Jeg ER en dårlig stemor jeg.....

[Nordhagenjentene :)]

Det er mange som har skrevet det, men jeg har fått beskjeden i dag:

 

”XXX sier hun må overtale XXX hver gang hun skal til oss”

 

Visstnok fordi jeg er så streng og fæl.

 

”Jeg synes ikke det er noe alright at datteren min ikke vil være hos oss”

 

Nei, det gjør jo ikke jeg heller.

 

 

 

Men jeg er dermed offisielt blitt min egen fæle stemor. Den stemora jeg hadde i 10 år og som jeg husker var snill en gang….

 

Jeg mener jeg har vært snill mer enn det, men det er vanskelig å huske akkurat nå… ;P

 

 

 

Jo da, jeg er streng. Strengere enn både mor og far. Jeg forventer litt av en åtteåring:

- Tørke seg selv når hun har vært på do, både foran og bak -> ikke bare la være når det er tomt for papir, da ber vi om mer papir…

- Vaske seg om morgenen før man skal på skolen

- Tørke snørra i papir og ikke på klærne

- Tørke mat på servietten og ikke på klærne

- Rydde sitt eget rot

- Rydde sitt eget rom før hun forlater oss for denne gang

- Svare ordentlig når vi snakker sammen

- Høre etter når hun blir snakket til – jeg synes det er slitsomt å si ALT 3 ganger og mer

- Sove i egen seng

- Brette sammen brukte klær, om de kan brukes igjen eller legge det til vask om det er skittent

- Sitte ved matbordet til alle er ferdige (så fremt ikke vi er sent ute med middag og barne-tv har begynt)

 

 

Det som er litt jævlig er at det er JEG som har måttet sette ”regler”, det er JEG som følger opp, det er JEG som må mase på far for å få han til å snakke med mor om de to øverste tingene… Og det er dessverre JEG som må passe på at straff og belønning går hånd i hånd -> skal det belønnes fordi hun er flink, må hun miste goder når hun er alt annet enn det…. (og ja, hun pleier å få en del advarsler først!)

 

 

Nå vil hun ikke være hos oss. I følge mor.

 

Og jeg synes det er drit tøft.

 

Siden jeg hadde en fæl stemor selv, ei som ikke tålte meg og mamma, pappas fortid, vet jeg hva det kan føre til. Jeg var hos farmor og farfar isteden.

Jeg vil ikke at det skal bli slik.

Jeg skulle jo gjerne hatt jenta mer, helst 50%. Så hun kan bli mer enn et helgebarn for meg og en helgesøster til barnet vi nå venter.

 

Men nå er jeg redd.

 

 

Jeg prøver å gi henne tid alene med pappan sin, jeg synes det er viktig. Og jeg prøver å finne på ting med henne alene, slik at vi to skal bli godt kjent også.

 

 

Skal jeg trekke meg vekk? Skal jeg reise bort når hun kommer til oss?

 

 

Jeg vet nemlig at jeg ikke vil klare å overse alt når hun er hos oss… Som sagt forventer jeg litt av en åtteåring, samt at jeg ikke vil ha to unger i huset med forskjellige regler (nå blir det en stund til Bitteliten her får mye regler da, men….)

 

 

Hva i all verden skal jeg gjøre??

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke helt ser det store bilde her.

Tviler på at det er du som er fæl, men er helt sikker på at hun nok oppfatter deg som fæl, (muligens var ikke din stemor fæl heller, bare du som så henne sånn?), har etter mye analyse og terapi kommet frem til at jeg faktisk ikke er så fæl som stedøtrene mine sier jeg er.

 

Jeg er den nye dama, og de vil aller aller helst slippe å forholde seg til meg. Spiller ingen rolle hva jeg sier eller gjør, det endrer ingenting, så lenge foreldrene godtar at det er sånn og ikke bekker meg på noe.

[Anonym bruker]

Jeg forventer akkurat det samme av min åtterige stesønn:)

Kanskje du kan hjelpe henne litt med klær og rydding? Gjøre det til en positiv ting å vaske seg eller rydde? Evt få faren på banen, jeg må minne mannen min om oppdragelse hver eneste gang ungen er her - og det begynner å hjelpe nå faktisk:)

Du er ikke fæl, du gir ungen rammer og oppdragelse, viktig det! Husk å gi litt kjærighet også, omtrent litt mer kjærlighet og positivitet enn kjeft:)

[DolphinGirl]

Vet du hva? Det er ikke du som er en dårlig stemor, de er foreldrene som er dårlige foreldre. Hvis de ikke forventer disse fundamentale tingene av en 8-åring, er det faktisk utrolig bra at du hadde vett nok til å lage regler. Jeg vet ikke helt om jeg tror på at barnet må overtales. Det kan hende mor er misunnelig. Da jeg var stemor, var det også jeg som satte reglene, men vi merket faktisk at barnet ble tryggere og mer harmonisk av å ha regler og rutiner. Jeg merket også at eks-svigermor var imponert over de innøvde rutinene som jeg hadde innført for barnet. Det er jo noe stort sett alle foreldre gjør, men noen foreldre klarer ikke se selv at det er de som gjør feil, og det er enklere å klandre andre. Du skal IKKE trekke deg vekk, du skal vise at det er faktisk voksne som bestemmer, ikke barn. Du får rett og slett bare fortelle far at det er normalt for alle 8-åringer at en viss oppførsel forventes. Det forventer alle foreldre, og ser han ikke det, er det han som er problemet. Han bør være lojal mot deg og si til mor at du ikke er strengere enn det vanlige, gode foreldre er. Er barnet så bortskjemt hos mor at hun/han ikke takler helt normale regler, er det faktisk mor som bør gå litt inn i seg selv. Du er jo så oppegående at du forventer det samme du kommer til å forvente av ditt eget barn, og det blir ikke rettferdig for ditt barn hvis stebarnet skal få gjøre hva det vil, mens ditt barn lever etter normale regler og rutiner. Nei, far må tenke seg godt om her før han klandrer deg!

[Nordhagenjentene :)]

Nå har jeg grått i snart 12 timer, og nå gråter jeg igjen.

Nå var det ikke av fortvilelse, men for støtten. TUSEN TAKK!

 

Faren er en god far, det var noe av det som gjør at jeg er så glad i ham. MEN, han lider av det kjente skiltfarsyndromet. (Pappan min hadde det, så jeg kjenner det godt igjen) Og han synes nok jeg er for tøff.

 

I går brast det for ham, etter at vi 4 ganger måtte snakke til henne og jeg da til slutt sa at det tv-programmet hun ville se var uaktuelt siden hun ikke kunne høre etter.

Han mener lunta mi er for kort, og det er den nok sikkert, men jeg er sliten av å måtte si ting gang på gang, på gang.. HVER gang hun kommer hit.

 

Jentungen synes det er urettferdig å bli straffet for den minste ting, men det gjør jeg da ikke. Jeg straffer ikke bare for å straffe, men jeg mener at når jeg må snakke til henne 4 ganger om alt, må det få noe konsekvenser. Hun vil jo aldri måtte lære seg å høre etter om ting aldri får konsekvenser...

 

Jeg er veldig glad i henne og gir henne masse kjærlighet. Hun får ros og belønning når hun er flink, jeg prøver å finne på ting med henne, og i går hadde jeg kjøpt et par småting til henne bare fordi jeg tenkte på henne når jeg så det i butikken.

 

Men hun kan ikke få bare belønning og ro, det må konsekvenser til også..... Eller??

 

Jeg har merket en forskjell i mors måte å ta kontakt etter jeg ble gravid, men det kan bare være at jeg er oversensitiv når det gjelder akkurat det. Jeg tråkker jo inn på hennes mark, og føler kanskje litt på det selv.

MEN, jeg synes ikke det er min jobb at ungen får en god hygiene. Det er ikke min jobb å be far si fra til mor at hun må lære ungen å tørke seg etter dobesøk og vaske seg om morgenen.

 

 

Jeg har måttet innføre regler, jeg ble sjokkert over at 7-åringen ikke tørket seg selv på do, eller at hun ikke sov i egen seng.

Og det er forskjell på en unge som er møkkete etter å ha lekt ute, i forhold til en som har tørket mat og snørr på klærne...

 

 

Jeg har nå sagt til far at vi må prate sammen, vi må sette noen føringer og bli enige om regler. Og han må også på banen for å gi konsekvenser. Er jo ikke rart jeg er heksa når det kun er jeg som gjør det.

 

 

 

Uff.... Mye tanker i hodet mitt nå, ikke sikkert det kommer riktig ut....

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg hjelper masse, for å få henne til å lære og klare det selv...

 

Jeg forteller henne om hva som skal gjøres med forskjellig klær på kvelden, og viser henne når hun ikke klarer å brette det sammen.

 

Jeg kommer med tips til hvordan det er lettere å tørke seg bak, ta vann på litt papir og tørk etterpå med tørt papir... Og forteller hvor viktig det er å tørke seg ordentlig, både når man tisser og bæsjer - hun begynner jo å bli så stor at det snart vil lukte av henne....

 

Jeg sitter på badet med henne om morgenen, lar henne vaske seg selv, men veileder slik at det blir gjort ordentlig. Men det hjelper så lite når hun kun "dusjer innimellom" hos mor. Jeg spurte sist helg, om hun husket på å gjøre dette hjemme hos mamma også, og da svarte hun "nei, jeg dusjer innimellom".

 

Jeg gav henne belønninger når hun var flink og sov i egen seng, og hun fikk være med på å avgjøre hva straffen var for å tørke snørr med klærne. Jeg forklarte ordentlig at når man er flink får man ros og belønning, og når man ikke var det måtte man bli fratatt goder.

 

 

Kjærlighet er det masser av, det er bare så dumt det blir litt borte i at det er JEG som følger opp, og ikke foreldrene.

[Nordhagenjentene :)]

Jada, tror nok hun synes jeg er streng, men synes det var heftig -og det kom som et sjokk - at hun ikke vil være her...

 

Jeg VET jeg er streng også, i forhold til det hun er vant til hvertfall. Men jeg forventer ikke annet av henne enn hva jeg kommer til å gjøre av mitt eget barn.

 

Mulig det kom litt brått på; mye som blir nytt og anderledes. For jeg har satt ned foten på en del ting, ting som en 4-åring burde ha lært....

[DolphinGirl]

Jeg håper far er enig og forstår at dere må ta en prat og hvorfor. Ikke la noen fortelle deg at du gjør noe galt! Jeg tror dette barnet har utrolig godt av å ha deg i livet. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, for det var mye likt i min situasjon. Barnet hadde for eksempel null hygiene hos moren, men hos oss var det normalt strenge krav til hygiene, og det ble en rutine for barnet å vaske seg og gikk helt fint. Barnet lærte at hos mor gjelder de og de reglene, og hos pappa gjelder de og de reglene. Du og far kan si til barnet det samme, at selv om reglene er ulike, må barnet respektere at reglene er slik og slik. Dere kan si at dere er veldig glad i barnet, og at det er veldig viktig for alle barn å ha regler. Far er jo nødt til å ta seg litt sammen selv om lider av det berømte syndromet. Det er viktig å være en GOD forelder, og det er ikke alltid synonymt med en SNILL forelder. Kanskje barnet ikke setter pris på det nå, men når det blir eldre, vil det forstå at dere gjorde det av omsorg. Jeg håper virkelig det ordner seg for dere og at du får litt skryt av den jobben du gjør! Jeg synes det altfor ofte er steforeldre som får skylden, og spesielt når de faktisk gjør en utrolig god jobb. Når du engasjerer deg så mye i at et barn skal få en god oppvekst, kommer det ikke fra ondskap, det kommer fra godhet og klokskap! Ønsker deg all mulig lykke til og håper virkelig at i alle fall far forstår at det du har gjort er utrolig viktig og bra! ) Jeg treffer fortsatt min eks-stesønn av og til og ser at far har fortsatt med en del av reglene jeg innførte. Det gir meg følelse av at han forsto viktigheten av dem. Barnet har til og med flere ganger sagt til far han må gjøre det og det slik jeg gjorde det fordi det likte han best, og det tar jeg som en kompliment og gir meg en følelse av at selv om det ble brudd mellom oss, så har jeg gjort en god innsats i et barns liv! :-)

[Gjest]

Kjære deg HI,

 

Du gjør og har gjort det rette hele veien, men la meg gi deg ett godt råd ut fra egen bitre erfaring; "Man kan ikke oppdra andres barn". Uansett hvor mye innsats du legger i det, så får du ingen belønning - bare kjeft og sure miner.

 

Jeg vil råde deg til å trekke deg unna og la far ta ansvar for eget barn. Jeg har vært der du er i dag, og det har ikke ført til at familien ble mer sammensveiset, heller tvert i mot. Barna er lojale overfor sine foreldre og foreldrene lider av dårlig samvittighet - hvorfor skal du gjøre drittjobben for dem? Eneste du får i retur er stebarn som hater deg med årene - det er ikke verdt strevet......

 

Det å ha felles regler for stebarn og fellesbarn er heller ikke mulig å innføre i et hjem med "besøksbarn". Hadde jeg vært deg ville jeg la humla suse og lent meg mer tilbake og koset meg med den voksende magen. Biomor skal du overse totalt - hun har ingenting med ditt liv å gjøre - hun vil nok overføre sine såre følelser til sin datter nå som dere venter fellesbarn - jeg snakker igjen av erfaring.

 

Vi stemødre burde være mer som stefedrene - overlate jobben til foreldrene og være mer "kompis" med stebarna. Det er nå en gang slik at barn tåler mer av irettesettelser og oppdragelse fra sine egne foreldre enn andre. Vi stemødre trenger ikke leke "mamma" for andres barn - jeg skjønte det først etter at jeg fikk egne barn, og angrer på at jeg har brukt så mye tid og krefter på å være den "ansvarlige" voksne i familien.

 

Vi får ingen diplom for innsatsen vår hverken av far, mor eller stebarn - så hvorfor slite livet av seg i en jobb som er andres?

 

Jeg ønsker deg lykke til med svangerskapet - kos deg masse og nyt denne tiden - ikke kast den bort på personer som du ikke kan forandre.

 

klem fra meg

 

 

 

[Anonym bruker]

Herregud, jeg får ikke engang min 33 år gamle mann til å gjøre alt det der!

Har du barn selv, eller? Du må nok se gjennom fingrene med noe av dette. Jeg syns kanskje ikke kravene i seg selv er så ille, men du må være fullstendig desillusjonert hvis du tror en åtteåring faktisk skal gjennomføre det til enhver tid.

Pick your fights.

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg ville begynt med personlig hygiene, som du da har gjort, så får du heller overse at ungen ikke legger sammen klærne sine.

Jeg kjenner haugevis med barn og unge som aldri legger sammen klærne sine - det evige problem, dessverre. Men ikke viktig nok til at det burde ødelegge forholdet deres.

[noring]

 

Herregud!! Det var da voldsomt til krav du stiller til en 8 åring! Hva med fokus på det som er positivt og fremheve det? Det kalles positiv forsterkning og gjør at barnet vil gjøre igjen det som det får positiv tilbakemelding på! Høres ut som om du bare kjefter og klager på dette barnet. Hvordan ville du hatt det på jobben dersom sjefen din klagde på all verdens små ting!! SKJERP DEG, DU HAR ANSVARET FOR ET BARN!!!!!!

 

 

 

[DolphinGirl]

Hun GIR masse positiv tilbakemelding! Det hun forlanger av en 8-åring er helt normalt! Og det er typisk av foreldre i dag ikke å være streng nok. Det er vårt ansvar å få barn til å fungere i samfunnet, ikke å dulle med dem slik at de tror alt dreier seg om dem. Hvis du leste ordentlig det hun skrev, ville du sett at hun gjør MYE positivt. Her er det faktisk mor som bør skjerpe seg, for hun har hovedansvaret for barnet! Det at stemor tar mer ansvar enn mor, sier mye om moren her! Det er faktisk slik i samfunnet at vi alle sammen følger regler, og det lærer vi helt fra vi var små. Det er jo allmenn kjent at unger i dag ikke har respekt for noe som helst, og der er jo fordi foreldre er begynt å bli mer kompis med barna enn det de bør være. Nei, norings kommentar synes jeg du skal overse, frøken olsen! ;-)

[Nordhagenjentene :)]

Hva vet du om jeg ikke gir positiv tilbakemeldinger, noring?

 

Det gjør jeg nemlig, masser. Fordi jeg VET at barn trenger å høre at de er flinke til ting. Når hun sier "klarer ikke" ber jeg henne prøve enda en gang, og veileder om det fortsatt ikke går. klarer hun det likevel forteller jeg henne hvor flink hun er, og at jovisst klarer hun.

 

Men uansett må jeg vel kunne forvente at et barn på 8 år kan klare å vaske seg og tørke seg selv...? Har hun diarre vil jeg selvsagt hjelpe, men når det bare er fordi hun ikke gidder er det en annen sak.

 

Og til sist; dette er ting jeg ville forventet av egne barn også, og kommer til å forvente og lære det barnet jeg bærer fra det er gammelt nok.

 

[Nordhagenjentene :)]

Til anonym 10:12

 

Jeg pirker ikke på at hun skal brette sammen klærne i tide og utide, jeg sier hun skal legge genseren til vask og buksa kan hun brette sammen, fordi hun skal ha den på i morgen. Jeg går ikkeetter og sjekker om det er tellekanter, men jeg vil ikke snuble over buksa midt på gulvet i stua heller...

 

Dette var bare en av tingene jeg mener en åtteåring kan klare å gjøre, uten å måtte bli bedt om det.

 

 

Selvfølgelig er personlig hygiene det viktigste, men når det bare er jeg som følger opp, blir ofte de små tingene med i dragsuget når man er lei...

[Nordhagenjentene :)]

Takk for støtten, DolphinGirl.

 

Men har stilt meg til hugg, og jeg må tåle at noen er uenig med meg. Det viser seg jo at gubben ikke er helt enig med meg han heller...

 

 

Det er mulig det er jeg som er gammeldags, som mener at vi faktisk skal oppdra barna våre, og vise de forskjell på rett og gal oppførsel. Man skal gi ros og man skal veilede, men man må også gi konsekvenser når avtaler ikke blir fulgt.

 

Jeg kommer til å være like streng med mitt eget barn, da jeg faktisk forventer vanlig folkeskikk og vanlig høflighet.

 

 

[Nordhagenjentene :)]

DolphinGirl 09:38

 

Vedr. Hygienen;

Hun sa selv i går at siden vi var sinte ville hun ikke pusse tennene, det hadde hun ikke gjort hos mora på morgenen fordi mora hadde vært sint fordi hun så litt for lenge på tv’en…

Når hun pusser tennene bruker hun ”jeg blir så kvalm” fordi hun tror hun skal slippe. Hun har selv fortalt at hun slipper å pusse mer hjemme når hun sier det. Dermed har hun funnet et smutthull i det kjedelige.

Gang på gang forteller jeg henne at vi ikke sier hun skal pusse tennene for å være slemme, men fordi vi vil hun skal ta vare på tennene sine. Jeg forteller også om min fetter, nå 26 år, som hadde brune melketenner pga dårlig tannhygiene. Dette er da 15 år sien, men dette blir fortsatt husket av andre… ”Aaahhh..det var han med de brune tennene det!”

 

Samme sier jeg ang vaskingen, det er for at det ikke skal lukte av henne og for at hun ikke skal få bakterier i tissen. Hun skjønner det når jeg forteller om det, og når jeg fortalte at stilongsen luktet tiss sa hun selv ”æsj”.

Men det har aldri vært rutine, hun har alltid fått hjelp til å tørke seg og dermed ikke blitt møkkete i trusa.

 

Hun er nå 8 år, og går på skolen, på skolen får de ikke hjelp på do. Og jeg har sagt til far at det blir kjipt å være ”jenta det lukter tiss av”…. Han forstår det, og har begynt å bli flink på dette, men jeg må fortsatt passe på. Når jeg er på badet med henne ser vi i trusa, ser om det er rent eller ikke. Når det ikke er rent spør jeg om hun synes det er ok å gå sånn… Hun svarer alltid nei. Når det er rent får hun selvsagt masse ros; ”Nå har du vært kjempeflink, fortsett sånn!!”

 

 

Pappa er flink til å si fra ”selv om mamma sier det er sånn hjemme hos mamma, er det ikke sånn her”. Det skal han ha!

 

Og i går fortalte hun selv om middagsrutinene hvor mor går fra for å ta en røyk, mens hun må sitte alene og spise opp, og om hvor kjedelig det var. Jeg sa da at her i huset venter alle på hverandre, og pappa må pent vente med å røyke til alle er ferdige. Å sitte ved matbordet går helt flott, hun sier selv til bestemor at ikke alle er ferdige når bestemor spør om hun skal gå fra. Så der har hun lært fort og det er supert! J’

 

 

Så fint å høre at xstesønnen din fortsatt vil holde ved dine måter å gjøre det på, det må være godt!!

 

[Nordhagenjentene :)]

Tigermamma 09:50

 

Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å slippe taket, men når ting blir gjort som jeg ikke ønsker mitt eget barn skal gjøre, blir jeg litt sånn..... "grrrrr...?" Jeg MÅ si noe...

 

Det er vanskelig å oppdra andres barn, og jeg har vel innsett nå at det er fånyttes. Spesielt når vi har henne bare annenhver helg og en dag i uka.

 

Far og jeg skal prate litt i kveld.

Jeg har laget en liste over ting jeg mener man kan forvente av en åtteåring, og jeg kommer til å si at jeg ikke vil snu mitt liv på hodet fordi hun kommer, hun må innrette seg etter våre regler.

 

Så får han fra nå av ta seg av straffing og belønning, og så skal jeg bare være der...

 

 

Lover ingen at jeg klarer det, men jeg må forsøke...

 

Takk for oppmuntrende ord!

[Anonym bruker]

Hei, har ikke lest alle svarene dine. Men ville bare begynne med å si at 8års alderen er en tøff alder, mange barn som er litt vanskelige da. Utrolig hvor mye ""større" barna blir i 9 års alderen. Er dessuten ofte veldig klikkete på barneskolen. Noe de kan prøve å dra med hjem. jeg og pappa har en klubb og du er ikke med stilen.

 

Har selv stebarn på 8 år og sliter med det samme som dere. Lurt å få far med på laget.. barn er verdens mestre til å se når voksne (foreldre) ikke samarbeider bra og prøver da å splitte og herske. Er helt normalt hun er ikke slem for det. Men her må de voksne stå støtt sammen slik at barnet ikke klarer å komme noen vei med slik oppførsel. Stebarnet mitt prøver for tiden å sette meg og far opp mot stefar,(som er relativ ny og stiller mye opp og gjør de tingene mor burde ha gjort). Dette får hun imidlertid ingen audiens på, vi støtter stefar. Tror det er veldig viktig, akkurat som om det er viktig at stebarnet ditt ikke mister grenser og regler bare fordi hun kaster inn "jeg vil til mamma"kortet.

 

Lykketil synes du er flink. Er skikkelig vanskelig dette.

-Live-

[Anonym bruker]

du må bare stå på!

 

min sønn er 4 år og har klart seg selv på do siden han ble avvent med bleie, vasker hender og går på badet og snyter seg, pusser tenner også, men får litt hjelp enda med finpussen. dette er ikke store krav for en 8 åring. sjokkert over at hun er så lite selvstending.

 

det med klærne kunne man jo kanskje løse med en litt fin sånn prinsesse-kleskurv til å ha de i?

 

er jo viktig at far er med på laget også, må vel være i hans interesse også at ungen er velstelt.

 

sånn generelt vil jeg si at det er stor forskjell på å ha barn selv og oppdra dem enn å skulle oppdra andres barn, men det vil du jo merke etterhvert tror det skal gå helt fint med dere alle sammen.

[Nordhagenjentene :)]

Det er det jeg mener, at barn må lære dette fra de er små...

 

Jeg ble sjokkert første gang 6-åringen sto med rumpa i været og ropte "feeeerdig!" til slutt satt jeg ned foten og sa jeg nektet å tørke en så stor unge i rumpa... Far var med fra første stund, han har vel en smule mindre kontakt med andre barn enn hva jeg har og tenkte kanskje ikke over det...?

 

 

Jeg har satt opp en liste over hva jeg mener man kan forvente av en 8-åring, så får vi se hva vi blir enige om....

 

 

[junijente fikk julijente]

Jeg er i veldig stor grad enig med deg Frøken Olsen. Det må stilles krav og forventninger til barn, det er faktisk noe av det viktigste til å drive dem framover. Jeg er nok også den strengeste omsorgspersonen stesønnen min har, men han klager aldri, sier heller at vi (jeg og faren) er så snille med ham. For vi er nok også de som er flinkest til å ta ham med på ting. Jeg har lært meg at jeg en del ganger må mase litt på mannen min for å få ham til å sette grensene og mase på gutten. Ikke fordi jeg ikke vil gjøre det, men fordi vi begge innså at jeg hadde tatt litt for mye kommando. Det har jeg vel kanskje enda, men ikke sånn at gutten merker det på samme måte ;-) Og vi voksne diskuterer det vi ikke er enige om uten at gutten er til stede, slik at vi framstår som enige overfor ham.

Mannen min har nok også hatt litt vanskelig med å tenke seg til hva et barn bør klare i ulike aldere, mens jeg jobber med barn og er mer vant til å se sånt. Mannen min har i alle fall innsett at gutten ligger litt etter i forhold til jevnaldrende, det blir også påpekt fra skolen, så han har blitt mye mer bevisst på dette nå. Og som sagt så mener jeg at det i stor grad er de kravene vi som voksne stiller som dytter barna framover, men selvsagt under veiledning, og uten at barna opplever å ikke mestre. Men det tror jeg ikke er problemet for stedatteren din.

 

Når det gjelder det biomor sier om at jenta ikke vil til dere pga deg ville jeg tatt en prat med jenta, selvsagt sammen med hennes far, evt at han tar den praten. Om min stesønns biomor hadde sagt noe sånt til oss ville vi nok rett og slett ikke trodd på det før gutten selv hadde gitt uttrykk for det. Prøv å legge det fram på en måte som ikke blir for vanskelig for jenta å svare på, si at dere bare vil at hun skal ha det bra, og lurer på om det er sånn at hun synes dere er for strenge. Om mulig ville jeg nok prøvd å ikke si at det er biomor som har sagt det, da kan det være jenta føler hun må forsvare mora.

 

Stedatteren din og Bitteliten vil aldri kunne ha helt like regler, både fordi det er en viss aldersforskjell på dem, og fordi den ene ikke bor fast hos dere. Men jeg er helt enig i at det går an å legge opp til mest mulig likebehandling, og det er ikke riktig at det ene barnet skal slippe "billigere" unna bare fordi hun har to hjem.

 

Vi kan gjerne ta en kaffekopp og prate tull om ekser og stebarn en dag ;-) Og forresten; du er IKKE en dårlig stemor. I så fall tør jeg ikke tenke på hva jeg selv er... ;-)

[Kristin71]

Jeg har nå sittet å lest samtlige "innlegg" , og må si det var interresant å lese. Og da mener jeg i positiv retning, så ingen misforstår meg her.

Det fikk meg til å tenke litt tilbake.....mange år. Og fikk bare lyst til å fortelle dette:

 

Er selv stemor til to jenter, og det har ikke bestandig vært så lett hehe. Jeg har vært der fra de var veldig små, de kjenner ikke til noe annet. Og når det gjelder "oppdragelsen" så tror jeg helgepappa`er har litt lett for å la ting skli over på en måte. Grunnen til det er nok fordi, at på den korte stunden de har sammen skal far, sette grenser, være streng, være snill og bare være pappa.

 

Jeg husker også flere episoder der jeg også mente at dette burde de klare selv, men unger er utrolig utspekulerte ( på en god måte da ) . For fant de ut at her fikk de hjelp, så var det lett gi uttrykk for at dette klarer vi ikke. Og vi gikk rett i "fella".

 

Men å tørke seg selv etter toalett besøk, det måtte de lære seg. Men de prøvde seg og rope etter hjelp, og i begynnelsen så var vi der for å gi en "hjelpende" hånd. Tilslutt klarte de seg selv, men....hu minste prøvde seg innimellom. Vi spilte mye på det, at når dere begynner på skolen kommer ikke frøken og tørker i rompa når du er ferdig. Og det ville ikke være gøy når man var i bursdag hos venner, og måtte rope på mammen for å tørke rompa, nei det var nok ikke fristende skjønnte vi.

 

Lykke til isåfall

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Du har jo hørt om dette før, så du vet jo litt mer enn de andre her... Men det var godt med tilbakemeldingen!

 

Har tenkt til å spørre ham når han fikk høre dette, om det er en stund siden hun sa det, eller om det var nå i helga.

Nå i helga fikk han nemlig med beskjed om at det må passes på mer ang vask og tørk... OM det er noe hun har funnet på kan det være at hun ble furt fordi jeg blander meg inn...

 

Jeg håper egentlig at det ikke er noe mor har kokt sammen, da kan det være lettere å ordne. Men vi skal ta en prat med barnet også, høre om det virkelig er slik at hun ikke vil til oss og hvorfor. Så kan vi forklare hvorfor vi setter krav og grenser, etter at far og jeg i kveld er blitt enige om hvilke krav og grenser vi skal ha...

 

Barna kan selvfølgelig ikke ha like regler, fordi , som du sier, det er stor aldersforskjell. Men jeg kan forvente av en unge på en viss alder hva jeg kommer til å forvente av egne barn. Ikke sant?

Stedatteren min skal ikke komme hit og ha masse plikter, men det skal være regler for alle, og når jeg ser på lista jeg har skrevet er det jo mest hygiene det er snakk om...

 

Hva med en tirsdag, så får far og datter litt kvalitetstid...?

[Anonym bruker]

Først og fremst må du få med deg far på laget. At foreldrene er enige og samarbeider er alfa og omega når det dreier seg om barneoppdragelse, stebarn eller ei. Barn merker utrolig fort hvis det er noen uenigheter der, og bruker det for alt det er verdt. Jeg tror ikke du blir sett på som ond, men når barnet merker at du stiller større krav enn far (og biomor for den saks skyld), blir du med en gang sett på som "maskjerring".

 

Et annet tips..: Hva med å snakke med barnet selv? Når de er så store som 8 år kan man oppnå mye med samtale. Spør hvorfor hun ikke liker å være hos dere, forklar hvorfor man må ha regler å forholde seg til, spør om det er noe hun kunne tenke seg å endre på slik at ting skal bli bedre. Kompromisser med henne, samtidig som du prøver å være klar på reglene.

 

Jeg synes personlig ikke at du er verken streng eller ond, reglene du har nevnt her er elementære, og burde nesten vært rutine. Stå på Tålmodighet vinner til slutt.

Lykke til med alt