ille med en psykisk sjuk mor, mens far ikke er nevnt. Tror det er like belastende med sjuk pappa. Ellers er jeg prinsipielt motstander av adjektivbruk alá stakkars og trist, det synd på mennesket, amen. Og å sidestille rusmisbrukere og psykisk syke som to egne homogene grupper blir litt underlig. Disse gruppene flyter ofte over i hverandre.
Dunder Skrevet 19. mai 2008 #33 Skrevet 19. mai 2008 Man bør vel alltid være best mulig forberedt når man får barn. Både fysisk og psykisk sykdom kan være et hinder i å være en god omsorgsperson. De aller fleste familier som kommer i kontakt med barnevernet består av forledre med en eller annen for for psykisk lidelse som forhindrer dem i å utøve god omsorg for barna sine. Så det HI skriver er det nok mange som er enige i, det er bare måten hun sier det på.
simla+kalv Skrevet 19. mai 2008 #34 Skrevet 19. mai 2008 Stakkars barn som må vokse opp med en mor som er blottet for empati, sånne burde virkelig ikke hatt barn! Vet ikke helt, men kan det å ikke evne å sette seg inn i andres problemer regnes som et psykisk problem? Kanskje trådstarter burde søke hjelp?
KaMa Skrevet 19. mai 2008 #35 Skrevet 19. mai 2008 Den forsto jeg ikke helt.. Hvor er mangelen på empati? For meg går barna først. Først i de siste årene er det blitt fokus på hvilken skade og belastning det er for barn å vokse opp med psykisk syke foreldre, først i de siste årene har disse barna fått et hjelpeapparat (i den grad det finnes noe hjelpeapparat innen psykisk helsevern som er tilgjengelig for de som trenger det..). Det var dette med om det er en menneskerett å få barn.. Folk får barn fordi de tror det skal gjøre dem lykkelige, for at forhold skal bli bedre, for at livet skal gi mening osv. Den enorme byrden disse barna bærer på sine skuldre er til å bli ganske deprimert over. En person som er suicidal, en som er så full av angst at livet er vesentlig innskrenket, en som blir irrasjonell av stress, av uforutsigbarhet, av barn som krever noe av en osv, kan påføre barna sine vesentlig skade. Jeg syns ikke slike folk bør planlegge å få barn, med mindre de er i behandling med utikter til vesentlig bedring.
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #36 Skrevet 19. mai 2008 Akkurat der sier jeg meg ening også KaMa....men HI her hadde neppe til hensikt annet enn å provosere...
ragna Skrevet 19. mai 2008 #37 Skrevet 19. mai 2008 jeg ser det du skriver kama. men, i mange tilfeller intreffer psykisk sykdom etter at barna har kommet til, hva gjør man da? adopterer dem bort. HI; det finnes mange med psykisk sykdom her inne på disse sidene, jeg ser ikke at slike innlegg kan gagne dem? ved å påstå at de aldri burde hatt barn, gjør du ikke bare situasjonen verre for dem, men også for barna deres - som i mange tilfeller lider under mor eller fars down-periode, hvor nettopp slike innlegg kan gjøre at en ny deppe-periode utløses.
Dunder Skrevet 19. mai 2008 #38 Skrevet 19. mai 2008 Det blir jo noe helt annet dersom problemene inntreffer etter at barnet har kommet til verden. Det kan være mer traumatisk å bli fjernet fra foreldrene enn å bli da. Likevel vet vi vel alle at det ofte er de som er minst skikket som har lyst på barn først (ikke alltid!). Ungdom som sliter har f.eks. veldig ofte lyst på barn, noe de absolutt IKKE burde få!
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 19. mai 2008 #39 Skrevet 19. mai 2008 Så hvis pappaen har alvorlige psykiske problemer, så er det helt greit i dine øyne det da HI?
KaMa Skrevet 19. mai 2008 #40 Skrevet 19. mai 2008 Da tar man seg selv og ungene sine såpass på alvor at man går og får hjelp. Kan ikke helt se at en slik debatt er skadelig for noen. Sliter man psykisk er det mye man kan føle seg krenket over, og det skal kanskje ikke så mye til for å fremprovosere en down-periode, som du kaller det. Man kan ikke skjerme folk for verden. Det er folks ansvar å skjerme seg selv, dersom de ikke takler verden. Forøvrig så ville jeg syntes det var direkte uansvarlig av en psykisk syk person, som blir labil av hva vedkommende leser på et slikt forum, å oppholde seg på akkurat denne siden. Noe som i så tilfelle igjen bare understreker poenget til både meg og sannsynligvis HI.
Dunder Skrevet 19. mai 2008 #41 Skrevet 19. mai 2008 Vil også understreke at HI faktisk har skrevet _alvorlige_ psykiske problemer. Så det er nok de færreste av oss so faller inn under den kategorien. Og dersom noen gjør det, javel, da må dere vel medgi at det må ha vært ekstra utfordrende for dere å ha barn?
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #42 Skrevet 19. mai 2008 jeg reagerte da hun tilsynelatende brukte meg som et ekseel siden jeg faktisk nevnte at jeg i perioder hadde litt problemr med å gjøre ting so feks å gå på butikken av frykt for angstanfall. Når det er sagt, så har aldir barna sett meg ha et siden jeg har vært påpasselig å levd sik at jeg ikke har fått noen siste årene. Men jeg er ikke "alvorlig psykisk syk" heller, HI`s eksempel der blir derfor helt feil, siden svært ange velfungerende foreldre kan slite med litt angst ol. i perioder uten at det går noe særlig utover barna. Men personer som er så psykisk syke at de feks ikke er i stand til å gi ungene den stimuleringen de trenger, ta seg av de fysiske behovene, gi visse rammer, omsorg, trygghet osv, vel da skal jeg faktisk si meg enig i at det faktisk ikke er så gunstig hvis en person som er ute av stand til å ta vare på seg selv og gi omsorg får barn. Dette vil også faktisk gjelde fysisk sykdom til en viss grad..... Men hvem skal da bestemme hvem som er for syk?
ragna Skrevet 19. mai 2008 #43 Skrevet 19. mai 2008 tror du virkelig på det du selv skriver i den første setningen din KaMa? at man straks søker hjelp. psykisk sykdom utløses som regel ikke i løpet av en dag, men bygges sakte opp til det eventuelt smeller. da har også barna vært med på "joyriden". dessuten, hvor vanskelig er det å innrømme overfor andre mennesker at man sliter med å ta vare på det aller kjæreste man har? desverre går det altså i mange tilfeller altfor altfor lang tid før man innser at man trenger hjelp. deretter kan man jo se på skremselspropagandaen som foregår her inne om f.eks barnevernet - for all del ikke si ifra om at du sliter, da kommer de store stygge ulvene og tar barna i fra deg. er man langt nede fra før av, så kan jeg fint se at folk kan tro på slike utsagn. det jeg vil ha frem er at slike innlegg - skrevet på en slik nedlatende måte ikke vil gagne en psykisk syk person, overhodet ikke. det vil tråkke dem enda lengre ned. du kan fint skrive at slike problem må debatteres, bare så synd at ytringsfrihet mange ganger tråkker ihjel menneskesinn. det er mange som kaver over seg for ytringsfrihet, som i bunn og grunn er en flott ting, bare så synd at visse mennesker ikke alltid vet å håndtere den med normalt vett og høflighet. uansvarlig av en psykisk syk person å være her inne? KaMa, om personen er alvorlig psykisk syk er han/hun ofte ute av stand til å se sitt eget beste. hvem har da ansvaret? jeg vil si at vi som friske, voksne mennesker har et visst ansvar, vil ikke du? men det som irriterer meg mest ved slike innlegg som HI har en tendens til å buse ut med, er slagkraften, du ser jo selv hvor sårt enkelte tar det? hun buser ut med påstander om alvorlige temaer uten engang å reflektere over hvorfor, eller til eventuelle løsninger. jepp, dette provoserer meg, fordi jeg har sett hva slike ting kan føre til.
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 19. mai 2008 #44 Skrevet 19. mai 2008 Jeg har også angst, agora fobi, men får hjelp for det nå. Men det går da ikke utover sønnen min.
KristineMed2Sønner<3 Skrevet 19. mai 2008 #45 Skrevet 19. mai 2008 Å nei, det er IKKE et alvorlig psykisk problem.
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #46 Skrevet 19. mai 2008 Jeg har faktisk null ansvar for hvem som har psykiske sykdommer her inne!!! Og om de ikke "tåler" slikt så har de ingenting på et slikt forum å gjøre!
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #47 Skrevet 19. mai 2008 Kama: Er veldig enig i det du skriver! Ser du er litt flinkere til å formulere enn hva jeg er! hehe:) Ugla: Hva i helsikket er det med deg da??? Har da ikke nevnt navnet ditt en gang..Du er jo virkelig helt bak mål.... Alt handler ikke om deg skjønner du..
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #48 Skrevet 19. mai 2008 Er jeg? Du har i hvertfall ikke mye peiling selv, men jeg tåler det...ikke vær redd for det ;-)
Gjest Skrevet 19. mai 2008 #50 Skrevet 19. mai 2008 nei, men du tok med en linje ang det med angstanfall og butikker.... ;-) Mulig en tilfeldighet, men så humoren i at det var nevnt av meg i en annen lignede debatt ;-) Reagerte på at du dro med et sånt eksempel i samme innlegg som du debatterer alvorlig psykisk sykdom....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå