BOK - Angående "ung mor"-problematikk

[Yo&La+spire]

Kan forresten legge til at eg tror grunnen til at så mange var negativ til at eg blei gravid var at de trodde eg skulle bli alenemor. Virker som om mange tenker at det er det værste, selv om de fleste alenemødre klarer seg bra.

 

Sambo bodde på andre siden av jorden han til eg var 5 mnd på vei, og eg følte at alle rundt meg snakket og oppførte seg som om eg kom til å måtte oppdra snuppa aleine. 2 år senere er folk fremdeles "sjokkert" over at det har gått så bra med oss på tross av situasjonen vi "havnet i". Ingen kan tro at eg som er så ung faktisk planlagte dette og at vi jobbet sammen for å få ting til å gå bra. Man er da vel ikke helt hjelpesløs i verden selv om man ikke har fullført universitetet?! Heldigvis;)

[linepetrine]

Etter min mening skal alle barn ´ønskes velkommen uansett. Og dersom man blir alenemor er det viktig at samfunnet støtter opp om en i stedetfor å gjøre det enda vanskeligere ved å ikke gi støtte til de kvinnene som havner i denne situasjonen.

[Piri]

Hei!

Jeg anser meg selv som en ung mor. Jeg er 33 og har ei datter på 15. året.

You do the math.

Har du tenkt å ha med noe om mødre i min situasjon? Da ville jeg gladelig lest den.

Jeg vet det finnes flere bøker om det å ha tenåringer. Men de som har skrevet bøkene er foreldre i riktig alder og det er forutsatt at leserne er 40+. Og der står det noe om at kua har glemt at hun har vært kalv osv.

Men hva når kua IKKE har glemt at hun har vært kalv?

Dagens tenåringer lever under et umåtelig press med tanke på mediapåvirkning, utdannelse og er utsatt for større farer enn det er å stjele en sigarett fra foreldrene sine, slik som vi gjorde. Snakka faktisk om ei venninne om det i kveld. Vi begikk den største synd da vi knabba de sigarettene, men hennes datter ble tatt her om dagen for å kjøpe hjemmebrent på døra hos en fyr på vei hjem fra skola. Skjønner tegninga?

Jeg har ingen erfaring med dette? Aner til tider ikke hva jeg skal gjøre........

 

[linepetrine]

Jeg skjønner tegninga Vet du, siden jeg selv ikke har tenåringer i hus er jeg den siste til å gi gode råd på det feltet Jeg har rett og slett ikke erfaring, men jeg gruer meg til denne perioden jeg også. Men kanskje du har noe nyttig erfaring som småbarnsmor

 

Lykke til, da, og takk for et interressant innspill

 

Klem

[Piri]

Kanskje det kan bli din oppfølger om en 10 års tid?

 

Jeg opplvede som enslig, ung mor at jeg var stemlet og satt i bås av enkelte lærere og avdelingslederen da jenta mi begynte på skolen. Følte meg så mindreverdig og uglesett at jeg blir dårlig av å tenke på det. At jeg da selv gikk lærerhøyskolen var visst ikke noe formildende omstendighet. Jeg var en kvise på samfunnets rompe og datteren min led jo dermed av diverse bokstaver og syndromer......

Det preger oss i dag. Jeg tillater ikke at min datter gjør noe som kan sverte mitt eller hennes navn og rykte.

Da jeg flyttet sammen med min nåværende mann, lød folkesnakket ut som om han hadde reddet, frelst og plukket oss opp fra rennesteinen.

 

Jeg kunne skrevet hele kvelden om mine erfaringer som ung mor. Og som alenemor, stemor og småbarnsmor. Men da kan jeg vel kanskje skrive bok selv;)

 

 

[linepetrine]

God ide! Send meg en pm, jeg kan dra nytte av dine erfaringer

 

Trist å høre om måten du og din datter er blitt behandlet. Helt forferdelig, faktisk. Vil bare sende bøttevis med klemmer.

[linepetrine]

dytter en gang til

[Gjest Zima *PP?*]

Jeg ville aldri lest en slik bok..

 

Selv om hensikten med boken er god så vil den virke mot sin hensikt... Hvorfor skal man på død og liv lage en bok om "ung mor-problematikk" - hvilken problematikk er det egentlig å være "ung mor"? ..

 

Kanskje om folk begynte å ha litt tro på seg selv, sluttet å lese alt de kom over, og sluttet å ta alt som folk skriver her inne seriøst ville de sett at "ung mor-problematikk" eksisterer kun hos veldig få.. Og de som syns du er en dårlig mor fordi du er ung? De hadde nok syntes det om du var 30 også. Det går bare på personlighet.

 

Slutt og legg enda mer fokus på mors alder.. Det bare driter ut oss som ikke er sykelig besatt av dette..

[linepetrine]

Takk for friske utspill! Det er helt ok å være uenig

 

Når det er sagt, skal jeg ikke legge så mye vekt på problematikken i boken.

[linepetrine]

Zima: du skriver

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kanskje om folk begynte å ha litt tro på seg selv, sluttet å lese alt de kom over, og sluttet å ta alt som folk skriver her inne seriøst ville de sett at "ung mor-problematikk" eksisterer kun hos veldig få.. Og de som syns du er en dårlig mor fordi du er ung? De hadde nok syntes det om du var 30 også. Det går bare på personlighet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

La meg forklare: boken handler ikke nødvendigvis om problematikken, men den skal nettopp få kvinner til å tro på seg selv. Det virker som om du er en selvsikker jente med bein i nesa som tør å være deg selv, og det synes jeg er kjempeflott! Men det er ikke alle som er som deg, uheldigvis, og det er derfor jeg skriver denne boken.

 

Dessuten har du en del problemer knyttet til det å få barn i ung alder: noen kvinner blir utsatt for abortpress, det er også slik at skilsmissestatistikken viser at det å stifte familie i ung alder øker sjansen for at forholdet ikke skal vare. Som du ser over her er det noen kvinner som skriver om at de mangler støtte fra familien fordi de ikke har rekkehus, to biler og karriere. Jeg ønsker derfor å ta et oppgjør med denne normen.

 

Jeg er fullstendig klar over at eldre mødre til stadighet får høre at de har gamle kropper, og tro meg, det er ikke "det er så synd på oss" - bok, heller tvert imot

 

Hvis du skulle vurdere å kjøpe en slik bok, hva skal til for at du kjøper den, da?

 

Svar meg ærlig, er du snill. Din mening er av stor interresse for meg, og jeg er mye mer int i å føre en dialog med deg enn å "krangle"

 

 

[unnl]

Og jeg har glemt å sende deg mailen...

 

Skal lese gjennom det jeg har skrevet, og sende den til deg;)

[linepetrine]

Det er helt i orden S.M, du har, som de fleste andre av oss, nok å gjøre hihi...

[Gjest]

Supert ) Du har helt rett, men det regner jeg med at du vet ) På tiden at dette blir gjort noe med før det er "for sent". Det jeg mener med det er at det blir vanskligere for hver dag som går å være ung mor. Det blir bare mer og mer utdanning og jobb som skal styre livene våre.

Og man blir nesten automatisk sett ned på hvis man er ung mor.

 

Min historie (for de som gidder)

 

Jeg fikk bedskjed fra min mor om å ta abort. Hun sa jeg ødela livet hennes, og hun knakk helt sammen. Det var veldig vanskelig for meg for jeg er veldig glad i moren min og ville jo ikke ødelegge livet hennes. Så det var harde tider som ente med at vi måtte rømme til noen venner osv. Bare jeg som jobbet på dette tidspunktet og jeg er lærling, så var ikke så mye penger å skryte av. Men så fikk alt en helt annen vendig ) Abort grensen var vi forbi (mamma ble plutselig mye mer glad) og samboern min skaffet seg jobb.

 

Og nå (2 år etter) har vi akkurat kjøpt enebolig på Nøtterøy. Både jeg og samboern min har gode jobber (faktisk veldig gode jobber). Vi har en hund som er familiens bestevenn og jeg har anskaffet meg en 3 årig hest med super god fremtid (det er en mann som har han og trener han opp). Og nå venter vi på en audi A4 stasjonsvogn 2003 modell fra Tyskland.

 

Alle synes vi har vokst masse på oppgaven og at vi er ett supert parr og sist men ikke minst supre foreldre ) Og bestemor elsker barnebarnet sitt og fortiden er glemt )

 

Kan det bli bedre?! Jeg lever virkelig det livet jeg vil leve )

 

Heia unge mødre ) hehe...

 

[Gjest]

Det er jo også kjempe mange fordeler med å være ung mor )

[linepetrine]

Så vakkert Blir nesten litt på gråten når jeg leser dette, jeg. Har også en sønn som heter Lukas, forresten. Lukas med k

 

 

[<3 Felicia og Jonathan <3]

kunne aldri tenkt meg å bli mor sent.. selv var jeg 21 da jeg fikk lille jenta. jeg er lærling, så ja det kan være tøft til tider med økonomien.. men jeg er heldig som har en samboer som har en god jobb.. vi har 2 stasjonsvogner, hus , hund og katt og det vi setter aller høyest er selvfølgelig vår lille hjerteknuser. uten henne gir ikke livet mening! det er hun som gjør livet verdt å leve.. det er hun som gjør at jeg får lyst til å stå opp om morgenen, jobbe og utdanne meg for å kunne forsørge henne.. jeg vil si at å få henne har fått meg til å se helt annerledes på livet.. jeg har aldri vært så lykkelig. det er så utolig å se en del av seg selv vokse opp og bli et fantastisk menneske med en utrolig personlighet.. og ikke minst hvordan smilet og latteren hennes bare lyser opp en grå hverdag. jeg ville absolutt lest boken din! det provoserer meg når de eldre mødrene kritiserer oss yngre mødre. det finnes ingen bedre tid i livet for kroppen å skulle gå gravid på enn i 20 årene.. masse lykke til med boken din

klem fra oss

[MyBabyGirl]

så bra! jeg ville gjerne ha lest den! jeg var 19 når jeg fikk snuppa mi,og hun var planlagt fra første sekund! faktisk så brukte vi 1 år på å bli gravide også..

[linepetrine]

Hyggelig å lese, jenter! Stå på

[torden]

vil definitivt kjøpe boken din! tror det vil hjelpe mange usikre unge mødre å se hvordan andre i samme situasjon har det:P tror det er best både for mor og barn å få barn tidlig. Er 18 selv og har ei datter på 2 mnd. skulle gjerne vert ferig med skolen først, men sånn blei det ikke. koser meg som mamma;)

[linepetrine]

Lykke til, da

[Bdancer]

har tenkt masse på akkurat dette. har fått høre selv (24 år) at jeg er en ung mor, og skjønner ikke helt hva de mener. i Oslo er gjennomsnittet for førstegangsmødre 31 (hvis jeg ikke husker helt feil). Og det er jo biologisk ALT for sent!! Synes det er så tåpelig med damer i 30åra som klager over at de er barnløse............ Jeg synes man absolutt ikke bør bli mor før man er moden for det, og kanskje angre på alt man heller skulle ønske man kunne gjort. Men jeg føler meg helt klar for å være mamma og det var rette valget for meg, vil ha meg frabedt å bli fortalt noe annet. Greit hvis man er 16 og ikke har fullført ungdomskolen enda... men jeg er ferdigutdannet, har fast jobb, hus, bil osv. ikke at det har noe å si, men er jo en viktig del som gjør ting enklere! Er veldig glad for at jeg er ferdig på skolen!!! Men samfunnet burde hjulpet mødre i utdanning mye mer, enn å bruke penger på assistert befruktning til for gamle mødre. men det er nå min mening...

[Meesah og HattiFnattene♡]

prøvde å sende pm til deg, men det gikk ikke. Melder meg også frivillig som intervjuobjekt. Fikk eldstedatteren som 18-åring, og tvillinger når jeg var 22, så jeg har merket godt på den innstillingen fra folk ja. Verte er at du kan ikke være sliten, fordi du har "satt deg selv i situasjonen"

[linepetrine]

Jeg har nok intervjuobjekter, men jeg er likevel interressert i å gi deg en stemme. På en side har jeg ulike kommentarer fra unge mødre, så du kan skrive en slik kommentar på 5-10 linjer. Skriv litt om hvordan samfunnet møter deg, og hva du mener bør være annerledes.

 

Grunnen til at du ikke fikk sendt meg en pm var at innboksen var full. Har slettet noen meldinger, så nå skal det gå.

 

Lykke til! Jeg er imponert over at du ble trebarnsmor i en alder av 22

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Nopp

Går fremdeles ikke :-)

men jeg skreiver litt her...

 

De vanskeligste for meg er at fordi jeg ikke bor i byen (har verken råd eller lyst), men har har valgt å bo på landet hvor vi faktisk kan ha både dyr og hus, så er det nærmest umulig for meg å få fullført noen utdannelse. Samboeren min må pendle frem og tilbake til Oslo, fordi det ikke finnes datajobber her vi bor, så i uka ser han nesten ikke barna i det hele tatt. Det vil si at jeg praktisk sett er alenemor i uka, siden han ikke er hjemme før en halvtime før gutta våre legger seg. Når jeg er sliten, møter jeg MINIMAL forståelse fra folk rundt oss. "Denne situasjonen har vi satt oss selv i", men jeg ville fremdeles vært sliten selv om jeg var 10 år eldre. Jeg kan ikke jobbe fullt og ha unga i full bhg fordi det koster mer enn det det er verdt. Litt under halvparten av lønna vil gå til å dekke bhgutgifter. Dessuten er det nesten umulig å få heltidsjobb her oppe.

Jeg har opplevd å ikke få jobber fordi jeg har barn, og fordi folk ikke kjenner familien min. Det eneste jeg har mulighet innenfor er turnusarbeid, noe som kræsjer siden bhg stenger 5, og samboerenmin er hjemme halv syv. Det sier seg selv at det blir vanskelig for meg å jobbe fra 3-23 på ettermiddagen. Så nå er jeg vikar på et eldresenter, og vet aldri hvor mye jeg vil tjene. Jeg vil gjerne ha utdannelse, men siden jeg har valgt å prioritere mine barn så blir det problematisk.

Samtidig står regjeringen og maser om makspris, full barnehagedekning, fjerning av kontantstøtte, at det blir født for få barn i Norge, at unge mødre skal få mer i engangsstønad, og at familier med MER enn tre barn skal få ekstra barnetrygd.

Det føles som et hån. Jeg er den siste til å belage meg på å få penger fra staten. Jeg vil mer enn gjerne jobbe og klare meg selv. Men det er ingen måter staten vil hjelpe meg på, siden jeg verken vil svindle NAV eller gå på sosialen for å nå målene mine.

 

Samtidig angrer jeg ikke på at jeg fikk barn tidlig, jeg har mulighet til å være mer hjemme med barna mine, siden jeg ikke er opphengt i "karriere", jeg husker fremdeles masse fra min egen barndom, jeg har nok litt mer energi og krefter (noe som kommer godt med) og jeg synes det er flott at barna mine har oppegående besteforeldre.

 

Jeg mener jeg er en god mor, likevel må jeg gjøre alt dobbelt så bra, og dobbelt så riktig, bare for å bevise at jeg er en god mor selv om jeg er ung.

 

Og jeg er så lei kommentarer fra voksne damer som har hatt kunn ett eller to barn (med flere års mellomrom) om at jeg må ta hensyn til samboeren min siden han jobber. Jeg går jo tross alt hjemme annenhver dag.... De kan ikke forstå hvorfor jeg er sliten.

Jeg skal si dere det jeg, at det mest spennende jeg gjør når jeg er alene hjemme, er å gå en tur, eller nyta at jeg kan spise et måltid i fred og ro. Resten av tiden sover jeg.

 

 

Litt mer enn det du ba om, men du får plukke ut det du selv mener er interessant.

Og så får du bare si ifra hvis du lurer på noe

[Meesah og HattiFnattene♡]

Og ja...hadde det ikke vært for at jeg fikk datteren min som 18-åring, hadde jeg nok ligget i en grøft et sted nå. Det var å bli mor som fikk meg til å våkne opp og ta tak i livet mitt. Jeg var ikke intressert i å fullføre videregående en gang, før jeg fikk henne.

 

Jeg kommer aldri til å være bitter fordi jeg fikk barn tidlig, jeg føler ikke at jeg har måttet forsake noe pga dem. Men jeg merker godt at samfunnet ikke er lagt til rette for sånne som meg. Alle forventer at jeg skal mislykkes med alt fra rollen som mor, til samboerskapet, til utdannelsen min. Heldigvis gjør det meg bare mer opsatt på å bevise at de tar feil.