barn vs karriere

[oui-oui]

Se, nå begynner det å hjelpe :-D

 

Men nå må jeg jobbe litt seriøst her, ellers har jeg snart ikke noen jobb og da kan jeg ikke lenger kjøpe så mye stæsj til ungene.

[prekæs]

Penger er hovedgrunnen til at jeg jobber. Innse det. Om sjefen din kom og sa til deg at "du gjør en god jobb, fortsett med det selv om jeg trekker tilbake lønna di" Du hadde ikke jobbet for han så veldig mye lenger da, eller?

[Dunder]

Nei, selvfølgelig ikke. Men hvis mannen min plutselig hadde fått doblet lønnen sin nå, så hadde ikke jeg blitt hjemme et år likevel. Jeg liker å jobbe, men er ikke så glad i å være hjemmeværende, så hvis jeg kan velge velger jeg jobben.

[KaMa]

Jeg innrømmer lett at å være mor definitivt ikke er nok for at jeg skal bli lykkelig. Og godt er det, for jeg tviler fryktelig sterkt på at småen kan bli et velfungerende og selvstendig individ dersom rollemodellene hans ikke har større ambisjoner enn å være foreldre.

Og å ha en givende hverdag ved siden av å være forelder er ikke det samme som at ungen lider.

 

[Huldretuss]

Da skjønner jeg ikke behovet ditt for å være så kategorisk når det handler om det å være hjemme, hvis det ikke er din dårlige samvittighet som får deg til å gjøre det.

[prekæs]

...Og da skjønner jeg ikke behovet ditt for å være så kategorisk når det gjelder å være i jobb heller...

[Huldretuss]

Hvor var jeg det?

Og når får du egentlig jobbet? Du er jo alltid her?

[prekæs]

Saklig!

[Huldretuss]

Ble litt vanskelig å svare på det skjønner jeg...

[prekæs]

eh. Ja. Men som sagt jeg rekker alt.

[Huldretuss]

Multitasking altså

[Gjest]

Poamin skrev: "Etter min mening er voksnes lykke like viktig som barns lykke."

Det synes jeg er et godt poeng. Av og til kan mange her på dib få det til å høres ut som om at alt annet enn at barna i seg selv gir en all den lykke en trenger, er uakseptabelt, lykken er barna og ferdig med det...

Mine barns ve og vel, i form av primærbehov og kjærlighet, går foran alt- men utover det så er vi en familie der alle parter skal ha det bra og ta hensyn til hverandre. Vi skal alle trives og "blomstre", og barn har ikke nøvendigvis godt å være alle tings sentrum. Det har de heller aldri vært opp gjennom historien- menneskets historie har handlet mye om funksjonalitet og overlevelse. Det er en vanvittig idyllisering og romatisering av fortiden som foregår hos en del dib'ere. Dårlige foreldre har alltid eksistert og vil alltid eksistere, men bedre barndom enn det dagens generasjon norske barn lever, har vel aldri før vært.

 

[Manhattan skyline]

Amen!