sambo vil ikke bli med på fødselen

[Anonym bruker]

du har gått gravid i ni måna, da minsta sambo kan gjera e å væra me å støtta deg onda fødselen!

[Anonym bruker]

Min samboers bidrag ved fødslene har jo først og fremst vært i tiden før selve barnet blir født - korter ned tiden, gnir og masserer, henter varmeomslag, jordmor, drikke etc (skikkelig "tjener" / "slave"). Dersom han hadde gått ut under selve fødselen så har du jo mye hjelp av jordmor og assistent så kanskje dere kan inngå en slik avtale??

[Anonym bruker]

har vprøvd å foreslå det, men nei...han vil ikke...

blir sur om jeg prater vanlig om det og... prøvde å ta opp om jeg skulle ha meg noen andre i tilfelle, men da ble han forbannet...

har prøvd å se film om det med han... men da mistet han sexlysten og matlysten i et par uker... han vil ikke vite at det er sammenheng mellom det å lage barn og føde barn...

samme gjelder amming.... vil helst at barnet skal få flaske...

kastet han ut fra soverommet i natt... orker ikke prate til han nå...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår frustrasjonen til HI veldig godt! At mannen ikke orker å være tilstede under selve utpressingen er nå en ting, der er det vel opp til hver og en.. Men at han ikke engang vil være tilstede under åpningsfasen er rett og slett helt på trynet! Og dere som liksom er så forståelsesfulle for at han ikke skal være med; dette er hans barn, han er like ansvarlig, og han er rett og slett en j*#&la pyse om han ikke engang følger deg på sykehuset! Sorry å disse mennene deres, men ærlig talt! Mannen min syns det var for jævlig å se at jeg hadde så vondt, uten å kunne hjelpe meg, men aldri i livet om han overlot meg til meg selv, han er da like "skyldig" i denne smerten, mente han..

 

det er bare å forberede seg godt til hva som skal skje, og han trenger ikke å stå å se rett oppi heller, han kan da sitte oppved hodet ditt!

 

Mulig dere er en "større kvinne" enn meg, dere som lar han slippe unna føgselen, men jeg hadde aldri latt han glemme at han ikke engang fulgte meg fram til pressingen.. Jeg brukte 12 timer på 10 cm åpning, og ikke F*#n om jeg skulle gått igjennom dette alene! Dette var vi 2 om!

 

 

[august o8]

Min mann var til stede under åpningsriene, men gikk ut på de siste pressriene. Da ble det for mye for oss begge. Han var helt fra seg siden jeg hadde det så vondt og sto bare og kikket med store øyne. Gjorde ikke noe fornuftig. Samtidig følte jeg et enormt press på endetarmen og var sikker på at jeg kom til å kvitte meg med MASSE avføring! Da sa jeg at han skulle gå ut, så han skulle slippe å se meg sånn! Han var rett på utsiden, og jeg ropte selv på han da prinsessa var ute..

 

Veldig bra at han var der med meg nesten hele tida! Men jeg ville aldri ha presset han om han ikke hadde så lyst, men forventet at han var på sykehuset og kunne komme rett etterpå.. Han virker ikke veldig sympatisk han mannen din, men dere trenger nok litt hjelp til å kommunisere. Virker ganske bestemte og sta begge to og det kommer ikke noe godt utav at en av dere må gjøre noe dere absolutt ikke har lyst til.. Prøv iallefall og møtes på halvveien! Masse lykke til, håper dere finner ut av det..

[Anonym bruker]

dette er min andre og hans første...

sist gik det 2,5time fra jeg skjønte hva det var(vannet gikk) og det ble skikkelig vondt frem til ungen var ute...

trenger han sikkert ikke så mye, men åpningsfasen er et minimum...

men prøver å ta opp ting med han siden vi bor 10mil fra sykehuset, og ønsker at han er litt forberedt... plutselig så går det alt for fort...

men han vil ikke prate om det... ikke vil han høre om mine ønsker om fødselen heller siden han ikke skal være med... (sier han selv)..

 

om vi ikke prater om dette før fødselen så har vi ikke mer og prate om... det minste han kan gjøre er å vere i samme hus... og i alle fall prate om det...

 

HI

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

hvis han absolutt ikke så mye en kan gjøre med det. min samboer har også uttrykt at han ikke akurat har så kjempelyst men jeg blir veldig skuffa hvis han ikke blir med.. hvem ellers skal jeg liksom ha med? er jo han jeg føler meg komfortabl med. men jeghåoer han blir mer og mer positiv etterhvert! han har ikke sagt at han ikke skal være med men vet jo han har angst for å få sett litt av hvert og ikke er så veldig positiv til dette. men han trenger jo ikke kikke rett ned;P hehe.. han kan ikke være med og kanskje ta seg noen pauser i mellom? stå litt på gangen og ta seg noen lufteturer. så er han i nærheten.

[Hikken]

Jeg har helt fra starten sagt at det er opp til sambo om han vil være med eller ikke, men sa at hvis han ikke blir med tar jeg med venninna mi i stdeet (god venninne av han også). Det synes han ble rart, og sa da ville han heller bli med. Nå snakker han om det som om han aldri har ment noe annet enn at et er en selvfølge at han skal være der:-)

[Anonym bruker]

dere er så selvutslettende som lar fedrene bli hjemme!!

hvorfor skal ikke de måtte delta på lik linje med oss?..altså vi har jo ikke noe valg, babyen må ut. men stakkars pappa ja..

[LivetErEnLek]

Ser at det er mange menn som kvier seg for å være med på en fødsel, men at de fleste til syvende og sist er med. Mange opplever det som traumatisk å se deres kjære ha det vondt og ikke kunne gjøre noe og det er nok det mange er redd for. Mitt tips til dere, er å på forhånd gi den vordende far noen oppgaver. Jeg hadde åpningsriene mine i vann og hans oppgave under hver rie, var å øse varmt vann over magen, han fikk ikke vike fra min side når de kom tett. Før dette var det hans oppgave å søre for at jeg hadde nok drikke, legge varme/kalde omslag på, alt ettersom hva jeg trengte, styrte musikken etter mine ønsker og skulle ta seg av mine ønsker i forhold til jordmor. På denne måten hadde han mer enn nok å gjøre, følte seg nyttig (noe han også var) og følte at han faktisk kunne hjelpe meg.

 

Til HI...

Utifra alt du skriver om samboeren din, virker det rett og slett som om han har bestemt seg, uten at du kan gjøre så alt for mye med det. Mulig jeg er helt på viddene, men stemmer det, er nok det beste for deg å innfinne deg med situasjonen og gjøre det beste utav det. Hvordan dette vil påvirke forholde deres, vet bare dere..... Du vet at dersom du skal føde alene, kan du få en jordmor som er inne hos deg hele tiden? Ingen trenger å ligge alene dersom de ikke ønsker det selv.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

det er ikke dermed sagt at fedrene blir hjemme.. kanskje de bare ikke er med under hele prosessen? synes jo absolutt de burde være med, men jeg kommer ikke til å tvinge min samboer. men vil jo helst at han skal være der under riene i hvertfall, når jeg skal presse kan han gå ut på gangen om han vil, er jo ikke sikkert jeg vil han skal se meg slik mens jeg ligger der og peser og trykker.det er jo vondt for de å se på hvor vondt vi faktisk har det.