sambo vil ikke bli med på fødselen

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er lurt med TVANG jeg heller.... Uansett hvor mye han var med på unnfangelsen. Hyggelig om de kunne tenke seg å være med, men selv kommer jeg ikke til å tvinge min sambo med. Han liker ikke sykehus, tåler ikke blod eller andre ting som jeg (sykepleier) synes er helt normalt. Han VIL gjerne være med, men hvis han må gå undervegs så kommer jeg ikke til å klandre ham for ikke å ha vært der. Tror jeg kommer til å ha så nok med meg selv og det å få ut barnet, at hans tilstedeværelse der ikke er så påkrevd som jeg i utgangspunktet tror. Drømmen er at vi er sammen om det hele veien, men er redd han får "sjokk" under svangerskapskurset allerede. Så blir han med er det en STOOOOR bonus for meg :-)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Men vil du virkelig ha han med dersom han absolutt ikke vil?

Prat med han saklig om det og for all del ikke forlang at han skal bli med, da tror jeg bare du presser han til det motsatte!!!!!

 

Dra på fødselskurs så kanskje han får litt informasjon rundt det han er redd for og er litt mere forberedt på hva som venter.

 

Lykke til!

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

En annen ting som jeg ser noen har nevnt over her er jo at du kanskje burde søke om keisersnitt?

Tror ikke det skulle være noe problem så lenge du hadde såpass traumatisk fødsel sist. Da får dere jo planlagt hele greia og det er kanskje enklere å takle både for deg og han?

[Anonym bruker]

ønsker ikke KS... var smertefult i åpningsriene sist siden det gikk så fort... gutten var ute på tre pressrier så det klarer jeg alene om han da må ut, da har jeg jordmor der... men i åpningsfasen er jeg redd for å bli alene... om det går så fort og jordmor ikke er kommet inn igjen...

er ikke redd smertene, men trenger noen der... vann, kluter etc..

er det virkelig mye å forlange at han er med på det...?

[Anonym bruker]

det må han få velge selv. bedre om han ikke er der enn om han blir en extra pasient.....men jeg forstår selvfølgelig at du gjerne vil ha han med. da vi fikk vår første ville min mann bli med, men sa ifra at han kom til å gå ut når han syns det ble litt guffent, noe jeg respekterte. men så fikk han den ene oppgaven etter den andre av jordmora, så vips så hadde han vært der hele tida likavel:) du kan jo lure han litt og si han skal bli med, men at han kan gå ut om det blir for mye for han, og så kanskje han aldri kommer så langt.... min mann er svært glad og takknemlig for opplevelsen i etterkant.

fødselsforberedende samtaler med jordmor er kanskje like nyttig for han som for deg. ta han med på alle kontroller, så kanskje han ombestemmer seg og....

lykke til:)

[Happiness fødte 16.9 :)]

Mannen min var ikke med da jeg fødte sist. Han vil ikke være med og da ser jeg ikke poenget i å presse han.

Selvfølgelig vil jeg ha han der, og jeg vil oppfordre han til å være med, men det vil være hans valg om han vil eller ikke.

Jeg har såpass lenge igjen at jeg skal ta det opp med han når det nærmer seg, om han ikke vil være med så får venninna mi være med eller mamma som var med da jeg fødte de to andre jeg har.

 

Det er jo ikke det samme, men han kom til sykeuset da lillegutten var 45min og jeg syns vi fikk en veldig fin tid sammen på føden da han kom. Jeg hadde dusja meg og var i form.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du trenger han der for støtten, men jeg tror kanskje du gjør det verre for deg selv hvis du gjør dette til en krangel med han og ikke en sunn samtale. Det er ikke noe godt utgangspukt for en diskusjon om dette med kjæresten din om du setter betingelser for hva som kommer til å skje hvis han ikke er med. Vet han egentlig hva en fødsel går ut på? Det er mye mere enn kun å presse ut barnet.

 

Og sex? Han trenger absolutt ikke å stå og ha fullt innsyn når du begynner å få 9 cm åpning. Og skjeden er såpass tøyelig at det går seg til igjen. Hvis det at HAN er redd for å miste sin egen sexlyst er det eneste argumentet han har for ikke å bli med på fødselen, så synes jeg det er for tynt. Kvinners underliv er skapt for mye mere enn sex, og han bør kunne skille mellom dette. Fødsel har ingenting med sex å gjøre.

[Anonym bruker]

han ønsker ikke å være med uansett om han kan gå ut..

vil ikke være i nærheten... vil ikke høre i tilfelle jeg skriker

 

HI

[Anonym bruker]

syns det er ille å tvinge, men om han følger deg dit.... du kan jo få store smerter av riene hjemme og, og han kan ikke bare ringe taxi og stikke av sjøl.... syns egentlig han virker litt tverr og sta.... skjønner at du syns det er leit.

[Anonym bruker]

han vil helst jeg skal bo hos foreldrene mine... han ønsker ikke å delta på noen måte...

vil ikke være i nærheten en gang...

 

syns han er en utrolig stor idiot og pingle...

og jeg vet med meg selv at jeg ikke tilgir sånt...

han må være med eller drite i alt som har med oss to å gjøre...

litt må han ofre seg og... er ikke synd på han, er ikke han som skal føde...

 

han må være med dit.... selv om han ikke er inne der hele tiden...

 

HI

[Anonym bruker]

En fødsel kan oppleves veldig dramatisk. Mange menn føler en viss angst og hjelpeløshet i en slik situasjon. Jeg kommer ikke til å presse min mann til å bli med på fødselen, men er likevel veldig glad hvis han gjør det.

[Anonym bruker]

men dere er vel enig i at han bør være der, selv om han ikke er i samme rom?

 

HI

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg mener at mennene bør får lov å bestemme selv om de vil være med. Selv om den fødende jo MÅ, er det jo faktisk noen som ikke føler de orker å være tilstede. Da ville jeg heller hatt med en venninne f.eks, enn mannen min som kanskje da ikke ville klart å støtte meg fordi han hadde nok med å tenke på seg selv.... den som skal være med på en fødsel bør være innstilt på å være der og på å støtte opp best mulig rundt den fødende. Det er ikke nødvendigvis en som er tvunget til å være der istand til å gjøre.

 

Mannen min visste ikke helt hva han ville med nr 1. Jeg sa at det var helt opp til ham, og hadde en god venninne som "reserve". Ville selvfølgelig helst ha mannen der, om han ville.Det ville han til slutt, men fikk ikke opplevd det likevel da det ble haste-KS.

[Anonym bruker]

jeg driter i om han ikke er til mye hjelp... men syns det er godt å vite at han er der... selv om det er på gangen eller stua...

ønsker ikke ha med meg noen andre... da blir jeg heller alene igjen... og det kommer jeg ikke til å tilgi... jeg tilga det ikke sist... klarte ikke oppta samme kontakt med far siden han sviktet meg...

 

HI

[M by M]

Min samboer sa også at han trodde at han ikke ville bli med. Så da snakket vi ikke mer om det. Men nå har han lest masse om fødsler og barsel og slikt og begynner å få mer lyst. Tror han føler at han begynner å få en viss kontroll på situasjonen selv og føler at det er mer greit. Men om han fortsatt ikke vil når tida kommer, kommer jeg til å godta det. Vil helst ha han med, men vil han ikke, tar jeg med meg mamma. Kan hende jeg uansett tar med mamma om han fortsatt er skeptisk, men vil bli med. Kan jo være godt å slippe å føle at han har hele ansvaret alene midt oppi alt sammen.

[Anonym bruker]

jeg har ikke så nært forhold til noen andre at jeg vil ha de med...

og har sagt til sambo at under pressriene er jo jordmor der, da får han vente på gangen om han vil... men frem til da har han å være med..

jeg ofrer meg mye for vårt barn, og forventer at han gjør det samme

 

hi

[Anonym bruker]

vil også legge til at han ikke er spesielt støttende nå heller...

skjønner ikke at jeg er sliten... sliter med BL og bruker krykker enkelte dager... har en 4åring fra før og det er fult liv hele tiden... er fulltidsstudent... mye arbeid med bacloroppgave i år...

men sambo mener at jeg har vondt, er kvalm, sliten, trøtt og ikke sexlyst fordi jeg har lest at det er vanlig...

 

han mener han blir like sliten som meg... han er sykmeldt... skal operere foten, skrur bil og det han selv vil hele dagen når jeg driver med skole... på kvelden er han ofte ute og jeg har guttungen alene og kommer meg ikke ut... (han sier han blir hjemme om jeg legger planer, men er sliten og ønsker heller selskap av han hjemme)

han b,lir jo hjemme noen kvelder i uke... kanskje tre av de...

da er han sliten siden det er slitsomt å bo i hus med ei hormonell dame... jeg må mase om alt... oppvasken og støvsuge er oppgavene hans, og vi har oppvaskmaskin...

 

forrige svangerskap var jeg så å si ikke dårlig eller trøtt... Bare BL og gikk mer på krykker da...men var egentlig bedre det...

 

HI

[Anonym bruker]

guri, jeg fatter ikke at dere overhodet synes det er greit at mannen ikke blir med. Det skulle da bare mangle at han var med!! snakk om å slippe billig unna...han visste jo at laging av barn innebar fødsel

[Anonym bruker]

Jeg syns dere burde sette dere ned og ta en alvorlig prat om forholdet. Det virker på ingen måte som du får den støtten du trenger eller som at han skjønner at han må gi deg den støtten. Hvis du tar det opp med ham på en skikkelig måte, akkurat hvordan du har det og hva du forventer av ham, så kanskje han vil prøve å forbedre seg. Ikke gjør det som et angrep, vær forsiktig med beskyldninger om at han gjør feil osv. Trekk heller frem at du ikke er flink nok til å si fra når du trenger hjelp og støtte, men at det er veldig viktig for deg både nå, under og etter fødselen. Det er ikke sikkert han ser alvoret i situasjonen. Før jeg tok opp med samboerne min at jeg tvilte på forholdet på grunn av enkelte ting, hadde han aldri tenkt seg at det var noe problem i forholdet vårt i det hele tatt. Han så rett og slett ikke på uenighetene våre som noe som kunne skade forholdet i det hele tatt. Nå i ettertid har han blitt mye flinkere til å legge merke til hvordan jeg har det og forsikre seg om at jeg har det bra.

 

Jeg syns heller ikke du skal tvinge ham til å være med på fødselen, men det skulle bare mangle at han blir med, selv om han ikke orker å være i samme rom. Det er nok lurt som mange sier over her å forberede både deg og ham på fødselen, både med å lese om det og å snakke med jordmor. Tror det er lurt for deg å snakke med jordmor både med og uten samboeren din. Det kan jo hende han blir bare mer skremt av å høre om frykten din for fødselen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg frykter helst å bli værende alene......

ikke for å føde...

 

HI

[Anonym bruker]

Syns ikke det er å slippe billig unna å ikke være med på fødsel. Jeg er faktisk glad for at det er jeg som skal føde, vil absolutt ikke gå glipp av det (venter mitt 3.barn). Hvis min mann ikke vil er det helt greit.

[Anonym bruker]

men det er ikke greit for meg om min ikke blir med...

 

som sagt over så ønsket jeg ikke dette barnet... har egentlig ikke tenkt mer over det... bare drevet med mitt...

ønsker det ikke så mye nå heller...

 

(hadde depresjoner på slutten sist pluss de første mnd)

 

men føler jeg gjør det for sambo og ikke for meg...

har prøvd å ta dette opp med han men han mener bare at jeg er rar og blir sur og vil ikke prate mer...

 

jeg ofrer mye for han med dette... han får ofre litt tilbake...

 

HI

[Gjest]

jeg er helt enig med deg HI.

Mitt ekteskap hadde fått seg en alvorlig knekk om det var tilfelle at min mann ikke ville være med på fødselen....Dette er vi jammen to om, og det synes han også! Han ville gjerne byttet plass med meg om han kunne:)

..og med tanke på det sexargumentet til din samboer, fy faaaen at han i det hele tatt tør å si noe sånt!

[Anonym bruker]

er ikke synd på han om han mister lysten.. jeg mister lysten selv når han ikke vil støtte meg i dette....da er han jo like langt....

men etter forrige fødsel så tok det 6mnd før lysten kom krypende tilbake... ble normal litt over ett år etterpå...

 

HI

[Anonym bruker]

Min sambo er redd for blod og liker ikke sykehus og jeg var redd for at han ikke ville være med på fødsel. vi har forberedt oss litt og sett på fødselfilmer på internett og bilder og det hjelper litt på, da vet han hva han går til. vi snakket litt sammen om det vi så og hva han tenkte om det.. kanskje du kan prøve det? se hva han sier? kanskje han ikke synes det er slik han trodde og endre mening.. må jo si at jeg synes det er litt drøyd å tvinge noen til å bli med, men forstår jo at du ikke vil være alene heller..