36 og bestemor? lang lang lang!

[Anonym bruker]

Jeg er i sjokk, helt i sjokk.

På tirsdag krøp min datter på 13 opp i sofaen til meg midt under hotell cæcar.

"mamma, jeg har noe jeg må fortelle" så begynte hun å snufse, hun fikk ikke frem noe tydelige ord før hun satt der å strigråt og hylte ut "mamma unnskyld, jeg er gravid"!

Hun er bare 13.

Jeg frøs til is, tv'n og hotel cæcar eksisterte ikke lenger.

Jeg visste jeg måtte være rolig og fattet, viste jeg måtte holde rundt den lille, trøste.

Er det sant... var alt jeg klarte å få fram.

Hun hadde krøpet opp i armkroken min, hodet vent inn mot skulderen min.

Hun hulket så sårt.

Unnskyld mamma, unnskyld unnskyld.

Hjertet mitt knuste.

Min lille pike.

Er det *Kristian* som er faren? var mitt neste spørsmål.

Hun hikstet fram et ja.

Hun å *Kristian* har vært sammen siden de begynnte i 8 klasse, rundt september tider tror jeg.

Jeg føler vi ikke har latt dem få lov til mer enn andre på deres alder, ikke noe mindre heller.

Har jeg vært en sløv mor?

Har vi vært uoppmerksomme foreldre?

Så så, det går bra..... når hadde du mensen sist?

Stakars liten skalv og snufset, snørr og tårer gjorde skjorten min gjennomvåt.

Lillesøster kom inn i stua: mamma hva skjer?

Ida er 11.

Gå på rommet ditt Ida, Malene og jeg trenger å snakke sammen.

Jeg tror min eldste lyttet til lillesøster var ute av lytte avstand, så trekker hun pusten, prøver få fram noen ord.

Før jul...., så bryter hun ut i hylgråt igjen.

Alt jeg kan gjøre er å holde rundt henne å trøste, tårene triller på oss begge.

'Åh mamma skulle ønske du var her", er mine tanker.

Jeg føler selv for å krype opp i et fang og gråte, få høre ordene "alt skal bli bra".

Vet Kristian dette?

Malen gjør en bevegelse som kjennes ut som nikking.

Stakkars små, de må være vettskremmte begge to!

Har dere hatt sex ofte?

Inni meg raser tankene, prøver å telle hvor mange uker hun kan være på vei, er det for sent med abort?

Jeg må snakke med foreldrene til Kristian, er det lenge til mannen min kommer hjem fra trening?

Hvordan skal jeg klare å si dette?

- Noen ganger. svarer Malen.

12 kanskje, ikke mer enn 15....

Hvor var vi da, tenker jeg.

Malen roer seg, den voldsomme hikstegråten går over, hun går på badet for å tørke nesen.

Jeg føler meg tom, hele verden raser rundt meg.

Ida kikker frem igjen.

"Mamma hva er det med Malen?"

Kan du ringe pappa å høre om det er lenge til han kommer hjem? spør jeg, før jeg legger til at jeg å Malen må snakke litt til, så skal Ida få vite.

Malen kommer tilbake, tankene mine vil ikke samle seg.

Ingen ting er logisk.

Har du vært mye kvalm enda? - spør jeg.

Malen nikker.

På en måte gruer jeg meg til neste spørsmålet, hvordan skal jeg formulere det?

Når og hvor hadde dere sex?

Hvorfor?!

Da begynner datteren min å gråte igjen.

Jeg legger armen rundt henne, drar henne intill meg.

På rommet mitt, på rommet hans, da vi gikk tur med Lexus (hunden hans) ute, da vi så film i kjellerstua, i dusjen og bak skolen.

Dette må være ydmykende for henne.

Hvor var jeg å pappa?

Hvor var forerldrene til Kristian?

Svaret var, noen ganger var vi hjemme, bare andre steder i huset, noen ganger var vi enda ikke kommet hjem fra jobb.

Hvorfor sa du ikke noe før?

Fordi jeg trodde det skulle gå over, fordi vi ble redde.

Jeg vet vi voksne må snakke sammen, vet vi må møte foreldrene til Kristian.

Jeg er ikke klar til å forklare Ida enda, for jeg vet ingen ting.

Ida var innom og sa at "pappa ikke svarte", da trener han nok enda eller er i dusjen.

Jeg griper etter telefonen på stuebordet og ringer farmor til jentene.

Forklarer at det er skjedd "noe", at jeg å Tore trenger å snakke med Malen alene, kan Ida overnatte der?

Kan hun komme å hente Ida nå med en gang, jeg skal ringe å forklare senere i kveld.

 

Vi er en familie på 4, ungene våre er opptatt med balett og fotball, flinke på skolen, masse venner, opptatt av klær og musikk.

I påsken sto vi slalom sammen, Malen kjører brett.

Alt virket så normalt.

Malen har innetid kl 22.30 i helgene med mindre det er klassefest som varer til 23.

Vi bringer og henter henne.

Vi har alltid vært flinke med å fortelle hvor babyene kommer fra, fortalt om samleie, snakket om prevansjon.

Jeg hadde ikke trodd hun trengte det enda!!

Hun fikk mensen like før hun fyllte 13.

 

Kristian sin familie er like så, faren har 2 barn fra tidligere forhold, i tilegg til Kristian og en storebror jeg ikke vet navnet på.

Moren er helsesøster nede på barneskolen, jeg skulle nå tro det ikke sto værre til der enn her.

Jeg har snakket med henne noen ganger ang. henting av barna, innetider og hvor søte Kristian og Malen var sammen, puppy love.

 

Tore kom hjem før farmor dukket opp.

Malen er gått for å ringe Kristian.

Jeg har bedt Ida pakke tannbørste, skolebøker og klær til dagen etter.

Jeg følger etter Tore inn på badet og lukker døra, tar tak i han og ser han inn i øynene, Malen og Kristian skal ha barn.

Tore blir helt tom i blikket og likblek.

Sett deg sier jeg, redd for at han skal besvime.

Tore setter seg rett ned på badekar kanten, sier ingen ting.

Husk å pust kjære, tenker jeg.

"Vår Malene?" sier han så.

Hvem ellers tenker jeg, vi kjenner da ingen andre Malene og Kristian.

Jeg nikker og tårene mine renner.

"Hallo" ropes det fra gangen.

Tore ser ut til å ha ramlet ned fra samme planet som jeg gjorde for litt under en time siden.

Vent her, sier jeg og legger til at farmor ikke vet noen ting, men at jeg har avtalt at hun passer Ida i kveld og at vi må forklare dem siden.

Farmor/svigemor har masse spørsmål, jeg kan se det på henne.

- Står alt bra til med Malen?

Jada svarer jeg, men vi trenger snakke litt alvorlig.

Ida trenger også oppmerksomhet, stikk innom McD og ta en is eller noe, lei en film, foreslår jeg.

 

Farmor tusler forvirret ut av huset sammen med Ida, Ida er blid som en sol.

Jeg vinker hadet i døra, blir ikek stående slik jeg pleier til de er ute av synet, låser døren og går inn igjen til Tore.

Tore står på rommet til Malen.

Hun står midt på gulvet og tårene flommer igjen, mens hun hikster: "unnskyld, unnskyld".

Tore prøver stille de samme spørsmålene som jeg, men jeg ser dette er forferdelig vondt for Malen, så jeg svarer der jeg kan.

Tore gråter.

Sist han gråt var da Ida ble født, for vel 11 år siden.

 

Hva sa Kristian lurer jeg, etter at Tore har fått en oppdatering.

Malen svarer han er livredd for at pappa(Tore) skal komme å banke han.

Han er redd for at hans egne foreldre skal kaste han ut.

Kristian vil rømme.

Malen er redd for at Kristian skal rømme, så vi drar bort dit.

Malen forsvinner rundt huset og snakker med Kristian gjennom vindu.

Minuttene føles evighets lange før mobilen min ringer og Malen sier vi kan gå ringe på nå, hun å Kristian er inne på rommet hans og hun prøver mote han opp.

Tore har aldri reagert med vold og han er enda helt nummen av sjokk.

Vi går mot døren, ringer på.

Hva skal vi si, hva skal vi si????

Moren til Kristian åpner å jeg spør om vi kan komme inn.

Vi må snakke sammen.

Det føles som en hel evighet siden jeg satt å så på hotel cæcar.

Faren til Kristian er på kjøkkenet, så ha spør straks om vi vil ha noe kaffe.

Vi setter oss ned rundt kjøkkenbordet og stille, mye mer rolig enn jeg hadde forestillt meg, om jeg noengang hadde forestillt meg at jeg ville komme opp i en situasjon slik som denne, sier jeg; Malen er gravid.

Moren til Kristian begynner å skjelve helt villt og faren hans reagerer som Tore.

Kaffekoppen han nettop har sjenket seg blir stødig ført ned til bordet med begge hender og ansiktet er lik blekt.

 

Moren til Kristian går å henter barna.

Tror ikke hun tenker over at Tore å jeg kom inn døra uten Malen og at Malen nå plutselig er i huset.

Hun må ha gått inn gjennom soveroms vindu til Kristian.

Har hun gjort dette før?

Jeg ser at Kristian har grått, stille tårer renner enda.

Faren hans ser ned i bordplaten.

Moren hans gråter og holder en arm rundt skulderen på den nesten like høye gutten sin.

Veslegutten.

 

Vi prater masse, hele historien blir fortalt igjen, mest fra meg, litt fra Malen, som nå har fått trening i å forklare seg.

Kristian svarer nå og da.

Det er over midnatt når vi drar hjem.

Vi har avtalt å dra til legen på Onsdag(dagen etter), få dette bekreftet.

 

Tore ringer moren sin og forklarer, etter en stund får jeg røret.

Bare bekrefte det Tore sa.

Vi er utslitte.

Malen sover i dobbeltsenga vedsidenav meg.

"jeg er redd" hvisker hun før hun sovner.

Jeg stryker over henne.

Tore sover på Ida's rom.

 

Tore ringer inn syk morningen etter.

Gjør litt arbeid hjemme.

Jeg tar med Malen på legekontoret.

Legen regner seg frem til at hun er 16 uker på vei.

Abort er for sent, vi kan søke, men om vi får ja kan ikke legen garantere.

Han ser ingen grunn til abort siden Malen virker sunn å frisk for alderen.

Hun blir 14 i juni.

I august blir hun mamma?

 

Nå vet vi ikke hva vi gjør.

Legen snakket om adopsjon.

Barneværnet må kontaktes, jeg gruer meg.

Vi snakket med lærer og rektor i går.

Foreldrene til Kristian og Kristian selv var med.

Dette går over hodet på barna.

Jeg er sliten, men jeg er her for Malen.

 

Ida vet, men har fått beskjed om å ikke si det til noen.

Ida prøvde erte Malen, så nå har hun også fått husarrest.

Litt urettferdig kanskje.

Malen skal bli mamma og hun har husarrest.

Det samme har Kristian.

Moren hans har tatt en ukes sykmelding, det har jeg å.

Tore jobber igjen, på jobb er ingen mindreårige gravide, der er det fly som må repareres og det tror jeg er litt godt for hodet hans.

 

Hva nå? tenker jeg.

Skal jeg bli bestemor før jeg fyller 37?

Tore blir 40 i September, ingen alder for en bestefar.

Tankene raser, jeg prøver tilbringe mer tid med Malen, være mer oppmerksom.

Hun trenger meg, hun trenger trøst og kos.

Stakkars lille kroppen.

 

Godt å få skrevet ut litt tanker.

[Anonym bruker]

innlegget ditt var en tankevekker... håper flest mulig leser det. jeg håper alt går bra med deg, jenta di og familien din framover... ønsker dere alt det beste..

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

nå har jeg sittet å lest historien din, ganske touchy og tankevekkende.

Hva skal man egentlig svare på noe sånt?

Først må jeg si at du har en utrolig tøff og modig datter, som klarer å fortelle dere det. Skal mye til ,i hvertfall for en som er flau, lei seg og ikke forstår helt hva som skjer.

Og som skrevet, hadde dette skjedd uansett, derfor jeg aldri har forstått foreldre som ikke tror ting skjer rundt i huset, på dagen som om kvelden. 14 år gamle jenter er mye mer modne enn før i tia.

Dere er kjempe tøffe som tok tak i ting med engang, hun er heldig som har en mamma hun føler hun kan snakke med. Og som hun stoler på.

Det sier også mye om forholdet deres.

Nå får man bare ta en dag om gangen, og prøve tilpasse seg det som skjer.

Ingenting som sier at ikke dere skal klare det. For ut i fra det du skriver. Er dere en ganske sammensveiset familie , som jeg tror takler alt.

Kanskje det ikke er så ille å bli mormor så tidlig?

Tror dette går så bra, litt skummelt nå, og de følelsene kommer ikke til å forsvinne med det første.

Man tenker hva med skole? utdanning? hun er 14? hvordan skal de klare seg?

Dette klarer dere uten tvil. Med litt støtte og kjærlighet klarer de fleste det meste.

 

 

Masse lykketil.

 

Du skal bli mormor:)

[Anonym bruker]

Huff..tenker på dere.

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Veldig fint skrevet Lilo

Og jeg signerer på den.

 

Dette går bra. Det er ingenting verken du eller hans foreldre kunne gjort for å forhindre dette. Desverre er det slik at unge prøver seg frem tidligere enn før og dette kan være litt skummelt å tenke på. Men nå er det jo "gjort" for å si det slik. Syntes det fremstilles som at dere har et veldig godt mor/datter-forhold, som lilo skrev over her - som gjør at hun turte å åpne seg for seg. Ja, ok dette kan være skummelt - men med din og din families hjelp skal nok dette gå kjempebra!

Min mor syntes hun er for ung til å bli bestemor, og hun er 45 Så! Alder er ingen hindring!

 

Ønsker dere masse lykke til. Dette blir nok snudd til en eneste stor glede til slutt skal du se

[Lindus85]

Jeg må ærlig innrømme at jeg gråt når jeg leste dette.. varme tanker og en god klem er sendt til deg og ikke minst din datter!!! Jeg håper alt ordner seg for det beste!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei kjære HI, dette var et rørende innlegg.

 

Jeg er ikke gamle jenta selv (22) men jeg husker da jeg var 13, jeg brukte ikke sminke, hadde ingen interesse for gutter og var et barn. Men tidene har forandret seg, og jeg ser hvor modne og "store" tennåringer er i dag. Vi utsettes for seksualitet gjennom tv, blader og internet. Alt jeg kan si er at det virker som jenta de er tøff og modig, det virker det som om du er også

Ta tiden til hjelp, det er enda en stund til det skal skje noe. Snakk med lege, barnevernet osv, disse kan hjelpe i slike situasjoner.

 

Tenker på dere å masse lykke til.

[babygullz <3 vilde]

Jeg syns ikke det er rett at du skal straffe datteren din med husarrest! Hun er jo tydelig ydmyket nok fra før, og skammer seg jo noe helt forferdelig!

det der kommer til å gå kjempebra. Klart 13 år er forferdelig ungt, og hun er alt for ung til å bli mamma enda, men det finnes ingen vei tilbake nå, og det eneste hun trenger nå er støtte, og ikke straff fra sine aller nærmeste!

 

[Anonym bruker]

Hun er forstatt en unge babygulp!! Trenger grensesetting selv om hun skal ha barn.

[Gjest]

Signerer også lilo..

 

Huff, ikke lett når barn får barn.. Men en ting er sikkert; det er ikke deres feil, dere må ikke bebreide dere selv! Som 13-åring vet de fleste godt hva sex er, men dessverre er de ikke like opplyste om konsekvensene. Det hadde ikke hjulpet om dere hadde nektet dem å ha sex, de hadde bare sneket seg rundt..

 

Men, jeg ber dere om en ting; Ikke krev å adoptere bort barnet! Vi som er/skal bli mødre vet hvor glade vi er i barna, og det måtte være helt grusomt å bli truet til adopsjon mot deres vilje..

 

Dere virker som er flotte foreldre. Prøv å legge en plan for fremtiden som dere alle får utbytte av. Som foreldre til jenta, detter ofte mye ansvaret på dere, og jeg vet ikke om det er dere imot.. Men det viktigste er at dere ikke utsletter dere selv! La dem få ta ansvar, men tre støttende til der det trengs.. Det beste ville være å tilrettelegge det så de får fullført utdanningen sin, da står de sterkere til å klare seg selv senere.. Snakk med helsepersonell, det er så mye hjelp man kan få, som man ikke er klar over..

 

Vet ikke hva annet å si enn; Lykke til videre! Og husk at livet er ikke ødelagt, det er bare forandret!

 

En støttende klem til dere alle sammen

[Anonym bruker]

til 15:55

greit at hun fortsatt er et barn, men hun er et barn som blir tvunget til å vokse opp fortere enn hennes gjevngamle.. De skal forberede henne på voksenlivet, og det å gi henne husarrest tviler jeg på har noen virkning i denne situasjonen.. Hun er gravid, ikke blitt tatt i smugrøyking.. Husarrest løser nok ikke denne knipa..

[Anonym bruker]

Heter ungen Malen eller Malene?

Syns saken hørtes ut som en ukebladnovelle. Vi mangler bare slutten, lissom. Og lagt ut på Krangle her? Greit nok at alle skal kunne oppholde seg på nettet, men hi har jo verken småbarn eller skal ha?

Er her på vegne av dattern, da eller?

 

Nei, dattra skulle nok hatt husarrest i desember- da hadde dette vært unngått. Enkelt å være etterpåklok.

[Anonym bruker]

16:14

Spiller det noen rolle om grunnen til at hun er her? Ikke angriper eller hetser hun noen, hun ville bare dele sine erfaringer og kanskje få noen råd.. Jeeeezuz....

 

Og de to siste setningene.. jeeeezuz igjen..

[Anonym bruker]

til HI. jeg skjønner at dette kan være en vanskelig situasjon. ei jente i klassen min ble mamma i en alder av 15 år og har en sønn som snart er 5. hu fortsatte på skolen å hoppet direkte fra vgs over på høgskole. tror hun hadde foreldre som stillte opp masse. å det må vel du regne med at dere også må. lykke til

 

jeg skjønner også at noen er skeptiske til om historien er sann eller ikke, men jeg velger å tro det og svarer derfor seriøst. jeg gråt da jeg leste innlegget ditt! lykke til videre. dette går nåkk bra som alt annet her i livet=) sender en varm klem!

[Anonym bruker]

Hun heter ingen av delene.

Malen, ida, Kristian og Tore er lagede navn, så ingen "plutselig" skulle kjenne oss igjen fra skole, idrett eller lokalmiljø.

Dette er tungt nok som det er.

Jeg tenker mye om igjen og om igjen.

Det blir ingen adopsjon av babyen, skole, fremmtid, ungdomsliv.

Jeg vet ikke enda.

Skal ha møte med barneværnet neste onsdag.

Jeg fikk et tipps om å bli medlem her, for å kunne hjelpe min datter.

Spørre om ting jeg lurer på og følge med på babyens utvikling.

Husaresten varer bare ut helgen.

I hvertfall her i huset.

Vi trenger å være sammen og å samle tanker.

Bli kjent med situasjonen.

Det er ingen dødsdom.

 

Takk for alle vennlige ord.

mvh. Snart mormor

[simba>>>3gutter]

Håper ikke du tar innover deg alle de som må komme med noen morsomheter og kveluerer alt som blir skrevet her. Det er mange som støtter dere og kan komme med råd og svare på en del spørsmål.

 

Håper at dere finner en løsning på dette som dere alle kan leve med og jeg håper at dere ikke slår handa de samme hva dere finner ut. Skulle dette skje med min barn vi jeg hjelpe og støtte de samtidig som de må ta ansvar for det de har gjort.

 

 

[Anonym bruker]

Dere må for all del ikke tro det er deres skyld.

 

er ikke så altfor lenge siden jeg mistet min jomfrudom som 14 åring.

enkelte foreldre tror at tidlige innetider og at deres barn ikke får overnatte hos sin kjære om natten hjelper. men sex kan gjøres til alle døgnets tider og steder for den saks skyld.

For en 13 åring er dette spennende og som ungdom tenker man konsekvenser.

 

En som ble gravid som 14 åruing og fikk en datter når hun var 15 er i dag en av de beste mødrene eg har møtt.

 

Men det viktigste av alt er kjærlighet, som dere viser deres barn og støtter dem.

 

lykke til og tror dere vil gjøre det stort

[Anonym bruker]

*Sniff sniff* lukter jeg hjemmet her?

[Anonym bruker]

*sniff sniff* eller kanskje Norsk Ukeblad??? hihi

[Anonym bruker]

Dere leser nok Norsk Ukeblad/Hjemmet til å uttale dere som eksperter?

hihi

 

 

[Anonym bruker]

nei, jeg leser egentlig bare Se&Hør

 

[Anonym bruker]

ehm hvorfor legge dette ut på krangle?

[Anonym bruker]

Dette virker som en fin liten ukebladnovelle ja Hvis en virkelig var i den situasjonen, ville man nok ha bedre ting å ta seg til enn å sitte her og knote!

[Anonym bruker]

HALLO JENTER!!! Dere er da vel ikke så dumme at dere går på denne??? Les hvordan hun skriver da! Det er jo som tatt rett ut fra en dårlig ukebladnovelle!

 

 

 

"Jeg griper etter telefonen på stuebordet og ringer farmor til jentene."

 

"Husk å pust kjære, tenker jeg. "Vår Malene?" sier han så."

 

"Kaffekoppen han nettop har sjenket seg blir stødig ført ned til bordet med begge hender og ansiktet er lik blekt."

 

 

Regner med HHI sitter og ler av dere alle sammen

[Anonym bruker]

Hun legger nok dette ut på krangle fordi hun vil være anonym..

 

Til HI.

Jeg syns dere er tøff.. Tror dere klarer dette fint.

Datteren deres er heldig som har dere til foreldre.