Hadde alle her perfekte fødsler eller?

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Min ble skikkelig dramatisk og jeg kjenner at det plager meg veldig. ALT gikk galt, ikke en ting gikk sånn som jeg hadde tenkt :*(

 

Hver gang jeg ligger i sengen med småen kommer tankene tilbake. Har snakket litt med HS men liker egentlig ikke å snakke om sånne ting

 

Hva med dere andre? Noen andre som også hadde en lang og vansleig fødsel og som har vært veldig plaget i ettertid?

[-oOOOStorken AirlineOOOo-]

vet ikke hvordan en perfekt fødsel er, men selv hadde jeg en lang fødsel..og revna ganske mye så sånn sett føler jeg ikke at jeg hadde en perfekt fødsel, men den kunne sikkert vært værre...

[selma07 og engel]

Jeg hadde en fin fødsel, men da morkaka kom ut kom det også to liter blod. Ble hasteoperert, fikk en jævlig narkose som jeg fikk store halusinasjoner av. Ny styrtblødning hjemme på badet, 1,5 l. to nye operasjoner og en infeksjon. Så hadde fin fødsel, men pyton barseltid!! Fikk overført 3 liter blod... Du sier at du ikke liker å snakke om sånne ting, men det er lurt å gjøre det. 5 mnd etter fødselen fikk jeg diagnose posttraumatisk stress lidelse. Det er mange som har hatt traumatiske fødselsopplevelser som får dette. Dersom du får flashbacks fra fødselen skal du være litt på vakt. Begynner du å slite med søvn, mareritt, katastrofetanker(om alt som kan gå galt), asosialitet osv så bør du oppsøke hjelp! Det er alvorlig med traumefødsler, og det er viktig å få hjelp.

 

Men det er jo ikke sikkert at du har det så ille da:o) Men da har jeg ihvertfall fortalt kort om mine opplevelser, og erfaringer!!

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Tja, at du revner fra A til Å og får en blødning som gjør at du må sys i full narkose og ikke får se lille babyen din før 6,5 timer etter at hun har komt ut..

[pablo]

Kunne ikke fått det bedre. Var på storken ingen smertestillende. Var på kk 0220 og hun kom 0512.

Forferdelig for deg og de som har det så dramatisk.

 

Men for min del er det stopp nå, det var jo seff vondt. Men jeg har to flotte barn nå. En gutt og en jente.

[selma07 og engel]

Vet endel om akkurat det der gitt.. helt forferdelig!!!

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

mistet 2,5 l blod, fikk 2 blod overføringer på sykehuset. Det ligger litt i bakhodet, har ikke store søvnproblemer men tankene er der hele tiden. Tenker at hadde dette vært i gamle dager så hadde jeg ikke sittet her i dag.

 

Men hvis jeg oppsøker en psykolog blir jeg sikkert bare sittende å grine de 45 minuttene

[shimonie]

min fødsel var alt annet enn perfekt.

 

for det første hadde den første legen fortalt meg at jeg neppe ville komme til å føde den dagen, så hvorfor kunne jeg ikke likegodt venta til neste? jeg var 14 dager på overtid!! man vil ikke vente mer da!!!!

 

ble satt igang på julaften(!) og riene kom tette som hagl, maks et min pause, fra første stund. gikk og holdt på å gå på veggen i 5 timer før en annen lege (hyggelig en vel å merke), som sjekka åpning, og tok vannet! endelig!! men det gikk ennå 9 timer før jeg var ferdig, rent helvete, gutten satt fast, måtte bli tatt med tang. han hadde navlesnora rundt halsen stramt, måtte bli tatt med ut, så han ikke på en time eller to. han hadde fått noen blødninger i hodet og krampeanfall så de la han på nyfødtintensiven og der ble han i 12 dager.. jeg for min del ble både klippa og sydd, tror det var mellom 10.15 sting, men det brydde meg lissom ikke så mye.

 

men var dramatisk for lillemann. alt virker heldigvis som er i orden nå da=) skal på sykehuset og ta en eeg av han til fredag. håper ikke de finner noe galt der.

[selma07 og engel]

Bare pass på deg selv!! Det er kanskje lurt å grine i 2x 45:o) Selma er ett år nå, og jeg går enda i samtale på ullevål.... Lykke til!! Kjipt å komme seg etter stor blodtap... enig?

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Ja, jenta mi ble tatt med suge kopp så hun hadde det sikkert ikke så godt heller og fikk ikke komme til mammaen sin med en gang. Ble klippet i tillegg til riften og er ennå ikke bra.

 

Nei, man tenker ikke så mye på seg selv når man vet at den lille har det værre!!

[Anonym bruker]

for meg var ikke akkurat fødselen så ille, var lang, og lillegutt måtte tilslutt hjelpes ut med vakum fordi navlestrengen hans var for kort.

Han hadde bæsjet i fostervannet og ble kjørt avgårde til nyfødt intensiven. Jeg fikk ha han i 20 min, hos meg, med beskjed om at han måtte være på intensiven om natta men at de skulle komme inn til meg med han tidlig neste morgen( han ble født 2025). Våknet kl 8 og lurte på hvor det ble av de....ringte på barselpleieren og hun skulle sjekke, men fant ikke ut noe.....så der satt jeg i senga helt aleine uten noen ide om hva som hadde skjedd med gutten min eller hvor han var. Har hatt en del problemer etter det kan du si. fikk ikke holde han før kl var 11 den formiddagen . Har aldri grått så mye i mitt liv.

 

jeg har slitt mye med angst i ettertid.......

[selma07 og engel]

Huff.. Stakkars deg anonym 1737... Føler med deg!! Skummelt!!

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Huff, det er så mye som kan skje! Jeg har i tillegg slitt litt siden jeg ikke var i stand til å ta meg skikkelig av småen før hun nærmet seg 1 mnd. Følte at jeg ikke var noen god mor som ikke kunne ta meg av min egen unge.. Men jeg hadde henne hos meg fra jeg kom opp på rommet og til vi reiste så jeg slapp heldigvis den bekymringen

[~Milly~]

langt i fra noen perfekt fødsel her hvertfall!

 

Vannet gikk kvart på 6 om morgenen, måtte rett på sykehuset pga hodet hennes ikke var festet. Riene begynte mens jeg ble undersøkt, begynte rett på 5 min i mellom. Lå med rier hele dagen, og etter å ha presset i 65 min (her får du maks "lov" å presse en time før de setter i gang tiltak) Ble hun forsøkt tatt med vakum. Hun kom fortsatt ikke, og det ble forsøkt med tang, men det hjalp heller ikke. Snuppa kom med hasteks kl 22.14, og jeg fikk ikke sett henne i det hele tatt(ikke så mye som et glimt!) før kl 5 neste morgen :s det var laaange timer!

 

Fikk infeksjon i livmoren og infeksjon i såret. Lå til sengs i flere dager, fikk blodoverføring og antibiotika intravenøst 4 ganger til dagen. En uke etter vi kom hjem ble jeg syk igjen, ny infeksjon. Både fødselen og barseltiden var svært lite perfekt.

 

Senere fant de ut at bekkenet mitt er for smalt til å føde, så neste gang blir det ks. Håper på en bedre opplevelse da!

[LizzyG]

Jeg hadde ikke verdens verste fødsel, men ikke verdens beste heller. Kom inn på sykehuset kl 07 om morningen med 7 cm åpning. Kl 13 hadde jeg full åpning, vannet var tatt og jeg begynte å presse. Hadde for svake og korte rier til å klare å presse skikkelig, så fikk drypp. Tiden gikk uten at noe skjedde så etterhvert så stod dryppet på fullt. Hjalp heller ingenting, så de prøvde med vakum 2 ganger men den bare glapp. Endte med at jeg ble klipt og hun ble tatt ut med tang. Hun kom ut 3,5 timer etter at jeg begynte å presse.

[Fire småtroll]

Nei, det var tøfft!

Vesla satt bom fast, hennes skuldre "skrudd" fast i mitt bekken. Hun var ikke til å rikke, hverken den ene eller andre veien. Til slutt måtte de bare bruke rå makt, var fullt av folk der, jordmødre, leger og barneleger.. De fikk revet henne løs, men hun var helt livløs og pustet ikke. Barnelegen løp avgårde med henne. Værste minuttene i mitt liv!

 

De fikk heldigvis fort liv i henne, så hun fikk ingen mén pga oksygenmangel. Men armen hennes, som de dro i for å få henne løs er ødelagt for livet. Store nerveskader (pluss brudd som har grodd da), og hun vil for alltid ha nedsatt funksjon i hele venstrearmen. Noe som gjør at hun nå henger etter jevnaldrede i utviklingen, hun klarer jo ikke å krabbe eller sette seg opp med en slapp arm... Hennes funskjonshemming vil for alltid minne meg på den fødselen.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Absolutt ikke, fødselen var helt jævlig og jeg glemmer den nok aldri, men det går liksom litt over med tiden. Første tiden klarte jeg ikke å tenke på det uten å grine, om folk spurte så satt jeg tårevåt og holdt foredrag om hvor forferdelig det var...så gikk månedene og selve fødselen tok en klar andreplass over store ting som hadde skjedd, jeg ble bedre kjent med vesla og syntes det var verdt hvert smertefulle sekund. Nå - snart et år etter - spør folk hvordan fødselen var, og jeg svarer "helt ok". Til min store overraskelse ;-)

[Gjest]

Hadde kjempe flott fødsel med nr 2 :-D Inn på sykehus kl 12 med 3cm åpning, helt "ok" rier. Brukte litt lystgass & akupunktur. fra 5cm åpning hadde jeg utrolig sinneutbrudd og kastet lystgassen vegg i mellom ;P sønnen min kom kl 17.10 :-)

[Ioren]

Har ikke vært veldig plaget i ettertid, men tenker på fødselen av og til.

kom på sykehuset halv 6 etter rier siden halv 2. Fødselen var over ti over 7.

 

På den tiden hadde de rukket å fortelle at han hadde ujevn og veldig lav puls, noe som stresset meg litt, to sugekopp forsøk der koppen løsnet begge gangene, og han ble tilslutt tatt med tang. Han hadde navlestrengen rundt hodet og kom med ansiktet først.

Så litt dramatisk var det, men mest fordi vi ikke rakk å tenke helt... Det ble for mye på for kort tid...

 

Har snakket en del med samboeren min etterpå, i og med at han også synes det gikk veldig fort...godt å snakke med han, selv om jeg heller ikke liker å snakke om sånt... Anbefaler det sterkt hvis du plages med tanker...

[Erisa*]

Hos meg gikk det fint frem til trykketiden. Hun sto med hodet litt på skrå, i tillegg til at hånda lå inntil ansiktet, så hun sto bom stille. Jeg begynte så smått å trykke kl 1030, men fikk beskjed om å vente litt så hun fikk snudd seg. Begynte å trykke igjen kl 12, og når hun ikke var ute enda kl 1310 kom legene. Hun ble forløst med tang, jeg ble klippet, men revnet veldig mye likevel. Så jeg måtte på operasjonsstue og sys med spinalbedøvelse (hadde klart meg uten bedøvelse til da...)

 

Fødselen var mye vondere enn jeg hadde sett for meg - mest fordi trykkingen aldri førte til noe.. Og barseltiden ble kjempetøff! Først å ligge den første dagen låst til senga pga bedøvelsen, og så smertene etterpå... Og bare sjokket i seg selv! Kjenner jeg klarer ikke helt å forholde meg til fødselen skikkelig enda, det er to og en halv uke siden nå. Men jeg har avtale med jordmor om at når jeg føler meg klar for det, så skal vi ha en samtale om det.

 

Kanskje det kan være en ide å snakke med den jordmora som var med under fødselen om det, i stedet for HS? Hun vil jo vite mer om hva som skjedde... Jeg forstår godt at du ikke liker å snakke om det, jeg er samme type selv. Men forstår at det er nødvendig for at jeg skal klare å komme meg videre - har jo lyst på flere barn, og vil ikke ende opp med skikkelig fødselsangst før nestemann!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Min fødsel var rask (7 timer) men uten smertestillende var det et smertehelvete. Revnet også fra A til Å. Er du mye plaget? Jeg er fremdeles plaget men det går gradvis bedre heldigvis. Bare spør hvis du lurer på noe! Jeg føler at selv om fødselen gikk veldig rask var det ingen perfekt fødsel siden jeg har en alvorlig fødselsskade som jeg blir minnet på hver dag.

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Hu jordmoren som var med har ringt meg en del ganger for hun syntes absolutt at jeg måtte snakke om det. Men det var rett etter fødselen og jeg tror ikke at jeg helt klarte å forholde meg til det da. nå har det gått tre mnd og jen har fått tenkt litt mer på det.

[Labambie]

Jeg var døden nær:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/136697358

 

Så perfekt? Nei..

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

anonym rett over her:

 

riften har ikke grodd helt og det er veldig dårlig sydd. veldig alvorlig skade du fikk?

[Anonym bruker]

Jeg fikk en 4. grads rift (hele veien). Og du?