Jeg ER en dårlig stemor jeg.....

[mamma til twins]

Du er ihvertfall strengere enn jeg er mot min egen datter ser jeg. Men jeg synes forsåvidt det er bra med klare retningslinjer, regler og trygge rammer.

 

Datteren min og jeg har blitt enige om plikter og ukelønn, bl.a. rydding av rom osv. Dette fungerer mye bedre enn da jeg gikk rundt og bjeffet og var misfornøyd.

[Nordhagenjentene :)]

Vi har hatt en prat her nå, og blitt enig om litt grunnleggende. Bl.a. hygienen. Den er udiskutabel. Og jeg har sagt at dette er ting en 4-åring skal kunne gjøre.

Vi må nå følge opp og passe på at mor gidder å følge med...

 

 

Andre ting har jeg jenket meg på, fra nå av får han ta avstraffelsene. Jeg skal backe ut litt. Men jeg har sagt han får være konsekvent på hva som blir straffet og hva straffen blir.

 

 

Han skal ta en prat med henne neste gang hun kommer, om hva vi er blitt enige om, og så skal jeg ta det neste helg hun er her. Så får hun og jeg snakket ut også....

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg har vurdert dette med ukelønn, men hun er på stadiet hvor hun likevel får ting og tang av mor og besteforeldre, så det er dessverre ingen gulrot...

[Anonym bruker]

takk for at jeg ikke er gal , trodde nemlig en stund at all min sunne fornuft hadde reist på ferie i en tid med to i magen å er den fæle stemamma i tillegg... har 3 jenter fra før , fra 6- til 16 år.. men allikevel kan man føle seg bra tafatt i sånne situasjoner, med en ny sønn som er vant til å ha pappa alene... hjelp, jeg er ike gal, men hvordan får manpappa til å skjønne at om du vil ha flere i ditt liv, da må du kanskje også høre på de som vet av erfaring om å dele.. eller.....

[jakriso]

kjente meg uhyre godt igjen.. takk skal du ...... virkelig ha...men det tar luen av alle å slite for andre..

[Anonym bruker]

Synes overhodet ikke du er streng- du setter grenser som faren burde ha gjort for lenge siden.. Hallo- en 8åring som ikke tørker seg selv etter do??? Hun er vel vant med å få det som prinsessen på erten hos mora si- virker sånn på det du forklarer. Og da er det ikker rart at hun ikke vil være hos dere, siden hun ikke får vilja si der.

 

Vi hadde også samme problemet- jeg satte alle grenser, faren bare satt i sofaen og så på.. Og den ungen har kalt meg både det ene og det andre- men det driter jeg i. Nå skal det legges til at vi har kjempedårlig kjemi, og uansett hvor mye jeg prøver, har jeg nå kommet til et punkt hvor jeg bare ikke klarer han lengre, han er for uforutsigbar for meg.

 

Derfor: jeg reiser ofte bort de helgene han skal være her. Eller jeg legger fullt av planer for å slippe å være hjemme..Og jeg venter med å stå opp til jeg hører at han har satt seg foran tv'n, slik at jeg får kjøkkenet for meg selv, og faktisk kan dra ut av huset uten å treffe på han..Høres sikkert for jævlig ut, og synes det er det også, men jeg klarer ikke omgi meg med mennesker som omgir seg med så mye negativ energi som han har...Synes ikke det blir riktig om jeg skal gå og mistrives hver helg han skal være hos oss..Og når knøttet vårt kommer, kommer jeg til å reise til besteforeldrene helgene han skal være hos oss, slik at de får litt kvalitetstid med barnebarnet sitt, vil ikke at minstemann skal utsettes for mye stygg språkbruk, krangling og generelt bråk fra den ungen..Babyen skal jo ikke lide fordi ting er som de er..

 

Så; hvis jenta ikke kan akseptere reglene hos dere, og faren ikke kan si at slik er det- ja, da ville jeg ha reist bort. Kanskje forstår faren poenget da?? Dere bør i alle fall ha samme regler for oppdragelse, og jeg synes ikke dine regler er strenge, altså..Er alt for slappe foreldre rundt omkring i dette landet, så vær stolt over at du kan sette grenser og holde dem, selv om jenta blir sur på deg..

[mams31]

Prøv å trekk deg unna en stund. To eller tre mnd-det har jeg gjort... Funket etter denne tiden. Jeg bet tennene sammen og holt på å klikke selv.. Var i akkurat samme situasjon som deg, men med 50% samvær. Også en 8 åring. Jeg ville krevd det samme som deg... Men ikke la henne få snakke med deg, vær uintressert, ikke engasjer deg i en periode. Det er grusomt, men virksomt. Hun vil da sette mer pris på bekreftelsene og reglene du setter sakte men sikkert igjen. Når du trekker deg litt unna, har jeg også erfart at far blir strengere... Ikke dumt det heller. Det er vondt å kjenne at man kan bli den strenge stemora...Men jeg tror du kan snu dettte...

 

Lykke til-føler med deg : )

[januarsurprise]

Ærlig talt, mams31... Det er et barn det er snakk om. Er du klar over hvor mye skade du kan forårsake ved å avvise et barn på den måten?? "Ikke la henne få snakke med deg", er kanskje det teiteste rådet jeg har lest inne på disse sidene. Èn ting er å skulle avstå fra å gjøre så mye, og la henne merke at det faktisk er mye som blir gjort av stemor. Men å skulle la være å snakke med et barn på 8 år fordi du er sliten og føler deg urettferdig behandlet er rett og slett stygt.

 

Jeg gjør lekser med stebarna mine, og det ene stebarnet mitt er ganske krevende. Det var et par mnd her før jul som jeg trakk meg ut av leksearbeidet hans pga oppførselen hans. Men jeg gjorde det ikke som en straff, jeg satt meg ned og forklarte han hvorfor (han er 11) - at dersom han skal ha en uakseptabel oppførsel overfor meg i leksesituasjonen må jeg rett og slett ha en pause fordi jeg blir så sliten, samt at han kunne bruke de ukene det tok til å tanke seg om hvordan han ønsket samarbeidet vårt skulle være. I mellomtiden måtte han gjøre leksene med pappan. Gutten ønsker å gjøre leksene sammen med meg, og han har forstått poenget uten at jeg brukte dette for å straffe og å avvise han. Det vondeste som finnes for et barn er å bli avvist - og det er jo ikke meningen at det skal gjøre vondt, men at de skal lære noe - ikke sant??

[Lilla Drue]

Jeg måtte også sette grenser når jeg og sambo flyttet sammen. Før leggetid var det hyling og grining, hun ryddet aldri opp etter seg, hun måtte ha hjelp av far til å dusje..

 

Med å sette grenser og gi positiv oppmuntring, gjør hun nå alt med glede fordi hun får ros når hun er flink. Istedenfor å si " gå og puss tennene dine" fikk jeg sambo til å bytte litt om på det og si "går du og pusser tennene nå, skal jeg lese på sengen til deg". Bare små enkle grep som skulle til. Skulle jeg ha unngått å ta tak i situasjonen og gjort endringer, hadde vi ikke vært samboere i dag.

 

I tillegg har jenta fått mer selvtillit og føler seg tryggere, det er jo en vinn vinn situasjon!

 

Forstår ikke de som sier at vi bør overlate alt til far når det gjelder oppdragelse

[Anonym bruker]

syntes ikke du er en fæl stemor , syntes faktisk at du setter regler som mor og far skulle være enig at må følges opp.

 

Desverre syntes jeg at mange barn med foreldre som bor fra hverandre slipper litt enkelt unna, grunent dårlig samvittighet fra foreldrene og barna blir flinke til å spille på denne dårlige samvittigheten.

 

Og når ho sier at ho ikke vil til deg så får du dårlig samvittighet og da trenger ho karnsje ikke å følge disse reglene.

 

Viktig at du holder på ditt, en 8 åring har da ikke vondt av disse reglene nei.

[Nordhagenjentene :)]

Takk til alle som har svart og kommet med råd! Det har vært godt å høre at det ikke er jeg som er vanskelig...

 

Har jo øst ut til venner allerede, men de er jo partiske... ;P

 

 

Her i heimen er det nå lykke mellom far og meg igjen. Vi fikk pratet ut, jeg fikk grått og kjeftet litt.

Jeg kom med hva jeg forventer av en 8-åring, og sa at selv om ikke mor forventer dette synes jeg vi skal det, at det tar lenger tid før hun blir vant til "reglene" får så være, men vi må ha regler.

 

Jeg sa jeg forsto at han synes det var tøft å både skulle være snill far og streng far i løpet av noen dager i måneden, men at jeg ikke kunne bli om hun skulle få gjøre hva hun ville til enhver tid. Det må rammer til.

 

 

Vi ble enige rundt alle "punktene mine", han så hva jeg mente.

 

Jeg fikk også satt ned foten på at det er jeg som har måttet komme med konsekvenser og at det ikke er min jobb å lære deres barn om hygiene. Dette burde en 4-åring ha lært.

 

Det er nok tøft for ham at datteren ikke trenger ham på samme måte, men det får ikke hjelpe, sånn er nå livet.

 

 

Nå henger det en liste på kjøleskapet, men hennes "regler". Det følger plusspoeng og minuspoeng til dette, og vi skal nå gjøre det til en positiv ting å følge regler og avtaler....

 

Kryss fingrene for meg, jeg skal stille meg mer i bakgrunnen, la far ta seg av oppdragelen overfor henne, heller spille litt i kulissene...

[vimsan]

Jeg har en datter på samme alder. Hun er snart 8. Jeg stiller disse kravene til mitt barn fordi det er helt naturlig for meg.

Problemet i din situasjon er nok a du "plutselig kom inn i hennes verden" og kom med regler hun ikke var vant til. Jeg sliter med regler hver gang barnet har hatt pappahelg , så det skal ikke mye til før de glemmer regler hvis det ikke er likt over alt dessverre.

 

Kanskje du skal forsøke å droppe reglene dine og la far styre litt som han vil. Det kan bli tøft den perioden dette pågår, men kan jo hende far innser at dine regler faktisk fungerer bedre enn hans. ?

 

Kan hende dette var et dårlig råd, men jeg vet at det kan fungere. Jeg gjorde dette med stesønnen og det endte med at far kom til meg og ba om råd for å få det til.

Jeg har også skrytt datteren min opp i skyene for det hun gjør som er bra og droppet de strengeste konsekvensene for å se om det fungerte.

 

Den siste mnd har hun vært et englebarn og det resulterer i at vi reiser på teater i helgen og hun er såååå stolt.. "jeg er så snill mot mamma at jeg vant teaterbilletter i konkurransen hennes" sa hun til mormor i går:-) Og hun laget middag til meg i dag (selv om den ble litt svidd) Pølse og makaroniform:-) Var godt det. (sktyte skryte)

 

Håper uansett at det løser seg for deg, for normele regler må en jo ha om det skal fungere...

[Anonym bruker]

Ser en bort fra det med å sove i egen seng, så behersker ikke mine stebarn noen av de tingene på lista di, og de er tenåringer.

Så når mandagen kommer, får jeg ned den store haugen med skittentøy løftet rett av gulvet, og den inneholder alt fra klær som er helt rene, til underbukser med alvorlige bremsespor.

[Anonym bruker]

Kanskje for at de er tenåringer og gir seg faen, eller at de rett og slett ikke har VOKST opp med de reglene frøken O prøver innføre nå mens stedattra hennes er lita? =)

[Anonym bruker]

Jeg synes IKKE du er en dårlig stemor!!! Jeg har en stedatter på snart 9 år, og jeg vi forventer en del ting av henne. Rydde rommet selv... det er hun tydeligvis ikke vant med! Hun får ikke ha med mob på rommet om natta ( fått av biomor), fordi hun ligger å taster med mora til utpå natta. Snyte seg selv... ikke tørke bæsj på de hvite gardinene på do!!! Ja! Det har skjedd!!??? Med papirrullen ved siden av!! Ikke bæsja i trusa når hun sitter på trappa.... ca tre meter fra do... ikke forvente at vi skal iverksette henne bestandig. Hun sitter foran tv 'n fra hun kommer til hun drar hvis vi ikke ber henne om å leke seg.

 

Det er ikke jentas feil, men en latskapsfeil hos mora hennes synes jeg... Vi har regler... de er ikke urimelige, men de samme som hs de fleste andre. Jenta vil heller være hos mor, fordi at vi virker så veldig strenge. Hun er vant til å være sammen med andre hele tiden og slippe å gjøre noe selv. Så når hun kommer til oss så blir det som et sjokk for henne...

[Nordhagenjentene :)]

Oi.... Hjelpes.....

 

Det har hjulpet oss å sette opp liste på kjøkkenet, med poeng for ting hun gjør, og noen minuspoeng på andre ting. Minustingene har mye minus, men det er MYE lettere å få plusspoeng enn minus.

Hun må nå skrive opp hver dag selv, også når det kommer minuspoeng, da ser hun hvor flink eller lite flink hun har vært.

 

Jeg tror jeg ar skrevet det før; barn som får hjelp hele tiden, de blir hjelpesløse...

 

Her sliter vi nå med å knyte skolisser. Og vi hjelper, OM hun gidder å prøve først. Hjemme får hun hjelp til alt og lærer lite selv. I tillegg er mor selv av typen "vet ikke hvordan jeg gjør det, da klarer jeg det ikke, da må jeg ha hjelp". Så vi prøver nå hjelp til selvhjelp her i huset.

Og gidder hun ikke forsøke å knyte skisko selv, blir det ingen hjelp å få, og dermed ingen skitur. Og gjett hvem som blir stolt når hun klarer det helt selv!

Jeg har mast litt på å åpne knappen på buksa, ikke bare dra den over hoftene; "det er dumt når du ikke klarer å dra ned buksa slik, og du må på do..." (for å ikke snakke om at buksene ødelegges) og her en dag kom hun løpende inn på kjøkkenet "Jeg åpnet alle knappene selv jeg!!"

 

 

Svigermor sier jeg gjør det rette, at hun merker barnebarnet har blitt mye roligere etter at jeg kom inn i bildet. Og det trøster og støtter når det står på, og jeg lurer på om jeg er for streng...

[Anonym bruker]

hei og hopp

 

slik jeg forstår det er snuppa ikke så ofte til dere? i såfall ikke påta deg å oppdra henne

 

 

si til hennes pappa hvordan regler du må ha når hun kommer for ikke å bli helt gal. Dere to må være 100% enige. (reglene hun har bør være noe de samme som hun har hos sin mor, så det ikke blir for vanskelig med omstillinger for henne)

 

bli enige som voksenpersoner og kjærester at barna ikke skal få bryte ned forholdet deres. stå sammen i ett og alt

dette er vanskelig, men fullt mulig og kjærligheten i parforholdet øker :-)

 

vil ikke jenta komme, så la henne være i fred til hun blir moden for å komme selv, ellers så ser hun lett at hun kan styre dere.

 

regler er sunt for barn - du er en dyktig dame!

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg har tatt noen steg tilbake nå... Sagt fra til far at det måtte innføres noen regler for at jeg også skulle trives. Det ville ikke gått om jeg skulle grue meg til hvert samvær... Han har også måttet komme på banen mer ang konsekvenser, slik at det ikke bare er jeg som "straffer".

 

Problemet er at hun ikke har noe regler hos mor, så derfor blir vi de strenge. Der er det tv og tv-spill når man måtte ønske, smatting ved matbordet, ingen bordkultur (her er de tmor som går fra bordet først for å røyke!!), godteri når som helst, ikke måtte rydde rommet sitt, ingen vask av kropp utover dusjen en-to ganger i uka og sist jeg hentet henne sa mor "nei" tre ganger til noe, barnet fortsatte og litt slutt sa ikke mor mer, og da var det jo fritt frem.... Når jeg da forventer at hun skal høre etter minst 2. gang jeg snakker til henne blir jo jeg fryktelig streng.

 

Far og jeg er gudskjelov enige nå, og samværet de siste gangene har gått knirkefritt. Nå får hun konsekvenser i form av minuspoeng og hun må selv føre de opp. I tillegg prater vi jo med henne, om HVORFOR hun får minuspoeng.

Og bare så det er sagt, det har kommet 5 minuspoeng på 26 pluss...

 

I tillegg har jeg svigermor i ryggen, som ikke tror på at barnet ikke vil til oss (det er ikke noe ondt blod mellom henne og x-svigerdatter, så det er ikke derfor). Hun sier også at barnet virker roligere og tryggere på seg selv. Og eg vet jenta ikke ville henvendt seg til meg for hjelp (i bl.a. de tingene jeg ber henne om) om hun ikke likte meg, da ville hun gått til far hele tiden.

 

 

Nå skal jenta ikke på SFO mer, i følge mor liker hun seg ikke der mer, og må derfor være hjemme alene noen timer hver ettermiddag. Kanskje hun lærer mer og blir mer selvstendig da, det trengs hvertfall. For som skrevet tidligere; barn som får hjelp til alt blir lett hjelpesløse...

[Undrende85]

Som stemor har man dessverre ingen rett til å være sånn, uansett hvor rett du har.

 

Vi har en vanskelig posisjon, og ofte er det kvinnelige steforeldre som får dårlig samvittighet føler jeg...

 

For vi syns vi burde oppdra, det ligger liksom i oss og er forventet av samfunnet, vi er jo kvinnen.

 

Men i forhold til stebarn så har vi sjelden den retten. Uansett hvor rett vi har, så blir det feil. Det er BIOFORELDEREN som må gjennomføre sånt.

 

Uansett hvordan du sier sånt, uansett hvor rett du har, så blir det feil for du er ikke den ekte moren.

 

Det er sykt irriterende og slitsomt hvis far da ikke følger opp og gjør jobben sin, men helgepappaer og helgemammaer er ofte mer ettergivende enn steforeldrene som ikke sliter med sine egne føleler i forhold til at barnet ikke har samboende foreldre.

[Anonym bruker]

synes det du skriver her forteller veldig mye om at den situasjonen du er i akkurat nå, faktisk ER dritt!

 

Jeg er akkurat der du er, bortsett fra at biomor ikke har sagt at barna ikke vil være hos oss.

 

Jeg tok motet til meg, oppsøkte biomor og spurte henne rett ut om hva det var som gjorde at hun syntes jeg var en elendig stemor.

 

Jeg fikk vel ikke noe særlig godt svar, bortsett fra at hun svarte at barna syntes jeg var altfor streng og satte for mye grenser.

 

Så nå har jeg tatt konsekvensene av det. Når barna er her (40%) så gir jeg f.. i barneoppdragelse, og lar de stort sett gjøre akkurat hva de vil. Så får andre ta seg av barneoppdragelsen, siden jeg visstnok ikke er skikket til den jobben. Og jeg passer på at jeg ikke er alene med barna hans, slik at ingen skal kunne komme å si at jeg har gjort ting jeg aldri har gjort/sagt/ikke gjort.

 

Jeg har nemlig aldri gjort barna hans noe galt i det hele tatt. Bare vært streng. En får huske på at foreldre bestandig reagerer mye sterkere på det stemor/stefar gjør, enn biomor/biofar, fordi biomor og biofar er mye mer var for at stemor eller stefar kanskje ikke er like glad i barna deres som bioforeldre er. PLuss at stebarn uansett aldri er like lojale ovenfor steforeldre som bioforeldre.

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg vil dessverre aldri kunne klare å bare å overse dårlig oppførsel o.l. Jeg mener hun skal lære seg å høre på meg også.

 

Men jeg har tatt tak i far og meg selv, og nå er rollene fordelt bedre. Jeg forlenger lunta mi, lar mer passere og lar ham ta seg av konsekvensene. Han måtte forkorte lunta si, man skal kunne forvente at en 8-åring hører etter etter max 2. gang, ikke etter 6 eller 8 ganger.

 

Han sa senest i går at hun spør jo meg om hjelp mer enn hun spør ham, så jeg kan jo ikke være så ille...

[Helgelenning]

Når du får "ditt eget" barn, vil du innse at disse "kravene" du har, er for at du skal akseptere stebarnet ditt, forme henne i ditt bilde, og di blir selvsagt nesten umulig å etterleve for en 6-7-8-åring. Joda jeg tror nok på at det er godt ment, og hygiene bør selvsagt være på plass så tidlig som mulig, men når du får "ditt eget" barn, så vil du erfare at du blir mye mykere og mer ettergivende. Beklager, men jeg tror svært få stemødre klarer å behandle stebarna sine likeverdig og med samme kjærlighet som egne barn.

Askepottsyndromet er en realitet. Alle studier viser det. Bare søk så finner du det.

Hvis noen kan lære noe av dette, så prøv å gjør som mannen gjør med sin stedatter, han holder seg litt i bakgrunnen, og trer fram kun når han blir spurt av stedatteren og hun aksepterer, og etter hvert respekterer ham. Han gir henne plass og fred, og lar mor og datter få tid sammen. Og han stiller nesten alltid opp hvis han kan og ikke blir regelrett utnyttet, for det vil han se og reagere på. Barnet har som regel en egen far eller mor som skal stille opp når di kan og bør.

Ja, jeg er stefar til en jente, og jeg er virkelig gla i henne. Men å si at hun er like mye verdt for meg som mine egne sønner, er løgn selvfølgelig, men hun er nesten like mye verdt. Jeg kan nok ikke si det samme om min nye kone. Hun skiller tydelig mellom sine egne og stesønnene, og nå etter hvert barnebarn og stebarnebarn. Det er vondt å være en del av det, men sånn er det. Hun er snill også men av og til blir ting unødig vanskelig. Dessverre.

[Anonym bruker]

Tråden er over 11 år gammel...

Anonymkode: 8ac3e...ffc

[Anonym bruker]

På 4.3.2008 den 19.43, Nordhagenjentene skrev:

Det er mange som har skrevet det, men jeg har fått beskjeden i dag:

 

”XXX sier hun må overtale XXX hver gang hun skal til oss”

 

Visstnok fordi jeg er så streng og fæl.

 

”Jeg synes ikke det er noe alright at datteren min ikke vil være hos oss”

 

Nei, det gjør jo ikke jeg heller.

 

 

 

Men jeg er dermed offisielt blitt min egen fæle stemor. Den stemora jeg hadde i 10 år og som jeg husker var snill en gang….

 

Jeg mener jeg har vært snill mer enn det, men det er vanskelig å huske akkurat nå… 😜

 

 

 

Jo da, jeg er streng. Strengere enn både mor og far. Jeg forventer litt av en åtteåring:

- Tørke seg selv når hun har vært på do, både foran og bak -> ikke bare la være når det er tomt for papir, da ber vi om mer papir…

- Vaske seg om morgenen før man skal på skolen

- Tørke snørra i papir og ikke på klærne

- Tørke mat på servietten og ikke på klærne

- Rydde sitt eget rot

- Rydde sitt eget rom før hun forlater oss for denne gang

- Svare ordentlig når vi snakker sammen

- Høre etter når hun blir snakket til – jeg synes det er slitsomt å si ALT 3 ganger og mer

- Sove i egen seng

- Brette sammen brukte klær, om de kan brukes igjen eller legge det til vask om det er skittent

- Sitte ved matbordet til alle er ferdige (så fremt ikke vi er sent ute med middag og barne-tv har begynt)

 

 

Det som er litt jævlig er at det er JEG som har måttet sette ”regler”, det er JEG som følger opp, det er JEG som må mase på far for å få han til å snakke med mor om de to øverste tingene… Og det er dessverre JEG som må passe på at straff og belønning går hånd i hånd -> skal det belønnes fordi hun er flink, må hun miste goder når hun er alt annet enn det…. (og ja, hun pleier å få en del advarsler først!)

 

 

Nå vil hun ikke være hos oss. I følge mor.

 

Og jeg synes det er drit tøft.

 

Siden jeg hadde en fæl stemor selv, ei som ikke tålte meg og mamma, pappas fortid, vet jeg hva det kan føre til. Jeg var hos farmor og farfar isteden.

Jeg vil ikke at det skal bli slik.

Jeg skulle jo gjerne hatt jenta mer, helst 50%. Så hun kan bli mer enn et helgebarn for meg og en helgesøster til barnet vi nå venter.

 

Men nå er jeg redd.

 

 

Jeg prøver å gi henne tid alene med pappan sin, jeg synes det er viktig. Og jeg prøver å finne på ting med henne alene, slik at vi to skal bli godt kjent også.

 

 

Skal jeg trekke meg vekk? Skal jeg reise bort når hun kommer til oss?

 

 

Jeg vet nemlig at jeg ikke vil klare å overse alt når hun er hos oss… Som sagt forventer jeg litt av en åtteåring, samt at jeg ikke vil ha to unger i huset med forskjellige regler (nå blir det en stund til Bitteliten her får mye regler da, men….)

 

 

Hva i all verden skal jeg gjøre??

 

 

 

 

 

Du går langt ut over hva som er greit for en stemor!! Slapp av litt, barnet er 8 år! Oppdragelse er ikke din hovedoppgave, der skal du først og fremst bistå far. 

Anonymkode: 07356...9ad

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du går langt ut over hva som er greit for en stemor!! Slapp av litt, barnet er 8 år! Oppdragelse er ikke din hovedoppgave, der skal du først og fremst bistå far. 

Anonymkode: 07356...9ad

"Barnet" fyller snart 20 år...

Anonymkode: 8ac3e...ffc