Når mor krever samværsavtale

[Groosalugg]

Vel, hvis det er problemet så kunne vel far møtt på mekling og bedt om hovedomsorgen for barnet da.

 

Men her er det snakk om at mor ønsker å ta seg en utdannelse, tror du ikke at det å få en utdannelse og senere jobb skaper mere trygghet og stabilitet for barnet enn nødvendigvis å bo på samme sted hele livet?

Det er mange som flytter selv om de har barn, og ofte er det p.g.a jobb eller andre ting som først og fremst omhandler foreldrene, tror ikke barna tar skade av det.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Det er nettopp slike stemødre som deg som gjør meg lykkelig over å ha en far og en stemamma til mitt barn som faktisk tenker på BARNET, ikke på egen bekvemmelighet.

 

Forøvrig er det du som er urimelig her, ikke barnets mor.

[(S)TinkerBelle <3]

Om far har så vanskelig arbeidstider så kan kanskje du stille opp litt mer for ungen slik at barnet kan få faste rammer og avtaler som funker? Kan godt skjønne at mor gjør seg "vanskelig" nå ja. Hvordan skal mor kunne planlegge livet sitt når dere gjør akkurat som dere vil? I tillegg går hun på skole og trenger kanskje helgene til lesing?!

 

Enten så tuller du eller så ser du ikke lenger enn nesa de rekker.

 

 

[M by M]

Mekling skal foregå der barnet bor, også en evt. rettsak der barnet bor.

 

Mekling kan faktisk være en fordel der foreldrene ikke klarer å bli enige, så det er egentlig bare bra. Psyokologen kan gi råd i den situasjonen de er i og hjelpe med å komme frem til en avtale. Reisekostnader skal deles etter inntekt, hvis ikke annet avtales. I praksis for vår del, leverer vi begge to. Det er to timer reisevei en vei mellom meg og barnefar. Jeg kjører henne til han når han skal ha henne og han kjører til meg og vi betaler selv. Han har henne annenhver helg og det fungerer fint tross reiseveien. Man blir vant til både den og utgiftene ganske fort.

 

Forstår at du blir frustrert, men forstår også moren her at hun ønsker noe med faste intevaller som gagner barnet først og fremst (det er best med jevne intervaller mellom samvær med begge foreldre for barnet), at det er skriftlig så både hun og barnet og dere er forberedt på når samvær skal finne sted. Kan bare anbefale å ha en skriftlig avtale. Noe annet er duket for unødvendig krangel er min erfaring.

Ved mekling vil også mekleren antakelig komme med råd for hva som gagner barnet mest og da må igrunn bare foreldrene innrette sin egen hverdag og økonomi etter barnet syns jeg.

[happybirthday]

Dessverre har nok mor alle rettigheter på sin side, ut fra de opplysningene du gir. Forstår dere godt, særlig hvis mor er slik som bevisst stikker kjeppene i hjulene. Mekling skal skje på barnets bosted, reisekostnadene KAN etter loven deles forholdsmessig etter inntekt, ja. Men det betyr ikke at dere er nødt til å gjøre det slik. Dere kan jo prøve å påpeke at det blir veldig mye utgifter for far, særlig hvis dere har fellesbarn dere også. Akkurat det momentet kan veie til deres fordel, hvis far argumenterer hardt for at han tross alt skal forsørge andre barn også. Dere kan også sørge for å få nedfelt i samværsavtalen at far og mor skal dele på hvem som bringer barnet, uavhengig av hvem som betaler mest av kostnadene. Det krever at begge parter tar vare på kvitteringer da. Men husk at det kun er kostnadene den vegen barnet drar til/fra samvær, ikke reisekostnadene til f.eks mor/far tilbake alene etter at barnet er levert til/fra samvær.

 

For barnets del er det en fordel at samværene blir litt forutsigbar. Så her er det ikke bare mor som evt. er vrang, dette er faktisk best for barnet også. Men far kan argumentere hardt for at han har en vanskelig uforutsigbar arbeidsforhold, og det er jo tross alt viktig at far og barn faktisk får samvær sammen. Så da bør jo avtalen ta hensyn til at også det passer for far. Hva med å foreslå noen faste intervall en gang i måneden, men også sørge for å nedfelle at enkelte samvær annenhver gang mellom de faste, kan være litt "løsere avtalt"? På den måten har far mulighet til å ta et samvær litt på sparket, men viser det seg at det ikke går, er han iallfall sikret samvær til de faste tidene - (hvis dere får en slik ordning med faste og løse samvær inn i avtalen). For det vil nok kunne oppfattes som et rimelig krav at far i hvert fall en gang i måneden kan ta seg fri eller tilpasse arb.situasjonen til et samvær.

 

Men det dere kan "bruke" som motargument for å få gjennom f.eks det som er foreslått over, er å påpeke at det er faktisk mor som har flyttet og dermed vanskeliggjort den ordningen dere har hatt frem til nå. Og at det derfor er rimelig at hun gir litt hun også, for å få sikret at avtalen også er levelig for dere også.

 

Dere får ha lykke til. Men ett godt råd: tenkt nøye gjennom hva dere ønsker, tenk også at selv om det er mye som står i loven, så er det ikke ensbetydende med at dere absolutt må ha det slik i avtalen. Tenkt også hva dere kan "gi til mor", og som dere kan bruke til forhandlingsargument" mot at dere gir dere delvis på det med fast samvær, jmf. det jeg foreslo om annenhver fast og "løst" samvær. Dere er faktisk helt fri til å avtale det dere vil (dog har det en ulempe - nemlig at det forutsetter enighet, ellers kan saken fort gå videre i rettsvesenet).

 

Håper dette var litt til hjelp og at dette kan være til hjelp til å tenke ut hva som er viktig for dere å få ned og ikke minst hvilke argumenter og "gulrøtter" dere kan lokke med, slik at dere kan si at her bør begge parter "gi og ta noe" for å få en best mulig løsning.

[LilleVilleVilja]

Snakk om å misforstå situasjonen. Her gjør mor det eneste riktige i den situasjonen, og prøver å finne en permanent løsning som er bra for barnet sitt, og følger de regler man skal, og så sitter du og sutrer for at far må betale reise (helt etter regelverket dersom han tjener mer enn mor), og møte på mekling (også etter regelverket). Herregud jeg er glad du ikke er stemor til mitt barn. Ikke noe sympati til deg herfra, men til barnets mor derimot! Skjønner hun har litt å stri med, om hun må forholde seg til deg. Regner med det ikke er det eneste du urettmessig legger deg oppi. Skam seg!

[solstråle69]

Jeg kan forstå at mor ønsker stabilitet i samværet, det er også som regel det beste for barnet.

 

Når det er sagt, har jeg null forståelse for at mor flytter langt vekk fra far (eller omvendt for den saks skyld), og håper det blir strengere restriksjoner på dette. Jeg ser INGEN grunn som er god nok mht dette, med tanke på "det beste for barnet".

 

Ellers er det bare å venne seg til at far i praksis ikke har noen rettigheter i samværssaker - dessverre.

 

Forøvrig er nok ikke dib stedet for å spørre om råd for dette, de ufine svarene forundrer meg ikke... Lykke til! :-)

[julenissen]

Synest du ikke at det er en god grunn for å flytte at man vil saffe seg en utdannign som fører til at man får bedre økonomi og trives i arbeidslivet? Dette vil jo være til det beste for barnet.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hvor gammelt er barnet da?

 

Forresten...hvorfor skal barnet rette seg etter farens uforiutsigbare jobb? Dere greide jo å ha barnet annenhver helg før det flyttet, hva har endra seg i jobbsituasjonen etter det?

[Loglady]

Uten tvil samboeren din og du som er den urimelige parten her, HI.

[Solitude]

En samværsavtale er jo en bra ting for far å ha, da har han på svart og hvitt at han har krav på samvær da og da og hvis mor ikke overholder sin del av avtale så har han noe å slå i bordet med. Så egentlig så er det vel verre for dere å ikke ha noe konkret avtale.

 

Hvis dere har hatt vanlig samvær så er det vel en ettermiddag i uka og annenhver helg ? Er det vanskelig å få til litt lengre samvær feks. fra torsdag-søndag annen hver helg ? Eller er barnet kansje i skolealder og det ikke lar seg gjøre ?

 

Dette med reisekostnader stemmer, den skal fordeles etter inntekt. Men det går an å ordne det slik at de møtes på veien, og så deles de resterende utgiftene etter inntekt. Eller har ikke mor bil/førekort ?

 

At far ikke kan ta 1 fridag fra jobb for å avklare samværet med sine barn har jeg dessverre liten forståelse for, en arbeidsgiver vil vel være velvillig til å innvilge fridag når han forstår hvorfor det er nødvendig med en fridag ?

 

Men dessverre så er jeg enig med flere her, det er jo mye bedre og mer stabilt for barnet å ha fast samværsavtale slik at hverdagen til barnet blir mer forutsigtbart. Det er vel nok for barnet å skulle takle to bosteder og at det ikke skal måtte stadig leve i uvitendhet om når det skal til pappa og ikke... Så igjen så syns jeg heller det er far som skal ha ting på sine premisser i den sammenhengen og ikke skjønner at barnet har det bedre med en viss forutsigbarhet i livet sitt. Og for mor så er det vel slik at hun aldri kan lage seriøse planer som feks. reiser eller andre ting fordi dere kan bare ringe og si.. nå passer det for samvær, nå passer det ikke for samvær.

 

Du skriver at hun lager vanskeligheter hele tiden, håper du snakker om noe annet en det du beskriver i innlegget. Kan ikke se noe annet en en mor som ønsker stabilitet for barnet sitt og med å skaffe seg utdannig også sikkrer en bedre fremtid for både seg og sitt barn økonomiskt.

 

 

[solstråle69]

Nei, jeg synes ikke mors utdanning er god nok grunn for å flytte barnet vekk fra hverken far eller nærmiljø.

 

Da mamma og pappa ble skilt, tok mamma fatt på lærerutdannelsen. Hun pendlet 1 1/2 time hver vei til skolen, så vi barna på 2, 10 og 12 år skulle slippe å "lide" for dette. Jeg er henne evig takknemlig for det!

[Newton & Prinsessen på erten]

Jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Syntes dere virker vanskelige alle tre i denne situasjonen.

Om dere legger godviljen til og tenker på barnet finner dere sikkert en løsning.

 

 

 

 

Hva jobber far med?

Dere vet at han kan få tilpassede arbeidstider i forhold til når han har ansvar for barn?

[*sutrikus-trassaldrius*]

Jeg synes du er direkte ufin og nedlatende i din omtale av biomor.

For ikke å snakke om STOR krevende.Håper du ikke lar dette gå utover gutten!

 

Det er nok dere som må tilpasse dere her og virkelig jekke dere ned ett par hakk.

Jeg skjønner jo at det sikkert er plagsomt og "vanskelig" for dere at hun nå står på og krever ryddighet. Men hun ber ikke om mer enn hva som strengt tatt er hennes rett!

 

[servitør]

Ja, her var det mye sympati og hente :-( Mener dere at det er OK av mor og sabotere samværet mellom min samboer og hans barn? Vi har jo en slags muntlig avtale oss i mellom om hvor mye samvær de skal ha. Det er bare det at det er litt vanskelig for oss og gi noen eksakte datoer så lenge i forkant. Vil vi ikke har retten på vår side i en evt rettsak? Mener jeg har lest noe om dagbøter ved sabotasje av samvær.

[Gjest]

Det holder ikke med muntlig avtale, det beste er å få det ned skriflig. Men det blir vanskelig når dere ikke har noen faste avtaler om samvær.

[servitør]

Er ikke muntlige avtaler også juridisk bindende?

[:::) Frøken Velferdsrett]

i en rettsak kan dere få en juridisk bindende avtalle, tror den er juridisk binende i et rettsfolik også.

 

jeg forstår at mor ønsker en fast avtalle, og stoppe samvær for og få det til er jo ikke gunstig. ville dere ikke bli med på en fast avtalle i utgangspunktet så følte hun seg kanskje tvunget til det.

 

men jeg forstår at det er vansklig for dere og sammarbeide. og da er det alfa omege med en god fast avtalle. om mor bryter (eller dere) så kan dere igjen kalde in til mekling og be om en ny avtalle. men da må far tilbake til mors bostedsby

[Gjest]

Med muntlig avtale så blir det vanskelig for dere å vise frem i retten, f.eks. Biomor kan nekte for at dere har en avtale, selv om dere hadde en avtale. Men med en skriftlig avtale, så har dere det på svart og hvitt.

[Gjest]

Lykke til hvertfall. Håper det løser seg for dere alle.

[Gjest]

Jeg beklager, jeg har ingen sympati med deg HI.. Jeg synes dere er urimelige som ikke kan inngå en samværsavtale, og kan ikke se en eneste god grunn til at faren ikke gjør det. Hvis han er interessert i å ha samvær må han sørge for å justere arbeidstidene sine så han kan ha samvær på avtalte tidspunkt. Hvorfor er det vanskelig å ha faste samvær nå, i motsetnign til tidligere? Han er da like mye far nå som før.

 

Mekling skal foregå på barnets hjemsted. Det er da ikke noe mindre reisevei for moren enn det er for faren. Hvis far ikke møter til mekling, nekter å inngå en samværsavtale osv setter det han i et dårlig lys ved en eventuell senere rettssak.

 

Reiseutgifter for samvær kan fordeles etter samme nøkkel som barnebidraget. Ellers er det vanlig at samværsforeldren tar den utgiften alene når det ikke er snakk om svært lang reisevei.

 

Du skriver at du mener mor skal ha alt på sine premisser, i de innleggene du har lagt inn virker det som om du og faren vil ha alt på deres premisser.

[servitør]

Javel, så er vi uenige, da, men hun kan vel ikke bare si at alt samvær skal være lagt på is inntil hun får det som hun vil?????!!! Har ikke barnet rett på samvær med sin far. VI er hele tiden åpne for å ha samvær for det om det for tiden ikke eksisterer noen skriftlig avtale. Det er HUN som saboterer.

[servitør]

Takk, Goldfish.

[Gjest]

Hun sier det jo, så da kan hun åpenbart det. Jeg synes dog ikke det er realt overfor barnet.

 

Uten samværsavtale stiller dere svakt. Dessuten kan hun kreve god tids planlegging av samværet, så hvis dere bare vil gi noen dagers varsel, blir det jo sannsynligvis ikke noe samvær.

 

Det lureste faren kan gjøre er å strukturere fritiden sin, inngå en skriftlig avtale og overholde denne. Det er også det beste for barnet.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Ja hun kan si det, det er enten 100% eller ingenting!!! Barnet trenger stabilitet ikke samvær nå og da. Det må klart bli en skriftlig avtale her, om far jobber så får du passe barnet da om han MÅ jobbe!

 

Blir irritert jeg, har vært i samme situasjon og advokaten min sa at jeg bare kunne nekte far samvær når han ikke gikk med på avtalen, for barnet trengte fast samværsavtale.

 

Barnet kommer først her.