Stemødre

[Anonym bruker]

 

Artig fenomen egentlig...stemødre som gjør alt de kan for å rakke ned på biomor, men både historier og skjellsord. Det de later til å glemme er disse forferdelige tilbakestående kvinnene er de som har levd med din mann tidligere...Din nåværende mann er LEFTOVERS fra denne kvinnen (i de tilfellene hun dumpet han)...denne kvinnen hadde egenskaper som tente din mann, denne kvinnen hadde noe å tilby din mann, dette var kvinnen han fikk barn med og skulle leve med ......før et eller annet gikk galt... Tok det han 4 år å finne ut at hun var tilbakestående, så er han nok tilbakestående selv, og det burde jo alle dere "bedrevitende stemødre" plukke opp rimelig fort...viss dere klarer å fjerne blikket fra biomor da..

Mange har nok tenkt tanken, hva i alle dager såg han i henne?

Vel, dette er hva du får med på kjøpet, dette ER faktisk damen han valgte først. Dette ER faktisk damen han fikk barn med og må forholde seg til i mange mange år.

Hva med å rette blikket litt mer mot deres menn istedenfor å alltid se på biomor med haukeblikk.

[Anonym bruker]

he, he...tydelig en biomor som kanskje er litt småsjalu på at mannen har fått det greit med noen andre... utrolig bittert og umodent innlegg.

 

Men sikkert fint å trøste seg selv med...

 

Det er ingen tvil om at biomødre ofte skaper mye problemer. Men kanskje det bare er naturlig hvis de har det somdeg inni seg...hufff, men håper du får det bedre, da...

 

(Selvsagt er det alltid to sider av en sak...biomor seg det fra sitt ståsted...stemor fra sitt...)

[Anonym bruker]

hihi...der tok du feil:)

 

Forumet trengte å diskutere noe fra en litt annen vinkling syntes jeg:)

 

Og hvorfor har det seg at om jeg var en biomor, så kunne jeg ikke kommet med uttalelsene uten å være sjalu? bitter? umoden?

mmmmnei....ingen selvtrøst dette, ønsker bare at en del stemødre skal se litt lenger enn sin egen nesetipp:)

[Anonym bruker]

Det finnes nok mange stemødre som er litt for opphengt i biomor, men jeg tror du konkluderer litt feil. Ikke nødvendigvis slik at biomor var førstevalg og stemor andrevalg. Biomor var der først - ikke nødvendigvis drømmekvinnen - og ikke alltid barn er planlagt, men man velger å ta ansvar alikevel.

Alle har en fortid, men de fleste har mulighet til å gå videre. En stemor må for alltid forholde seg til sin manns X. Det er jammen ikke enkelt alltid.

Kjærligheten til barn er som regel betingelsesløs, det er den sjelden mellom mann og kvinne. Sånn sett er det rett og rimelig at biomor strekker seg litt lengre enn stemor. I de tilfellene hvor biomor gjør seg vanskelig blir dette ekstra tungt for en stemor. Det er den store forskjellen.

 

Det er iallefall min teori på det.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Innlegget er som sikkert de fleste skjønner satt på kanten for å få frem et poeng.

Hvorfor i alle dager skal biomor strekke seg så langt? fordi det er vanskelig for stemor å forholde seg til sin manns eks? er det dummeste jeg har hørt...en stemor er vel like klar over hva hun begir seg ut på som andre mennesker, kan ikke forstå hvorfor hun skal ha mere sympati enn noen andre.

 

Skjønner ikke hvorfor stemødre skal stakkarsliggjøres så veldig, er det sånn stemødre ønsker å fremstå?

 

[Anonym bruker]

Jeg prøver å forklare hvorfor kanskje en biomor tåler mer enn en stemor i et slikt forhold. En biomor (iallefall jeg) ville gjort hva som helst for at barna mine skulle hatt det bra. En stemor tenker ikke alltid slik et et forhold med stebarn. Selvfølgelig er man glad i stebarna, men det er mannen man elsker.

 

Og det tullet om at man som stemor vet hva man går til, kan du dra lengre ut på landet med. Ingen på dette forumet har visst hva de har gått til i det hele tatt. Hadde biomødre visst hva de hadde gått til hadde de aldri fått barn med den mannen de har gått fra (eller funnet seg en mann som de visste ville forlate henne). Og hadde stemødre visst hva de hadde gått til, hadde de svært sjelden funnet seg en mann med barn fra før.

 

Det er iallefall det som skinner igjennom i de fleste innleggene her inne.

 

Lise:)

[Anonym bruker]

Regner ikke med at stemødre har noe særlig mindre IQ enn andre mennesker, derfor antar jeg at de vet likegodt som andre mennesker hva de gjør og ikke gjør, vi er selvfølgelig alle ansvarlige for våre valg.

 

Hvor mange mennesker velger å gå inn i et forhold der den andre parten har barn, uten å tenke gjennom dette? hva problem det eventuelt vil føre med seg osv..de fleste oppgående mennesker vil tenke grundig gjennom dette. Og dersom det viser seg at det ikke var som forventet så må en jo ta et valg, på lik linje med andre mennesker....forholdet fungerer ikke hva gjør vi?! Skylder på mannens unger og eks...snakk om å måtte dra på landet:)

[Anonym bruker]

uff, din verden må være nitrist svart/hvitt. Ja bare fordi jeg er i et forhold med en biomor fra helvete (noe jeg selvfølgelig burde vist kom til å skje når jeg ble sammen med mannen min: alle vet jo alt om mannen sine xèr før de går inn i et hvilket som helst forhold). Kanskje jeg skal gjøre som deg: ta valget å gå fra han slik at også mine barn skal forhold seg til flere sett med foreldre.

 

Når man først snakker om IQ, mener jeg:)

 

Lise:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

haha det er det dårligste og minst gjenomtenkte innlegget jeg har lest på lenge, og jeg er faktisk biomor... haha fikk meg en god latter i det minste.

 

[FrøkenKnallkul]

Hm... dette var vel litt drøyt!

 

I mitt tilfelle så er biomor min manns ungdomskjæreste, de hadde et umodent til-og-fra forhold som endte i to svært lite planlagte graviditeter. Pga barna forsøkte de å bo sammen, men det fungerte ikke. Så har ingen tro på dette var drømmekvinnen for min mann (det har han jo heldigvis innsett nå da, he he . Tror mange av oss stemødre har menn som kommer fra lignende forhold.

 

Mannen min er ikke tilbakestående på noen måte, men var vel det man kan kalle "ung og dum" - hvem var ikke det i en alder av 20-22 år?

 

Jeg har selv tro på (gjennom min egen og min manns erfaring) at man må prøve og feile litt på kjærestefronten før man finner den man vil dele livet med. En slik prosess gjør at man modnes og vet hva en partner må ha å tilby for at man skal kunne leve sammen (noen er jo så heldige å treffe på første forsøk, men tror de er i mindretall:). Det er bare så synd at noen slike prosesser ender med barn, som helt uforskyldt havner opp i det hele.

 

Når det gjelder min biomor så har hun oppført seg som et stort troll mot meg, mannen min (og til dels sine egne barn) helt fra den store stygge ulven (jeg) kom og tok mannen fra henne. Vel og merke 8 mnd etter at de ble enige om å gå fra hverandre...

 

Til tross for at hun gjør alt hun kan for å gjøre livet surt for oss, så har jeg fortsatt et håp om at vi en dag skal kunne hilse på hverandre og snakke sammen som siviliserte mennesker. Den dagen hun innser at dette er det beste for barna skal jeg ta imot henne med åpne armer, selv om hun på ingen måte har gjort seg fortjent til det.

 

Det var min historie

[fyttikatta]

Den samme mannen som fant eksen sin så håpløs og vanskelig å leve med at han valgte å gå (det er ikke alle menn som blir forlatt) selv om de hadde barn sammen.

Den samme mannen som ble lei av kontrollen og gnellet fra eksen slik at han ikke orket å leve med henne lenger.

 

Left over ja, snedig uttrykk, regner med at biomor også er det for eksmannen hennes ?

 

Syns det står større respekt av å være den siste for mannen enn den første.......

 

 

 

[Helene Harepus]

"dette ER faktisk damen han valgte først"

 

Hehe, jeg tror nok min mann hadde aldri "valgt" sin eks, hvis han hadde møtt meg samtidig med henne Dårlig timing er hva man kaller slikt..

 

Helene

[Anonym bruker]

ja, førstevalg og den første er to helt forskjellige ting. Har vært sammen med flere gutter, også langvarig, som jeg er veldig glad jeg ikke har fått barn med. I ettertid ser jeg jo at selv om de var først, eller nr 2 eller nr 3, så var de ikke førstevalget i livet mitt.

 

Bare så synd man ikke møter førstevalget aller først:)

 

Lise:)

[Helene Harepus]

"en stemor er vel like klar over hva hun begir seg ut på som andre mennesker"

 

Mange foreldre sier at ingen kan forestille seg hvor mye livet forandrer seg ved å få et barn, før de opplever det selv og det er det vel ingen som sier i mot. Men en stemor - som muligens har ingen barn selv - skal være klar over hvor mye livet forandrer seg ved å "få" andres barn og i mange tilfeller en bitter ekskone med på kjøpet??

 

Alt vi stemødre "forventer" er å få leve i fred sammen med mannen vi elsker og at vi får den tiden vi trenger til å utvikle et godt forhold til barnet og at mor respekterer det og bidrar til å barnet får et godt liv i begge hjemmene. Det er faktisk det minste en separert mor eller far kan gjøre for barnet sitt, etter min mening. I stedet får vi et bittert kvinnfolk, som sitter på andre siden av byen og som forteller barna at far har sviktet de og valgt stemor foran "familielykken" med mor og barn (noe som stemmer selvfølgelig ikke; barna er ikke valgt bort og mor for lengst ute av bildet når far møtte stemor) og som forteller barna i tillegg (bokstavelig talt) at vi stemødre er både slemme hekser og tyver (som stjal single alenepappaen).. Dette er faktisk hverdagen for enkelte av oss og gjett om det bidrar til hyggelig stemning i hjemmet. For ikke å snakke om lojalitetskonflikten og frustrasjonene de stakkars barna blir utsatt for.

 

Helene

[Helene Harepus]

Det sier min mann og - tviler ikke på at ganske mange biomødre påstår det motsatte. Og jeg er enig i det, hadde vært deilig å være 2 voksne (og ikke 3.. sukk) i forholdet.. *drømme seg vekk*

 

Helene

[Anonym bruker]

Ganske snedig dette her;

 

Det er veldig mange innlegg her som forteller om alle de håpløse biomødrene.De er sjalu,umodne og jeg vet ikke hva.

 

Men det morsomme er jo at de som klager over disse biomødrene er jo de som i dag sitter med mennene som en gang valgte disse håpløse biomødrene......hmmm....

 

Det forteller kanskje en liten ting eller to om disse mennene også vil jeg tro?

Eller er det slik at det bare er kvinnfolka det er noe feil med??

 

 

[FrøkenKnallkul]

Ja, fysj, så slemme vi er - stjele en singel mann (som tilfeldigvis har et barn eller to:).

 

Jeg velger å sette slik oppførsel som du beskriver på kontoen for bitterhet og sjalusi. Selv om det ikke gjør vår hverdag noe lettere.

 

Men skal det virkelig ALDRI gå over???

[FrøkenKnallkul]

Tror ikke det er bare kvinnfolka det er noe feil med, nei Mannen min innrømmer gjerne at han har vært dum, naiv og korttenkt i forhold til x`en, knipset hun så hoppet han. I flere år.

 

Men heldigvis så hjelper det på å få flere år på baken, mer livserfaring osv. Det er jo sånn man modnes og blir voksen - det gjelder vel for det aller meste, ikke bare for kjærlighetslivet

 

 

[Helene Harepus]

Ja, det er nok bare oss misunnelige stemødre som enda en gang klager uten grunn...

 

 

Helene

[Anonym bruker]

Men denne livserfaring,modenheten osv er det da bare mannen som kan tilegne seg eller?

 

For det må sies at biomødre blir , nesten uten unntak, KUN fremstilt som umodne,sjalu uønskede personer her inne.

Litt trist egentlig,med tanke på at de har vært med å påvirke mannen deres til å bli den personen han er i dag. På godt og vondt.....

Vi formes alle av den fortiden vi har med oss.

 

Og helt ærlig; liker du mannen din slik han er?

Vel, noe av grunnen er menneskene han har truffet tidligere, deriblandt hans ex.

[Anonym bruker]

Joda, det er visse ting jeg ikke liker ved mannen min...og det er nettopp det han har dradd med seg av dårlige erfaringer fra sitt tidligere ekteskap. Enkelte områder han nesten er "ødelagt" på...

[FrøkenKnallkul]

Noen modnes med årene, andre gjør det tydeligvis ikke.

 

Klart jeg liker mannen min, he he x`en umodenhet og latskap har ført til at jeg har fått en mann som er veldig ansvarsbevisst i forhold til barna, flink til å gjøre husarbeid, lage mat osv. Så det kan jeg takke henne for

 

Men som jeg skrev i et innlegg lenger opp så går ikke jeg rundt og hater x`en til mannen min. Hun har nok, som de fleste andre mennesker, gode sider også. Håper at hun lar disse sidene råde en dag, slik at livet kan bli enklere for oss alle. Jeg har faktisk et oppriktig ønske om få bli kjent med henne!

[Anonym bruker]

Jammen godt han traff deg og ble "reddet" da....

 

Det er utrolig hvor stor makt dere lar exen få i deres liv.

 

Jeg vil anbefale deg å jobbe med den eneste ene du kan gjøre noe med: deg selv.Og la exen leve sitt liv,så kanskje du vil få det bedre selv også.

[Helene Harepus]

"For det må sies at biomødre blir , nesten uten unntak, KUN fremstilt som umodne,sjalu uønskede personer her inne"

 

Det er kanskje fordi de som har en hyggelig biomor å forholde seg mot, ikke har det samme behovet som oss andre for å komme inn på disse sidene? Det er nok mange som bruker disse sidene for å få ut frustrasjon anonymt på nettet i stedet for å ta det ut på folk de omgås i hverdagen; kunne vært en idé hvis flere biomødre gjorde det samme?

 

Helene

 

[Anonym bruker]

Mine barn sa en dag til meg...håper jeg aldri får noen stemor......huff nei...stemødre er fæle.

 

Temaet har aldri vært diskutert hjemme før. Det er nok ikke uten grunn at barn oppfatter så i tidlig alder at stemødre er noe negativt. Stefar derimot...der er det ingen som sier noe negativt..