Det å være feit.........og klage.....??

[Gjest]

OK helt i orden....=)

[Gjest]

Jeg skjønner ikke helt at du, i en såpass moden alder som du er har så liten forståelse for akkurat dette her. Da jeg var 10-11 år gammel, kunne jeg komme med teite utsagn med "det er så ekkelt med alle de feite som spiser sjokolade og bare klager". Nå har jeg kommet over det stadiet forlengst, og oppnådd en viss forståelse for andre mennesker.

 

Nei, det er neppe noe vanskelig for overvektig mennesker å tenke at det fins et sunnere alternativ en melkesjokoladen. Nei, det er nok heller ikke vanskelig å tenke at brus kan byttes ut med vann. De er nok også, slik som alle andre oppegående i samfunnet, smertelig klar over det faktum at brusen er en stor synder i mange av kiloene de har på kroppen.

 

Og jeg ser du spør; "Hvorfor er det så vanskelig å bytte ut slike fettprodukter med sunne, og hvorfor klarer en ikke å spise en porsjon og vente, istedetfor å spise to porsjoner?"

 

Fordi det handler om psyken. Årsaken til at enkelte er overvektig handler ikke bare om fysiske sykdommen som du refererer til. Mat har en viss kobling til psyken. Man kan gjerne tenke at jeg stapper i meg det siste jeg bør akkurat nå, men allikevel føler man en viss trang til å gjøre akkurat det.

 

Det er som med alle andre avhengighetsmomenter i livet. Det kan være at man innbiller seg at verden ikke holder til i morgen hvis jeg ikke spiser den sjokoladen, det kan være alt fra at man ser på det som en overlevelsestrøst i livet generelt til en gammel vane som er vondt å vende.

 

Det er lett å si at det bare er å stå over fristelsen når man er i butikken. Men, så enkelt er det sannelig ikke. Da hadde det jo neppe vært et problem i dagens samfunn.

 

Jeg har valgt å stille meg i en posisjon der jeg viser forståelse fremfor avsmak. Nei, jeg liker ikke å se at overvektig folk kjøper inn lass av godteri og spiser usunt. Allikevel har jeg valgt å se på det med et åpent sinn. For alt jeg vet er alle ganger de kjøper dette, et engangstilfelle eller for en spesiell dato. Det skader heller ikke meg hva andre gjør, såfremt jeg ser at de bare skader seg selv og ingen andre.

 

Mat blir en besettelse og avhengighet som alt annet i samfunnet. Vi sitter alle med forskjellig forhold til mat. Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til det - liker det ikke, føler aldri jeg har hatt noen særlig smaksopplevelser, og jeg gjør ikke som de fleste - tenker på mat og hvor godt ditt og datt hadde vært.

 

Men, jeg er avhengig av andre ting som er minst like skadelig, og psykisk på samme måte. Etter å ha røyket i snart 7 år, burde jeg jo kunne gå forbi kassen uten å kjøpe røyk. Det er allikevel ikke så enkelt. Det har blitt en psykisk ting som for andre med mat. Jeg ser på det som noe jeg trenger for å komme meg igjennom hverdagen. Tåpelig? Ja, uten tvil - men ikke så enkelt.

 

Jeg er avhengig av smertestillende, og har en tendens til å proppe det i meg så fort jeg merker jeg begynner å få en hodepine som kan resultere i migrene. Det er også en fryktelig dum og uansvarlig handling. Men siden det trolig vil gjøre alt bedre, og at jeg tar andre medisiner i håp om å slippe et migreneanfall - gjør at jeg derigjen faller inn i en ond sirkel.

 

Hvorvidt du ikke forstår forskjellige menneskers situasjon eller ikke, betyr ikke at de liker å se kiloene gå oppover på vekten. Grunnen til at de klager kan være mer dyptliggende enn hva du ser på overflaten. Og det er helt utrolig at du ikke kan forstå så.

[Anonym bruker]

Du skriver feite mennesker. Sykelig fedme har gjerne underliggende problemer som er medisinske i en eller annen grad. Avhengighet til mat. Spiseforstyrrelser. Hormonelle forstyrrelser. Mer fysiske medisinske problemer. Veldig mange "feite" mennesker har årsaker til fedmen som gjør det svært, svært vanskelig å bli kvitt den.

 

Du forenkler saken, og jeg synes du virker en smule arrogant i forhold til det. Det finnes sikkert overvektige som kun kan skylde på dårlige matvaner, men hvordan vet du hvem som er hvem? Kanskje de som klager har en lidelse, men ikke har fortalt deg om den? Diskriminering av overvektige er et fakum, og jeg tror ikke en slik svart på hvit fremstilling som du kommer med i hovedinnlegget er særlig virkelighetsnær.

[Gjest]

Du kan da mene alt du ønsker om min arroganse fordi jeg legger ut en tråd om spm ang dette.

Som jeg sier så vet jeg ikke hvem som er hvem, men retter spm til de som har dårlige matvaner og ikke sykdom, og si at det IKKE finnes er å si at man kan fly!

[Anonym bruker]

Jeg skrev at du virket en smule arrogant i forhold til dette, ikke noe om hvorvidt jeg oppfatter deg som arrogant pr definisjon

 

Jeg har heller ikke sagt at det ikke finnes de som kan skylde overvekten på dårlige matvaner, men hvor grensen fra å ha selvforskyldte dårlige matvaner til at det blir en sykdom. Vet du det?

 

Jeg synes fortsatt du forenkler et tema som er så komplekst at det forskes på det.

[Anonym bruker]

Bra, Siklerotte.

[Dotten]

Svarer i bunnen av innlegget, da det å legge inn svar midt inni, bare forsvinner

 

Klart man bare kan la være å kjøpe den sjokoladen på butikken, men det er jo nettopp det som er problemet til mange. De klarer ikke å la være. Greit de kanskje har en dårlig grunn til å skrike og klage på vekten sin... men sånn er det nå bare....

Nå er ikke jeg overvektig. Litt babyfett på magen har jeg enda, men jeg kan spise hva jeg vil og når jeg vil (he, he) uten å legge på meg! Jeg tenker mange ganger at jeg ikke bør spise så mye sjokolade og chips... men klarer jeg la være å kjøpe for det?? Noooot!

 

Så jeg forstår de overvektige også jeg.... Som det skrives over her, går det mye på psyken osv. Det tørstespises fordi man er tjukk, deprimert, spiseforstyrrelse osv. Det er nok ikke så enkelt å bare si at "kan man ikke bare la være da....?" Ligger nok for mye bak. Jeg er sjoko-avhening og potetgull-avhening. Sånn er det bare He, he. Har ellers ingen "unskyldning". Er bare en liten godtemoms

 

[Gjest]

Hehe.....siklerotte, jeg har ventet på deg=)

Jeg har vel heller ikke sagt *det er så ekkelt med alle de feite som spiser sjokolade og bare klager".

Jeg spør om noe helt annet og å bli sett på som lite forstålig person så burde man kanskje forklare da.

For det handler ikke om at jeg ikke forstår, men jeg lurer på hvor stort problem det er å klare å innstille seg selv til å forandre en hverdag rundt dette?

 

Klart jeg skjønner det handler mye om psyken og vanen som omfanger oss i hverdagn, men strengt tatt som du sier så omhandler det også mange andre momenter, og man ser da personer overalt som velger å snu om på dette og klarer det!

 

Jeg prøvde også å holde dette emne utenom flere av disse sykdommene, men skjønner da nå at alle overvektige som ikke klarer å gå ned i vekt har en form for psykisk lidelse.

 

Eller omhandler det til tider problemer med å snu vanen?

 

At det ligger psykisk ja, men alle tilfellene ligger vel ikke såpass dypt at det ikke går ann å forsøke å snu en vane, som å la være å ta med den brusen?

Viljen er vel også et moment her, vilje til å forsøke?

 

Jeg har da ikke skrevet noe negativt i noe form her annet enn å spørre....... om jeg blir i dine øyne teit og dum fordi jeg tar opp dette, så får det være=)

 

Men takk for en formulert innlegg=)

[Gjest]

Har selv vært den som har spist sjokolade hver dag, men har snudd den vanen selv. =)

Det er vel også derfor jeg spør, for jeg lurer på hvor stort problem det er å snu om på vanene en har i livet, som mat og sikkert masse annet=)

[grå :)]

ja, jeg er feit.

ja, jeg ville gjerne vært tynnere så jeg klager vel sikkert.

 

men vet du hva? jeg spiser faktisk fint lite godis og jeg drikker fint lite brus. det som handles inn av sånt her i huset er det faktisk ikke jeg som spiser.

 

min årsak til overvekten er til dels gener, men jeg har også et vanskelig forhold til mat. jeg har ingen metthetsfølelse til tider og som oftest spiser jeg kun bestemt mengde mat fordi jeg vet jeg ikke bør forsøke bli mett. i perioder der jeg er nedstemt sliter jeg med trøstespising som faktsik er veldig vanskelig å kontrollere. blir en avhengighetsgreie på lik linje med andre avhengighetsskapende stoffer.

i tillegg blir det slik at jo flere kilo, jo mere stillesittende blir man. det gjør ikke akkurat saken bedre.

 

jeg vet at jeg kan få bort noen kilo ved åtrene hardt, men hva når jeg faktisk ikke har mulighet til det og jeg rett og slett er for tung til å feks løpe.

 

jeg har forsøkt tabletter, jeg har forsøkt forskjellige dietter, treningstyper osv siden jeg var svært ung. jeg har ikke lenger noe normalt forhold til mat og vekt.

 

å gå til legen for å få hjelp er håpløst. jeg vet hva jeg trenger, men tilbudet jeg kan få er operasjon og det synes jeg ikke noe om. jeg vil heller ha hjelp av en psykolog til å ordne opp i problemene mine fra barne og ungdomsår, hjelp fra en ernæringfysiolog for matproblemene og helst litt støtte for å kunne bruke treningssenteret.

er jo ingen vits å operere seg når problemet forblir.

 

det er faktisk ikke slik at alle overvektige sitter og propper godis, men det er vel kanskje litt vanskelig å forstå for sånne som deg

[Gjest]

Ja, mulig det blir et forenklet utkast, men igjen så har jeg da en forståelse da ofte dette kan dreie seg om en sykdom.........

Derfor ønsket jeg å fokusere på da de som evt ikke har en sykdom å legge til grunn, og i tillegg sette i gang en diskusjon=)

 

[Anonym bruker]

Du klarte å starte en diskusjon

[Gjest]

Jeg takker for et ærlig svar i tråden her=)

Men lurer litt på hva du mener som *sånne som deg*???

 

Hvorfor er jeg *sånne* fordi jeg spør? Eller....?

[Huldretuss]

Sukker er mer vanedannende enn heroin har jeg lest. Så det er nok ikke så lett å slutte hvis man først har gjort seg avhengig...

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Så sinnssykt dum du virker som skriver et sånt innlegg. Skal du si det samme til ungene dine om de blir overvektige?

 

Trodde en trebarnsmor hadde litt mer vett og forståelse.

 

Tror du de som er fete syns det er gøy? Tror du ikke de vet at de ikke burde spise så mye usunt? Tror du de liker å være sånn? Du sier du ser bort ifra det med "sykdom".

 

Vel, det er faktisk en sykdom uansett hvordan du snur og vender på de. De klarer ikke spise sunnere, det er faktisk et tvangsaspekt ved det hele. De vil men får det ikke til, for hvert nederlag blir neste matinntak like usunt og de blir mer og mer utenfor..

 

Håper du aldri blir tykk, for din egen del.

[Gjest]

Hehe....*rister litt på hode her*

 

Bare angrip det du orker....

For faktumet er at det finnes mange som faktisk velger å gjøre noe med det av egen vilje. Hva med de......? Men de har kanskje ikke en sykdom de da?

 

Om jeg hadde hatt to barn......hadde jeg vært unnskyld da eller?

 

 

[KaMa]

Uten at jeg har lest samtlige svar, så tipper jeg du er en "sånn" som ikke klarer å se hvordan ting egentlig er, siden du i hovedinnlegget skrev det du skrev og at modereringen i utsagnene kom diltende etter div respons.

 

Ting er virkelig ikke så enklet som det du åpenbart tror.

Selv kuttet jeg ut sukker fra kostholdet mitt i 2003/04, og spiser nå temmelig begrenset med usunne ting. Fettmat av typen junkfood og ferdigprodukter spiser vi sjeldent. Brus, juice (unntatt grapefruktjuice) og saft har ikke vært en del av husholdningen på det jeg kan huske. Hvitt brød blir kjøpt en sjelden gang avhengig av maten og selskapet, hverdagsbrød er rugbrød. Som pålegg bruker vi ost og skinke, ingen søte pålegg. Jeg kan fortsette og fortsette å utlevere kostholdet vårt til deg, men det blir egentlig meningsløst siden du i utgangspunktet har gjort deg opp en så snever oppfatning.

Men en liten tilleggsopplysning, jeg har også trent styrke og kondisjon, tre ganger i mnd i ca året nå. Jeg har fremdeles for mye vekt å drasse på, og gravidemagen forsvinner pokker meg ikke. Så jo, når jeg føler for det så klager jeg det jeg har lyst til og syns verden er blodig urettferdig, spesielt siden jeg lever sammen med en som kan spise godis og potetgull i et år uten å legge på seg nevneverdig.

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Hvis du leser så skriver jeg jo at det er et tvangsaspekt med det. Går ikke tvang innenfor sykdommer hos deg? Tror du virkelig de VIL være feite? Det er en trøst og det er det eneste de har.

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Nei, du hadde ikke vært unnskyldt da. Sjokkerer meg bare at du som mor kan sitte å skrive sånne ting som at "feite skal ikke klage". Rett og slett noe jeg forventer av lillebror på 7.

[Stjerne37]

Men heldigvigvis så liker ypperten feite damer,så det er ennå håp hehe..sukk:)

[Gjest]

Jeg vet at ting ikke er så enkelt, men all fedme her i tråden blir bortforklart med psykiske sykdommer. Greit, da sier vi at fedme, all fedme er psykiske sykdommer.....men jeg lurer på dette siden jeg ser så mange som klarer å snu på vanene sine, har selv gjort det som du beskriver, kuttet sukker og andre saker.

Så da lurer jeg vel kanskje på at ofte så gjemmer man seg bak det at dette ikke går å snu på?........hmmm...

 

At tråden starter med ordene som den gjør er vel en litt hensikt valgt av meg.....

 

[Gjest]

Ja helt utrolig.......og jeg har vel aldri sagt at feite IKKE skal klage....har jeg?

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Jo, det syns jeg du har. "Det er vel bare å ikke kjøpe den sjokoladen"

 

Synd du ikke ser at det ikke er bare bare. Blir som at jeg skulle si at det er vel bare for deg å sette deg inn i andres situasjon men det er noe du ikke klarer så det blir akkuraaaaaaaaaaat like dødfødt!

[KaMa]

Det er slett ikke sant. At jeg har ikke skrevet et kvekk om psykisk sykdom, ei heller om sukkeravhengighet eller spiseforstyrrelser.

Ikke dermed sagt at det ikke er reellt for svært mange, men det finnes også flere aspekter.

Tilfellet du beskriver først er dog ikke særlig vanlig, vil jeg tro. Men du liker kanskje å tro at det er det?

 

Mennesker er forskjellige fra naturens side. At samfunnet setter en standard som alle måler seg etter skaper urealistiske oppfatninger av hva som er "normalt".

[Stjerne37]

Klart det går an å snu om på kostholdet sitt,men ofte klarer overvektige det bare i en periode,ned 20-40 kilo og opp igjen det samme++.

Har selv gått ned 20 kilo 3-4 ganger,men så blir jeg lei.Lei av å trene selv om jeg er ivrig sånn med en gang.

Kunne faktisk ønske at trening ble en del av hverdagen min,en selvfølge liksom,men for meg er trening en forbindelse med slanking..derfor jeg blir lei.