Hvorfor velger dere å ikke ta utdannelse?

[Anonym bruker]

Ønsker dere ikke å utvikle dere selv? (Og nei, man får ikke utviklet seg selv av å jobbe i kassa på rema) Ønsker dere ikke spennende jobber som krever noe av dere? Der dere får brukt dere selv?

 

Ønsker dere ikke deres barns eget beste? Visste dere at barn med akademiske foreldre er de som presterer best på skolen, og de som kommer lengst i samfunnet?

 

Hvorfor er det noen da som velger å få barn når de er 19, og prioritere vekk utdannelsen?

Finnes det en god forklaring på dette?

[Anonym bruker]

Økte skatter, økte renter, økt levestandar, og allikevel så ligger lån og stipend og div. stønader så lavt at man som student lever langt under fattigdomsgrensa. Personlig har jeg kun videregående, jobber fast i barnehage og har vært der i 6 år, er en spennende og utfordrende jobb og føler jeg får brukt meg selv masse! (Er forresten 27 år.) Presterte bra på skolen, men har rett og slett ikke råd til å ta en videre utdannelse ennå, og ikke er jeg 100% sikker på at jeg vil fortsette å jobbe i barnehage resten av livet, og da synes jeg det blir litt dumt å sette meg i masse gjeld pga en evt utdannelse som da blir ubrukelig. Har tenkt på en utdannelse innen fotografi, og det kan jeg evt gjøre senere selv om jeg har barn. Kan ikke svare for andre, men det er i allefall min "forklaring"

[Bare™]

er litt enig med deg, HI.

 

Igår var det om hvor dårlig stilte man er som foreldre- økonomisk- om man er student... Da kan jeg ikke skjønne at noen kaller dette god planlegging?

 

Gir det livsenergi å bo på trang hybel med mann og barn?

Å ha tid til barn- har man det når man bør jobbe med studier?

Å ha 5000 kroner- er det nok? Nok til hva da? Mat? Klær? Drikke? Sosiale utgifter? Benisin? månedskort? Barnehage utgifter? Legebesøk? Strøm? Mobil? Abonnement av noe slag?

 

Fatter ikke at det GÅR an. Og jeg gidder rett og slett ikke ta av meg hatten om noen kommer og "skryter" av hvor lite man klarer seg på.

Man skal ikke trenge å nøye seg med to dagers gammelt brød.

[Gjest]

Jeg er forholdsvis enig med HI, men kan også da kun snakke for meg selv. Jeg har videregående utdanning (helsesekretær) og er i grunn fornøyd med det. Jeg har en utfordrende jobb og får gitt mye av meg selv og i mitt arb.miljø får jeg mye tilbake. Jeg trives. Har lenge gått og lurt på hva jeg skal bli når jeg blir "stor", men har lagt den tanken bak meg nå. Jeg og min samboer har en gjennomsnittlig samlet inntekt, og jeg skal ikke skryte, men vi har det vi trenger. Egen bolig, hver sin bil, en liten båt og penger til overs etter at alle utgifter er betalt. Vi ønsker å prioritere familielivet nå og ikke karriere.

 

Det som forundrer meg: er ikke videregående skole bra nok for mange da? Det finnes jo så mange spennende yrker man kan utdanne seg innenfor. Hadde jeg skulle valgt på nytt nå, ville jeg vært kokk!!

Høyere utdanning passer dessverre ikke for alle, ikke for meg iallefall.

[Anonym bruker]

Tenk hvordan det ville bli hvis ingen ville sitte i kassa på rimi eller andre butikker da?

[Lurvehette]

Jeg er sjeleglad for at jeg ble "tvunget" av mine foreldre til å ta en utdannelse. Jeg har ikke mindre enn to stykker, så jeg har alltid noe å gå tilbake på. Min mor og tante, var særlig opptatt av at jeg skulle ha meg en utdanning. Og nå sitter jeg med fagbrev, og MYE bedre betalt enn mange som både er eldre, og yngre enn meg. Barna mine vokser opp i eget hjem, har det de trenger, og mere til. Dette hadde jeg ALDRI kunnet gitt dem, hadde jeg ikke tjent så godt som jeg gjør. Selvsagt har jeg studielån på ca.4000 i kvartalet, men likevel, utdanning for meg, det lønte seg. Og faktisk, så stoppet det meg i å bli en ALT FOR UNG mor også. Jeg ble mor som 26 åring, og da hadde jeg allerede fast jobb, og kunne forsørge familien min....

Så en utdannelse er faktisk en idè.

Ikke mange som takler å jobbe på Rema1000 fram til de er 70, slik som pensjonsordningen blir nå. Da er en uføretrygdet før en er 45! Det tar hardt på skuldrer, nakke, rygg å jobbe i butikk over lengre tid. Dessuten, så er det ett av yrkene der det er MEST sykemeldinger!

[Anonym bruker]

jeg har delvis ferdig utdannelse, men valgte før lærlingtia at jeg ikke ville det allikevel. I dag jobber jeg i et stort firma , og har 5 under meg , har utbetalt 25000 i mnd. Og elsker jobben min. så hvorfor skal man da ta en dyr utdannelse med samme lønn??jeg er forresten 24

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

du som sier man blir ufør tidligere av å jobbe på rimi om pensjonsordninga blir sånn.

Hva med kokker? snekkere?murere?blikkenslagere? trykkerer?

De har da utdannelse men er enda en jobb man ikke "orker" å drive med til man er 70.

Så hva menes da med utdannelse?

Advokat?lege?

Er du utdanna lærer tjener du jo heller ikke allverden. Enda du sitter på en utdannelse.

 

Forklar næremere takk

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Og skulle alle som hu sier ha jobber som krever noe av dere? Der dere får brukt dere selv, så blir norge et rimelig ensformig land. Uten folk på restauranter, i alle type butikker. Hvor skal dere spise og handle da??

[Anonym bruker]

Det er jo ikke snakk om at ALLE skal gjøre det. Jeg spurte bare hvorfor DERE har valgt å ikke ta utdannelse ...

[Anonym bruker]

Jeg er en av de med bra utdannelse, men hver gang regninga fra lånekasssa dumper i postkassen og rentene bare topper seg selv, skjønner jeg hvorfor noen som får seg en relativt bra betalt jobb , driter i utdannelsen. De har like mye å rutte med i mnd , som vi som må la 5 000 kr av lånet gå til lånekassa hver mnd. Det finnes flere måter å utvilke seg selv på, enn å sitte på skolebenken!

Det skal sies , at på min arbeidsplass, er det en som har dobbelt så mye skole som meg, og han tjener kun 20 000 kr mer i året enn meg! så han har faktisk mindre å bruke imnd, pga større studielån!!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg har IKKE valgt å ta ferdig utdannelse , fordi jeg har en 8-4 jobb som jeg tjener greit på, som jeg elsker. så hvorfor slave seg igjennom studier?

[Anonym bruker]

vi med bra utdannelse, vi har tydeligvis ikke så viktige jobber , siden vi sitter å diskuterer på nettet istedet for å jobbe!

[Anonym bruker]

For min del har det tatt litt tid å finne ut hva jeg vil utdanne meg til. Bestemte oss derfor for å starte fam først. Har planer om å sette meg på skolebenken og ta en utdannelse når tiden er inne. Vi klarer oss fint økonomisk nå og har ikke noen probl med å forsørge fam vår. Det blir jo ikke sydenturer hver sommer, men er det så viktig da?

 

Jeg synes ikke det er riktig å rakke den på di som ikke har utdannelse. Det finnes mange jobber som er bra betalt og som man kan utvikle seg selv i. Det viktigste er vel at man trives i den jobben man har og at man har det greit økonomisk.

 

Og det at barn av foreldre med høy utdannelse blir flinkere på skolen enn di uten ,er til en viss grad bare tull. Sønnen min er veldig flink på skolen og læreren har probl med å finne oppg til han. Di vurderer faktisk å flytte han opp ett klassetrinn.

[Anonym bruker]

Det var ikke noe jeg fant på, dette med at barn med høyt utdannede foreldre gjør det bedre. Det er forsket på, ført statistikk og bevist.

 

Se for eksempel her:

 

http://www.universitas.no/index.php?sak=4591

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Forskjell på å være skolesmart og smart da vettu..

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

jeg trenger ikke lese meg smart.. I am:)

[TrustNoOne (but Me)]

Lese er så slitsomt lizzm. Jeg syns det er mye mer avslappende å ha en smal horisont og masse plass mellom ørene til Judge Judy og Home and Away.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

åå home and away:D

[Anonym bruker]

Jeg har tatt 3-årig høyskoleutdannelse, har mellom 100000 og 200000 i studielån og har en jobb jeg hater! Å ta en utdannelse er det dummeste jeg har gjort i mitt liv. Nå skal det sies at karriere aldri har betydd noe for meg da.. Har hele mitt liv drømt om å bli kone og mor:) Før jeg tok utdannelsen jobbet jeg forresten på REMA og det er den koseligste jobben jeg noen gang har hatt! Teiteste jeg vet er folk som ser ned på folk som jobber i butikk e.l. noen må gjøre disse jobbene også, og en er IKKE mere verdt som menneske fordi en har utdannelse!!

[Lurvehette]

Jeg jobber i butikk nå!! Men jobber som kokk da:) Ferskvare! Ikke en jobb jeg har til jeg er 70, men da har jeg den andre utdannelsen min å gå tilbake på Og jeg får meget bra betalt i jobben min nå. Dette pga fagbrev, og pga at butikkkjeden min har sine satser for nettopp fagbrev i mitt yrke! Jeg jobber sammen med mennesker som har valgt familie i tidlig alder, som "skulle" utdanne seg senere.... Nå har de jobbet i butikken i nærmere 20 år, og sliter med helseplager, og har fortsatt 20-30 kroner mindre enn meg i timen.... Derfor er jeg glad for at jeg tok utdannelse, selv om jeg er forbannet en tid, hver gang den jævla lånekassa sender post til meg.. Men jeg fikk hjelp av mine til å ta utdannelse da... For de mente DET var viktig... Så slapp de å betale på barn som jeg eventuelt ikke hadde klart å forsørge selv, om jeg hadde valgt livsveien til vennindene mine. For de sitter alle idag med unger uten fast forhold til far, nye forhold annenhver måned, mottar penger fra sosialen, og syter over at DET ER INGEN JOBB Å FÅ!!!!

[Anonym bruker]

men i alle dager, hvor har du dette fra??

Jeg jobber i klesbutikk og faren til barnet mitt er glassmester.. Vi var på konferansetime her om dagen, og fikk høre at datteren vår var en av de flinkeste i klassen!! Syns det er litt merkelig å rakke ned på oss "streberene" i samfunnet.. Våre barn klarer seg like bra som de med akademiske foreldre, som du så fjongt kaller det.. Kom deg ned fra den kjepphøye hesten din, hovmod og arroganse kler ingen!!

[Anonym bruker]

Dette ikke mine ord, men resultatet fra en rekke forskningsrapporter. Barn med akademiske foreldre kommer bedre ut av det - det er bevist!

 

Ligger en link litt høyere opp i denne debatten ...

[Smånetta 14.mai]

Jeg skjønner det godt, jeg. Har slitt meg gjennom mange års utdanning og er lektor med et vanvittig studielån. Nå er jeg med på å utdanne folk som ikke kunne ha brydd seg mindre fordi de vet at uansett hvor dårlig norskkarakter de får, så tjener de vanvittig bra som snekker etterpå.

I tillegg får man kjeft fordi norske elever gjør det dårlig i Pisa-undersøkelsen.

 

All den utviklinga jeg har gjennommgått er verdt ca ingen penger, et par gode samtaler og et skjevt, halvbittert blikk på livet.

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Nei, tenk om alle skulle tatt høye utdannelser og hadd bra jobber, tjent 1 mill i året, ha perfekt liv, perfekte barn, perfekt mann, perfekt jobb, super økonomi, se perfekt ut, ha fantastisk kropp osv?

Uff for en verden...

Hvem skulle da betjene dere i butikken når dere skal handle mat? ...klær?

Hvem skulle da være dagmamma for barna deres mens dere er på jobb? Hvem skulle tømme alt bosset deres? hvem skal passe på at det ikke ligger boss i gatene? At gresset er klippet og alt skal se bra ut på offentlige plasser?

Tenk litt lengre da! Er det ikke bra at samfunnet er variert? At mennesker har forskjellige interesser? At noen bestemmer seg for lange utdannelser, mens andre bestemmer seg for å få barn tidlig? Noen har barn, men tar utdannelsen på kveldstid vedsiden av jobb.

 

Jeg har ikke høyskole, men tror barna mine har like stor mulighet til å bli fantastiske mennesker og like kloke som hvem som helst andre!

Det har like mye med oppvekst, verdier, trygghet, gode rammer, kjærlighet osv å gjøre.

Er ikke sikkert dem som har høyskole utdanning kan lære sine barn mer enn jeg kan lære mine barn!