Ellabella* Skrevet 17. april 2008 #26 Skrevet 17. april 2008 For og svare direkte på spørsmålet ditt. Nei man kan ikke bare gå hjemme. Noen må, fordi det ikke har barnehageplass. Andre søker jobb. De som ikke gjør noen av delene, blir bedt om og jobbe!
Gjest Skrevet 17. april 2008 #27 Skrevet 17. april 2008 Vi er tre som lever på nesten bare en inntekt og har tilsammen mindre enn hva en aleinemor hadde hatt hvis hun hadde mottatt alle støttene hun kunne. Men syns absolutt ikke det er urettferdig nei! vi er i hvertfall to om alt da, og vi har jo alltid hverandre når det er på det hardeste økonomisk. å så er det jo greit å vite at hvis det går til helvete med forholdet, så har du i hverfall økonomisk trygghet til å fø opp barnet ditt.
Guttemamma75 Skrevet 17. april 2008 Forfatter #28 Skrevet 17. april 2008 Du skriver at du var hjemme i 2 år fordi du ikke fikk barnehageplass eller en dagmamma du kunne stole på.. Er ikke det et like reelt problem når man er to forsørgere??????? Hvorfor skal du få penger da for å være hjemme og jeg ikke??? Er som sagt helt enig i at alenemødre skal få kompensasjon for å være alene (og ja det er helt sikkert dyrere å bo alene, jeg tar den..) men synes bare det er urettferdig at premissene er annerledes for alenemødre enn alle andre.. Tror nok maaaaaange i parforhold hadde ønsket å benytte seg av muligheten til å være lengre hjemme med sine små og få betalt for det - men det kan vi ofte ikke pga økonomi... Jeg ønsker absolutt ikke å "ta" alenemødre med dette, men det må jo være noe galt med systemet som har lagt opp til dette??
Pysa Skrevet 17. april 2008 #29 Skrevet 17. april 2008 Så hvis alenemødre ikke hadde fått støtte, hadde du vært fornøyd?
Gjest Skrevet 17. april 2008 #30 Skrevet 17. april 2008 Fordi du har en som kan forsørge deg, mens vi alenemødrer ikke har. Om barnet ditt ikke får bhg plass eller dagmamma, så kan fremdeles dere få en inntekt. Mannen din kan gå ut i jobb, mens du er hjemme. Mens vi som er aleneforsørger har ikke noe valg. Vi MÅ være hjemme, for vi har ikke en mann som kan være hjemme med barnet, eller forsørger oss. Så staten er den som forsørger oss når vi ikke har en annen som kan.
Gjest Skrevet 17. april 2008 #31 Skrevet 17. april 2008 Et par som er foreldre har muligheten til å jobbe skift og at den ene jobber deltid. På den måten kan begge tjene penger uten at det er behov for barnepass. Dette er veldig vanskelig å få til for ENSLIGE FORSØRGERE, i noen tilfeller helt umulig. Ser du virkelig ikke den forksjellen?
Gjest Skrevet 17. april 2008 #32 Skrevet 17. april 2008 Hvis du syns det er så jævla urettferdig, kan ikke du bare skille deg og bli alenemor da. Så blir det slutt på det maset der. Da kan du selv få oppleve åssen det er å være aleneforsørger.
Twintipp og himmelblå Skrevet 17. april 2008 #33 Skrevet 17. april 2008 Ja, det er en interresant problemstilling... Samtidig vil jeg bare påpeke at selv om hensikten med velferdsstaten er å likestille og ta vare på svake grupper i samfunnet, mener jeg at å gå hjemme med barna i 3 år med "lønn" ikke er å ta vare på de "svakeste". Det med supplerende OS ved deltid jobb f.eks, eller studier vil være en langt mer hensiktsmessig og rettferdig fordeling av godene mener jeg. Hvorfor skal noen få gå hjemme i 3 år, hva er hensikten med det spør jeg meg?? For at disse godene også blir utnyttet, det er ikke å legge skjul på. Selv om fordelene ved dette oppveier bakdelene.
winneboo Skrevet 17. april 2008 #34 Skrevet 17. april 2008 Nei for er man to så har man mulighet til å ha hvertfall en inntekt. Er man kun en forsørger som ikke kan jobbe fordi ingen kan passe barnet så har man null inntekt. Er det så vanskelig å forstå?? Hjelpes, må du ha det inn med teskje kanskje? Skulle gjerne gått ut i jobb når hun var 10 mnd jeg, men ingen barnehageplass eller dagmamma tilgjengelig så er det litt vanskelig. Hvem skal betale min husleie da? Min usynlige mann kanskje? Hvem betaler din husleie, jo din mann! Ser du ikke forskjellen? Disse stønadene er til for barnet skyld. Skjønner jo nå at du ikke unner barn trygge oppvekstkår i en vanskelig overgangsperiode. Derfor det kalles overgangsstønad. Å i løpet av denne perioden har de aller fleste aleneforeldre fått kommet seg i jobb å forsørger sine barn ved egen innsats. Det er ikke noe galt i systemet! Jeg var vært samboer selv å det er som å være i himmelen økonomisk i forhold til å være alene. To inntekter, en som alltid kan være hjemme med barnet dersom en må jobbe ekstra eller overtid.
Gjest Skrevet 17. april 2008 #35 Skrevet 17. april 2008 Nå er min erfaring (gjennom livet, nettverk, jobb og studier) at de færreste FRISKE enslige forsørgere utnytter systemet og går hjemme i 3 år bare for å slappe av. Noen snyltere finnes det helt sikkert, men det gjør det blant arbeidstagere som sykemelder seg, uføretrgdede osv også. Mange enslige forsørgere går hjemme lenger enn det som oppfattes som nødvendig, men det er ofte underliggende årsaker til dette. Noen er syke, det være seg fysisk eller psykisk, og noen har barn med funksjonshemminger som krever ektra oppfølging. Noen får ikke studieplass eller jobb, eller noen får overhodet ikke barnepass noe osm tvinger dem til å være hjemme. I tillegg er det meget strenge regler for OS, den er tidsbegrenset i tillegg til å være begrenset i forhold til hvor gammelt barnet er. Dessuten er det et meget strekt press på utdanning eller jobbsøking. Derfor er problemet/uretferdigheten som blir skissert i dette innlegget et marginalt problem, og ikke mere utbredt enn falske sykemeldinger, suspekte egenmeldinger, trygdemisbruk osv.
Guttemamma75 Skrevet 17. april 2008 Forfatter #36 Skrevet 17. april 2008 Selvsagt ser jeg forskjellen, men alenemødre har da like stor mulighet til å komme seg ut i jobb eller studier???? De får jo faktisk ekstra støtte for å studere - og det er jo kjempeflott!!!!!!!!!!!!! Selvsagt trenger man inntekt for å klare seg om man ikke får barnehageplass eller dagmamma og dermed ikke kan jobbe/studere, men dersom man bare har "lyst" til å gå hjemme er dette et gode for aleneforsørgere (som du poengterte lenger opp) som man ikke får i parforhold.. Og det er DET jeg reagerer på... Har ikke no problem med dette dersom det er slik som en del av de ovenfor her skriver at det er et krav at man søker jobb eller studerer, det er de som bare " sitter på ræva og tar i mot penger" jeg reagerer på... (for å sette det på spissen..)
Guttemamma75 Skrevet 17. april 2008 Forfatter #37 Skrevet 17. april 2008 Hjelpes må DU ha det inn med teskje????? Jeg sier jo at dersom man ikke får dagmamma/barnehage slik at man ikke kan jobbe/studere er det klart at man må få støtte..... Man kan ikke bare leve på luft og kjærlighet..... Men er man hjemme bare fordi man "har lyst" blir det noe helt annet......
winneboo Skrevet 17. april 2008 #38 Skrevet 17. april 2008 Så forklar meg hvorfor du reagerte så kraftig på mitt innlegg når jeg skrev at jeg var hjemme i 2 år fordi datteren min verken fikk barnehageplass eller dagmamma? Du syns det var så dårlig gjort at du ikke hadde samme mulighet.
Gjest Skrevet 17. april 2008 #39 Skrevet 17. april 2008 De fleste lar seg vel provosere av folk som bevisst sitter på ræva og sanker inn støader, enten det er den eller andre formen for stønad det er snakk om. Har du noen oversikt over hvor mange enslige forsørgere som bare tar imot penger og som utnytter systemet? Vet du at dette er veldig utbredt? Min erfaring er nemlig at det er et marginalt problem, og at falske sykemeldinger og ren trygdesvindel er et mye større samfunnsproblem.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. april 2008 #40 Skrevet 17. april 2008 det er ikke mange penger det er snakk om og de ferreste har råd til og leve slik. husk at utgiftene for 2 voksene og 1 barn ikke er store forsjeller fra og ha 1 voksen og 1 barn. det er stort sett bare mat og reisevei og litt klær i forsjell. og normal intekt er langt over os. det er vel med tanke på de som ikke får barnehageplass eller lignende. jeg kan i hvertfall ikke se at noen ønsker og leve silk frivilig. jeg har os nå og studerer, det er ikke noe morsomt måte og leve på. men selvsakt skal det ikke være det. jeg er jo student og superheldig i uhellet.
Vilja<3 Skrevet 17. april 2008 #41 Skrevet 17. april 2008 Jeg var hjemme med jenta mi til hun var 3 år og fikk os og var dagmamma i to av årene. Ble aldri spurt om jeg ikke skulle jobbe, begynne på skolen igjen. Begynte å studere igjen da hun var 3 og da fikk jeg forlenget os med to år, så hadde det veldig godt og synest også det er litt rart man får det så lenge, men veldig godt.
Gjest Skrevet 17. april 2008 #42 Skrevet 17. april 2008 Ps: Det holder med ett spørsmålstegn pr spørsmål....
Gjest Skrevet 17. april 2008 #43 Skrevet 17. april 2008 Hehe.. Av og til flirer jeg godt av de tørre kommentarene dine
Guttemamma75 Skrevet 17. april 2008 Forfatter #44 Skrevet 17. april 2008 det var det du skrev om at du ikke fant en dagmamma du kunne stole på.... det er ingen god følelse for noen å måtte sende barna til en person man kanskje ikke er helt trygg på, men forskjellen ligger i at du kunne velge å la være å bruke dagmammaen mens jeg ville MÅTTET ordne noe.....
Gjest fløyelsgrøt&smørøyet*2pp* Skrevet 17. april 2008 #45 Skrevet 17. april 2008 Jeg syns det er urettferdig, ja. Særlig at det finnes så gode ordninger for aleneforeldre, mens for par som er to og sliter økonomisk er det ingenting. Skal det liksom lønne seg å være alene?
Gjest Skrevet 17. april 2008 #46 Skrevet 17. april 2008 Ja, som foreksempel en deltidsjobb, så du var hjemme med småtten på dagtid, og pappaen på kveldstid. Det er veldig enkelt å få deltidsjobber i butikker foreksempel Du virker så fokusert på at du må jobbe fulltid, men det er faktisk andre alternativer
Gjest Skrevet 17. april 2008 #47 Skrevet 17. april 2008 He he, jeg blir bare noe oppgitt av gribber med hang til overforbruk av tegnsetting ;-)
Gjest Skrevet 17. april 2008 #48 Skrevet 17. april 2008 Det finnes ordninger for par som sliter økonomisk også. Bostøtte, husbanklån, rabatter i barnehager, sosialtjenesten kan gi råd, veiledning, støtte og lån. Det tar riktignok litt tid å finne ut av mylderet, men hjelpen er der også for par. Dog er de øknomiske betingelsene like streng som for aleneforsørgere, så det forventes at man korter ned på levestandarden hvis økonommien i utgangspunktet tilsier at man skulle greie seg fint
winneboo Skrevet 17. april 2008 #49 Skrevet 17. april 2008 Hvorfor måtte du det da? Jobber ikke mannen din? Alle greier seg på en inntekt i en periode hvis man velger bort alt som heter fornøyelser. Husk at de tre årene er da vi har mulighet til å ha det slik. Om 4-5 mnd får jeg ikke noe mer hjelp eller stønad fra NAV. Da står jeg alene helt og fullt. Syns du det virkelig er så ille at aleneforsørgere får en periode på 3 år fra samlivsbrudd eller fødsel hvor de får økonomisk støtte til å finne en stabil jobb og livssituasjon. Plager det deg så mye at du får vondt inni sjela di?
winneboo Skrevet 17. april 2008 #50 Skrevet 17. april 2008 Det lønner seg abselutt ikke å være alene! Har aldri hatt så dårlig råd som alenemor. Som samboer så hadde jeg ufattelig god råd. Skjønner ikke hvorfor noen tror det lønner seg å være alene. Dersom begge jobber fulltid så kan man jo ikke si at man har dårlig råd, med mindre man har tatt opp høyt boliglån å har mye annent drittgjeld ved siden av. Men det er jo noe man har valgt selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå