BOK - Angående "ung mor"-problematikk

[linepetrine]

Takk for det du har skrevet. Jeg skal ta med deler av det.

Jeg ville undersøkt muligheten for deltidsstudier hvis jeg var deg. Det finnes ganske gode støtteordninger, også for de som studerer deltid.

 

[linepetrine]

dytter

[MyBabyGirl]

kan godt skrive ned noen linjer om det jeg,hvis du vil ha det med?

[linepetrine]

Fyr løs!

[Veslaa]

Vet du hva?

 

Dette ville jeg lest om!

Jeg er ikke mor enda, og jeg tør ikke ta det skrittet fordi alle rundt meg mener det er feil tidspunkt fordi jeg er ung. Jeg er 21 år, og har samboer, leilighet, stasjonsvogn, hunder og jobb. Jeg har også utdannelse, men fortsatt kan ingen skjønne hvorfor jeg vil ha barn når jeg er så ung. "tenk på alt hva du går glipp av, du kan jo få barn når som helst senere!"

Men vet du hva, hadde jeg lest denne boken tror jeg det hadde gitt meg mer selvtillit til å tørre! :-D

[linepetrine]

Du kan ikke få barn når som helst senere! Det er helt feil mentalitet! Tro meg, jeg har venninner som har tatt prøverør, og det er faktisk ingen selvfølge å bli gravid. Dersom du hadde vært 17, og sagt det samme ville jeg rådet deg til å vente. Dvs. jeg ønsker å understreke at det er viktig å stille opp for de som blir mødre i tenårene, men jeg vil ikke råde noen til å planlegge det. Men i den alderen du er i, er du faktisk ikke for ung til å bli mor. Biologisk er dette prime time. Og du kan studere, bo i utlandet i perioder og masse annet spennende som mor. Det handler også boka om. De som sier du går glipp av så mye, vet faktisk ikke hva de snakker om, for de har ikke noe erfaring på dette feltet. Med hånden på hjertet, jeg ble mor i en alder av 23, og jeg fikk høre mye rart både før jeg giftet meg som 20-åring, og fikk barn som 23-åring, men det har vist seg å være et riktig valg for meg og min mann. I dag har vi to fantastiske barn og er lykkelig gift. Tenk om vi skulle hørt på alle de bedreviterne som sa at dette kom til å gå dårlig? DA hadde jeg gått glipp av den store kjærligheten og mine nydelige barn.

[Veslaa]

Jeg er helt enig.. Jeg ser ikke for meg at livet SLUTTER når jeg får barn, det bare får en ny vri.. Og ett nytt liv begynner jo, det er jo det som er så utrolig! :-D

Og ja, jeg er helt enig.. Ville ikke anbefalt en langt under 20 år på å få barn. Ikke det at jeg ikke tror det ville fungert, men når jeg ser på meg selv har MYE skjedd i tiden fra jeg var 16 til nå... Jeg har forandret meg mye, og det er mange ting jeg har rukket å gjøre (spontant og langt etter leggetid) som jeg kanskje ikke ville gjort om jeg ble mor så tidlig. Jeg har også hatt 2-3 kjærester siden den gang, og en viktig ting i mine øyne er at mor og far skal holde sammen. Selv klarte jeg ikke snakke med eksene mine når jeg var 16-17, hva hvis vi hadde barn sammen og MÅTTE snakke sammen?

 

Iallefall, jeg føler nå at tiden er rett, og at jeg er klar for ett barn. Men samtidig er det ingenting som er viktigere for meg enn at jeg VET at samboer selv har lyst, og at jeg VET det er han som er den jeg ønsker å få barn med!

[linepetrine]

Ja, det er faktisk det viktigste. At du er i et stabilt forhold til barnefaren. Og vet du hva? Livet ditt får ikke bare en ny vending - det blir mer spennende. Du utvikler deg selv som person og får et helt nytt perspektiv på livet. Du må ta tak i deg selv på godt og vondt, og det er faktisk veldig selvutviklende. Dessuten er det ikke negativt å få litt fokus bort fra sin egen navle.

 

Og dersom du er løsningsfokusert så kan du klare mye. Mannen min og jeg er nå 28, og har et barn på snart 5 og et på 2.5. Etter jul planlegger vi å reise et halvt år til København for å jobbe. Det blir faktisk vårt første lange opphold i utlandet. Nå er vi ferdig med både utdannelse og har fått våre første barn (det blir nok et til etterhvert...)

og vi føler for å finne på noe som er litt annerledes før eldstemann begynner på skolen. Og det gøyeste er at vi opplever dette som en familie, og får gode minner sammen.

 

Jeg har også et vennepar som fikk første under studiene. Så ville barnefaren ha et barn til. Da sa moren at han måtte ta pappapermen, for hun ville studere. Så hun tok de 3 første mnd permisjon, mens far tok resten. Da reiste hele familien til Praha fordi moren studerte tjekkisk. Faren hadde pappaperm og var hjemme på fulltid med to barn. Det går aldeles utmerket å få til, og hadde flere visst om dette, hadde sikkert flere fått barn tidlig

 

[LilleMagen]

Nå vet ikke jeg om du er ferdig med boken eller hva, ser at dette innlegget ble skrevet for lenge siden...

 

Men du kan godt få intervjue meg om du vil. Jeg ble gravid like før jeg fyllte 20. Altså jeg var 19, og fødte en frisk og fin jente når jeg var 20,5... Det var planlagt, noe som mange i familien IKKE vet såklart. Det er jo den typiske "jeg ble gravid på pillen-løgnen"... Jeg er i et VELDIG stabilt forhold der vi har alt, og vi følte at det var det riktige for oss å formere oss videre, hehe... Men da er det så synd at man ikke kan få støtte fra omverdenen.

 

Men dessverre så gikk ikke absolutt alt som planlagt, jeg ble alvorlig alvorlig syk, fikk blodpropp på lungen, og føler jeg ikke fikk støtte fra noen plass - fordi "jeg har satt meg i denne situasjonen selv - man får jo ikke lov til å være sliten da" - ikke sant. Og det er jo helt forferdelig å tenke på...

 

Bare send meg en PM om du er mer interessert i min historie =)

 

Mvh

[linepetrine]

Vil bare sende bøttevis med klemmer. Klart jeg vil høre om din historie.

 

[linepetrine]

dytter

[missy mamma til jonatan]

denne boken kommer til å bli super bra. og ingen tvil om at eg kommer til å løpe på butikken når den kommer ut.

 

eg ble selv gravid da eg var 17. blir nå 21 og sønnen min snart 3 år

kicket bf ut rett etter 1 års dagen til sønnen min. for orket ikke og ha to "barn" i huset om du skjønner:p

 

ei vennine av meg. ho ble gravid når ho var rundt 17-18 år. fikk tvillinger , to hærlige jenter. som nå er begynt i første klassen på skolen. 3 år etter ho fikk tvilling jentene så bestemte ho og bf å gå seg ett barn til. da fikk dem tvillinger igjen og fikk to små hærlige gutter og begge tvillingparene er eneggede også så i en alder av 21-22 år så var ho mor til 4 stk tenk deg det.

[linepetrine]

Gurimalla! Hun slår virkelig alle rekorder! Takk for at du vil kjøpe boka mi - den kommer til høsten!

[therehag]

Gleder meg til å kjøpe denne boken:) og gleder meg enda mer til å lese den;)

selv ble jeg gravid når jeg var 21, men var 22 når hun kom til verden. Selv om jeg hadde vært sammen med samboeren min i over 4 år, og jeg snart var ferdig med utdannelsen min møtte jeg stor motstand, spesielt fra hans familie. Han fars utsagn var vel"er hun gal!!!". Jeg har alltid vært voksen for alderen og hatt lyst til å være en ung mor, selv om min lille datter ikke var planlagt. Nå er hun 4 måneder og jeg og samboeren min storkoser oss, og det virker som om svigerfar endelig har akseptert valget. Men det er søren meg ikke lett å få et barn når du for høre at du øddelegger livet til samboeren din.. Hadde dårlig samvittighet omtrent hele graviditeten, og sånn syntes jeg det ikke skal være. Uansett alder 16-40, så syntes jeg at man skal akseptere at en kvinne vil beholde sitt barn. men nok babbel fra meg;) uansett så setter jeg pris på at du setter fokus på et viktig tema:)

[linepetrine]

Gurimalla! Dette er helt feil behandling, altså. Du skal ikke gå lengre enn 2 generasjoner da din alder var helt normal alder å bli mor i. I enkelte kulturer er det f.eks. helt vanlig å bli mor i en alder av 18. Og at du ødelegger livet til samboeren din? - Ærlig talt! Han har funnet den store kjærligheten og fått et nydelig barn sammen med henne! Du tilfører livet hans noe veldig verdifullt!

 

Jeg er nå 29 år og ikke lenger særlig ung, men nå ser jeg den andre siden av saken. Jeg har et par veninner som er i ferd med å gå inn i 30-årene som single og ufrivillig barnløse. Det skal jeg love deg er vanskelig.

 

Nei, kos deg og hev deg over disse kommentarene. Du får aldri denne tiden tilbake. Lykke til!

[Gjest]

hei linepetrine!

 

gratulerer med god idé og ikke minst å bli godtatt hos et forlag (hvilket?)! bare det tilsier jo at det er et marked for boka og hull i litteraturen. man får sjelden høre om "normale" tilfeller, det virker som om alle unge mødre enten harblitt det på fylla og ikke vet hvem faren er eller har planlagt og prøvd siden de var 14. jeg tror dine synspunkter er et sunt bidrag i debatten.

 

når dette er sagt tror jeg ikke at jeg kommer til å lese boka di, nettop fordi jeg er enig med deg i at det ikke er unaturlig eller dumt å bli mor som 23-åring. behovet for å lese en bok spesielt om unge mødre melder seg derfor ikke hos meg personlig. kanskje fordi det for meg er helt uproblematisk: jeg hadde ikke planlagt baby, men kombinerer morsrollen fint med kjærestens drømmejobb i utlandet, egne studier og familien, som etter en times sjokkreaksjon var helt klare for en liten en i slekten. tillegg bruker jeg permisjonstiden til å skrive bok og lære et nytt språk.

 

uansett: lykke til. tror som sagt din stemme i debatten er viktig for mange!

[linepetrine]

Takk Bollas mamma! Det er Kristiansen forlag i Harstad som skal gi ut boka.

[linepetrine]

Boken heter Ikke bare mamma :-)

 

Den lanseres 19. oktober og vil sikkert være ute i nettbutikkene relativt raskt. For informasjon, les denne bloggen: http://www.linepetrine.blogspot.com/

[linepetrine]

Boken er til salgs på dette forlaget: http://www.kristians1.net/

 

 

[2ne;)]

høres ut som en bok jeg ville ha kjøpt!