hvorfor er det "tabu" å snakke om psykiske problem?

[Cat.68]

Jo akkurat det er jeg med på, men burde ikke befolkingen per anno 2008 vite at det psykiske spekteret går alt ifra enkelte nervøse rykkinger til tung psykisk sykdom hvorav den sistnevnte gruppen ofte er noe skjermet for allmenheten. Er man så syk at man ikke klarer å ta vere på seg selv har man som regel hjelp til det. Den vanlige mannen i gata merker du ikke noe på.

 

Så har du selsagt den mellomste gruppen som går som udetonerte bomber der hvor de psykiske sidene ikke ennå har vist seg til sitt fullo. Men siganler finnes det jo også der som regel.

[Sjefsmegga]

Det er sant, endel diagnoser innebærer at den psykisk syke ikke selv er klar over sin egen sykdom/ har dårlig innsikt i egen sykdom. Det kan være tilfellet hos feks manisk depressive, for når det gjelder de med biopolare diagnoser så er det en vesentlig forskjell mellom bipolar type 1 ( manisk depressiv), der de i maniske perioder ikke har full kontroll over handlingene og biolar type 2 som går på mere depresjon med perioder med hypomani der de har kontroll over handlinger, men kan feks "brenne lyset i begge ender.

 

Men folk som ikke har innsikt i psykise lidelser kan fort dra alle under en kam.

[Gjest]

Tror neppe jeg er alene om det inntrykket, men det er vel ikke alle som tør si noe...

Du har jo tydeligvis ikke noe svar selv på spørsmålet, men må likevel invadere hele tråden.

[Bærta å babyn]

Er en fordom at de er skumle ja..

 

Det ble bygget DPS ikke så langt unna der jeg vokste opp, var mye fordommer ute å gikk da ja, om hvordan det ble i nabolaget da, eneste vi merker til det er at alle ikke er like hensynsfulle når de kjører ut og inn av parkeringen der... men det trur jeg gjelder bilister generelt

 

Jeg har en bror som lider av depresjon, og han er veldig opptatt av å få åpenhet omkring temaet psykisk syk. Syns han er tøff jeg, som snakker så åpent om det og står på så mye for saken han brenner for. Skulle vært flere som han.

[Cat.68]

Jo det er greit det, MEN langt fra ALLE har det slik eller fungerer på den måten. Er jo akkurat derfor det er så viktig å ikke legge tabu på slike temaer fordi, det man vet noe om virker ikke lenger like skummelt?

 

Det er ganske viktig synes jeg at man ikke bør generalisere en enkelt gruppe innen psykiatri. Også de tungt psykisk syke vil nok nyte godt av at det snakkes åpent om psykisk sykdom.

[Gjest vierge&musovic]

Jo selvsagt, men betegnelsen "psykiske problemer" inviterer ikke akkurat til en åpen og fordomsfri dialog.

 

Det er jo stor forskjell på sykdom, men jeg har møtt mye mer respekt hvisjeg sier;

 

"Jeg har angst grunnet endel traumatiske opplevelser"

 

Sier man "jeg har psykiske problemer" tenker jo folk sitt. Det gjør jeg og.

[Cat.68]

Det kalles å diskutere. Nei jeg sitter ikke med noe fasit, bare enmening og et tema jeg synes er intressant. Kan hnde jeg lærer noe underveis som man diskuterer også vettu.

 

Forøvrig trur jeg neppe du er den eneste her som tør å si til meg hvilken åsikt man har om meg.

[Gjest]

Næh, sier du det?

Så langt kan jeg ikke se noen andre enn pila og jeg som faktisk har forsøkt å gi en forklaring på hvorfor det er fordommer... Alle dere andre skriver jo bare hvor slemme alle med fordommer er.

Likevel er det meg du pirker på.

[Cat.68]

Helt klart er veldig med på den, men er jo akkurat det mange ønsker å bekjempe slik at mennesker inni seg kan tenke det førstnevnte uten at man må gå i detalj om hvorfor de er syke.

 

Men vists er det slik.

[Gjest vierge&musovic]

Det som er er at psykisk sykdom har en ganske hard forhistorie.

 

Gaustad, Dikemakr, lobotomi mm. Det blir også brukt mye psykisk sykdom i skrekkfilmer. Derfor tenker mange sitt også om "psykiske problemer". Hadde det vært mer likestilt med fysisk sykdom hadde det vært noe annet.

 

Jeg tror jeg møter mer respekt om det fordi jeg er åpen om grunnen. Veldig mange tør jo ikke si noe og blir derfor sett på som rare.

 

Men betegnelsen er veldig negativt ladet. Jeg har imotsetning til andre aldri møtt på problemer fordi jeg har angst.

[Cat.68]

Jeg pirker ikke. Det er noe du fått før deg. Jeg svarer deg siden du

vender deg direkte til meg nå.

 

Det første inlegge svarte jeg utifra det du skrev, og der skriver du KUN at du må skjerme dine barn før bestemor. ikke et ord om at du dermed mener at ikke alle er like. Kan faktisk ikke forholde meg til det du tenker, bare det du skriver.

[Gjest ->>-]

De aller fleste psykisk psyke mangler vel full kontroll over egne handlinger. Ellers hadde det jo vært nettopp som mange tror; "bare å ta seg sammen." Angstanfall? Ikkeno' problem - jeg har jo kontroll. Dyp depresjon? Ikkeno' problem å la være å krype under dyna, jeg har jo full kontroll. Næ-æh ...

 

Når jeg sier skummelt mener jeg ikke at jeg tror your average depressive husmor kommer til å knivdrepe en. Men det kan ofte være slitsomt å forholde seg til folk med mange arter av psykisk psykdom, noe som helt sikkert fører til at mange forsøker å unngå det. Derfra er veien kort til tabu.

[Gjest]

Fordi man snakker lite om psykiske lidelser vet folk fleste lite om det store spennet av psykiske lidelser. Man kan være psykisk syk og virke helt frisk for de aller fleste, eller man kan være helt i sin egen verden og ha full pakke med hallusinasjoner, paranoia osv. De fleste vet forskjellen på et brukket ben og beinmargskreft, men hvor mange vet forskjellen på psykose og personlighetsforstyrrelse. Det igjen gjør det vanskeligere å snakke om slike lidelser.

[Gjest]

Må nesten le av deg. Ja, jeg skriver min bestemor - ergo ikke alle andre. D kan jo kanskje tenke litt selv også?

 

*Gir opp*

[Cat.68]

Helt klart. Men hva bør man gjøre for å endre på dette da?

Slik jeg ser det er det jo hun åpenhet og informasjon som kan bryte ned fordommene ang psykisk sykdom og ført da vil det bli letere for allmenheten å sidestille dette med fysisk sykdom.

[Gjest ->>-]

Man kan helt fint ha utmerket innsikt i egen sykdom og like fullt ikke klare å kontrollere egne handlinger.

[Forandringfryder ♂♂♂]

Jeg tror det kommer av uvitenhet rett og slett. Folk er redd for det de ikke vet noe om... Dessuten er man alltid redd for å såre, eller å si noe feil. Da er det lettere å bare holde kjeft... Veldig trist egentlig, mange hadde nok hatt godt av å få pratet mer om det som er vanskelig...

[Cat.68]

Ja det synes jeg du skal gjøre. Synes det er blitt fryktelig trist at vi skal holde på slik.(

[Gjest vierge&musovic]

Jeg tror man må være åpen, men også skjerme seg litt.

 

Informasjon hjelper nok ikke så mye. Jeg kommer ifra en ganske konservativ vennegjeng hvor sånt ikke er respektert. Trodde de kom til å ta det veldig tungt men de kjente meg jo og visste hvordan jeg er , så de ble egentlig veldig lettet for å bli "opplyst" over at det finnes mer til psykiske problemer enn "gærninger"..

 

Man må begynne i det små..

[Cat.68]

Jepp jeg skjønner jo at det er slik det blir sett på, men jeg synes fortsatt det er fryktelig synd at det er slik. Og jeg beundrer de som reiser seg opp og forteller om sine psykiske lidelser og hvordan det er å leve med dem. Tru vi alle har noe å lære av slikt.

[Gjest ->>-]

Du mener at det ikke faktisk er slik? At flertallet av depressive kan tvinge seg til å fungere helt fint, at folk med angst kan bestemme seg for å la være å ha angstanfall, at de fleste som har sosiale fobier kan kontrollere handlingene sine og sprudle på fest?

 

Jeg synes det finnes mye og god informasjon om hvordan psykiske lidelser gjerne arter seg, jeg.

[Cat.68]

Mange bekker små blir en stor elv til slutt. Takk foressten for en kjempespennede diskusjon. ;o))

[Gjest vierge&musovic]

jeg kan såpass mye om angsten min at jeg kjenner når den kommer. og da gjør jeg det jeg vet hjelper forå unnslippe det. Det gårb ra

 

Jeg har ikke hatt et angstanfall siden jeg ble gravid tror jeg. Så jeg er nesten "frisk". Nå jobberj eg bare med traumer jeg har hatt

[mai mammaen til to]

ja det tror jeg og...

 

Jeg har to venninner av meg som har forskjellige problemer. ene har angst og den andre har depresjoner. de er veldig åpen om det begge to om problemene sine. det hjelper dem veldig å prate om det og at folk vet om det...

 

jeg syns det kan være vanskelig å vite hva jeg skal si til dem. men jeg svarer det jeg. at jeg ikke helt vet hva jeg skal si, men.... bla bla bla.... og det sier de er veldig greit svar å få

[Gjest vierge&musovic]

Det blir det! Utover det er jo viktig å "pick your battles"

 

sånn som faren min mener at man kan bare slutte å ha angst eller at "kan du ikke bare bli normal"

sånne gidder jeg ikke kaste bort tid på.Vil de være så trangsynte så vær så god

 

aklle kan gå på en smell