barn vs karriere

[Huldretuss]

Bare preik med deg...

[prekæs]

he he. Jeg sa ikke de var evneveike. (du la opp til svaret) Folk gjør som de vil, men har de ikke økonomi til å være hjemme med små, er det noe for sent å skylde på "systemet" når de må ut i jobb. Mener likevel at det virker som om noen (understreker noen) mener forsørgelse av dem selv er statens problem.

[Dunder]

Selvfølgelig er det å sette det på spissen. men så ofte som dibbedamer slenger dritt om "karrierekvinner" som de av en eller annen grunn kaller det, må det jo være lov å ta igjen?!

[prekæs]

Jeg vet jo det der:) Se på meg foreksempel. Barn av hjemmeværende mor. eh...

[Dunder]

Jøss, krapyl, tør du si det høyt? Du er min nye heltinne her inne..

[Huldretuss]

Vil tilføye at det går an å både velge noen år hjemme, og samtidig gjøre karriere.

 

Og påstanden om at det er bitterhet som får noen til å bruke ordet karrieredamer kan man snu på hodet å si at de som går til angrep på hjemmeværende er dynget ned av dårlig samvittighet fordi de vet at de gjør en dårlig jobb som fulltidsarbeidene med små barn (prekæs...)

[aanonym]

Vi foreldre har et ansvar som ligge rpå et annet nivå enn bare konkret omsorg for våre egen barn. Vi har også et samfunnsansvar, et ansvar for at fremtidige generasjoner blir komfortabel med at kvinne rog menn er likestilte og har like muligheter i livet. Det betyr at vi kvinne rmå gi fra oss litt makt på hjemmebane for å slippe mannen mer til, og samtidig får vi i større grad slippe til i yrkeslivet. Det kan være hardt for menge kvinner, men her må man heve blikket ut over sin egen situasjon.

[oui-oui]

Hvorfor er det så vanskelig å godta at en fornøyd og tilfreds mor også gjerne er en god mor? Jeg skulle veldig gjerne ha vært selve inkarnasjonen av den hjemmeværende, bollebakende, alltid tålmodige mamma'n, men jeg kunne ikke vært sånn om jeg ønsker det aldri så mye (for ungene mine). Så da mener jeg faktisk at vår familie, og da spesielt ungene mine, er mest harmonisk når jeg får brukt den utdannelsen jeg tross alt har brukt en del tid og krefter på å tilegne meg! Det betyr ikke at jeg er fritatt for den obligatoriske svarte samvittigheten fra tid til annen, men den forsvinner stort sett hver morgen når jeg ser hvor glade de er for å komme til barnehagen. Så kan onde tunger si at det selvsagt er fordi de har det så jævlig hjemme, og det er jo helt klart en mulig årsak...

[___]

Flott svar. Støtter deg 100%.

[Dunder]

Så fint at det endelig er noen her inne som har evne til å tenke litt lengre enn bare: Her og nå, meg og mitt! Er veldig enig med deg. Kan ikke bare tenke på våre egne barn, vi må innse at vår livsstil er med på å forme samfunnet.

[Huldretuss]

Hva er det du snakker om? Jeg snudde utsagnet om at hjemmeværende som mente det var best for barnet var bitre på omgivelsene sine fordi de hadde skuslet bort livet. Noe jeg mener er en helt hårreisende påstand.

 

Og jeg sier igjen, det går an å både være litt hjemme, og å gjøre karriere.

[oui-oui]

Det siste du sier kommer vel strengt tatt litt an på hva slags type jobb du har.

[___]

Jeg føler helt klart et samfunnsansvar ut over meg selv og min nermeste fammilie. Selv om jeg har størst ansvar for mine barn, meg selv og mine nermeste så godtar jeg at jeg noen ganger må gjøre ting som går litt ut over hva som er best akkurat for barna og meg selv. Noen ganger kan barna få litt lengre dager i barnehagen enn det som er strengt tatt nødvendig forde jeg gjør ting jeg mener er viktigere. Økonomien vår kunne vært litt bedre om jeg bare hadde tenkt på oss selv osv.

[Dunder]

Det kommer kanskje an på hvordan man er oppdratt. Mine foreldre har innprentet i mitt hodet at jeg er en del av et fellesskap og at politikernes opp gave er å jobbe for befolkningen som helhet ikke for meg som enkeltindivid. Jeg stemte på partier som var opptatt av familiepolitikk før da jeg ikke hadde barn og ikke hadde tenkt å få barn i det hele tatt så det angikk ikke meg. Syntes det var viktig likevel.

[Anonym bruker]

Er det i grunn noen forskjell og sitte hjemme å dibbe enn på jobb å dibbe??

[To tette + snart ei med flette]

Jeg er av de som heller vil ha tid til å være sammen med barna enn å ha penger til å kjøpe ting til de!!! (sånn utenom det man trenger)

[prekæs]

London calling. Dårlig samvittighet? Jeg? Rekker alt jeg. Både en god jobb og strøkent hus. Med barn som er 5 timer i barnehagen daglig:)

[M by M]

Jeg har en jobb som gjør at ungen min nesten ikke merker at mamma jobber. Samboer klarer å være hjemme kl 17 hver dag men likevell følge opp jobben og ha en karriere. Jeg syns det er viktig å realisere drømmene sine om man kan selv om man har barn og være fornøyd med seg selv men samtidig følge opp ungene. Å følge opp skikkelig vil jeg si er at om ungen vet at mamma og pappa alltid er tilgjengelige om de trenger dem. At mamma og pappa har tid til barnet hver dag uten at laptopen må være med på kosestund f.eks. Faste rutiner og forutsigbarhet. Blant annet. Jeg er veldig glad for å alltid kunne være med på foreldremøter, foreldrekaffe og ellers stille opp ekstra i barnehagen for eksempel. Mener ikke at man ikke stiller opp om man ikke har mulighet, men dette er ting jeg selv setter pris på og ungen min syns det er fint at mamma deltar litt også.

[prekæs]

Traff jeg noen ømme punkter her tro?

[oui-oui]

Strøkent hus??? Der har jeg i alle fall dårlig samvittighet! :-D Like før vi kommer på TV nå, i det dusteprogrammet på TV Norge...

[prekæs]

kan komme å hjelpe deg litt i mine ledige! stunder:)

[oui-oui]

Ledige stunder også, ja... Nå har jeg gjennomskuet deg: Du har hverken unger, jobb eller hus, du! Eller så er du Majka fra Verdsrommet

[Dunder]

Vet ikke hovrdan dt er med andre her, men penger er ikke hovedgrunnen til at jeg jobber..

[oui-oui]

Det tror jeg du må si litt høyere, for det går bare ikke inn hos enkelte.

[Dunder]

VET IKKE HVORDAN DET ER MED ANDRE HER, MEN PENGER ER IKKE HOVEDGRUNNEN TIL AT JEG JOBBER..