servitør Skrevet 7. mai 2008 #1 Skrevet 7. mai 2008 Vi har kommet i den situasjonen at moren til min samboers barn krever samværsavtale før vi får ha samvær med ham igjen. Vi har allerede en avtale, men i etterkant av denne avtalen har mor flyttet. Vi bor nå fire timer fra hverandre. Det har derfor ikke vært mulig å overholde den tidligere avtalen hvor vi hadde vanlig samvær. Vi har hatt det veldig greit likevel fordi vi frem til nå har kunnet ringe et par dager i forveien når det har passet seg slik. Samboeren min har en uforutsigbar arbeidssituasjon, og derfor har dette vært gunstig for oss. Men nå krever mor at samværet skal finne sted i faste intervaller, og vil ha dette skriflig, noe vi ikke vil gå med på. Hun nekter å vise forståelse for at det ikke er så lett for oss å vite med sikkerhet når far arbeider og ikke arbeider. I tillegg vil hun at vi skal fordele kostnadene for reise ved samvær etter inntekt, noe som i praksis betyr at vi må betale nesten hele reisen. Da vi ikke ville skrive under på denne avtalen, krever mor å igangsette mekling. Dette innebærer at samboeren min er nødt til å ta fri fra jobb for å reise helt dit hun bor. Hun nekter nemlig å komme hit. Har hun retten på sin side her? Jeg begynner å få dette kvinnemennesket helt opp i halsen. Hun lager vanskeligheter hele tiden, og skal ha alt på sine premisser. Flere som kjenner seg igjen her? Hva kan vi gjøre? Har vi ingen rettigheter?
esmase Skrevet 7. mai 2008 #2 Skrevet 7. mai 2008 Mekling skal skje på barnas hjemsted. Og reiseutgifter skal regnes etter samme fordelingsnøkkel som ved fastsettelse av bidrag. Jeg kan godt forstå at hun vil ha en fast samværsavtale skriftlig. Hun har vel også behov for å planlegge sine gjøremål? Dere kan kanskje få til en fast avtale,men at det kan være rom for fleksibilitet innimellom?
jonamam Skrevet 7. mai 2008 #3 Skrevet 7. mai 2008 Hun har nok retten på sin side. Hvis de ikke greier å bli enige seg imellom, kan hun kreve mekling. Far må stille for å komme med sine synsunkter, men mor krever egentlig ikke mer enn det hun har rett på etter loven her, sånn jeg ser det. Skal love jeg kjenner meg igjen i det at mor til samboers barn lager vanskeligheter ja, vi har resignert, desverre er det barna det går utover....
servitør Skrevet 7. mai 2008 Forfatter #4 Skrevet 7. mai 2008 Det kan godt være at mekling etter loven skal skje på barnets hjemsted, men det er mulig å gjøre det i vår kommune også hvis hun bare går med på det. Det er jo tross alt hun som ønsker mekling. Med mindre hun kommer hit, må far ta seg fri fra jobb, noe sjefen hans er lite begeistret for. Har hun feks lov til å nekte sønnen å besøke oss?
yasmina Skrevet 7. mai 2008 #5 Skrevet 7. mai 2008 Jeg maa si jeg skjoenner mammaen godt. Syns egentlig det hoeres riktig ut det som hun foreslaar og kan godt skjoenne at baade hun og barnet oensker faste rutiner paa samvaeret. Og at det deles etter inntekt hoeres jo bare rettferdig ut.
winneboo Skrevet 7. mai 2008 #6 Skrevet 7. mai 2008 Syns ikke hun er så vanskelig jeg da. Jeg hadde aldri gått med på samvær her og der ettersom det hadde passet far. Ikke er det trygghet for barna heller. Det beste for de er faste avtaler som overholdes. Meklingen skal foregå på barnets hjemsted som flere sier her. At far må ta fri fra jobben en hel dag er helt vanlig og normalt. Kanskje kjipt, men slik er det noe engang. Greier dere ikke å bli enige mellom dere, så må man jo i kontakt med det offentlige. At dere skal fordele kostnadene etter inntekt er også helt riktig. Slik jeg ser det så har hun egentlig ikke gjort noe galt. At far har en jobb som ikke passer i et liv man har barn er jo hans eget valg. Han bør uansett klare sette opp faste avtaler om når han skal ha barnet. Håper dere finner ut av det, å at dere kommer frem til hva som passer barnet best å heller ofre litt av egne behov. Har selv vært stemor å vet at det kan være vanskelig, men så lenge man legger egne følelser til side å kun konsentrerer seg om barnets beste så pleier mye å løse seg.
Galskapens overhode Skrevet 7. mai 2008 #7 Skrevet 7. mai 2008 Beklager å måtte si det, men hun har nok retten på sin side.. Det hadde nok føltes mer rettferdig for dere om det var mor som hadde uforutsigbare arbeidstider og dere ikke fikk ha samværet slik det passer dere.. Og hadde hun hatt en sterkere økonomi ville dere tjent på å dele utgifter etter inntekt.. Slik det har vært frem til nå har vel samværet vært mye på deres premisser.. har det ikke?? Siden dere bare kunne ringe et par dager i forveien for å endre på samværet? Mener ikke å være ekkel. men er slik jeg ser det
balsam Skrevet 7. mai 2008 #8 Skrevet 7. mai 2008 jeg synes det er helt ille jeg da. at mamman flytter slik at alle avtaler sklir ut, og så skal pappan bare rette seg etter dette!! men det er nå mitt syn på det!!
Olebrumma 4 barnsmor Skrevet 7. mai 2008 #9 Skrevet 7. mai 2008 Må helt ærlig si at jeg ikke ser det urimelige i noe av dette barnets mor krever. Hun har da all rett til å ønske faste og forutsigbare rammer for barnet. At hun tidligere har vært grei og vært så fleksibel at far bare har kunnet ringe når det passer ham er et privilegie dere har hatt. Ikke noe dere kan ta for gitt. Det er jo faktisk barnet som er viktig her, og barn trenger trygghet og forutsigbarhet !! Og jeg vil tro at barnet er veldig mye viktigere enn at sjefen til mannen din blir sur ! Det er jo faktisk noe ALLE småbarnsforeldre må takle daglig, balansegangen mellom jobben og barn, man kan ikke la jobben være første prioritet hele tiden. Og at du synes det er greiere for moren å komme dit dere bor, istedenfor at far reiser dit, veien er like lang for begge parter, den er ikke noe lengre for din mann. I tillegg er det hun som har hovedomsorgen for barnet og derfor enda mer som må legges til rette for at hun skla kunne dra lengre unna for mekling. Synes det er dere som er urimelige og som krever at alt skal være på deres premisser slik det kommer frem i ditt innlegg, dere skal ha når ....det passer dere ?...., ikke ....i faste intervaller eller former ? vil ikke.... ta turen for mekling ? vil ikke...... godta en fast samværsavtale som sikrer dere regelmessig samvær ? Jeg har i tillegg ikke sett at du har noen kommentarer til at hun har flyttet, så da går jeg utifra at hun har temmelig gyldige grunner til dette som det er urimelig å påtale ? Når det gjelder det økonomiske vil jeg ikke kommentere da dette er helt og holdent regulert av det offentlige. nei hun har nok både retten og rett i det hun gjør, hun vil nok ikke lage vanskeligheter for dere, hun vil nok bare passe på at barnet hennes har best mulige vilkår på barnets premisser i samværet.
Groosalugg Skrevet 7. mai 2008 #10 Skrevet 7. mai 2008 Jeg hadde ikke orket at barnefar hadde samvær bare på hans premisser.. Jeg ønsker jo også og kunne planlegge litt og i tillegg ønsker jeg at samværet skal være forutsigbart for barna. Jeg synes det er dere som virker litt vanskelige her jeg da... At han må ta seg fri fra jobb for å dra på mekling er helt normalt og det må vel mor også selv om meklingen foregår på hennes hjemsted? Synes ikke det er for mye forlangt at han tar en fridag fra jobb for å utarbeide en god avtale som vil komme barna hans tilgode.
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #11 Skrevet 7. mai 2008 Jeg synes slettes ikke barnemoren er urimelig.. Om dere ikke får en fast avtale kan jo hun aldri lege planer selv fordi dere kanskje plutselig skal ha barnet eller plutselig ikke kan ha barnet, for barnets del er det også viktig med trygt regelmessig samvær. Klart kostnadene bør deles, i det minste halvparten hver ca, er vel ikke bare dere eller bare hun som skal ha utgifter på dette. Skjønner godt at hun da krever mekling for å løse situasjonen på en gre måte med en nøytral tredjepart, veldig fornuftig av henne så begge sin side av saken blir belyst og en evt grei ordning kan oppnås. Kanskje hun føler at dere alltid skal ha alt på deres premisser? en sak har alltid to sider og helt ærlig jeg hadde ikke sett med blide øyne på uregelmessig og uforutsigbart samvær, da ville hele mitt liv måttet sirkulere rundt at barnefar kanskje kan komme til å ikke kunne ha barnet eller plutselig skal ha barnet, og det hadde heller ikke vært fint for barnets del og for mors del blir jo hennes mulighet til å legge planer veldig amputert.
servitør Skrevet 7. mai 2008 Forfatter #12 Skrevet 7. mai 2008 Poenget er at det er HUN som har valgt å flytte, og vi som må ta alle konsekvensene av det.
servitør Skrevet 7. mai 2008 Forfatter #14 Skrevet 7. mai 2008 Hun har ikke giddet å ta en utdannelse før hun fikk barn. Men vi har høyskole her med et bredt utvalg av yrkesfaglige tilbud. Hun kunne søkt seg inn på den. Det viktigste er jo at barnet får lov til å se begge foreldre så ofte som mulig.
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #15 Skrevet 7. mai 2008 1. dette er mellom faren og moren til barnet. Du har nok ingen rettigheter her 2. Hvis det er problematisk for deg at hun vil samvær på faste tider er det du som er problemet. BARNET har rettigheter i forhold til begge foreldre og ALLE barn har det best når livet er forutsigbart. Jeez, sånne sabotører som deg får jeg helt opp i halsen....
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #16 Skrevet 7. mai 2008 Og HUN prøver å ta konsekvensene av det ved å få fram en tilfredsstillende avtale for begge parter, men dere nekter og dermed vil hun til mekling, jeg klarer ikke å se hvor hen HUN blir den "vanskelige" oppe i dette...Men jeg kan godt se at dere kun er villige til å ta hensyn til dere selv istedet for at ett barn faktisk trenger regelmessig samvær.. Alt du klarer er å surve over den slemme mamman som prøver å gjøre det beste ut av at hun har flyttet, jeg ser ikke hvor hen i dette du tar hensyn til barnet, alt jeg ser er at å tilrettelegge for å se barnet er en byrde for dere.. Beklager å si det og skyt gjerne hodet av meg men jeg ser kun at dere lager problemer for dere selv som egentlig ikke burde vært noe problem om dere virkelig vil ha samvær med dette barnet.
mamman til to gutter Skrevet 7. mai 2008 #17 Skrevet 7. mai 2008 At hun ikke har ønsket å ta utdannelse tidligere, er jo ingen grunn til at hun ikke skal få lov til det nå. Og mener du at hun skal velge utdannelse etter hva hun kan studere i byen hun bodde, ikke etter hva hun faktisk ønsker å bli?? Selvfølgelig er det viktig at barnet får se begge foreldrene, men prøv å tenke motsatt, hva hvis det var faren som ønsket å studere, da tipper jeg du ville synes det var helt greit og mest sannsynlig ville du ment at mor motarbeidet samværet hvis hun hadde sagt det samme som du sier nå.
balsam Skrevet 7. mai 2008 #18 Skrevet 7. mai 2008 hun har da vell oxo noe med dette å gjøre siden hun BOR sammen med barnets far, og ikke minst barnet når barnet er der???? og de hadde jo FASTE avtaler før MOR VALGTE å flytte??!!!!
Monajenten Skrevet 7. mai 2008 #19 Skrevet 7. mai 2008 Å herregud, nå er du rett og slett bare frekk. "Hun har ikke giddet å ta en utdannelse før hun fikk barn." Hvordan kan DU vite om hun har GIDDET eller ikke giddet? Det er ikke alltid det lar seg gjøre! Skjerp deg. Jeg er enig med Idas mamma når det gjelder at det er dumt at barnets mor bare flytter som det passer seg, og så må far rette seg etter det. Men utover det, har hun absolutt retten på sin side, og selvfølgelig er det forståelig at hun ønsker rutiner i samværet. Hun har da et liv hun også, og ønsker helt sikkert å kunne legge planer.
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #20 Skrevet 7. mai 2008 Da burde det gå an å ha faste avtaler nå å vel???? Herregud er det slik at om mor flytter så skal man plutselig gjøre henne til den store stygge ulven? Jøsses, håper jeg aldri noensinne skulle måtte trenge å flytte for da hadde jeg visst ikke hatt lov til å kreve regelmessig samvær for barnets del..
Monajenten Skrevet 7. mai 2008 #21 Skrevet 7. mai 2008 Ja Idas mamma, og nå er MOR interessert i å fortsette de faste rutinene for barnet, men far og stemor setter seg på bakbena fordi de ikke vil ha fast samvær for det passer så dårlig. HVOR er mor urimelig i det? Far og stemor ønsker å ha samvær når det passer dem, det sier jo seg selv at det ikke er bra for barnet. Barn trenger faste rutiner.
Galskapens overhode Skrevet 7. mai 2008 #22 Skrevet 7. mai 2008 Skal mor ikke utdanne seg til det hun ønsker for å gjøre alt lettere for barnefar og hans samboer?? Synes mor gjør det rette her, og at samværsforeldrene er litt vanskelige.. Med en utdannelse vil hun senere lettere få jobb og være bedre økonomisk stilt til å ta seg av barnet.. Med bedre økonomi må jo også barnefar betale mindre i bidrag senere..
servitør Skrevet 7. mai 2008 Forfatter #23 Skrevet 7. mai 2008 Hadde hun tenkt på barnets trygghet og stabilitet, så hadde hun vel ikke flyttet fra et sted barnet har bodd i hele sitt liv for å sette seg selv først.
Gjest Skrevet 7. mai 2008 #24 Skrevet 7. mai 2008 Hadde dere tenkt på barnets trygghet og stabilitet hadde dere vel klart å få til en avtale istedet for å motarbeide ett regelmessig samvær?
Galskapens overhode Skrevet 7. mai 2008 #25 Skrevet 7. mai 2008 Jeg mener nå man ikke kun tenker på seg selv ved å skaffe seg en utdannelse.. Hun sikrer jo også fremtiden til barnet.. Barn har ikke vondt av å flytte.. Verre med foreldre som krangler..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå