Smutthullet for gravide studenter

[C@milla *EMIL*]

Guriland ska sei du har peiling!! )

 

For det første, ka går "gradert" ut på?

 

Har ein mann som jobbe 60 % og har studier resten, eg har i år studert 50 % og jobba litt vikar. Termin i august og skal etter planen ta 50 % studier neste år og. sånn som det ser ut nå, har eg kun rett på eingangsstønad? Eller får eg omgjort lån til fødselsstipend bare med 50 % studierog? Viss eg då tar 75 % studier, vil mannen min kunne ta ut permisjon med lønn då? Nå får han bare 2 uker uten lønn..

 

Om du svare e du ein knopp altså!! )

[Tromsøstudent]

Jeg tar på meg å være en "knopp"

 

Gradert uttak betyr at en arbeider deltid, og får betalt i 100%. Utbetalingen mellom det arbeidsgiver betaler og 100% stilling utbetaler NAV.

 

Når det gjelder studier i 50% så er jeg veldig usikker på hvordan det er med fødselsstipend.

 

Fra lånekasens forskrift leser jeg at du ved deltidsstudier på minst 50% så får en støtte utifra den studiebelastningen du tar.

 

Beregningen av fødselsstipendet skjer etter "Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på".

 

Fra denne ordlyden kan det virke som om du da vil få fullt fødselsstipend. Om det virkelig er slik eller ikke må du spørre lånekassen om. Jeg er usikker.

 

Dersom du øker din studieprogresjon til 75%, så vil det utløse et omsorgebehov for barnet, noe som gjør at mannen vil få foreldrepenger i de 29 ukene.

[C@milla *EMIL*]

Ja det va den knoppen eg meinte )

 

Takk for det du, nå gjenstår det då egentligt å finna meg et studie te då.. hm.. ) barre for å væra sikker.

[Anemone81]

Denne løsningen virker jo nesten for god til å være sann

 

Har noen spørsmål jeg håper noen vet svar på:

 

Jeg har fått med meg at Lånekassen ikke stiller krav til studieprogresjon mens man mottar fødselsstipend, men er det virkelig slik at NAV heller ikke stiller noen krav om at man må ta eksamen for at far skal få være hjemme? Utfra regelen om at mor må være i minst 75% jobb/ studier var jeg redd det ikke holdt å være student bare på papiret.

 

Og hvordan blir det egentlig med fødselsstipendet når man snart har brukt opp årene sine med støtte fra lånekassen?

Jeg vil ved termin ha fått støtte i 7,5 år, og har altså igjen et semester med støtte. Jeg ser i lånekassens regelverk at et av kravene for å få fødselstipendet er at man har rett på videre støtte, men det står ikke noe om hvor lenge? Kan jeg få stipend i 42 uker selv om jeg egentlig bare har rett på et semester til? Det er jo regler om at man kan få støtte lenger hvis man er forsinket pga fødsel, er det da en løsning å unngå å ta noen studiepoeng i høstsemesteret, slik at jeg blir " forsinket"?

Er strengt tatt ferdig med studiet mitt nå før fødselen pga innpassing av tidligere studier, men kunne tenkt meg å ta noen emner av siste året hvis jeg har tid og ork.

 

Mitt siste spørsmål er om smutthullet også fungerer når mor har jobbet endel ved siden av og evt tar vanlige foreldrepenger i stedet for engangsstønad. Kan vi ta ut de vanlige 44/54 ukene og at far etter mors 6 uker tar en gradert del av disse (f.eks at mor og far tar 50% hver) samtidig som jeg er oppmeldt til studier og får fødselsstipendet?

 

Dette ble langt og kronglete...blir veldig glad for svar

[Tromsøstudent]

Til spørsmålet om en må være reell student eller papirstudent.

 

Det aktuelle vilkåret i folketrygdloven lyder:

"b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,

c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid"

 

Jeg vil forsøke å behandler ulike sider ved dette:

 

1. Krav om å bestå eksamen

Lånekassen utfører etter hvert semester en kontroll på om en har bestått eksamen. En får da omgjøring fra lån til stipend basert på de studiepoengene en har produsert.

 

En slik ordning har ikke NAV. NAV utfører ingen kontroll på hvem som faktisk har bestått eksamen og hvem som ikke har dette. Dette gjør at det i praksis er nok å dokumentere at en er meldt opp til eksamen.

 

2. Hvilke utdanninger godkjennes?

Vilkåret er da at det skal være en "offentlig godkjent utdanning". Dette betyr at det skal vær en veldig sær utdannelse for at det ikke skal godkjennes. Jeg vil anta at alle utdanninger som er finansiert av lånekassen også vil godtas av NAV. Er du i tvil så spør.

 

3. Kontroll

Det neste spørsmålet er hvorvidt NAV kontrollerer de faktiske forhold.

 

Når det gjelder kontrollspørsmålet skriver rundskrivet:

 

“Departementet mener at det for trygdeetatens kontroll vil være tilstrekkelig at det i forbindelse med fremsettelse av krav om fødselspenger til far fremlegges opptaksbevis og utdanningsstedets bekreftelse av at mor har påbegynt en utdanning. Trygdeetaten vil uansett ikke ha mulighet til å føre kontroll utover det å oppstille krav om dokumentasjon for opptak/registrering samt betalt semesteravgift/ skolepenger og å avkreve egenerklæring ved fremsettelse av krav. Stønadsmottaker forplikter seg ved egenerklæring i form av underskrift på skjemaet for krav om fødsels- og adopsjonspenger til å gi beskjed om endringer i blant annet studiesituasjonen."

 

Basert på dette er det simpelten nok å være oppmeldt som student, og betale semesteravgift. Mer enn dette vil ikke bli etterprøvd.

 

3. Egenerklæringen

Utfordringen i forhold til å være papirstudent er egenerklæringen.

 

Du skal erklære at du er student.

Så hva skal til for å være student?

- Det ene er det formelle, altså å være meldt opp. Dette kontrolleres jo.

 

- Det andre er det reelle.

Jeg vil anta at det ikke kan stilles krav om at en må være en flittig og hardt arbeidende student. Dette kravet er det ingen som stiller til en student (bortsett fra framtidige arbeidsgivere).

 

Det må etter dette være nok at en gjør de minimumskrav som stilles til en student. Minimumskravene kan vel oppsummeres slik:

- Oppmelding osv.

- Utfører obligatoriske krav. (obligatorisk oppmøte, obligatoriske innlevereinger etc.)

- Møter på eksamen.

 

Det er mange studenter som kun utfører dette. Jeg vil da si at dette er nok.

 

 

4. Oppsummering

- I forhold til hva en kan bli "tatt" for så er det nok at en oppfyller de formelle krav, dvs. oppmelding.

 

- Fordi det stilles krav om at en erklærer seg som student, bør det være en minimumsrealitet i dette.

 

- Ettersom informasjonen om smutthullet blir spredd til flere, vil det kunne oppstå kontroller fra NAV. En vil da se på de reelle forhold.

 

- Det kan derfor ikke utelukkes at det plutselig kan stilles strengere krav enn det som er stilt i rundskrivet.

 

 

5. Konklusjon

I tillegg til å være formelt meldt opp som student bør en for å unngå anklage om trygdesvik følge opp det minimum som kreves av studenter på vedkommende studie.

 

Det betyr at en utfører obligatoriske arbeider og møter opp på eksamen.

 

 

Dette betyr igjen at ved valget av hvilket studie en bør velge, må en også undersøke hvilke obligatoriske krav som stilles.

 

 

Dersom en kun velger å melde seg opp for så å gi blaffen vil en med over 99% sannsynlighet gå helt klar av dette.

 

Likevel mener jeg at:

1. Du ikke har noe å tape på å slenge opp et ekstra årsstudium på CVen din. (riktig nok med dårlige karakterer).

2. Ved å gi blaffen vil du selv vite at du har snytt fellesskapet for penger du egentlig ikke hadde krav på.

3. Ved å oppfylle minstekravene mener jeg du kan ha en god samvittighet for din egen del, og med tanke på evt. kontroller.

[Tromsøstudent]

Til det andre spørsmålet om å ha brukt opp tiden.

 

Jeg synes lånekassens praksis på slike tvilstilfeller ofte er mildt sagt tvilsom i forhold til det regelverket de har å forholde seg til. Så uansett ville jeg spurt lånekassen om dette for å være sikker.

 

Når dette er sagt, så mener jeg det ikke skal være noe problem at du er i slutten av den perioden du får støtte.

 

 

Til det siste spørsmålet:

Det er ikke noe problem at mor og far deler på foreldrepengene, så lenge mor er aktiv i minst 75%.

 

I dette tilfellet ville jeg imidlertid regnet godt på det for å se at det skal lønne seg.

 

Jeg er litt usikker på hvordan utregningene vil bli i et slikt tilfelle, men anbefaler at dere stikker på NAV og ber om hjelp til dette.

 

Da må dere vite hvor stor inntekt dere begge har, både med tanke på % og utbetaling. Når dere vet dette vil dere kunne få god hjelp. Mener NAV sitter på en del regneark og kalkulatorer som vil kunne hjelpe dere til å finne en god løsning på dette.

[Anemone81]

Tusen takk for grundig og klargjørende svar!

Utrolig flott av deg å hjelpe oss alle med dette

[trulte86]

Hei!

Jeg er også en av de som må ha det inn med teskje!

 

Jeg er student(uten inntekt), han jobber heltid.

Gradert uttak tilsier at han må jobbe minst en dag i uka sant? å dersom han gjør det så får vi både engangsstønad,foreldrestipend, far får betalt fra NAV for de 29 ukene og i tillegg betalt fra arbeidsgiver for den ene dagen i uka?

 

Er ikke dette for godt til å være sant?

Det betyr jo at vi kan gå hjemme begge to..(siden jeg ikke har obligatorisk oppmøte og like gjerne kan studere hjemmenifra)

 

Så da håper jeg at vi bare blir gravide snart..

Ting har vist seg å ta laaang tid..

 

Tuuuusen takk for at du deler slik info med oss andre!!

 

[Tromsøstudent]

Det virker som du har forstått det...

 

Mener bestemt at det ikke er for godt til å være sant.

[trulte86]

Jippi

 

Tuuusen takk igjen!

[valval]

Det virker som du (Tromsøstudent) har kontroll på sakerne...

 

I mitt tilfelle er både jeg og barnefar fulltidsstudenter.

(ingen jobbing, bortsett fra på sommeren/ feriene)

 

Hva er den beste/ mest lønnsomme løsningen da?

 

Sånn som jeg har tenkt da, så tar jeg ut engangsstønad (33 854,-)

og 42 uker med stipend. Barnefar har da vell ikke rett på noen ting i og med at jeg tar full permisjon... ?

 

Takk for at du tar deg tid til dette altså. Du er en knupp!

[Totettitett]

Du er fantastisk til å veilede i denne jungelen tromsøstudent!

 

Jeg lurer på en ting jeg også.

Tror jeg har alt greit nå, men;

hvor står det at mor må jobbe/være student 75% for at far skal få fleksibelt uttak? Finner bare at det må være fulltid jeg...

[Tromsøstudent]

Måtte sjekke opp dette spørsmålet litt grundigere, men fant løsningen.

 

Folketrygdlovens § 14 - 13 første ledd sier at far kan ta ut foreldrepenger dersom mor arbeider og/eller studerer på "heltid".

 

Så må det spørres om hva som regnes som heltid. Det vil være urimelig om far ikke kunne ta foreldrepengene om mor arbeidet i 98% stilling og ikke i 100% stilling. Likevel så må grensen dras et sted.

 

I andre ledd reguleres virkningen av om mor ikke arbeider/studerer heltid. Virkningen er at fars foreldrepenger reduseres tilsvarende. I andre ledd andre punktum dras grensen opp. Det aktuelle vilkåret lyder:

"Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren foreldrepenger beregnet i samsvar med sin egen stillingsdel.". (Folketrygdloven § 14-13 andre ledd, andre setning).

 

 

Lovteksten bruker her begreper som "stillingsdel" og "arbeidstid". Begge disse henviser til betalt arbeid og ikke studier. Det kan da spørres om det stilles et krav til høyere aktivitet ved arbeid enn ved studier. Hverken forarbeidene eller rundskrivet sier at det skal være andre krav for arbeidstakere enn studenter. Begrunnelsen for regelen er at en skal unngå "dobbeltomsorg". Basert på dette må en kunne slutte at 75% kravet også må gjelder for studier og studier/arbeid i kombinasjon.

 

Når en da legger til praksis fra NAV, der de aksepterer arbeid og studier i kombinasjon på 75% (Da vår første ble født i 2003, gikk mor på skole og arbeidet i tilsammen 76%, dette var aksepterrt uten problem), så må det være helt klart at 75% kravet også gjelder for studenter.

[happygilmore]

Har prøvd inne på "Gravid i utlandet," men ingen hjelp å få. Så da tenkte jeg på deg, da, Tromsøstudent

 

Jeg er norsk statsborger, har bodd i Sverige ett halvt år nå, studerer og skal studere her tre år tilsammen. Vi planlegger barn etterhvert. Min mann skal jobbe i Norge, pendle frem og tilbake.

 

Jeg har altså norsk personnummer, norsk pass, jobber ikke i Sverige, men studerer heltid. Men for å få bankkonto og mobilabonnement her i Sverige måtte jeg "folkbokföra" meg på Skatteverket og fikk dermed også svensk personnummer. Jeg har IKKE meldt flytting, men jeg ser inne på mine sider på Lånekassen og Skatteetaten at adressen min automatisk er blitt oppdatert til min svenske... Betyr det at jeg har mistet retten på engangsstønad fra NAV (og eventuelt andre stønader)? Jeg har prøvd å kontakte dem angående våre rettigheter for vår situasjon (når det gjelder penger, permisjon osv, osv), men de svarer ikke.

 

Og når det gjelder gradert uttak for mannen min; han skal jobbe i kystvakt, tre uker på, tre uker av - hvordan kan det bli mulig for ham å ta gradert uttak, om det i det hele tatt er mulig?

 

Beklager langt innlegg, takknemlig for svar

[Anonym bruker]

Går dette om far er student, men har jobb som tillkallingsvikar? Eller må far være ansatt i en fast stillingsprosent?

[Anonym bruker]

Jeg studerer på Nki og der er studiet normert til 50%. Kan jeg melde meg opp til et annet studie samtidig slik a jeg får opp prosenten eller er det for sent? har termin i august.

 

[Tromsøstudent]

Valval:

 

Da vi fikk vår siste var vi også begge fulltidsstudenter. Det var imidlertid en forskjell. Jeg hadde en 7% stilling som lørdagspostbud. Dette gjorde at jeg hadde en inntekt i 6 av de 10 siste månedene. Så da fikk jeg foreldrepenger.

 

Foreldrepengene fikk jeg beregner utifra inntekten for hele året (altså inkludert sommerferien). På den måten fikk jeg ca 4-5000 ekstra i måneden.

Dette i tillegg til det du beskriver.

 

Siden dere ikke har noen inntekt oppfyller dere ikke kravet om 6 av de 10 siste månedene.

 

Det er likevel muligens et smutthull for dere også...

 

Kravet om å være yrkesaktiv 6 av de 10 siste månedene for fars vedkommende er knyttet til månedene før han tar sin permisjon. Fars permisjon må være avviklet før barnet fyller tre år.

 

Dette betyr at om han får en veldig liten delitdsjobb nå, dvs at han arbeider en vakt eller to i måneden, pluss sommerferien, så vil han når det har gått 6 måneder kunne ta foreldrepermisjon fra denne jobben. Regnestykket vil da se slik ut: Han tjener 1500,- i 4 måneder (6000,-) Han tjener 35000 i løpet av to måneder på sommeren. Dette gir et grunnlag på 41000 på 6 måneder. Dette gir en årsinntekt på 82000.

 

Dette gir han rett på en ekstra utbetaling fra NAV på ca 45730,- fordelt på 29 uker. Så det eneste jeg kan komme på er dette.

 

Denne løsningen vil minne om den løsningen vi hadde. Fordelen er at om det ikke går at han jobber slik i år, så kan han kanskje gjøre det neste år? Det kan jo forskyves, slik at han tar det ut senere (men det må påbegynnes før barnet fyller 2,5 om han skal rekke å ta ut alt. Dette kommer da selvfølgelig i tillegg til engangsstønaden og fødselsstipendet. Det var ikke så mye, men håper det hjalp litt...

[Tromsøstudent]

Beatk:

 

Det er jeg som burde beklage for lange innlegg...

 

Jeg har desverre ikke et klart svar til deg på dette.

 

En venninne studerer også i Sverige og fikk barn. De har hatt masse tull med barnetrygd, men mener det gikk greit i forhold til lånekassen og nav.

 

Utgangspunktet er at for å få støtte fra NAV (altså engangsstønad) må du være medlem i folketrygden. Medlemsskap får en når en er bosatt (folkeregisterregistrert) Norge. Utgangspunktet er at når en flytter til utlandet så må en melde flytting. Mener likevel det er unntak for studenter.

 

Dette gjør at du i forhold til den norske folketrygden vil ha fulle rettigheter som student i utlandet.

 

 

Jeg er likevel ikke helt sikker på dette, så jeg foreslår at du sender et brev til NAV i den kommunen du er folkeregistrert i. I dette brevet må du stille veldig konkrete spørsmål.

 

Etter forvaltningslovens § 11 så har de en veiledningsplikt. Siden du da er i Sverige, og derfor ikke kan møte opp, og det er dyrt å ringe, så er det rimelig at de veileder deg på post.

 

 

 

 

I forhold til mannen din, så er det fint mulig å ta gradert uttak (om han får avtale med arbeidsgiver). Praktisk legges dette opp ved at han dropper en tur ut i blant. Dvs at han feks er 6 uker hjemme og 3 uker borte.

[Tromsøstudent]

Det går helt fint om far er tilkallingsvikar.

 

Det er et krav om at han må arbeide 6 av de 10 siste månedene. For at NAV ikke skla regne det som ulike arbeidsforhold, så må det ikke være mer enn 14 dager mellom vaktene. Om det er mer enn 14 dager mellom vaktene, så regnes det som en periode uten arbeid. Om det blir mange slike perioder i løpet av de 10 månedene, så kan det oppstå et problem.

 

Likevel vil jeg tro at det i praksis er nok med en lønnsslipp hver måned for at vilkåret er oppfyllt.

[Tromsøstudent]

Tidspunktet for når du må være meldt opp er det tidspunktet far skal begynne sin permisjon. Det betyr at om du feks i vår semesteret oppfyller 75% kravet, så kan far ta sin permisjon fra januar.

 

I ditt tilfelle vil det være nok om du finner et fag som du får meldt deg opp i på restetorget som jeg tror åpner 20. juli. Så jeg nekter å tro at det er for sent for denne høsten.

[Anonym bruker]

kan jeg spørre om hvorfor du tromsøstudent vet så mye om dette?

[Anonym bruker]

Kjære tromsøstudent:) Eg ser at du får mange spm her no, og tenkte at eg skulle plage deg med eit eg og... Håpar det går greit!

Det du skriv er jo heilt genialt!! Eg er berre ikkje heilt sikker på om eg forstår det rett... *desverre* -er litt treig i pappen;p

 

Er det slik at far MÅ jobbe litt for at dinne ordninga skal gå i orden? For her er ikkje det mulig, siden eg stortsett ikkje veit kva dag det kan passe at han jobbar meir enn veke for veke... -altså han kan ikkje ha ein fast dag i veka han jobbar, sidan eg plutselig har ei forelesning eller noko den dagen...

 

Slik skal vi gjere det;

Eg har termin 5.desember, og då er juleferien i gong. Heldig for meg byrjar eit nytt fag i midten av oktober, og varer ut januar. Dette faget skal eg ha permisjon frå, men ikkje noko meir. Då tar eg ut dei seks vekene etter fødsel, som far ikkje kan ta. Etter det skal far gå heime til skulestart i august igjen, og vi har tenkt han skal vere heime kvar dag. Mistar vi då moglegheita til ditte smuttholet? -og viss ikkje... Korleis går vi fram? Kva skjema/søknadar skal fyllast ut? Kvar får vi dei? Korleis veit vi at vi har klart å grabba til oss alt vi kan?

 

Uff, håpar eg ikkje slit deg ut med maset mitt...

 

Anynoym-student med bebi i magen:)

[Tromsøstudent]

Tre grunner til at jeg vet mye om dette:

1. Jeg har to barn, og har gjennom dette funnet ut hvordan regelverket fungerer generellt.

2. Jeg har anket en sak til trygderetten om fedrekvote for studenter (venter avgjørelse i løpet av sommeren).

3. Jeg studerer juss, og har lært å slå opp i regelverkene og har tilgang til kildene.

 

 

Samtidig så må jeg få lov til å understreke at mine råd og tips bare forblir råd og tips. Det er NAV og lånekassen som avgjør hva du har krav på.

 

Om noen få år når jeg arbeider som advokat, så kan jeg gi råd (og ta betalt for det). Da vil jeg ha et ansvar i forhold til å gi dårlige råd.

 

Til den tid prøver jeg å lære meg å gi gode råd. SÅ for meg er dette veldig lærerikt...

[Tromsøstudent]

For at du skal få fødselsstipend, og ikke vanlig studielån må far arbeide litt. Hvor lite han kan arbeide er jeg usikker på. Jeg har tidligere antydet en grense på 10% som et minimum, men er usikker på denne grensen.

 

Dersom han ikke kan arbeide litt, så blir konsekvensen to ting:

1. Du får vanlig lån og stipend og ikke fødselsstipend, altså høyere lån.

2. Dersom du ikke produserer studiepoeng, vil du kunne få etterslep. Om en henger 60 studiepoeng etter, så får en ikke nytt lån før en har tatt igjen.

 

 

Når det gjelder arbeidsavtalen, så kan den i stor grad tilpasses de individuelle forhold.

 

Han kan feks inngå en avtale med arbeidsgiver at han i løpet av 4 uker skal arbeide 4 dager. Det kan godt hende at det går an å inngå en avtale om at det skal gå opp over lengre tid. Likevel tror jeg at det må gå opp hver måned.

 

Arbeidsgiver vil da være forpliktet til å gi han disse vaktene i løpet av denne perioden, men han kan da ikke arbeide mer enn det som er avtalt.

 

Dersom det viser seg at arbeidsgivers behov er større eller mindre enn det som er avtalt så kan avtalen endres på etterhvert.

 

Ordningen er bevisst lagt opp til at den skal være mest mulig fleksibel, samtidig så skal det ikke være mulig å få utbetalt for mer enn en 100% stilling.

[cowboylaila]

Kjære tromsøstudent!

Jeg ville være evig takknemmelig hvis du kan svare meg på dette.

Jeg er fulltidsstudent med termin i september. Far er i full jobb. Jeg skal søke permisjon fra høsten av.

 

Vi har begge veldig lyst til at far skal være hjemme i 29 uker med foreldrepenger, men er usikker om det er mulig for hos. For det første må hans arbeidsgiver gå med på at han jobber i redusert stilling. (F.eks. 50 % ?)

 

For det andre er mitt studie lagt opp med veldig mye praksis og krav om bestått praksis for å ta eksamen. Det er helt umulig for meg å gå i praksis til høsten med en nyfødt hjemme. Det vil si at jeg sikkert ikke kan melde meg opp til eksamen engang når jeg ikke er tilstede ved obligatorisk praksis....Man må melde seg opp til eksamen uten nødvendigvis å stå for å benytte seg av smutthullet, har jeg forstått det riktig?

Kunne jeg ha søkt et annet studie samtidig som jeg har fødselsperm. fra mitt nåværende? (Har ikke lyst til å risikere å miste studieplassen min!)Huff, søknadsfristen gikk ut for få dager siden.. Det må i så fall bli på restetorget...

 

Hvis det skulle være sånn at det likevel er muligheter for oss, kan jeg jobbe noe mens far er hjemme de 29 ukene?

 

Tusen takk om du kan svare meg!