Er jeg en ond stemor?

[Gjest]

Jeg har ikke kommet med personangrep, jeg kritiserer enkelte av utsagnene dine og den generelle holdningen din i denne tråden. Det er trist for din del at du ikke skjønner forskjellen.

 

Jeg tar meg ikke nær av noe av det du skriver jeg. Dette har for meg utviklet seg fra en debatt til en meget merkverdig studie av din måte å debattere på. Hvor jeg, for åvære brutalt ærlig, lurer på når du skal få et minimum av selvinnsikt å gjøre noe med måten du formulerer deg på

 

Jeg skal være den første til å innrømme at det er billig underholdning, men dog underholdning.

 

PS.

Når man gjengir sitater fra tidligere innlegg er det for at de som leser innlegget skal skjønne hva en snakker om.. FYI

[Jodla]

Jeg e selv stemor t en tenåringsjente. Hun vasker sine egne klær, synes det er greit. Jeg hjelper henne når hun hjelper meg. Kaotisk liv, jeg forstår deg så godt. Jeg er enig i at jenta har godt av å gjøre litt hjemme. Er litt firkantet å si at det er forskjellsbehandling hvis du ikke vasker hennes klær. Du gjør jo mye annet. Ser ut til at enkelte bare skriver inn for å skape en reaksjon slik at de kan få litt underholding. Lite voksent spør du meg. Stå på, ta vare på deg selv. Dere har jo funnet ut hva dere skal gjøre. Ps, synes du virker mer oppegående enn andre her inne.

[anaina]

Har ikke lest hele tråden, men her er mitt syn.

 

Jeg syns overhodet ikke det er urimelig at hun må bidra med husarbeid og få plikter, men lurer på om det med klesvask er det beste stedet å begynne. Som andre er inne på over her, kan det oppfattes som en tydeliggjøring av at hun er utenfor fellesskapet i kjernefamilien (ja da, men det er jobben hennes å være humørsjuk, vanskelig og overfølsom når hun er 15...). Rent miljømessig er det vel heller ikke det beste at hun skal vaske flere halvfulle maskiner med bare sitt tøy?

 

Men jeg syns heller ikke det er rimelig at det er du som må stille kravene til henne. Her må pappaen hennes på banen! Lure forslag om famulieråd, gjør settingen gemyttlig, be om innspill fra henne, få henne på banen til å foreslå ting hun kan bidra med. Og ikke gjør det til et valg om enten å hjelpe til eller ikke, men mellom å gjøre A eller B. Har hun ikke forslag selv, så kom med innspill, men prøv å få henne til å velge selv (selv om hun syns hun må velge mellom pest og kolera).

 

Og la det bli noe for fellesskapet, sånn at hun ikke bare vasker etter seg selv, eller sine egne ting, men bidrar for alle, slik dere også gjør ting for henne.

 

Og til slutt: Selv om hun oppfører seg dårlig, gir ikke det deg "rett" til å ta igjen med samme mynt, selv om det er fristende og kan føles fortjent. Det er du som er voksen. Du gjorde et valg om å stifte familie med faren hennes, det valget har hun aldri hatt.

Hun er stor nok til å bli stilt krav til, men trøst deg med at de færreste 15-åringer er særlig lette å ha med å gjøre verken for bioforeldre eller steforeldre. Sånn er det bare. Lykke til!

[En gutt og ei jente :-)]

dersom du ikke hadde skrevet og svart på alle innleggene på ditt hovedinnlegg, tror jeg du hadde hatt mer energi til overs bare av det ;-D

[Reveenka]

Jeg våger meg til et svar jeg, selvom jeg ikke er hverken stemor eller har stemor til mine barn.

 

Jeg reagerer på èn ting i hovedinnlegget ditt: Det ser ut til at far totalt glimrer med sitt fravær når det gjelder huslige gjøremål; du skriver at du har hovedsaklig ansvar for å holde huset i orden(rydde/vaske?), du tar klesvasken, du lager mat og vasker opp. Da er det ikke mange oppgaver igjen til far...?

 

Ikke rart du er sliten, alle i en husholdning bør hjelpe til og jeg syns ikke du er urimelig som krever at en halvvoksen jente skal vaske sine egne klær - eneten hun er stedatter eller ei, det er igrunnen saken helt uvedkommende, syns jeg.

Jeg har fire jenter, og alle de tre største som er fem, syv og åtte må hjelpe til hjemme enten de vil eller ei ;-). Selvfølgelig er det ikke store ting de må gjøre ennå, men jeg ser helt klart at når de kommer i tenårene vil klesvask bli en oppgave for dem. Både for at jeg ikke skal bli familiens tjenestepike, men også for at de skal lære å vaske klær selv og for at de skal se hvor mye arbeid det faktisk kreves ... ;-)

 

(kanskje de ikke skifter klær tre ganger daglig når de ser hvor mye tøy som må vaskes... c",))

 

Når det er sagt, syns jeg igrunnen mannen din bør komme seg mer på banen, slik du fremstiller det i hovedinnlegget ditt bør han ta mer ansvar - og HAN bør være den som følger opp dersom jenta ikke gjør pliktene sine. Da slipper du å ta støyten og være "den slemme". Men du og han må være enige om hva som er hennes plikter, og hvem som ellers gjør hva.

 

[Kaotiskliv]

Det var godt det var andre som har samme oppfatning som meg og forstår hva jeg mener.

 

Ja, far er lite aktiv egentlig når det gjelder å gi jenta plikter. Han kjører henne hit og dit. Hun får dekket mobilbruken sin, hun får penger når hun spør, av han. Det er vel alt.

 

an sier ja når jeg sier at jenta skal ha plikter hjemme. Men han gidder ikke sette igang. Jeg nekter å la det fare og prøver å få jenta til å gjøre noe. Det går greit stort sett. Hun virker sur på meg når jeg ber henne. Men det med klesvasken ble voldsomt slått opp. Hun hadde beklaget seg til alle venninnene sine. Ingen andre vasket sine egne klær, sa hun, helst gjorde de ingenting hjemme heller. Jeg konfronterte henne om denne saken. Jeg spurte henne hvorfor hun "angrep" meg og ikke faren. Jo, fordi hun ikke trodde faren kunne vaske klær. Det kan han, han har bodd alene med 2 døtre før. Jeg har sagt til jenta at jeg skal hjelpe henne med klærne, men så må hun hjelpe meg igjen. Jeg har også snakket litt med henne om min hverdag og om alt det jeg har å gjøre. Tror hun har skjønt litt, er mer imøtekommende nå enn før.

 

Jeg har også gitt beskjed om at det ikke var ment som forskjellsbehandling, men at jeg ville ha hjelp til de faste tingene hjemme, deriblant vasking av hennes klær. (Må fortelle at hun har rom i kjelleren og har egne kleskorger der, fordi hun skal slippe å drasse opp skitneklærne på vaskerommet oppe og at rommet og badet nede blir fyllt opp med skitneklær). Jeg og samboer hadde jo bodd 5 år sammen FØR hun flyttet inn.

 

Jeg har nå gitt beskjed til samboer at oppdragelse og klesvasken til dattera er hans oppgaver. Han skal vaske hennes klær og oppdra henne, jeg har nok med alt det jeg skal gjøre og oppdragelse av vår felles sønn. Men jeg må innrømme det er vanskelig å stå på sidelinjen og se at han skjemmer henne bort og lar henne stortsett gjøre som hun vil. Jeg tror ikke det er bra for henne i lengden verken for henne eller for oss og husfreden. Men jeg tror vi er på vei til å få dette til å fungere godt.

Til Revenka, takk enda en gang for svaret ditt.