hvorfor er det "tabu" å snakke om psykiske problem?

[Bærta å babyn]

trur det hadde vært mye "lettere" å hatt psy prob om det hadde vært mere åpnehet om dette

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg ikke hvordan det er hos andre men i min familie så måler faren min alle etter hvor mye man tåler. og gråter man er man svak og mindre verd. og ikke pokker om man skal snakke om ting. man skal dytte det bort som F.

 

om det er slik det er hos en del andre også så kan jo dette være en stor del av årsaken.

 

personlig så forteller jeg mye til mange fordi jeg tror på og opplyse folk fremfor og tie ting igjel. og fordi jeg nekter og holde sjeft bare fordi noen kansje tror at jeg er teit.

[Verbena]

Får alltid mye skryt av folk når jeg sier som sant er at jeg har sosial angst. Men ja det er tabu. Enkelte ser rart på deg når du er ærlig om sånt.

 

Blir litt sånn: Hei jeg heter xxxx og jeg er alkoholiker. Og, Hei jeg heter xxx, og jeg har angst, er psykisk syk osv.

 

Mange mener jo at det er likt og et svakehetstegn at man har slike problemmer.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror man blir sett rart på for utrolig mye rart. jeg har mange ganger blitt sett rart på når jeg stolt forteller at jeg er alenemor. som om det er noe jeg burde sjule..

og 1/4 av alle barn har skilte foreldre... så hva skal til før det er normalt og godt tatt?

 

 

det er rart at man må være sterk for og få lov og være "svak"/syk/alenemor/trygdet osv i dagens samfunn

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg har ingen problem med å snakke om at mannen min går på antideprisiva og har gjort det i 5år. Han har prøva å slutte men det gjekk ikkje så bra.

 

Snakkar opent om det hvis det er ein anledning. Trur det er lettare for andre i den situasjonenen å snakke om det hvis dei veit at eg har vert i gjennom det. Eg dømmer ingen sjav om dei har eit problem, er kanskje lettare å snakke om da??? Veit ikkje..........

 

Men eg helsar ikkje på folk og sier "Hei eg er xxxx og er gift med ein som har psykiske problemer"

[Sjefsmegga]

Fordommer mot psykiske porblemer/sykdommer vil det alltid være erjeg redd. Man får heve seg over det så godt det lar seg gjøre. jeg trøster meg med at jeg er smartere en mange av de "friske" rundt meg :-DDD Og jeg har lært å leve med depresjonene mine og gjør det jeg kan for å være så frisk som overhode mulig. Jeg tåler haugevis mer enn de fleste av kriser og katastrofer, det er hverdagen jeg sliter med av og til. Men når det røyner på da er jeg på mitt "beste".

[solstråle69]

Hmm... Opplever det ikke sånn, jeg. Synes heller det virker som om det er litt "in" å ha psykiske problemer, og at det helst skal "snakkes ihjel". Sier ikke at det er negativt, men at jeg har helt motsatt erfaring av deg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

kansje du har en omgangskrets som bryr seg mere?

[Sjokoladekaka]

Det har vel også med at det er litt ukjent/usynlig. Ein kan jo ikkje peike på at "her er det vondt", det viser ikkje på rtg osv.

 

Veit mange har problem med å forholde seg til det som ikkje kan påvisast ved f eks rtg, blodprøver osv... Det er ikkje berre å sette plaster på. Det er kanskje lettare å tru at ein berre brukar det som ei "unskyldning" for whatever,... Det er lettare å sjå at ein som går f eks på krykker har ei liding....

 

Det er også lett for dei som aldri har vore borti slikt sjølv, å seie "det er jo berre å ta seg sammen".... Det hadde ein aldri sagt til ein med fysisk og synlig problem. Dette kan jo gjere det vanskelig å vere åpen om slikt.....

 

 

[Cat.68]

Uff,hehe, trenger jeg å si noe som helst om detta temaet.......;o)???

Jeg om noen har vel fått så håret flagret pga min åpenhet. Både hva gjelder psykiske problemer samt tabuene rundt rusmisbruk......

 

Det bør IKKE ties ihjel.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe... jeg viste hva du hadde skrevet før jeg åpna innlegget... hehe

[Gjest]

Kan vel være fordi psykiske problemer påvirker oppførselen og dermed direkte hvordan andre folk opplever deg?

Har selv en bestemor som er manisk/depressiv og jeg må skjerme barna mine mot henne...

[selma07 og engel]

Jeg opplever ofte at folk blir litt rare/usikker når jeg forteller at jeg har fått posttraumatisk stresslidelse etter traumatisk fødselsopplevelser. Veldig ofte får jeg akkurat denne setningen.. "Men Selma er jo frisk og rask, og det er jo det aller viktigste..." Ja klart det er det viktigste, men det er jo ikke en motsetning.. Jeg har hatt et helvettes år siden fødselen, har gått i terapi på ullvål siden august. Har virkelig hatt min livs kamp, først med store blødninger mm i forbindelse med fødsel/barnseltid og deretter posttraumatisk stress.. Men som sagt så er det veldig mange som ikke takler at å prate/forholde seg til det... Har tom mista min såkaldte bestevenninne iløpet av året som har gått. Hun klarte ikke å forholde seg til at jeg var så "problemfokusert" som hun sa... Men jeg kunne faktisk ha dødd under fødselen, og da har man kanskje lov å være litt problemfokusert....

 

Men tabuen blir vi nok aldri kvitt! Men jeg tror det er viktig at vi som sliter synligjør at psykiske problemer også rammer vanlige folk!! Jeg tror så absolutt at jeg bla blir bedre i jobben min som spesialpedagog når dette er over!!!

[Cat.68]

Akkurat slik er det "makkenå". Jeg gikk under mange år med stadig återvendende depressjoner, trøtthet og tungsinn uten at man klarte å finne ut hva dette kom seg av. Til slutt var jeg så sliten at etter at jeg sått opp av sengen var jeg ferdig til å legge meg å sove før jeg kommet meg ut i stua igjen. Omgivelsen stemplet meg som lat og svak og det var da bare å ta seg sammen.

 

VEL;!!

 

Etter at en lege tatt den rette prøven på meg viste det seg at jeg hadde en forstørret biskjoldskjertel, som da produserte et stor overskudd med Kalcium i blodet. Over id brytes kroppen ned og gir slike symptomer som jeg hadde. Man tok røntgen og man såg at den var kraftig forstørret. Jeg ble operert og man tok bort denne ene biskjoldkjerelen og dagen etter var kalsium verdiene nede på det normale og jeg fikk livet tilbake.

 

Da jeg kom ut med stoooooort operasjonsarr på halsen (såg ut som frankenstains mor eller noe) Da var det ikke måte på den sympati jeg fikk. Kommenterer som at ÅÅÅÅhhh var du såååå syk. ØØØhhhh!!

Kansje noe for hver man å tenke på, at ikke all sykdom synes på utsiden!!

[Cat.68]

Hehehe, ja dette var jo litt vittig da ;o)). Syns forøvrig det er suuupert at du er åpen, kun slik kan man bekjempe tåpelige fordommer.

Stå på min venn!!!

Klem! ;o)

[Cat.68]

Ikke alle med diagnosen manisk deppresiv fungerer jo likens.

Og psykisk sykdom merkes sjeldent på flestparten.

[Gjest ->>-]

Fordi psykisk sykdom kan innebære at du ikke selv har full kontroll over egne handlinger? Folk som ikke har full kontroll over egne handlinger er ofte litt skumle.

[Gjest]

Har jeg sagt det da? Ikke alt her i verden er et personlig angrep på deg...

 

Svarte bare på spørsmålet i overskriften.

[:::) Frøken Velferdsrett]

vi får stå på sammen. så klarer vi nok og flytte et par fjell ;-)

 

[Cat.68]

Men kjære vene da det var da aldeles ikke et angrep dette. Slapp av litt.

 

Jeg igjen svarte på inlegget ditt. At oppførslen til psykisk syke vil variere veldig. At du må skjerme barnen for din besemor betyr jo ikke at du blir nødt til å gjøre det mot alle med denne sykdommen.

 

Tar det slettes ikke som et angrep da jeg ikke lider av manisk deppresiv sykdom og ikke annen psykisk sykdom heller. Jeg er behandled for en deppresjon det er egenlig noe annet. Vi trenger ikke å være uenig om alt??

[Gjest]

Men tror du virkelig ikke jeg vet det? Du er så belærende i alle innlegg at jeg får fnatt. Kan du ikke gå og korrigere noen andre?

Har aldri sagt at alle psykisk syke er like.

 

*Sukk*

[Cat.68]

Jeg trur nok heller du har BESTEMT at jeg er slik og derfor tolker du alt jeg sier dithen. Det er synd, for det er slettes ikke slik jeg ønsker å fremstå, og det er ikke så mange som ser meg slik heller. Men, men.

Ditt intrykk av meg kan jeg gjøre veldig lite med så du får bare fortsette tru/mene at jeg belærer alle andre

 

"sukk" (

[Cat.68]

Men er ikke akkurat det en veldig fordom??

[Gjest vierge&musovic]

Nei Cat. Mange med psykose bl.a har ikke kontrll over sine egne handlinger. Det kommer an på hvordan psykisk syk man er det og hvor hardt rammet.

[Gjest ->>-]

Hva da?

 

At psykiske problemer kan føre til at man ikke har kontroll over egne handlinger? Nei. Det kan det.

 

At folk som ikke har kontroll over egne handlinger ofte er litt skumle? Det blir jo en vurderingssak. Jeg synes det ofte er litt skummelt om folk ikke kan styre sine handlinger.