Stemødre

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke dette handler så mye om stemødre og biomødre. Det handler om MØDRE generelt sett.

 

Dette er fra egen erfaring i forhold til egne venninner. Jeg har flere venninner som sier åpnet at om de skiller lag med mannen, så skal barnet kun ha samvær med far sin. Og så har jeg opp til 3 venninner som har skikkelig Biomor-fra-helvete-tendenser. Og hun er fortsatt sammen med biofar, de er gift og bor sammen i nykjøpt hus. Men uansett så er alt han gjør og sier i forhold til barnet alltid feil. Feil klær, feil dyne, feil leke, feil tonefall, feil ord.... Hun vil helst ha kontrollen over barnet selv. Hun vil at det skal gjøres på sin måte, og hun tror at hun alltid vet best.

 

Det er her kjernen til mange konflikter ligger. At folk føler at de "eier" barna sine. De er bare til låns, dessverre. Og BARNA har all rett til å selv velge hvem de vil ha rundt seg, hvem de vil lære av osv. Dette kan IKKE kontrolleres av noen. Det ser man jo tydelig når barn lærer banneord i bhg. Det var ikke ønskelig, men det skjer..... Men kan tro at det er selv bidrar med er så mye viktigere enn det far, mor, stemor osv bidrar med. Men det er faktisk en sammenblanding av alt som gjør barnet til en flott voksen person.

[Anonym bruker]

muligens har jeg innflytelse på mine stebarn bare fordi vi av og til er i samme hus. blir en aav de hjerne kirurg og gjør ting her i livet riktig bra, kommer jeg verken til å ta eller få npe ære for det. ikke var det min oppdragelse og ikke var det mine gener som bidro.

kommer det til å gå stikk motsatt, at en av dem ender opp som en rusmisbrukende, sosialklient, eller gjengående alenemor, kommer jeg ikke til å føle meg ansvarlig for det heller.

 

Når det derimot gjelder mine barn, er jeg både ansvarlig, og deltagende, og det er helt klart at jeg bidrar med langt mer enn gener. jeg videreformidler mine verdier. og jeg bidrar klart helt mest i forhold til noe annet menneske. faren ser de ikke like godt som meg, ikke hører han dem, ikke forstår han nødvendigvis hva de sier, og hva de mener, nei mitt bidrag ovenfor barna er mye større, enn fars bidrag, og sånn sett er det også mye viktigere.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du vite at ditt bidrga er viktigere? Hva tror du at barna selv føler og tenker i forhlold til faren sin?

 

Det er snakk om barn som aldri har hatt god kontakt med sin far, og det har påvirket HELE deres liv. Og så sier du at du VET at Du bidrar mest i forhold til barna dine? På hvordan de skal bli som voksne?

 

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det er sånn. Jeg tror ikke VI som voksne selv kan bestemme hva barna blir påvirket av. Det kan være enelthendelser som virkelig har endret meg og mitt syn på livet. Der det faktisk har vært nesten helt ukjente personer som har bidratt til at jeg har blitt den jeg er.

 

Det er slik tankegang som du har (at du er bedre og viktigere enn andre) som skaper konflikter. For du kan dessverre ikke vite hva det er som påvirker barnet ditt :-)

[Jenta_00_]

Uten å komme med historier eller kommentarer om biomoren som jeg har med å gjøre vil jeg bare si hvordan det er for meg, som er 21 år og stemor til to nydelige gutter. En på 2 og et halvt år, og en på 10mnd. Min samboer gikk fra sin ex før hun fant ut at hun var gravid med andremann. Jeg forguder disse småtrollene og elsker å ha dem på besøk. Min samboer elsker sine barn over alt på jord, men er nødvendigvis ikke den mest ansvarsfulle mannen, så mye av barnepassingen blir gjort av meg. Det er jeg som mater dem, jeg som legger dem, bader dem og leker med dem. Å være stemor er en gave, men det er til tider ufattelig vanskelig, i hvertfall for meg. Jeg har jo ikke vært fullt så heldig med biomor. Men hun er ikke det viktigste, det er det barna som er. Og jeg er 21! Og allikevel har jeg fattet at hele denne bimor-stemor "krigen" er sløsing med tid. Ja noen stemødre er dritt, noen biomødre er som satans døtre, men det er som regel fordi man er bitter eller sjalu på den andre parten at man mener disse tingene. Jeg vet at jeg alltid kommer til å være litt misunnelig og sjalu på Biomor som har to barn med min sambo. Han ønsket seg ikke barn (han er bare 24 nå) i så ung alder, men nå forguder han dem. Og det er hun som har gitt han de to flotte sønnene. Han vil ikke ha flere barn og det er noe jeg må leve med. At hun har gitt han noe jeg ikke kan.

[Anonym bruker]

At du gidder, Minilexi... Du er 21 (!) og mener "du må leve med at han ikke ønsker flere barn"..... Vel... Hvorfor er du på BIM da????

[Kreoline]

Siden du påpeker dette med alder og føler deg moden som ikke lar biomors påfunn ødelegge forholdet mellom deg og barna, må jeg si en ting. Jeg tenkte nok mer som deg da jeg var 21, fordi da trodde jeg fortsatt på at gode gjerninger betale seg tilslutt. Nå er jeg 30år og vet av livserfaring at slik er det ikke. De som ønsker å utnytte deg, gjør det uten å blunke. Jeg synest også at det er stas med små barn og hadde tenkt det samme rundt barna som deg, men jeg er for gammel til å bli utnyttet av en mann på den måten, man har ingenting igjen for det. Jeg har lite tro på at biomor er så vanskelig, hun har bare fått barn med en umoden gutt og er kanskje umoden selv.

 

Etterhvert som barna blir større, blir det flere og flere spørsmål og ting som må tas stilling til, du er heldig og veldig inkludert om du får lov til å ta noen avgjørelser sammen med foreldrene. Likevel vil det være den største selvfølge at du ordner opp det praktiske rundt de store avgjørelser.

 

 

[Jenta_00_]

Gud! Nå skrev jeg feil" han vil ikke ha barn NÅ(altså neste 5 årene cirka). Noe jeg merker jeg gjerne vil.. er vel på BIM og ser litt på hvordan andre stemødre har det. Nei uttalte meg egentlig ikke om biomor.. og vil helst ikke det heller, men alt er ikke en dans på roser. En periode nektet hun han å se sønnene pga meg. Men uansett nå kommer jeg til å virke som en mega egoist men noen ganger gidder jeg virkelig ikke alt styret. Minstemann var våken klokken 03 på natta når jeg kom hjem fra en fest og hadde da sovet 3 timer i løpet av kvelden-natta og jeg var den som måtte legge han selv om jeg var stuptrøtt selv. pappa hadde jo ikke fått det til. Og vet at min sambo setter pris på alt jeg gjør, noe han er veldig flink til å si til meg, men virkelig noen ganger tenker jeg at det er bedre å være en "vanlig 21 åring" som fester og er med venner i helgene, istedenfor å leve i "mine, dine, våre barn" verdenen. Må bare si at jeg og sambo har et flott samliv, men det kan bli litt mye for stemamma

[Jenta_00_]

og når jeg mener noe jeg ikke kan gi han, så er det vel hele den opplevelsen av første baby/barn og alt det der. jaja! Da var det alt.. lange innlegg fra meg.. sorry;)

[Anonym bruker]

jeg synes det er trist å lese alle som er sinte på den biologiske moren for ditt og datt. sånn sett var det på plass med et innlegg som satte fokuset litt andre veien. tror det sitter like mange stemødre som føler trang til å hakke på biologisk mor pga at de føler seg litt i andre rekke av og til , samtidig som mange biologiske mødre føler det slik andre veien.

 

 

Hilsen ei som har vært begge deler;)