Dårlig råd=dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

dette hørtes ikke mye bra ut..... du sier du begynte i jobb da du var 8uker på vei, du kunne jo tatt abort. jobbet en stund, fått opparbeidet deg foreldre penger å så blitt gravid igjen?

HVIS det hadde vært en mulighet da, hvis dere ikke har stridd lenge m at du skal bli på vei...

Vet det ikke er like lett for alle og ta abort, men det er faktisk en løsning når du ser at ting ikke kommer til å gå rundt for man må jo tenke fremover når det kommer ett nytt medlem i familien, "klarer vi det, å forsørge en til, å ha vi råd til å kjøpe den den lille trenger?"

Vi tenkte oss ihvertfall om på det meste før vi bestemte oss for å beholde, her var det nemlig ikke planlagt..

[Anonym bruker]

Hallo???

Det mente du ikke seriøst 14:13?

Jeg er helt rystet over det innlegget ditt, foreslår du at hun bør vurdere abort?

Sitter her med gåsehud og tårer i øynene!!!

 

Skjønner du prøver å komme med forslag, men det var å gå over streken, det er snakk om et liv!!!

[Anonym bruker]

Det var ikke vondt ment, men om man virkelig sliter med å få ting til å gå rundt fra før av så er det kanskje ikke så lurt å få mer å betale på?

Det er jo viktig at barnet får det den trenger og at familien kan ha ett ok liv å leve..

 

[Gkm1]

Du har min fulle sympati og forståelse da jeg er i akkurat samme situasjon!

Er sosialklienter vi og har krav på i overkant av 4000 kr i mnd for å overleve (uten å få dekket alt av smågjeld) Økonomisk rådgiver skriver brev til kreditorene ang vår situasjon og THATS IT liksom

Av engangsstøtten tok sosialen 18 000 fordelt på 4 mnd slik at vi nå sitter her å må klare oss uten hjelp i 4 mnd. Vi viste ikke om dette i forkant så stønaden ble brukt til å betale regninger for over 10 000 og utstyr til babyen!

Her har mannen behov for tannlege, men vi har ikke penger! Vi er tomme for ved, men har ikke råd å kjøpe (stakkars baby når den kommer nå snart)

Har klaget på dette, men det kan ta LANG tid før vi får svar og det er sikkert negativt uansett Man har bare lyst å legge seg ned å dø når det er slik!

Skal selv søke gjeldsordning når jeg kommer igang med attføringen etter fødselen for jeg ser det som eneste mulighet til å klare å overleve! Får jeg ikke det ryker nok huset og hva gjør vi da?

 

Blir litt lei når jeg leser svar fra dere som sier at det BARE er å refinansiere eller BARE å spare eller BARE å få økonomisk rådgivning.... Fikk beskjed fra denne rådgiveren:"hva gjør du her? Du har jo gjort alt som kunne gjøres så her trenger du ikke noen hjelp!"

Altså det jeg hadde gjort var å sende dem et brev om hvordan situasjonen var! Mer hjelp er det ikke å få i vårt rike velferdsnorge

 

Har samme problem som deg ang billån også. Vi KUNNE solgt bilen, men da hadde vi vært uten bil og lånet hadde ikke blitt ferdigbetalt engang så hva er poenget? Og vi må ha bil siden vi bor over 3 km fra sentrum, uten kollektivtrafikk og mannen pendler hver dag!

 

Dette unner jeg f**** ikke min værste fiende engang

 

Ønsker du noen å snakke med kan du sende meg en PM

 

 

[Anonym bruker]

Haaaallo!!!! Jeg hadde da VISSTNOK BLITT LOVET masse jobb, og trodde vi skulle klare d. Men d nytter jo ikke hvis arb.giver snur om????

 

Takk for "rådet" :S

 

HI

[Anonym bruker]

ang gjelden til samboeren din...så kan han gå og få noe som heter gjeldstopp eller noe i den duren,tror man må kontakte advokat eller NAV eller kommunen. Dette gjør at han slipper å la gjelden hope seg mer og mer opp pga at den ikke blir betalt,den blir stoppet på en måte.

 

skal ikke si 100% sikkert om hva du skal gjøre,for jeg har ikke hatt problemet selv,har bare et vennepar som har det sånn.

 

lykke til hvertfall!

[Anonym bruker]

Har det AKKURAT Som dere....så igjen ta rådet mitt og kontakt kommunenes økonomiske rådgivningskontor!!!!!! De hjelper dere!!!

vi får heller ikke lån og inkassoene hoper seg opp..jeg mistet bilen min og vi henger etter med strøm og husleie.Men dette kontoret hjelper oss.!! Men hva du enn gjør ikke gi opp,jeg forstår veldig godt tankegangen din og har selv vurdert å bli alenemor igjen for å få bedre råd.(var alenemor et års tid og fikk ca 18000.- utbetalt )..Surt at ikke vi får mer støtte for å være sammen.

[Anonym bruker]

Fy søren- her er det mange som sliter- all sympati til dere!!

ta kontakt med kommunens.. osv- men i tillegg til det- så kan dere ta kontakt med feks Frelsesarmeen- hvis det finnes der dere bor. de er behjelpelige med masse smått og stort- feks klær eller bursdagsgaver eller mat eller lign. og selv om han er " bannlyst" når det gjelder lån- er det ingen tvil om at folk som prøver å rydde opp selv og tar kontakt med både bank og kommune- og ber om hjelp og som samtidig gjør en innsats selv- har større muligheter.

Men - Masse lykke til.

fortell gjerne hvordan det går- her er det mange som trenger støtte og oppbacking fra hverandre! og mange som gjerne vil gi støtte!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Man har rett på støtte fra lånekassen til i alt 8 år. Litt usikker på om dette gjelder høyere utdanning, eller om videregående er inkludert. Men det er jo bare å ta en telefon til lånekassen og høre.

[Anonym bruker]

Huff dette høres ille ut. Jeg har litt av de samme problemene. Jeg ble alene, gravid og med stort huslån, masse regninger og en inntekt på 15000 i mnd. Det første jeg måtte gjøre var å kutte ned på utgifter. Huset mitt har jeg et veldig sterkt ønske om å beholde slik at babyen min får et fint sted å bo, men, bil feks. måtte bort. Skjønner det du sier med at dere ikke får lån til "ny gammel" bil, men jeg måtte rett og slett selge den jeg hadde og kjøpe meg en til 5000 kr. Det er ingen flott bil, men den går faktisk fremover og er mye billigere i forhold til forsikringer osv og dere får 3000 kr frigjort i mnd. Og man kan ta seg noen ekstra jobber. Noen vakter på bensinstasjon i ny og ned eller en kveldsjobb som telefonselger kan hjelpe en litt over kneika. Det hjalp i hvertfall meg litt i den tiden hvor jeg trodde jeg skulle miste huset mitt og stå fullstendig på bar bakke.

 

Lykke til.....

[maria isabell]

trur vi har partet om dette før, men dagmamma? bur du i by kan du ta mellom 4000-4500 pr unge:) to barn er passelig, da kan du få maks 7400...bataler 800 i skatt pr unge...ville prøvd på dette...ellers må du bare være kreativ...vet akkurat hvordan det er å ha lite penger, har vert i din situasjon selv,bare helt alene med annsvar for barn:) du får handle first price og spare strømm...skader ikke å lete etter en liten ekstra jobb i helgene også...ellers ville eg selt ting og tang...betre å kvitte seg med materielle ting en ikke trenger enn å ikke ha råd til å betale rekninger og feire bursdagen til gutten din...røyker du,så slutt (det gjorde eg,utrulig hvor mye en sparer på det) har du eller din mann en utdanning,hobby du kan tene penger på? du kan tene 1000 kr per person pr år skattefritt:)

[maria isabell]

frelses armeen,selfølgelig!!! at eg ikke tenkte på de!!! genialt:) sparkjøp og freteks er også å annbefale...har handlet der selv...innimellom alt de stygge finner du vanvittig flotte ting som ser helt nytt ut:)

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvordan det er der du bor, men her jeg bor skrikes det etter arbeidskraft. Her hadde det ikke vært noe problem for verken meg eller mannen og fått en bijobb. Ja, det er jo sjipt, men det må nok endel innsats til for å komme "oppå" når en har havnet i en slik situasjon. Dere må ha lykke til videre, misunner dere absolutt ikke situasjonen dere er kommet i.

[Anonym bruker]

Vet dette kan høres ut som banning i kirka - men....

vurder å ta kontakt med barneverntjenesten i din kommune!

På sosialen er det all verdens regler for hva du kan eie og leie og ha før du får noe hjelp - hos barneverntjenesten tar man utgangspunkt i at " alle barn skal ha like muligheter til nødvendige ting som mat og klær og aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. " Dvs at de etter § 4-2 i bvloven kan gå inn med økonomiske hjelpemidler til familien. Det vanligste er å betale bhg eller SFO, fotballkontingent el.lign. men de kan også dekke det som helt klart kan spores direkte til barnet - klær, utstyr, ferier mm.( sjeldent strømregn eller lån)

Det du må tåle, er å være i en dialog med en saksbehandler, snakke åpent om din økonomi og hva den gjør med dine barn. Bvtj kan også hjelpe deg i fht støttegrupper eller å finne type jobb.

Vet kommunene sliter med dårlig økonomi, så man må vise et reelt behov - men kommunen kan faktisk ikke avslå din søknad om hjelp med begrunnelse av sin økonomi.....

Er du heldig treffer du på noen som er forståelsesfulle og som kan trå til i en vanskelig situasjon. En slik søknad vil aldri slå neg. tilbake på deg selv - du kan når du vil takke nei til mer hjelp

Husk - en stor andel av sakene barneverntjenesten har er saker der foreldre har kommet og spurt om hjelp, enten i fht barnepass, avlastning eller økonomi.

Lykke til !

( signerer med anonym siden dette er selvopplevd....)

[Anonym bruker]

Anonym 16.57:

 

Men når man er enslig finnes det MASSE støtteordninger. Bostøtte, overgangsstønad, ekstra barnetrygd osv... Dette får ikke vi!!

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet ikke hva vi skal gjøre... Vi har snakket om at han skal ta gjeldssanering, el hva d kalles... Jeg var alenemor før jeg traff mannen, og nå straffes vi økonomisk fordi vi er glade i hverandre!! VelferdsNorge på sitt "beste"... Man skulle tro Staten Norge ville at foreldre skulle holde sammen, og ikke skille seg om man kom i en økonomisk knipe... Men det er alstå blitt slik i dag, at man må være enslig for å få hjelp over kneika...

 

Snakker da bare om en kort periode, til magen er borte og jeg kan søke jobb igjen såklart!! Har ikke noe ønske om å leve på staten, men d virker som man må bli singel for å få litt hjelp... Sier d bare som d er da :S

 

HI

[Anonym bruker]

Meg og sambo er i samme situasjon som dere. Det er så utrolig kjedelig, man føler at alt skal rase sammen.

Her er jeg arbeidsledig, får 0 hjelp fra nav eller trydekontoret fordi jeg bor sammen med mannen min.

Han jobber ræva av seg, og har en inntekt på ca. 10.000 etter skatt.

Da går 6000 i husleie,

Strømmen ligger på ca. 3500 hver 3 måned,

Internetten skal betales,

Vi har begge 2 lån og betale ned på og andre regninger.

Og i tillegg skal man jo ha mat..

Dette går rett og slett ikke rundt.

Og vi aner heller ikke hva vi skal gjøre, det er rett og slett helt for jævlig.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med dere... Vet hvor jævlig d er. Vi har større unger og. De skjønner ikke hvorfor vi har så dårlig råd... De har venner som får alt, og våre ik får noe... Men vi må betale gjeld osv først... Jeg står og på Nav/aetat. Men har ik fått noe jobbtilb enda, har søkt 4 jobber men ik fått svar. Er vel ferdigfødt når jeg får avslag :S

 

Føler og at hele verden raser sammen. Jeg og mannen sliter me forholdet nå pga dette...

[Anonym bruker]

Ps, skrev innlegget kl 21.56, jeg er HI

[Anonym bruker]

hei... må bare først og fremst si at jeg føler med dere alle som er i den situasjonen. Det virker på meg som om at det lureste dere kunne ha gjort er å få gjeldsanering. Jeg vet også at di fleste bankene er interessert i å få så mye tilbake som mulig, så det kan faktisk lønne seg å snakke med banken hvor dere har gjeld først for å prøve å finne en ordning. Da får dere kanskje noe ekstra å rutte med i måneden. Med gjeldsanering kan det bli hardt i 5 år fremover, så dere må jo finne den løsningen som passer for dere. Mange her anbefaler å snakke med rådgivningen i kommunen, dette anbefaler jeg og. Nå jobber jeg med mennesker som også trenger økonomisk rådgivning og dette fåes gratis.Min erfaring er at hvis man er villig til å snakke om problemene med noen som faktisk kan hjelpe så får man det. Det nytter jo ikke å bli sint på NAV/sosialen for at dere har kommet i ett økonomisk uføre. Velferdsnorge er så klart opptatt av at alle skal ha det bra, men det må jo også finnes en "grense" for hva som er akseptabelt. Jeg "hører" at du er irritert og sint, og det hjelper deg ingenting. Hva er grunnen til at dere har kommet i den situasjonen? er dere unge? har dere utdanning? har dere foreldre som kan hjelpe dere med ett lite lån?som kan være kausjonister??

[Anonym bruker]

Skjønner egentlig ikke at dere kan ha dårlig råd.. Vi har tilsammen 25000,- Vi har eget hus, ny bil, 2 (snart 3 barn) tv+internett, 2 telefoner med abbonement, strøm, forsikring og alle kommunale avgifter som føler med ett hus. Og vi sitter igjen med penger når neste lønn kommer.Vi bor også i Nord- Norge, ute i distriktet så er avhengig av bil. Vi har også eldstemann på SFO og minstepia er i barnehage. Vi sparer også i fond. Tror dere trenger å sette opp ett budsjett, og rett og slett komme dere ovenpå med økonomien. LÆR dere å tenke økonomi... hele tiden!!! Med over 20000,- i måneden har dere ingenting å gjøre på sosialen ihvertfall!!

[Anonym bruker]

Heisann. Jeg er ikk sint på nav. Jeg synes d bare er for lite hjelp å få når man først er kommet i denne situasjonen. Jeg vet godt at den er skapt av oss selv. Da tenker jeg på at man kunne fått litt støtte, når man ikke har krav på arb.ledighetstrygd, men man ikke FÅR jobb fordi man har en fotball frampå magen, og TRO meg, jeg har prøvd!! Hadde tatt en vaskejobb omså! Vi har for mye inntekt t å få hjelp på sossen.

 

Ok, mannen min har såpass mye gjeld (godt over halv mill. uten å eie noe, jada, han har vært SKIKKELIG dum å kjørt seg på rævva!!) at gjeldssanering faktisk vil lønne seg. Etter vi har det vi skal ha å leve for blir det INGENTING igjen til kreditorene.

 

Når det gjelder foreldre og kausjonist. Hans foreldre ER allerede kausjonist på et lån på 200 000, som mannen min tok for ca 5 år siden. Mine foreldre har sagt klart i fra at i den sit vi er i, vil de ikke kausjonere. Skjønner dem godt. Ikke fordi de ikke vil hjelpe, men fordi de vet at det kan bli vanskelig å bet tilbake. De hjelper oss litt i d daglige, med litt penger nå og da. Vi har begge utdanning, men jeg får ikke jobb som d som er utdannelsen min.

 

Hi

[Anonym bruker]

Kjære HI. All sympati til deg.. Må si jeg er imponert over att du prøver.. Kan virkelig virke håpløst noen ganger! Men det er en ting jeg ikke helt skjønner.. Hvis du fortiet om svangerskapet, hvorfor fikk du ikke jobben? Er arbeidsledig jeg og.. Fikk tilbud om jobb da jeg var i min 8 uke, men var så dum og si jeg var gravid. Hørte aldri fra han igjen! Men så sa tanten min att det hadde han verken lov til og att jeg heller ikke var pliktig til å si jeg var gravid.. Det er ikke lov å la være å ansette noen på grunn av graviditet, så derfor slipper man faktisk per lov å si noe og..

[Anonym bruker]

Jeg fikk jobben =) Og jobbet MASSE før jul. Men nå har det seg sånn at det ikke er så masse behov for meg for tida. Så får for lite jobb til å tjene noe særlig. Er fast ansatt men har ikke fast arbeidstid, bare ved behov vettu

[Anonym bruker]

Hei anonym 16:57 her igjen. =)

 

De støtteordningene for enslige som du snakker om trer jo ikke i kraft før babyen er født. Jeg får jo ikke bostøtte, overgangsstønad osv. før etter babyen er kommet til verden. Da har jeg fortsatt ikke så mye mer utbetalt en det jeg har nå. (velger 80% lønn) Poenget er at fra jeg ble alene med alle utgifter for et år siden har jeg måtte klare meg med min inntekt til alt. Derfor mente jeg at kanskje mine råd ikke var så veldig feil å gi dere også. Jeg har jobbet ekstra, solgt unna ting og virkelig fått slite for å få betalt regninger og for å få utstyr til babyen i hus. (førstegangs så ikke så mye man kan arve) =) Jeg blir kanskje lynsjet her nå, men mener at man må virkelig legge seg i selen på alle måter for å få ting til å funke enten man er alene eller to. Og det er absolutt ikke lett. Synes du glorifiserer det å være enslig eller singel som du kaller det litt vel mye her nå.